Gå til innhold

Én turbin er i drift: Flau bris for havvind


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Vi trenger ikke flytende havvind i Norge". Hva mener artikkelforfatter med denne setningen? Strengt tatt så trenger vi ikke mer ny kraft over hodet akkurat i dag. Er det det han mener. Eller er det framtida han tenker på? Et slikt utsagn uten nærmere forklaring er meningsløst.

 

"Prisfallet på landbasert vindkraft og bunnfaste offshore-turbiner er større enn på flytende havvind". Prisfallet i prosent blir nok atskillig større for flytende havvind enn for landfast og bunnfaste turbiner (for ikke å snakke om ører). Equinor regner å være ned på 60 øre i 2030 (fra 250 øre for Hywind Scotland). Så her tar artikkelforfatter feil. Men han har vel et eller annet problem med norske flytende havturbiner, som han ikke makter å formulere?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Selvfølgelig har Tormod Haugstad rett når han sier at "Vi trenger ikke flytende havvind i Norge", ikke nå og ikke i fremtiden. Hva skal vi i tilfelle bruke kraften til? Mange hendelser rundt oss tilsier at det er på høy tid at vi endrer vårt forbruksmønster og innser at nå er det nok. Vi trenger ikke flere mennesker, mer forbruk og mer av alt inkl. energi. Nå må vi fokusere på å bedre utnytte det vi har, ikke minst vår egen vannkraft. Den eneste rasjonelle grunn til å bygge ut flytende vindkraft i Norge er om den kan selges til andre med fortjeneste. Flytende vindkraft er ikke i nærheten av lønnsomhet i dag, og vil kanskje aldri bli det. At vi skal subsidiere kraftproduksjon som selges til andre med tap fremstår som økonomisk idioti. Hva Equinor måtte mene om prisen på flytende havvind i 2030 er ren gjetting og totalt irrelevant.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Uten massive subsidier forblir havvind en vits. Norge bør ikke investere i en teknologi som ikke evner å tjene penger uten både krykker og rullestol.

 

Historikere kommer til å måpe over dumskapen vi holdt på med ved å subsidiere teknologi som aldri ville kunne betale seg selv.

 

Det kommer til å gå et lys opp for enkelte når Tyskland får sitt første maktskifte på 20 år og de massive subsidiene til tyske vindparker fordufter over natten.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Vi trenger ikke havvind, det stemmer. Land som Danmark, Storbritannia, og Sverige har store mengder karbon-basert kraftproduksjon som man ønsker å fase ut. For Sveriges og Tysklands del, kommer også en del atomkraft som snart skal legges ned av politiske grunner.  For å fase ut, må man erstatte, det er logisk.

 

Alt som bygges i Norge kommer i tillegg til den eksisterende energiproduksjonen vår. Det eneste havvind vil gjøre i norge, er å fordyre strømprisen for norske innbyggere, samt berike de som bygger vindturbiner og eksporterer energien ut av landet.

Endret av likferd
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Ser av kommentarene at det er stor uenighet omkring bruken av Norsk Økonomisk Sone for å produsere mer fornybar energi.

Greta Thunberg har fått fart i skoleungdommen, og temperaturøkningen har mest med deres voksenliv å gjøre.

Jeg håper valget i 2021 skaffer et flertall for å slutte med letingen etter olje og gass, og at de 25 mrd. vi sparer på dette blir brukt for å få inntekter fra fiskeoppdrett og energi fra havet.

Norge burde være fornøyde med de 9000 mrd. vi har skaffet oss ved å bidra til global oppvarming, og vårt bidrag for å redusere oppvarmingen er teknologi innen fornybar energi.

Ingeniører har normalt ønsket å bruke matematikk for å få fakta om et tema, og matematikken viser at kombinerte anlegg for fiskeoppdrett og energiopptak fra vind og bølger skaffer oss billigere energi enn fra vindturbiner på land.

Selvsagt ville det være mer interessant for en utbygger dersom Norge også brukte støtte, som f. eks. el-sertifikater, men matematikken sier at det egentlig ikke er nødvendig.

Håper det som hevder at fornybar energi fra havet er kostbart også kan vise til matematikk som underbygger påstanden.

Opplysningene som trengs for å få fakta finnes i åpne kilder ved å google.

I mitt regneark er det 11 parametre, hvor svaret er 20% fortjeneste på investert kapital, med en strømpris på 30 øre/kWh.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar

Selvfølgelig har Tormod Haugstad rett når han sier at "Vi trenger ikke flytende havvind i Norge", ikke nå og ikke i fremtiden. Hva skal vi i tilfelle bruke kraften til? Mange hendelser rundt oss tilsier at det er på høy tid at vi endrer vårt forbruksmønster og innser at nå er det nok. Vi trenger ikke flere mennesker, mer forbruk og mer av alt inkl. energi. Nå må vi fokusere på å bedre utnytte det vi har, ikke minst vår egen vannkraft. Den eneste rasjonelle grunn til å bygge ut flytende vindkraft i Norge er om den kan selges til andre med fortjeneste. Flytende vindkraft er ikke i nærheten av lønnsomhet i dag, og vil kanskje aldri bli det. At vi skal subsidiere kraftproduksjon som selges til andre med tap fremstår som økonomisk idioti. Hva Equinor måtte mene om prisen på flytende havvind i 2030 er ren gjetting og totalt irrelevant.

 

Den siste setningen sier vel det meste om ditt innlegg. Er det noen som er kvalifisert til å ha en mening om flytende vannturbiner så er det Equinor (det vet du like godt som meg) som har stått bak utviklingen av Hywind og bygget Hywind Scotland. Å insistere på at utbyggingen av havvind må være økonomisk fundert, er å slå inn åpne dører. Naturligvis må den det, men økonomisk fundert kan være så mangt på kort og lang sikt. Hvorfor var Skottland villig til å betale kr 2,50 per kWh til Equinor? Hvordan skal EU (og Norge) kunne halvere sine CO2-utslipp innen 2030 uten massiv utbygging av vindkraft og uten å utnytte vinden på større dyp? Eller er denne målsettingen bare en vits, som synes å være Ernas oppfatning?

 

 

En må være blind på begge øynene for ikke å forstå store flytende vindturbiner har en stor framtid for seg (for mange med kortsiktig interesse er havvind irriterende).

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Greta Thunberg har fått fart i skoleungdommen, og temperaturøkningen har mest med deres voksenliv å gjøre.

På tide vi lytter til henne, hun sier at verden vi gå under i 2030 hvis vi ikke reduserer karbonutslippene veldig fort, og barn/ung begynner og få klimaangst, foreksempel Pernille som har kronisk klimaangst, så på tide at vi hører på barna.

 

Lenke til kommentar

Hvordan skal EU (og Norge) kunne halvere sine CO2-utslipp innen 2030 uten massiv utbygging av vindkraft og uten å utnytte vinden på større dyp? Eller er denne målsettingen bare en vits, som synes å være Ernas oppfatning?

 

Spør du ironisk, eller? Hvordan mener du det hjelper å redusere 50% Norges co2 utslipp ved å bygge havvind? Og om det gjorde det, er havvind den eneste energikilden i verden?

 

Hovedandelen av  klimagassutslipp i Norge kommer fra petroleumsektoren (29%), annen industri (24%), luft- og sjøfart (15%), transport(19%) og landbruk (9%). Totale utslipp fra energisektoren er svimlende 3.6%.

 

Så, fortell meg, hvordan skal havvinden din fjerne 50% av utslippene innen 2030.

Endret av likferd
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Den absolutt siste en bør høre på som voksen er barn, spesielt datteren til ei fra en reklamebyrå som fronter datteren som et PR-hobbystunt.

 

Moren er operasanger og artist. Faren er skuespiller, produsent og forfatter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva er kW prisen på havvind, om den skal bygges 100% uten subsidier og skal være lønnsom?

 

Jeg stemmer fremdeles for å satse mer på oppgradering av egne vannkraftverk og investering i solcelleteknologi. Solceller er en betydelig smartere satsing for fremtiden enn vindturbiner. Men der sliter kapitalistene fordi solceller fort gjør individer uavhengige og frikoblet fra spekulanter sin kontantstrøm.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Problemene med havvind er kostnadene og at det vil være nødvendig med store statlige tilskudd/overføringer eller andre økonomiske incentiver for at det skal være lønnsomt. Pr. i dag er heller ikke vindkraft på land lønnsomt, og årsaken til at strømselskapene er interessert er de økonomiske incentivene.

Norge har vært og er en stor vannkraftnasjon og innenfor dette området har vi kompetanse i verdensklasse. Hvorfor satses det ikke tilsvarende på oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg (turbiner, vanngater, overføringsnett, etc.) hvor kostnad pr. MW(e) vil være lavere enn for vindkraft og naturinngrepene ubetydelige i forhold til de inngrep som allerede er foretatt ? Det hadde vært tilstrekkelig å gjøre avskrivningsregimet mer attraktivt. Norsk produksjonskapasitet av elektrisitet er i dag på ca. 33.800 MW(e), hvor 1609 vannkraftverk utgjør 94,3% av denne kapasiteten. Noen få anlegg er oppgradert, men de fleste er gamle og lite effektive anlegg. Potensialet for å få mer ut av eksisterende anlegg ligger i på mellom 30-40%, dvs. mellom 10.000 og 12.000 MW(e) uten synlige/betydelige naturinngrep.

Det er ellers ufortåelig at Norge ikke satser mer på dyp geotermisk energi, som faktisk er jordas nest største energikilde etter sola. Her var jeg selv aktivt involvert for ca. 10 år siden, men det var nesten null interesse fra både myndigheter og industrien (norske investorer vil jo bare investere i eiendom). På grunn av oljeindustrien er Norge i verdensklasse når det gjelder kompetanse innenfor bore og brønnteknologi som er alfa-omega for å kunne utvikle dyp geotermisk energi bl.a. for produksjon av strøm, men også direkte utnyttelse for fjernvarme (som er aktuelt i Norge pga. vårt klima). Isteden forvitrer dette fagmiljøet.

Når det gjelder kjernekraft så er det lite aktuelt for Norge, både fordi vi ikke har de nødvendige kompetansemiljøer som er en forutsetning men også fordi kostnadene er for store, samt at vi vil kunne dekke vårt kraftbehov på en billigere måte med det som er nevnt ovenfor. Imidlertid vil kjernekraft være viktig for det "grønne skiftet i andre dele av Europa". Det vil redusere behovet for at Norge skal produsere mye mer elektrisitet enn vi behøver for å eksportere "ren energi" til Europa (eller bygge store anlegg for mining av krypovaluta!).

Mvh. tidligere professor i fysikk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Savner sterkt en totalkost for alle fornybarprosjekter.

Vind i liket med sol er svært varierende og det blir bare tull når man snakker om pris per installert kWe, men "glemmer" faktisk produksjonskapasitet over tid.

Havvind har kanskje den største utnyttelsesgraden av sol og landbasert vind, men er fortsatt i det lavere området 35-40%. Dette i motsetning til vannkraft på 100%

Det bør derfor tas med i regnskapet eks. overføringskapasitet opp mot vannkraft, hvor vannkraft lynraskt kan kompensere for bortfall av vindkraft. Dette "stabiliseringen" (også i form av kabling/infrastruktur) av vindkraften har en pris som må bakes inn i prisen for både vind- og solkraft.

Det blir helt feil at skattebetalerne skal ta denne kostnaden. mens store aktører som Google og andre kan skumme en liksom grønn energi. Undres på om Google m.fl. reduserer sitt forbruk med faktisk vindkraft produksjon, eller om de benytter seg av lagret vannkraft? I sistnevnte tilfelle er det altså vi vanlige forbrukere som må ta kostnaden i form av økt nettleie.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Uten massive subsidier forblir havvind en vits. Norge bør ikke investere i en teknologi som ikke evner å tjene penger uten både krykker og rullestol.

 

Historikere kommer til å måpe over dumskapen vi holdt på med ved å subsidiere teknologi som aldri ville kunne betale seg selv.

 

Det kommer til å gå et lys opp for enkelte når Tyskland får sitt første maktskifte på 20 år og de massive subsidiene til tyske vindparker fordufter over natten.

 

Merkelig kommentar all den tid nettopp olje- og fossilbransjen har vært avhengige av massive subsidier i etableringsfasen. Attpåtil kom det senest forrige uke oppdaterte tall som viser at fossilbransjen fortsatt mottar langt større subsidier enn fornybarbransjen. Og da snakker man en helt annen størrelsesorden.

 

Sol og vind leverer nå de klart laveste energiprisene per kWh. Likevel hyler folk opp om at disse ikke har livets rett dersom det er noe subsidier med i regnestykkene. Som om de må levere på ren business fra dag én. Selvsagt er det helt fair (og ikke minst strategisk normalt) å gi en potensiell vekstbransje noe fødselshjelp i startfasen. For å bygge kompetanse og fagmiljøer for å være rigget når markedet eksploderer.

 

Det er pussig hvis ikke Norge vil ta en større posisjon her.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...