Kjøpe bolig: Enebolig eller leilighet

[Cerent]

Hei,

Etter å ha leid i mange år så er jeg endelig på utkikk etter å kjøpe min første bolig. Jeg har i utgangspunktet mest lyst på en enebolig mest fordi jeg ikke er så glad i å ha fremmede folk boende tett innpå meg, og fordi jeg ønsker meg et eget uteområde. Men etter å ha tenkt litt så blir jeg i tvil, fordi folk jeg kjenner sier at det er mye mer arbeid å holde en enebolig enn en leilighet, og jeg er ikke overmåte begeistret for å holde på med vedlikehold og slike ting. (Det ser artig ut på TV, men når jeg skal gjøre noe selv så synes jeg alltid at jeg roter det til, og gremmer meg hver gang jeg ser noe hjemme som må ordnes.) Prisene er høye, så får ikke råd til noe relativt nytt, så det blir sikkert en del å gjøre.

 

Er oppvokst i blokkleilighet så har egentlig ikke så mye erfaring med enebolig annet enn at jeg har leid en del sokkelleiliheter opp igjennom. Håper på noen råd eller kanskje innfallsvinkler her, fordi jeg er virkelig i tvil: Skal jeg følge "hjertet" (enebolig) eller "hjernen" (leilighet)?

 

Noen her som har gått fra leilighet til enebolig, og kan fortelle om hvordan det opplevdes? Ble det mye mindre fritid?

 

Er forresten alene for tiden så jeg frykter litt at jeg vil bruke opp all fritiden min på boligen om jeg kjøper et gammelt hus. Går det greit å holde et hus om en er alene eller blir det mye?

 

Sikkert mange synspunkter og svar, men jeg behøver noen innspill så jeg ikke går meg fast i mine egne mer eller mindre realistiske forestillinger om hvordan ting kan komme til å bli.

[Taurean]

Jeg står i omtrent samme situasjon som deg, og har tenkt på det her frem og tilbake nå i lange tider.

 

Jeg har kommet fram til:

 

1) Jeg liker å pusle litt, men ikke for store prosjekter som tar for lang tid og koster for mye penger, som jeg ikke har. Derfor tenker jeg at for min del, så er enten en liten, men velholdt enebolig gjerne i utkanten av en mellomstor by ideelt. Hvis jeg ikke finner dette, så er en minst mulig størrelse og mest mulig lydisolert leilighet det beste, så jeg kan spare mest mulig penger ved å eie, og dermed heller kjøpe en mer ideell bolig som beskrevet tidligere når og hvis sjansen byr seg.

 

Dette med lydisolering er noe jeg tror mange ikke bruker nok tid på. Det er noe jeg skal være mye nøyere med i fremtiden.

 

2) Jeg ser ikke poenget med å kjøpe en større enebolig hvis ikke målet er å stifte familie med en partner og få barn. Man kjøper seg masse jobb og kostnader. Selv om det er en god deal og lav pris, så blir det høye kostnader med -alt- et stort hus og gjerne tilhørende hage bringer med seg. Et mindre hus kan man slippe unna med. Gjerne i murstein, leca, puss og betong! Og gjerne granittgrunnmur, men det finner man ikke overalt.

 

3) Ellers så skal man ikke oversé muligheten til å spare penger ved å leie. Det billigste stedet jeg har bodd, kostet 3500 per måned, ekskludert alt. Det var smått og kummerlig, men man sparer søren meg mye penger! Og den største psykologiske faktoren, er at man bor så effektivt. Man klarer seg med så lite, og alt man gjør tar så lite tid. Dette er noe jeg savner i forhold til det jeg bor nå, hvor alt er motsatt. Så jeg ser meg om etter noe annet nå.

 

Ulempene ved å bo smått overgår etter min mening ulempene ved å bo stort.

 

4) Én sak ved å eie et større hus, er nettopp hvis du har tid, penger, vilje, driftighet og lyst til å drive å pusse opp hele tiden. Da kan man øke verdien på huset og tjene en god slant. Men dette var du altså mindre interesser i per i dag.

 

5) Én siste mulighet jeg har tenkt lenge på, er å gå sammen med 2-4 andre med en viss egenkapital og kjøpe noe sammen, for så å bo, vedlikeholde og pusse opp etter kriterier nevnt i forrige post, så man øker verdien på huset og bor billig nok, lenge nok, til at alle tjener nok til å kjøpe egen bolig etterpå nesten gjeld fritt. Dette vil jo kreve et stort offer i de fleste områder i livet, men belønningen kan være meget stor. Bare en tanke jeg ville foreslå, kanskje du har noen folk du stoler nok på til å foreslå noe slikt.

 

Man skriver selvsagt kontrakt og gjør ting så juridisk vanntett som mulig.

Endret 25. juni 2019 av Taurean

[The Avatar]

Dersom du er åleine og i tillegg ikkje særleg begeistra for praktisk arbeid, så bør du være forsiktig med å kjøpe einebustad.

 

Det er fint mulig for deg å ha einebustad men det kan lett bli kostbart.

Vedlikehaldsbehovet er avhengig av hustypen og alderen. Ein fordel med å eige sjølv er at det er du som bestemmer kva vedlikehaldsarbeid som du vil utføre, og kva arbeid/utgifter du vil skyve foran deg.

Du må ikkje male huset kvart 10 år, men ved å ikkje gjere det så blir huset stygt og du risikerer å måtte ta den større jobben med å bytte bordkledning etter ei stund. I tillegg så går verdien av huset ned, og det blir vanskeligare å selge det fordi det ikkje har blitt tatt vare på.

 

Den lettaste måten å unngå å gjere vedlikehaldet er å kjøpe hus som er i god stand, bu der i kanskje 5 år om gongen, og deretter selge huset med litt prisavslag til ein kjøpar som er villig til å legge ned arbeidet for å få seg eit billegare hus.

 

 

Det økonomisk fornuftige for deg i din situasjon er å kjøpe leiligheit slik at vedlikehaldet blir tatt av nokon andre i bytte mot at du betalar ein liten brøkdel i form av fellesutgifter.

Men om du er villig til å ta det økonomiske tapet med å bu i einebustad så er det overkomeleg. Det betyr berre at du berre kan kjøpe hus som er i god nok stand til at dei er innflytningsklare med ein gong, og du kan nok ikkje rekne med at aukninga i bustadsprisar gjer opp for den verdinedgangen du får  ved å ikkje vedlikehalde huset godt nok.

Eller får tilbake dei pengane du må bruke på å leige inn handtverkarar som kan gjere vedlikehaldsjobben for deg.

[Dubious]

Kjøpe et lite hus som er nylig oppusset, om du har råd til sånt

Så lenge tomten/huset ikke er alt for stor så er det ikke noe problem med vedlikehold

Men, det er mye enklere med en leilighet hvor en ikke trenger å gjøre noe vedlikehold utvendig

 

Jeg skal fortsatt ha meg hus den gangen jeg har råd til det, men helst ikke noe større enn 100m2 på en flate, og firkantet

Det skal vaskes og jeg har idag leilighet på 120m2 som er mer enn nok

 

Fordelen med lite og lavt hus er at en ikke trenger stillas for å male huset

[newman221]

Enebolig med hageflekk er en tidstyv. Man må:

• klippe gress
• luke
• plante busker og blomster
• male fasade
• male gjerder
• olje terrassen
• male vinduskarmer
• rense takrenner
• bytte takbelegg
• male innvendig
• pusse opp bad
• pusse opp kjøkken
• pusse og olje trappa

Det var det jeg kom på akkurat nå. Og alle de tingene krever utstyr som koster penger. Skal man sette det bort til andre koster det store summer. I tillegg kommer en potensiell eiendomsskatt, hvis man er uheldig og bosetter seg i feil kommune. 

Takbelegg, kjøkken og bad trenger man ikke pusse opp så altfor ofte, men man må forvente en syklus på 15 år for bad, og rundt 20-25 for tak. 

Endret 25. juni 2019 av newman221

[Dubious]

Enebolig med hageflekk er en tidstyv. Man må:

• klippe gress  Om en har gress 
• luke  Nei
• plante busker og blomster   Nei
• male fasade   Hvert 10. år eller noe sånt
• male gjerder   Trenger ikke gjerder
• olje terrassen   Trenger ikke terrasse, og uansett så er det ikke noe man gjør hvert år
• male vinduskarmer
• rense takrenner   Gjort på sekunder, en gang i året
• bytte takbelegg
• male innvendig   Må gjøres i leilighet også
• pusse opp bad    Må gjøres i leilighet også
• pusse opp kjøkken   Må gjøres i leilighet også
• pusse og olje trappa   Må gjøres i leilighet også

Det var det jeg kom på akkurat nå. Og alle de tingene krever utstyr som koster penger. Skal man sette det bort til andre koster det store summer. I tillegg kommer en potensiell eiendomsskatt, hvis man er uheldig og bosetter seg i feil kommune. 

Takbelegg, kjøkken og bad trenger man ikke pusse opp så altfor ofte, men man må forvente en syklus på 15 år for bad, og rundt 20-25 for tak. 

[newman221]

Høres litt trist ut å ha en enebolig uten gressplen, terrasse, ingen busker eller planter og bare la ugresset vokse fritt... 

[*NORGE*]

Selv har jeg vokst opp i enebolig, senere bodd i først en leilighet alene, så flere med ektefelle, så to med ektefelle + hhv små og halvstore barn og bor i dag i (eldre, velholdt) enebolig med ektefelle og to ungdommer nettopp ferdige med 8./10. klasse. Det burde vel gjøre meg kvalifisert til å synse litt om saken? 

 

“Ikke ha folk så tett inn på meg” er beste grunnen for enebolig, men det forutsetter at man har tomt større en del tomter i dag, hvor så og si bare carpoten mellom skiller eneboligene fra hverandre. Samtidig er ikke dine naboer “fremmede folk” særlig lenge med mindre du selv velger slik at de SKAL være det eller flytter inn i det jeg vil kalle totalt feil nabolag. Skal du ha en tomt på 3/4 dekar ellr mer, vel så får du også 3/4 dekar eller mer å stelle (eller naboer som I HVERT FALL tar avstand fra deg med mindre da hele nabolaget ser ut som en dårlig pløyd åker) Noen tomer er forbausende lettstelte, selv om de har litt størrelse, andre tomter på halvparten av størrelsen kan gi deg fire ganger mer arbeid i praksis. En stor og rettvinklet plen med ordentlig underarbeid er “ukefrisert” temmelig raskt med riktig redskap og kvalitetsredskap (altså 10000-15000 kr), mens hekken rundt behandlet etter samme prinsipp er frisert med få timers årlig innsats. I tillegg skal man tromle litt plenog gjødsle litt plen for at underarbeidet fortsatt skal være ordenlig og mose/løvetann finne et annet sted å bo, noe som ikke er veldig mye arbeid, det å sette seg inn i ting her om man ikke har det fra sin barndom er vel egentlig største arbeidet... En liten tomt anlagt en person som har hage som lidenskap (eller enda verre, anlagt av noen med hodet under armen og etter innfallsmetoden) er derimot sikreste vei til å sørge for at du aldri blir arbeidsledig i hagen.  Det gjelder for øvrig balkongen også, det er endelig dem som klarer å leve ut sin lidenskap for det grønne og alltid ha mer å sysle med på 8 kvm balkong enn huseieren med lettstelt anlagt tomt på 800 kvm hvor grunnarbeidet er ordentlig gjort. 

 

Enhver bolig skal ha vedlikehold fra to sider, ut- og innsiden. I en enebolig tar man normalt hånd om begge sider selv, i en leilighet oftst bare innsiden + evt det mest basic på utsiden (f eks maling av dine egne vinduskarmer mens du står på balkongen og maling av din egen ytterdør mens du står på øverste trappetrinn). I et rekkehus begrenser utsiden seg ofte til to av fire mulige sider (gjerne de to korteste)/aldri mer enn tre. Aldri mer enn tre gjelder også i en vanlig “moderne” vertikaldelt tomannsbolig, mens de horisontaltdelte i praksis blir et fellesprosjekt med naboen om noe som fra utsiden er akkurat som å vedlikeholde en stor (og alltid over middels høy) enebolig. 

 

Boliger kan i prinsipp vedlikeholdes på to måter, a) ved hvert år å ta det som er modent for å gjøres NÅ eller b) ved å ignorere i X år til modent blir overmodent  både her og der og så mer eller mindre totalrenovere. Min egen erfaring er at det man eier selv har en tendens til å bli behandlet på første måten, det man ikke eier selv har en tendens til å bl behandlet på sist emåten. Det gjelder også når utsider på boliger skal behandles der disse er felles, altså typisk ved leiligheter. b)-metoden er etter mitt syn og min erfaring både dyrere og dårligere på sikt enn a) metoden, men også den eneste praktisk mulige for felleseie hvor ikke dugnadsprisnippet rår og handyman-faktoren er høy.  I tillegg må man ta med i regnestykket at ute vedlikeholder man mest fordi man må (=boligen ikke ta skade) og man er væravhengig samt må (både pga vær og naboers vel) bli ferdig, inne kan man mer pusle i det tempoet so passer en selv når man er alene - er man flere må man ta hensyn til deres ønsker og vel også) 

 

Skal man ha hus (særlig når de får noen år driftstid) har man alltid mer vedlikehold av yttervegger enn ved noe annet, og man har der også ansvar for mur/kjeller, tak og eiendom. I en ekte leilighet er ytre vedlikehold begrenset til et minimum og det man står igjen med selv er innsiden. Dette betyr at hus alltid har mer vedlikehold enn en leilighet av samme alder og standard, og det er også derfor folk i leilighet langt oftere har hytte, mens folk i hus heller velger fritidsleilighet 

 

Om det blir for mye å holde et hus alene? Ikke nødvendigvis når huset er i god stand i utgangpunktet, ikke for stort og på en fornuftig anlagt tomt (og med naboer som ikke bruker halve sommeren til stå slik man gjør når man setter poteter og plukker tyttebær, samt forventer samme style hos sine naboer). Du skal imildertid være klar over at ditt nye (brukte) hus i klart større grad enn din nye (brukte) leilighet av samme størrelse og standard vil bli din nye hobby. Å avveie det mot behovet for/ønsket om litt privat “lebensraum” utendørs også + behovet for/ønsket om litt grønt å pusle med og egendyrket frukt/egendyrkede grønnaker på kjøkkenet blir opp til deg selv. (Det at du “gremmer deg” over å se noe som må gjøres, vil imidlertid, om du fortsatt har tenkt å prioritete det høyere enn gleden ved rommelig utearel, klart tilsi lelighet så lenge du kan velge fritt på øverste hylle. Helst en borettslagleilighet med solid vaktmestertjeneste og lav dugnadsånd mht alt som har med egentlig vedlikehold - ellers må den så gjerne være der.) For min/vår dele r målet huset vi har (ca 100 år gammelt) så lenge helsen tillater og leilighet når vi må, men vi er ikke blinde for leilighetens fordeler. De årene vi hadde dem var det imidlertid først et spørsmål om hva arbeisgivere kunne tilby, så (for nest siste ) et spørsmål om hva vi hadde råd til,så for siste et spørsmål om hva som var mulig å få tak i - og så til slutt nå det vi VILLE ha. 

[Gjest Slettet+6132]

Det finnes eneboliger som ikke krever så mye arbeid som andre. Det vil si liten plen, lite med planter og trær. Få verandaer som trenger vedlikehold og beising. Noen har også lite snø og måke med feks. oppvarmet innkjøring til garasje. Dekke på gårdsplass kan også kreve en del. Så er det dette med om veien til boligen er i privat regi, da kreves ofte betaling for brøyting og dugnad på veien.

En annen fordel med enebolig er at man enkelt kan leie inn folk til å gjøre mye av dette. Det å bytte et vindu i en enebolig er relativt enkelt og fort gjort. Mens et i et borettslag er en kostbar affære. 

I borettslag betaler man ofte ganske mye for administrasjon til revisor, forretningsførsel, vaktmester, styrehonorar - og det ser ut som om de alltid velger dyreste løsning når noe skal fikses.

En fordel med enebolig er at man kan spille høy musikk osv. uten at naboen vet alt om hva du gjør.

Dersom man reiser mye kan det være lurt å tenke på ettersyn av bolig.

[Dubious]

Høres litt trist ut å ha en enebolig uten gressplen, terrasse, ingen busker eller planter og bare la ugresset vokse fritt... 

Jeg ønsker meg en flat tomt, uten busker eller blomster (de vil bli fjernet)

Kan godt være plen, men 3-4 meter fra huset og ut skal være steinbelagt, hele veien rundt om mulig, da blir det enkelt å vedlikeholde huset og da har man terasse på bakkeplan, flere fluer i en smekk, ved at en kan også kjøre rundt huset med henger

Er det naboer i nærheten så skal det være minst 150cm gjerde rundt tomten

 

Ugress tar man knekken med "roundup"

[phiasko]

Hei,

Jeg er en gutt snart i midten av 30 årene, som skal kjøpe meg hus for første gang, alene.
Har vokst opp i et flott hus like ved skogen, flyttet derfra da jeg var 17. Og har omtrent bodd i små leiligheter i forskjellige store byer siden. Siste 5 år i Oslo. Alle mine venner bor i samme området i leiligheter i byen.

Nå skal jeg på visning på et stor hus på landet. Ønsket mitt var ingen naboer i rekkevidde, men dette huser har noen naboer i samme gate. Som jeg innser bare kan være hyggelig :)

Dette er et stor tøft valg for meg. Jeg kommer med huset nærmere familie, men lenger vekk fra alle mine venner. Men jeg har bil, og de er kun 35 min kjøretur unna. 

Alle sier hus blir for mye.

Jeg sier: vi lever bare 1 gang! :D Trives jeg ikke, så vell, da flytter jeg tilbake til byen bare :)

Ønsk meg lykke til! Og samme gjør jeg med deres valg.

 

 

[aomt]

phiasko skrev (1 time siden):

Hei,

Jeg er en gutt snart i midten av 30 årene, som skal kjøpe meg hus for første gang, alene.
Har vokst opp i et flott hus like ved skogen, flyttet derfra da jeg var 17. Og har omtrent bodd i små leiligheter i forskjellige store byer siden. Siste 5 år i Oslo. Alle mine venner bor i samme området i leiligheter i byen.

Nå skal jeg på visning på et stor hus på landet. Ønsket mitt var ingen naboer i rekkevidde, men dette huser har noen naboer i samme gate. Som jeg innser bare kan være hyggelig

Dette er et stor tøft valg for meg. Jeg kommer med huset nærmere familie, men lenger vekk fra alle mine venner. Men jeg har bil, og de er kun 35 min kjøretur unna. 

Alle sier hus blir for mye.

Jeg sier: vi lever bare 1 gang! Trives jeg ikke, så vell, da flytter jeg tilbake til byen bare

Ønsk meg lykke til! Og samme gjør jeg med deres valg.

 

 

Lykke til!

At hus blir for mye har vel med behovet å gjøre. Har du noe behov for eit stor hus? Kommer du til å bruke alle rommene?

Husk at alle de rommene må støvsuges, vaskes. Slike ting som varme bør også tas med. Om du ikkje har behov for det, er det litt dumt å betale meir up-front, så betale meir for å ha det. Samtidig, det er penger du kunne investert i noe annet.
Som nevnt ovenfor, du må også huske på vedlikehold av huset/areal både innvendig og utvendig.

Du kan selvfølgelig selge den, men det koster ein del å selge hus. Markedet kan også gå betraktelig ned (20-40%). Har du råa til å selge då? I verste fall blir du støkk med huset i 5-15 år fremover.

Det vil gå utover sosial-livet ditt. Selv om det er kun 35min med bil, så blir det vanskeligere å drikke på byen. Du må også kunne parkere bilen når du er i Oslo. Det er også høyre terskel å sette seg i bilen og kjøre i 35min, enn om du bur i samme nabolag.

Om huset er det du virkelig ønskjer (pga preferanser) gå for it. YOLO og vi må nyte livet. Berre ver obs på alle + og -.

[The Avatar]

Største ulempen med hus kontra leiligheit er at det er ein del vedlikehold av fasade, tak og hage som du i eit sameige vil ha fleire å dele på. Særleg når du eig hus åleine så er det ein del arbeid på berre ein person.
Sjølv om du kjøper eit hus som er i forholdsvis god stand så er det viktig at du ikkje utsetter vedlikeholdsarbeidet for lenge. Det er ganske typisk at folk venter i det lengste og plutseleg må taket skiftast, huset må malast og nokre vindu må skiftast samme året. Det kan fort blir både dyrt og tidkrevande alt etter om du gjer arbeidet sjølv eller ikkje. Som med alt anna så er det genrelle rådet å ta litt vedlikehold heile tida.
Det er sjølvsagt også viktig for salgbarheita og bustadprisen at du klarer å holde huset og hagen i god stand.

[Dubious]

Hus krever ikke så mye vedlikehold, om en ikke er så kravstor og ikke skal selge
Selfølgelig er det en fordel, men det er ikke noe en må
Kan fint leve hele livet uten å gjøre noe med huset

[Salvesen.]

The Avatar skrev (58 minutter siden):

Største ulempen med hus kontra leiligheit er at det er ein del vedlikehold av fasade, tak og hage som du i eit sameige vil ha fleire å dele på. Særleg når du eig hus åleine så er det ein del arbeid på berre ein person.
Sjølv om du kjøper eit hus som er i forholdsvis god stand så er det viktig at du ikkje utsetter vedlikeholdsarbeidet for lenge. Det er ganske typisk at folk venter i det lengste og plutseleg må taket skiftast, huset må malast og nokre vindu må skiftast samme året. Det kan fort blir både dyrt og tidkrevande alt etter om du gjer arbeidet sjølv eller ikkje. Som med alt anna så er det genrelle rådet å ta litt vedlikehold heile tida.
Det er sjølvsagt også viktig for salgbarheita og bustadprisen at du klarer å holde huset og hagen i god stand.

 

Grunnen til at jeg eier rekkehus og leilighete i sameie. Har virkelig ikke tid til alt elstra arbeidet som kommer med å eie enebolig akkurat nå. Hage, hekk, male, fikse osv. Krever vanvittig tid om en ønsker å ha det noenlunde pent. Betaler totalt ca 4000 i fellesavgifter. Men da slipper jeg alt dette, i tillegg har vi gartner som holder det veldig pent i "sessongen". 

Ønsker jeg mer frihet blir det hytte.

[newman221]

5 hours ago, Dubious said:

Hus krever ikke så mye vedlikehold, om en ikke er så kravstor og ikke skal selge
Selfølgelig er det en fordel, men det er ikke noe en må
Kan fint leve hele livet uten å gjøre noe med huset

Jaha? Taktekking har en teknisk levetid på 20 år, bør kontrolleres årlig, og man kan forvente småskader og litt liming av skjøter etter 8-10 år. Kledning må males hvert 5-10 år. Ventilasjon må ha jevnlig service. Bad har en teknisk levetid på 15 år. 

Så med mindre du har en forventet levetid som en hund tar du kraftig feil. 

Man kan alltids drite i å gjøre noe, men da forfaller det. 

[The Avatar]

Det er nok det Dubious sikter til når forutsetninga er at ein ikkje skal selge huset.

Om ein berre skal ha tak over hovudet så så tek det meir enn 50 år før veggane faller ned, så om ein toler å bu i eit bygg med råte og fuktskader så klarer ein å holde seg tørr og forholdsvis varm heile livet utan vedlikehold.

Dei fleste har likevel litt større forventningar til både levestandard og varigheit på eit hus til at ein kan unngå å gjennomføre vedlikeholdsarbeid.

[Dubious]

newman221 skrev (2 timer siden):

Jaha? Taktekking har en teknisk levetid på 20 år, bør kontrolleres årlig, og man kan forvente småskader og litt liming av skjøter etter 8-10 år. Kledning må males hvert 5-10 år. Ventilasjon må ha jevnlig service. Bad har en teknisk levetid på 15 år. 

Så med mindre du har en forventet levetid som en hund tar du kraftig feil. 

Man kan alltids drite i å gjøre noe, men da forfaller det. 

Så ikke bruk papp på taket, bruk blikk eller skifer, som varer i 100+ år

Kledning må ikke males, og det finnes kledning som aldri trenger å males  (F.eks brent panel)
Beis varer lengre enn maling, hytta har ikke vært beiset de siste 30 årene og ser like fin ut nå

Ventilasjon? Jeg har lufteventiler over vinduene, krever 0 service

Badet mitt er 30+ år gammelt og trenger ikke service, har sett bad fra 60-tallet som ser helt greit ut
Har byttet fra badekar til dusjkabinett