Odd R. Valmot Skrevet 23. juni 2019 Del Skrevet 23. juni 2019 Ny datateknologi gir deg bedre værmelding 1 Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 23. juni 2019 Del Skrevet 23. juni 2019 Hvorfor ikek bruke distributed computing? Vil løse problemet med regnekraften iallefall. 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 23. juni 2019 Del Skrevet 23. juni 2019 Hvorfor ikek bruke distributed computing? Vil løse problemet med regnekraften iallefall. Hver enkeltbit de regner på er enten: Så regnetung at kun de færreste private PCer vil klare å regne det ut i tide Krever så mye kommunikasjon mellom PCer hvis man splitter det opp, at hastigheten på vanlige internettforbindelser, eller sågar vanlig LAN, vil være for tregt. Lenke til kommentar
Øyvin Hanssen Skrevet 23. juni 2019 Del Skrevet 23. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. 4 Lenke til kommentar
Populært innlegg Uderzo Skrevet 24. juni 2019 Populært innlegg Del Skrevet 24. juni 2019 (endret) Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.Har du en kilde på det? Jeg tipper det heller er snakk om at du husker gangene de tippet riktig, bedre enn de gangene de tok feil.Uten å ha sett nærmere på dataen, så tviler jeg på at den støtter teorien din Endret 24. juni 2019 av Uderzo 13 Lenke til kommentar
Idar Barstad Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 (endret) Dette stemmer vel ikkje: "De kjøres alle fra samme starttilstand, men man endrer litt på betingelser man er usikre på hvordan vil utvikle seg." ? Usikkerheita i modellen og observasjonane er og teke med i analysen (starttilstand) og difor finnast det fleire starttilstand. Tidlegare var det kun ein starttilstand (singulære vektorer), men med den nye EDA, så er det ikkje slik lengre. OPPDATERING: Kikka i Newsletter til ECMWF som det er oversett frå i artikkelen: https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2019/18821-newsletter-no-158-winter-201819.pdf og ser at det faktisk enno er brukt litt av Singulære vektorer i høgoppløyst varselet. Endret 24. juni 2019 av Idar Barstad 1 Lenke til kommentar
mysjkin Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. Det et fullstendig feil. 4 Lenke til kommentar
mysjkin Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. Meh, kom.borti "Post"Påstanden er helt feil. Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr. 3 Lenke til kommentar
Terje Wiig Mathisen Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg! Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber. Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube. 5 Lenke til kommentar
RuneWi Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg! Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber. Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube. Det var vel ingen som skrev at distribuert databehandling betyr at "hver PC beregner været i sitt område". 1 Lenke til kommentar
XIFXEGLO Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. Meh, kom.borti "Post"Påstanden er helt feil. Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr. Ligger dette åpent? Hvor mye bedre er varsligen blitt de siste 20 årene? Jeg syntes ikke at varselet er spesielt nøyaktig, noe som er illustrert med forkjeller i meldetjeneste. 1 Lenke til kommentar
Lars Hole Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. Meh, kom.borti "Post"Påstanden er helt feil. Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr. I Meteorologisk institutts årsrapport kan dere lese om den betydelige forbedringen i varslene (statistisk dokumentert) de siste årene, fra side 83 og utover: https://www.met.no/om-oss/_/attachment/inline/9eb2535f-5b2a-405c-8bad-384bb9138830:ca4bcf836239092579a8cfb49d2431acf33af586/%C3%85rsrapport%20for%20Meteorologisk%20institutt%202018-med-regnskap.pdf 3 Lenke til kommentar
zipline Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens. Meh, kom.borti "Post"Påstanden er helt feil. Meteorologisk institutt har databaser over alle varsler og over alle målte værdata ser.tydelig at varslene blir bedre og bedre, men selvfølgelig var det mer 'riktig' med 'Skiftende skydekke med mulighet for ettermiddagsbyger på.Østlandet' som værvarslingen lød for folk flest for 20.år siden enn med.dagens trmperatur, sol, vind og nedbørsprognoser for et hvert sted, men om du foretrekker den gamle varianten, er det bare å.holde seg til tekstvarslet på yr. Ligger dette åpent? Hvor mye bedre er varsligen blitt de siste 20 årene?Jeg syntes ikke at varselet er spesielt nøyaktig, noe som er illustrert med forkjeller i meldetjeneste. Varselet blir i gjennomsnitt en dag bedre per 11 år, dvs at 7-dagers varselet i 2016 var like bra som 4-dagers varselet i 1981. https://www.quora.com/How-much-has-weather-forecasting-improved-in-the-last-10-years 1 Lenke til kommentar
tigerdyr Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Varselet blir i gjennomsnitt en dag bedre per 11 år, dvs at 7-dagers varselet i 2016 var like bra som 4-dagers varselet i 1981. https://www.quora.com/How-much-has-weather-forecasting-improved-in-the-last-10-years Jeg hadde vært fornøyd om jeg kunne stole på 1-dags varslet, men det er så ofte feil at man like gjerne kan gjette seg til været selv. 2 Lenke til kommentar
Leif Hegg Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Nå er vel værmeldingen ikke akkurat blitt mer nøyaktig med årene. Tidligere værmeldinger, hvor erfarne meterologer beregnet været, var vel mye mer nøyaktig enn dagens.Meteorologiske Institutt, eller Montrologiske som min mormor kalte dem, var jo tidligere ikke med i det store internasjonale samarbeidet, og hadde derfor ikke tilgang til gode nok data, og pr. statistikk er det sagt at om de hadde meldt regn hver dag så hadde de hatt bedre treffprosent.- men, i «riktig gamle dager» så hørte vi ofte denne meldingen: «Det ventes delvis skyet pent vær, uttrykk for enkelte regnbyger og skiftende vind». Det er ikke mye som kan gå galt da 4 Lenke til kommentar
geir_hh Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Blir det noen gang "perfekt"? 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 For min del kunne meterologisk institutt og norsk tipping vert slått sammen. 2 Lenke til kommentar
LtGlahn Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Distribuert databehandling er helt uaktuelt her, det skyldes selvsagt at været flytter på seg! Dvs når man har beregnet hvordan været vli bli innefor en liten kube ved tiden t0, så vil dette være input til hvordan været vil bli i alle nabo-kubene ved tiden t1, så selv om du gjør så mye som mulig lokalt så er det voldsomme krav til kommunikasjon mellom kuber. Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene. Jeg var forøvrig veldig overrasket over at artikkelen referer til 9x9x9 km kuber! Ja, 9x9 km horisontalt er en helt grei oppløsning for globalt vær, men jeg er villig til å vedde på at modellen IKKE er homogen i høyden, tvert i mot er det sannsynligvis mange lag vertikalt innefor hver kube. Jepp! 9km rett til værs er over toppen på Mt Everest. Ganske mye interessant vær mellom havflaten og 9km! Kube er for øvrig en forenkling av hvordan modellen representerer den fysiske verden. Men å forklare sfæriske grid i denne typen artikkel krever helt eksepsjonelt pedagogiske evner. Oppløsningen tilsvarer ca 9 km, så da er det like greit å kalle det (flatklemt) boks med grunnflate 9x9 km. Å strekke et grid med kvadrater av fast størrelse fra ekvator til polene går for øvrig ikke opp... det blir som å brette ut en rund globus på et flatt bord. Derfor må man finne på andre konstruksjoner, som f.eks. et sfæriske grid. 1 Lenke til kommentar
LtGlahn Skrevet 24. juni 2019 Del Skrevet 24. juni 2019 Dette stemmer vel ikkje: "De kjøres alle fra samme starttilstand, men man endrer litt på betingelser man er usikre på hvordan vil utvikle seg." ? Usikkerheita i modellen og observasjonane er og teke med i analysen (starttilstand) og difor finnast det fleire starttilstand. Tidlegare var det kun ein starttilstand (singulære vektorer), men med den nye EDA, så er det ikkje slik lengre. OPPDATERING: Kikka i Newsletter til ECMWF som det er oversett frå i artikkelen: https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2019/18821-newsletter-no-158-winter-201819.pdf og ser at det faktisk enno er brukt litt av Singulære vektorer i høgoppløyst varselet. ECMWF gjør vel begge deler. Den aller, aller mest høyoppløselige varselet som en singulær vektor, dvs en og kun en modellberegning med ett og kun ett fasitsvar. Klynge-varselet består av 50 singulære vektorer hvor utgangstilstanden - evt tidsutviklingen de første par døgnene - pertuberes. Vi er hele tiden innafor usikkerheten til observasjonene. Når disse singulære vektorene får regna ferdig får vi 50 ulike svar. Oppløsningen er typisk det som var operasjonell "mest høyoppløselig" for et par år siden. (Det sier veldig mye om utvikling av regnekraft: Det vi klarte å kjøre som en - 1 - modell for noen år siden kjører nå som 50 parallelle modeller). Dermed har du to helt ulike produkter: - Den mest presise modellen gir deg værutvikling med svært høy presisjon, men dette varselet har ingen informasjon om usikkerhet. Verdien er størst de nærmeste dagene, deretter blir det mer og mer sannsynlig at andre løsninger kan dominere. - Klyngevarselet tilfører liten verdi de nærmeste dagene - da har du sjelden noen spredning av betydning mellom modellene; forskjellene må få vokse seg litt større først. Men etter noen dager gir spredningen i klynge-varselet god informasjon om hvordan ulike løsninger fordeler seg. Dermed kan du finne ut slike ting som at joda, det er stor spredning på løsningene, men for Norges del så innebærer de fleste løsningene at vi har østlige vinder med tilførsel av varmluft neste helg. Eller motsatt, her er lavtrykk og høytrykk spredt i alle retninger, så nå kan vi snakke om 30% sannsynligheter for ditt og datt tirsdag i neste uke. 2 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 25. juni 2019 Del Skrevet 25. juni 2019 Beregningene kjøres distribuert, ref ordet "Cray klynger". Og ja, akkurat som du sier så setter det enorme krav til datahåndtering og utveksling mellom hver node i klyngene. Jeg tror nok at originalinnlegget mente distributed computing som i ting ala Folding@Home. Det er klart disse kjører på klyger, som er en form for distributed computing, selv om de ofte ikke blir referert til det. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå