Har de tre-fire store i matnæring noe ansvar her?

[BVB09]

Spiste Sebra i München. Seig, seigere, seigest

Endret 22. juni 2019 av BVB09

[1J7HHBGW]

Spiste Sebra i München. Seig, seigere, seigest

Spiser aldri på Zoo ;o)

[*NORGE*]

Jeg vil påstå at forbrukeren har veldig vanskelig for å påvirke særlig mye. Alt bestemmes av kjedene. At det finnes billige produkter man kunne unngått å kjøpe betyr vel ikke automatisk at det dyre kjøttet er produsert med noe særlig bedre dyrevelferd heller....

 

Selv er jeg aboslutt ikke enig. Vi bor selv der mange her på forumet ville kalt “utenfor folkeskikken” og vi har EN butikk innenfor en times kjøring. Ikke akkurat av de største heller, dagligvaredelen er så liten at en gjennomsnittlig Joker-butikk i dag både er større og har større utvalg. Imidlertid ahr vi ingen problemer med å påvirke utvalget i den butikken så langt vi selv VIL påvirke det. 

 

De færreste i Norge MÅ handle på butikk med skrellet utvalg styrt av kjedene og med formål å helst være kr 0,05 billigere enn konkurrenten, i hvert IKKE dyrere. Den vanlige kunden gjør det fordi det er kjapt, trygt (=samme sølet hver gang) og billig Kristisk holdning til hva butikken leverer har man bare hver gang media skriker opp om noe eller dersom kjeden bytter ut kjent (og dyr) merkevare med noe rimeligere og faktisk kvalitetsmessig like godt, men uten ekstraprovisjon for logoen. (Problemet er jo bare at altfor mange nordmenn anno 2019 ikke er i stand til å ta en selvstendig vurdering av matkvalitet, altså henger de som frimerke på “trygg merkevare”.) 

 

Selv handler vi mye kjøtt et sted som snart er en saga blott: Dirkete i utsalget til et lite slakteri mindre bønder selv eier Bønder som vektlegger dyrevelferd og har kvalitetsvare å levere - kvalitetsvare dagens såkalte “samvirkebedrifter” på stereoider (som f ek Tine og Nortura) ikke verdsetter noe ekstra og som de derfor tar hånd om selv, helt til forbruker. Av en eller annen grunn er ikke det kjøttet veldig mye dyrere enn i en såkalt billig butikk - noen ganger er det faktisk billigere (akkurat som 1J7HHBGW er inne på i #5). Imidlertid nytter det ikke å kjøpe to koteletter eller 200 gram kjøttdeig her, dette er stedet for folk som vet hva både kjøkken og fryser skal brukes til og som kjøper fem kg koteletter eller tre kg kjøttdeig i et jafs (eller et halvt/helt slakt for oppdelig ihht “min standard” og ikke “norsk standard” for den del). Poenget er bare at ute i tradisjonelle bygder er det de færreste som ikke bor på 12 kvm pendlerhybel som uansette ville kjøpe to koteletter eller 200 gram kjøttdeig. Slikt gjorde man ikke engang FØR kjøleskap og fryseboks kom og enda mindre i dag.

 

Ved dette utsalget får vi altså førsteklasses svin som har gått fritt både inne og ute og smaker deretter (og som er skåret så koteletter ser ut som koteletter og svinecarre som svincarre, ikke begge deler som en ubestemmelig kjøttklump!. Her får vi altså vare som får fårikål til smake fårikål og ikke kålsuppe med smak av sau, og fårekjøtt som er brukbart til både lammefrikassè, pinnebog, spekepølse og fenalår (noe man sjelden får hos Kiwi, Priix og Co!). Her får vi kjøttdeig av kvalitet som vi hadde laget den selv (bortsett fra litt for finmalt når den skal være ekstra grov. Her får vi førsteklasses lever av både svin, lam og - om det skulle være aktuelt av og til - storfe. Her får vi til og med råvarer egnet til å lage en lungemos jeg VET hva inneholder, noe jeg definitivt ikke gjør med de ferdige pølsene hos Prix. Og best av alt. Vil jeg fysisk SE hvordan bøndene som leverer her behandler tsine dyr er det bare ta ta en tur noen mil. Hver eneste eske kan spores og jeg hadde helt sikkert vært veldkommen på tunet om om jeg ikke kom midt i det travleste. 

 

Noen km borte kjøper vi egg og høns fra en gård som tenker på samme måten, Her SER jeg kyllinger og høns som går fritt i innhengningene sine, sandbader, plukker mark når de ikke plukker mais og som jeg - etter at verpingen er blitt dårlig, men før de er blitt som enkelte høns i min barndom og best egnet som skosåler - kjøper som hønseslakt. Før de kommer så langt har vi kjøpt eggene deres- 150 kr/90 stk for L-egg i beste kvalitet, 120 kr/90 stk for de noe mindre og 30 kr/30 stk for bakeegg av typen man ikke finner i butikkene i dag: Underlig form, størrelse fra XXS til XXL (men alltid minst 1,9 kg til sammen), tynne flekker i skallet (=sprekker øyeblikkelig ved koking), hårsprekker (=størker fort ut), blodflekker etc. Selvfølgelig er ikke disse eggene verpet med dato slik Priors er det, men VET man litt om mat vet man også de - bakeegg med tynne flekker og hårsprekker unntatt - older minst ti og gjerne tolv uke fra verping (og den er aldri mer enn tre dager bak i tid, oftest 1-2) dersom bare oppbevarer dem riktig: Hlet dekket av ren og helt svakt fuktig sand i kjellertemperatur. Selvfølgelig best nylagte, men holder altså så lenge til mer basic formål  - og dessuten: Skulle man knekke et egg uegnet som menneskeføde er man aldri et øyeblikk i tvil om hvorvidt det bør tilsettes eggerøren eller i utendørskomosten. 

 

Flådd blir mht kjøttet blir vi aldri, men joda: SKULLE OBS inne i byen - og to tre ganger lengre å reise enn kjøttutsalget - finne ut at de har lyst til å selge tre tonn såkalte “koteletter” til helgen  klarer de å servere en superduperbangsaluttmegapriskrakk-kg-pris i storpakker (2-3 kg) på 3/4 av vårt utsalg i femkillosesker. Selv om arbeidet skulle ha ført meg til tre km fra den OBS!-en slik dag må de bare ha dem! 

 

Butikker leverer over litt tid - akkurat som vi ser i vår egen - det folk til enhver tid spør etter. SPør de etter Grandiosa så får de butikken selger som Grandiosa og spør de etter billig kjøtt likegyldig kvalitet så får de det butikken selger som billig kjøtt. Ingen butikk førte paprika heller da den kom til Norge og etter første levering etter at en italiensk selger hadde snakket med italiensk potenza om saken lurte Garnerhallen (forløperen til BaMa) på om de hadde gjort en feil ved å bestille SEKS esker levert på en gang. Før halvåret var gått fant de derimot ut at de hadde skutt en ny gullfugl og var ikke i tvil om at den hørte til i standardsortimentet i butikker. Derimot er det mange produkter som Prix, Kiwi & Co ikke selger, men som finnes  og var standard på en enhver butikk med en smule størrelse for 20-30 år siden. Hvofor selger de dem ikke?  Fordi folk ikke - ikke ved fager festtale, men på det eneste språket butikker forstår nemlig det kassapparatet snakker  - viser at de faktisk vil ha dem. 

 

Bottom line:  Den du ser i speilet har største ansvar her (og det ansvaret betyr ikke bare å vilel betale mer, men også å sørge for å VITE mer og ANTA mindre, altså et stykke hjerrnearbeid å uføre!). Andre har også ansvar, og det tar de 99 % sikkert straks de forstår de som har størst ansvar har tatt sitt. Rett og slett pga egen lønnsomhet over litt tid, også når etikk er en by i østlige Sibir hos disse. 

[del_diablo]

Forbrukeren har null påvirkningskraft.  For å ha påvirkningskraft, må vi ha alternativer.  Tollmurene gjør utenlandske alternativ alt for dyre eller ikke-eksisterende, og ja, selvfølgelig teller prisen for mange av oss siden mat allerede er ekstremt dyrt i Norge og mange derfor er nødsaget til å velge det minst dyre.

Forbrukerne har påvirkningskraft, men ikke på passivt konsum.

Vanligvis så er det ofte snakk om Felleskjøpte -> Bonden -> Nortura -> Norgesgruppen/Coop -> Forbruker

Som forbrukere har vi muligheten til å kjøpe fra bonden, og foredlere har også denne muligheten.

 

Der er en ond sirkel hvor forbruker etterspør porsjonspakninger for å kun lage et og et måltid, og går glipp av muligheten til å kjøpe større kvanta til fryseboksen.

Samtidlig så går Nortura/Felleskjøpet/andre på autopolit pga reelt markedsmonopol, hvor hva som tilbyes forbruker og bonde blir så som så pga kortsiktig profitjag.

Jeg har ikke tro på at vi kommer oss bort fra Sameiemonopolene, da de driver effektiv på stor skala. Og de kommer til å gjøre det i lang tid fremover.

Det er litt spennende at meierifronten startet med å bryte seg ut først fra Tinemonopolet, men jeg kan ikke nok organisasjonshistorie om hvorfor meiermedeierne er mer engasjert i utbryting.

[1J7HHBGW]

Min erfaring med butikker i grisgrendte strøk er blandet. Noen har nesten alt en ønsker innenfor visse rammer, men det er ikke åpenbart for alle at man får kjøpt råvarer "på gamlemåten" - fra bonden. I min familie ble det alltid kjøpt inn kjøtt/fisk/potet/gulrot/mel i store kvanta. Standarden var vel 3 lam, 1/4 okse og 1 gris i året på denne måten, pluss noen hundre kilo poteter og 50-60 kg gulrot. Mht fisk varierte det litt, men på slutten av hovedsesongen ble det kjøpt kanskje 25-50 kg i slengen for å lage all slags fiskmat. Ferskfisk ble kjøpt den dagen man skulle ha ferskfisk - å servere den som fersk neste dag var helt uaktuelt. Da ble det fiskmat utav det. (Fiskmat = fiskeboller/kaker/pudding++++). Hagen var full av bær og dekket kanskje 60-70% av husholdningens behov. Alt avfall som kunne komposteres ble til jord.

 

Å få til dette i dag er nok ikke like enkelt for alle, og det er heller ikke alle som har kultur for det slik som jeg har. For egen del lar det seg gjøre delvis, men ikke i samme utstrekning som "i gamle dager".

 

Matvanene og råvarene har også endret seg, og glesbygdbutikker har ikke alltid kundegrunnlaget for å ha alt man ønsker seg. Spesielt der befolkningen har høy snittalder vil gjerne utvalget være rettet mot deres tradisjoner, og ikke den yngre gardes ønsker.

 

.....skjønt felleskjøpet har vel levert fór til unge i 30 år nå. Dvs Grandiosa fra Stranda....

[1J7HHBGW]

Det ER mulig....

 

http://grostadgris.no/

https://www.dagbladet.no/nyheter/her-lever-grisene-det-gode-liv/71207787

[G]

Forbrukerne har påvirkningskraft, men ikke på passivt konsum.

Vanligvis så er det ofte snakk om Felleskjøpte -> Bonden -> Nortura -> Norgesgruppen/Coop -> Forbruker

Som forbrukere har vi muligheten til å kjøpe fra bonden, og foredlere har også denne muligheten.

 

Der er en ond sirkel hvor forbruker etterspør porsjonspakninger for å kun lage et og et måltid, og går glipp av muligheten til å kjøpe større kvanta til fryseboksen.

Samtidlig så går Nortura/Felleskjøpet/andre på autopolit pga reelt markedsmonopol, hvor hva som tilbyes forbruker og bonde blir så som så pga kortsiktig profitjag.

Jeg har ikke tro på at vi kommer oss bort fra Sameiemonopolene, da de driver effektiv på stor skala. Og de kommer til å gjøre det i lang tid fremover.

Det er litt spennende at meierifronten startet med å bryte seg ut først fra Tinemonopolet, men jeg kan ikke nok organisasjonshistorie om hvorfor meiermedeierne er mer engasjert i utbryting.

 

Nå får man til og med kjøpt svensk melk. Hvem skulle tro at det ville bli mulig for noe år siden?

Smaker bra gjør den også. Nå er jeg ikke noe stor på melkedrikking lengre da, men jeg har nå fått med meg introduksjonen av det svenske merket 

 

Der virker nå som om at Tine og Q-melk har satt prisene fryktelig nær hverandre da. En stund så kjøpte jeg kun Q-melk bare fordi jeg som forbruker fikk et lite håp om å kunne påvirke. Melk er jo ikke en så altfor billig matvare. Men har det skjedd særlig siden Q-melk ble introdusert på prisene. Nei!

 

Ser jeg svensk melk og det ikke koster mer, så kjøper jeg det. Kall meg gjerne for noen ukvemsord for dette 

 

Jeg kjøper gjerne svensk brød også, om det er tilgjengelig og ikke for dyrt.

 

Jeg husker at de skrev i norsk media at brød var så dyrt i sverige. Kr 20 skulle de ha den gang i Sverige kunne man lese. Men hva har skjedd i Norge på brødprisene. Nøyaktig det samme. Nå koster brød fort kr 40 i Norge. På tide å bake det selv, vil det lønne seg, og kan man få til å ikke lage en betonghard brødklump i heimen? 

Endret 23. juni 2019 av G

[G]

 

Selv er jeg aboslutt ikke enig.

 

<snip>

 

</snip>

 

De færreste i Norge MÅ handle på butikk med skrellet utvalg styrt av kjedene og med formål å helst være kr 0,05 billigere enn konkurrenten, i hvert IKKE dyrere. Den vanlige kunden gjør det fordi det er kjapt, trygt (=samme sølet hver gang) og billig Kristisk holdning til hva butikken leverer har man bare hver gang media skriker opp om noe eller dersom kjeden bytter ut kjent (og dyr) merkevare med noe rimeligere og faktisk kvalitetsmessig like godt, men uten ekstraprovisjon for logoen. (Problemet er jo bare at altfor mange nordmenn anno 2019 ikke er i stand til å ta en selvstendig vurdering av matkvalitet, altså henger de som frimerke på “trygg merkevare”.)

 

<snip>

 

</snip>

 

Her kom du med et viktig poeng. Folk begynner jo å bli matlagings-"analfabeter". Folk kan jo ikke stelle til et selvstendig sammensatt middagsmåltid (mange) lengre.

 

Selv om du ikke sa det direkte, så fikk jeg det fram.

 

@Zebra-connoisseur'ene: Det har jeg vel ikke smakt. Men på glad-mat i Stavanger så fikk jeg en gang prøve antilope i blåbærsaus. Det var godsaker.

 

I utlandet så har jeg prøvd alligator fordi, hvorfor ikke prøve en gang. Det var nok et dårlig kjøkken der. Uansett enten så fikk de ødelagt det å tilberede det feil. Det var seige saker, og en kjedelig brun saus til.

 

På samme restaurant så måtte jeg jo få prøvd sverdfisk også. Det var heller ikke godt. Her mener jeg at kjøkkenet ikke kunne noe for at kjøttfiberen var av det grove slaget, på tross av at de nok kan ha skjemt det ved sin tilberedning. Disse to rettene kommer jeg nok aldri til å bestille igjen.

Endret 23. juni 2019 av G

[1J7HHBGW]

Foretrekker økologisk melk fra Røros, alternativt Q.

https://rorosmeieriet.no/

 

Lager i hovedsak all mat fra grunnen av og brød baker jeg nesten alltid selv - sist i går.  For den om ikke vil elte blir brød av løs deig knallbra. Litt mindre gjær en anbefalt + 1 døgn heving gir bedre kvalitet enn mye gjær og kort heving.

 

Størrelsen på fisken har mye å si (styrer unna b.la stor kveite og torsk), så det kan nok hende sverdfisken var i største laget. Sverdfisk har jeg spist mange ganger, og det er i seg selv er godt. Jeg anbefaler et nytt forsøk på et bedre spisested. Blant "fremmed fisk" synes jeg red snapper er en højdare.

 

Konkylie må tilberedes perfekt, har fått seig konk, og det er tyggegummi. Det er restriksjoner på fangsten - litt som hummer her hjemme. En virkelig høydare er helt fersk østers fra mangrovebelter. Her hjemme er sletvar/rødspette favoritter. Problemet med f.eks rødspette er at de tar ut såpass mye at en finner mye småfisk i butikken. Jeg sluttet å kjøpe rødspette da jeg var uoppmerksom ved kjøp av 1 kg og fikk 6 stk. De bør egentlig være 2,5 kg hver.

 

I Norge synes jeg geit er kraftig undervurdert. Geitekilling er virkelig en delikatesse - som de ikke får omsatt.

Endret 23. juni 2019 av 1J7HHBGW

[Abigor]

Vi trenger knallhard regulering og kontroll på all industri som behandler dyr. Sett opp webkameraer overalt der dyrene er og stream det rett ut på nett, så kan forbrukerne selv se hvordan dyr behandles! Bruk harde straffer for brudd på dyrevelferd.  Og få sertifiseringer ut i butikkhyllene som dokumenterer grad av dyrevelferd.

[G]

Vi trenger knallhard regulering og kontroll på all industri som behandler dyr. Sett opp webkameraer overalt der dyrene er og stream det rett ut på nett, så kan forbrukerne selv se hvordan dyr behandles! Bruk harde straffer for brudd på dyrevelferd.  Og få sertifiseringer ut i butikkhyllene som dokumenterer grad av dyrevelferd.

 

Spesiellt for de minste skapningene som er verdt lite penger.

 

Jeg tror det er svært svært sjelden at melkekyr blir dårlig behandling i motsetning til smådyrene. På melkekyr så tar bønder seg til og med råd til veterinærtilsyn om det blir trøbbel på fjøset.

 

I et 2000 fuglers nettinghønehus, så er det kun totalsmitten antar jeg som får veterinæroppmerksomhet. Et enkeltindivid blir bare kassert om det det er trøbbel. Og det var jo et litt dårlig eksempel i grunn, da dette nok er en naturlig respons hos alle. Men det viser forskjellene for det. Synes kjønnssorteringskarusellen vist tidligere i tråden er mye mer graverende på holdninger innen eggindustrien.

 

Dagens humor:

 

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=150513737

 

Delehund

 

WTF 

Tar man det for bokstavelig, så blir det partert hund.. (som i delebil)  

Er nyrene eller hjerte fortsatt tilgjengelig?

Endret 23. juni 2019 av G

[1J7HHBGW]

De foretar nok en nøye avveining for kyr også - alder/produktivitet, ønskede besetningsendringer, fórsituasjon mm, for veterinærtjenester er dyrt. Terskelen er lavere for sau og sikkert enda lavere for gris/fjørfe.

 

Det var dette med ord deling da, ikke heelt det same som par tering ;o)

 

Forøvrig en utmerket idé å plassere bikkja hos noen med skjeggkre, så kan den ligge og kose seg i en krok full av egg....  Man får liksom mer igjen for utlånet på den måten....

Endret 23. juni 2019 av 1J7HHBGW

[BuffyAnneSummers]

Her kom du med et viktig poeng. Folk begynner jo å bli matlagings-"analfabeter". Folk kan jo ikke stelle til et selvstendig sammensatt middagsmåltid (mange) lengre.

 

Selv om du ikke sa det direkte, så fikk jeg det fram.

 

@Zebra-connoisseur'ene: Det har jeg vel ikke smakt. Men på glad-mat i Stavanger så fikk jeg en gang prøve antilope i blåbærsaus. Det var godsaker.

 

I utlandet så har jeg prøvd alligator fordi, hvorfor ikke prøve en gang. Det var nok et dårlig kjøkken der. Uansett enten så fikk de ødelagt det å tilberede det feil. Det var seige saker, og en kjedelig brun saus til.

 

På samme restaurant så måtte jeg jo få prøvd sverdfisk også. Det var heller ikke godt. Her mener jeg at kjøkkenet ikke kunne noe for at kjøttfiberen var av det grove slaget, på tross av at de nok kan ha skjemt det ved sin tilberedning. Disse to rettene kommer jeg nok aldri til å bestille igjen.

Så trist at du fikk dårlig alligator.. Jeg spiste fritert alligator langs the everglades en gang på en sånn native american diner. Var utrolig nam! Klarer ikke beskrive smaken fordi det smakte helt annerledes enn annet kjøtt jeg har smakt. Også hadde de froskelår, som også var nam, smakte som kylling.. med ett lite hint av ''gaminess''. 

[*NORGE*]

Det ER mulig....

 

http://grostadgris.no/

https://www.dagbladet.no/nyheter/her-lever-grisene-det-gode-liv/71207787

 

Det er særdeles mulig, jeg opplever det selv hver gang vi er innom kjøttutsalget jeg nevnte i #23. Hva gjelder konkret Grøstad (som i dag er et varemerke og en hel del gårder som tenker likt og driver samdrift) er det faktisk veldig enkelt også: En del varer herfra selger Menybutikker rutinemessig og enhver Joker/Spar KAN ha dem i hyllene - men de har dem ikke der uten at folk a) spør etter dem og b) viser (ikke i fagre ord, men gjennom kassaapparatet!) at de faktisk er interessert i butikken skal ha dem. Imidlertid snakker vi o helt andre priser enn vi betaler fra slakteriet som virkelig er bondeSAMVIRKE, nemlig X/XX bønder som  fra A til Å .går sammen om noe en enkelt blir for liten til, slik som hos oss: Bygge et slaktri etter mattilsynes allehånde krav, lønne en slakter og lønne en butikk-/lagerbetjent eller to. Når Meny/Spar/Joker selger f eks Grøstad skal nemlig så vel grossist som detaljist ha sin rommelige del av priskaken, og bonden er trolig den som ser minst (men likevel klart mer enn ved standard b-b-b-billig-søppel butikkene kan bruke når de lager ukens tilbud) 

 

 

Her kom du med et viktig poeng. Folk begynner jo å bli matlagings-"analfabeter". Folk kan jo ikke stelle til et selvstendig sammensatt middagsmåltid (mange) lengre.

 

Selv om du ikke sa det direkte, så fikk jeg det fram.... 

 

En del steder mistenker jeg ting for å være enda verre enn du fikk frem også, såkalt “voksne” folk ute av stand til så basic kjøkkeninsats som å koke en laksekotelett eller konveretere kjøttdeig (enn si kjøtt og flesk! + egg/havrgryn eller tørt brød//kokt potet/melk/vann/krydderhyllen til kjøttkaker selv om de har både komfyr, stekepanne, oljeflasker og kjøkkenbenk. “Mors kjøttkaker” er for lengst blitt til “fabrikkmors kjøttkaker” (selvføgelig tilsatt MSG og sukker for å for å få et snev smak + alt avfall næringsmiddelinstrien bruker for å gjøre produktet rimeligere, men pytt - kundene deres anno 2019 kan jo likevel verken lese en oppskrift eller en varedeklarasjon, enn si forstå dem). Men Grandiosa klarer man ennå (så vidt) å åpne og steke, for der står står jo bruksanvisning 1-2-3. 

 

Det forundrer meg stadig like mye at folk kjøper Toro eller Knorr tomatsuppe - og bruker like lang tid på å lage skvipet som det etter tre gangeners øvelse ville tatt å lage den av tomat og tomatjuice. Tomatsuppe i pulverform hører (kanskje) til på fottur på fjellet der hvert gram må vurderes, definitivt ikke på et normalt kjøkken. 

[*NORGE*]

....(1) Der virker nå som om at Tine og Q-melk har satt prisene fryktelig nær hverandre da. En stund så kjøpte jeg kun Q-melk bare fordi jeg som forbruker fikk et lite håp om å kunne påvirke. Melk er jo ikke en så altfor billig matvare. Men har det skjedd særlig siden Q-melk ble introdusert på prisene. Nei!

 

...(2) Jeg husker at de skrev i norsk media at brød var så dyrt i sverige. Kr 20 skulle de ha den gang i Sverige kunne man lese. Men hva har skjedd i Norge på brødprisene. Nøyaktig det samme. Nå koster brød fort kr 40 i Norge. På tide å bake det selv, vil det lønne seg, og kan man få til å ikke lage en betonghard brødklump i heimen? 

 

1) Ja, du vet formodentlig vesentligste grunnen? Det er Tine som bestemmer både hvor mye melk Kavli-fondets meierier (Q-melk) får kjøpe og prisen de skal betale for den). Begynner Kavli-fondet å bli for egenrådig bare struper Tine tilførselen... (Tidligere kjørte for øvrig Tine enda hardere linje, da "glemte" melkebilene deres den daglige levering en uke eller to til butikker som var så selvrådige de gjorde melk i kartonger 1/2 liter eller Norvegia-ost til tilbudsvare i stedet for å følge Tines prisliste.) 

 

2) Igjen har ting en årsak: Helt fra krigen til for få år siden var norsk mel levert bakeri subsidiert (og fra krigen til jeg var godt voksen var butikkmel det også). Dette var familiepolitikk: Ihht daværende (og vel i stor grad også i dagens) offisielle kostholdråd var brød basisvaren i tillegg til potet og kålrot. Slike varer brukte større familer mye av sin inntekt på, så jo mer man subsidierte varene, jo mer kom det forbruker til gode. 

 

Det er ingen problemer å bake brød i stedet for murstein . Flere råd er aktuelle og kan om du vil evt tas på matforumet, men en håndfull med det samme: 1) Lag alltid en egnet melblanding, består den av bare grovmalt rug fullkorn og/eller grovmalt hvete fullkort blir brødet hardt for et godt ord. 2) Vær gjerrig med melet og spandabel med væsken, god brøddeig skal være så løs og bløt man klarer å håndtere. 3) Sørg for at brødet inneholder en del fett (olje) og gjerne også en del sirup. 4) Hold hardt igjen på gjæren (en pakke/pose frisk gjær/tørrgjær skal holde til flerflodige kg mel!) og hev i stedet kaldt (=14-16 grader, altså kjeller eller bod) og lenge (natten over) 5) Hev deigen ferdig (=null mer oksygen gjæren kan spise, noe du prøver med å lage et dypt hull i deigen før du lynraskt tenner en fyrstikk og tar inn i hullet - slukner den er det pga oksygenmangel og deigen er ferdighevet). 6) Hev deigen to ganger, først i skål/bøtte og så når den er ferdig bakt som brød (siste er gjort på en times tid ute i en ikke altfor varm entre). 

[1J7HHBGW]

...hvordan står det til med mel og kornprodukter mht midler mot sopp/mugg etc forresten? ER de økologiske produktene bra på det der?

[Abigor]

Jeg spiser mye mindre kjøtt nå, liker ikke å handle noe når vi ikke har noen garanti mot tortour.

[1J7HHBGW]

...må være forsiktig med bananer (slaveaktige plantasjer), appelsiner, sitroner, tomater mm ( ulovlige immigranter under elendige forhold) og poteter fra okkuperte territorier også da. Soya spiser regnskog og fordriver urfolk.