Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt [Ekstra]

[Redaksjonen.]

Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt [Ekstra]

[aanundo]

"diameter på rundt 30 meter som skal stå på rundt 700 meters dyp og kunne lagre omtrent 20 MWh energi."

 

Skulle tro det var både enklere og rimeligere å lagre tilsvarende vannmengder i et basseng 700 m over havet.

[Hårek]

"Overskuddsstrøm ... skal brukes til å pumpe kulene nesten helt tomme for luft."

Dette kan vel ikke være riktig?

Ser ut som konstruksjonen blir så massiv at den vil synke uten å tømmes for luft. Når den da står på 700 meters dyp er det bare å åpne ventilen, så kommer vannet inn. Luften komprimeres da til et svært lite volum ved 70 bar.

Vannturbinen kan pumpe ut vannet igjen, men luft vil den ikke klare. Det vil heller ikke være noe poeng å pumpe ut luften, forskjellen i virkningsgrad vil være minimal.

 

Edit: har tenkt meg om, trekker dette tilbake.

Endret 20. juni 2019 av Hårek

[Sturle S]

Dette er jo genialt! 0,02 Euro per Kwh tilseier at verknadsgrada i systemet må vere høg.

 

Enkelte ivrar for å "lagre" straum som hydrogen i staden. 20 MWh tilsvarer 1 tonn eksplosivt hydrogen. For å produsere 1 tonn hydrogen og komprimere det til 700 bar for lagring trengst 65 MWh straum. Eg har ikkje tru på at det nokon gong kjem til å verte eit kommersielt gangbart alternativ til pumpekraftverk, batteri og system som desse kulene.

 

Kulene kan òg gjere det òg billigare og meir lønsamt å byggje ut havvind, fordi dei gjer det mogeleg å skalere ned overføringskablane. Dei treng ikkje kunne ta seg av topplast, når det truleg uansett er for mykje vindkraft på marknaden til at det er eit poeng å levere. I staden kan energien i ein storm lagrast til vindstille dagar når kabelen har ledig kapasitet og det er etterspurnad etter krafta. Eller ein kan oppgradere eksisterande havvindparkar med større turbinar utan å oppgradere kablar og nett på land.

[Sturle S]

"Overskuddsstrøm ... skal brukes til å pumpe kulene nesten helt tomme for luft."

Dette kan vel ikke være riktig?

Ser ut som konstruksjonen blir så massiv at den vil synke uten å tømmes for luft. Når den da står på 700 meters dyp er det bare å åpne ventilen, så kommer vannet inn. Luften komprimeres da til et svært lite volum ved 70 bar.

Vannturbinen kan pumpe ut vannet igjen, men luft vil den ikke klare. Det vil heller ikke være noe poeng å pumpe ut luften, forskjellen i virkningsgrad vil være minimal.

Når dei pumpar ut vatnet vil vel kokepunktet synke og det vert til slutt damp i kula, ikkje luft? Dampen vil kondensere når det kjem nytt vatn inn i kula og trykket stig att.

[Sturle S]

"diameter på rundt 30 meter som skal stå på rundt 700 meters dyp og kunne lagre omtrent 20 MWh energi."

 

Skulle tro det var både enklere og rimeligere å lagre tilsvarende vannmengder i et basseng 700 m over havet.

Det er det heilt klårt, men då treng du kablar og nett dimensjonert for å frakte straumen heile vegen frå vindturbinane på havet til pumpa til høgdebassenget. Det er ikkje sikkert at den kapasiteten er tilgjengeleg når turbinane lagt til havs produserer for fullt i ein storm. Spesielt når det er mange vindturbinar som produserer for fullt i same storm.

[Egil Hjelmeland]

"diameter på rundt 30 meter som skal stå på rundt 700 meters dyp og kunne lagre omtrent 20 MWh energi."

 

Skulle tro det var både enklere og rimeligere å lagre tilsvarende vannmengder i et basseng 700 m over havet.

 

Helt klart ja, dersom en har 700 m høye fjell tilgjengelig. Men det er det jo ikke overalt ute i verden. Så helt uaktuelt for Norge, men kan være interessant for stakkarene som ikke har fjell i nærheten. Forøvrig så trengs det over 4 millioner slike 20 MWh kuler for å matche vannkraftmagasinkapasiteten i Norge. Så jeg tror det må tenkes enda større skal det monne.

[Sturle S]

 

Skulle tro det var både enklere og rimeligere å lagre tilsvarende vannmengder i et basseng 700 m over havet.

Helt klart ja, dersom en har 700 m høye fjell tilgjengelig. Men det er det jo ikke overalt ute i verden. Så helt uaktuelt for Norge, men kan være interessant for stakkarene som ikke har fjell i nærheten. Forøvrig så trengs det over 4 millioner slike 20 MWh kuler for å matche vannkraftmagasinkapasiteten i Norge. Så jeg tror det må tenkes enda større skal det monne.

Kulene skal jo ikkje erstatte vassmagasin i fjella. Vinden varierer mykje gjennom døgeret, veka og året. Desse kulene kan fange opp kortvarige svingningar over døgeret og veka, slik at magasinkapasiteten kan reserverast langsiktig lagring for å balansere over året og frå eit år til neste.

[Simen1]

Atter en gang satses det på sentralisert energilagring i kraftnettet. Forbrukerne har selv kapasitet til å lagre en god del energi, med små investeringer. Det kan til og med gjøres med høy virkningsgrad. Forbrukernes incentiv er prisdifferanse mellom topp og bunn gjennom døgnet.

 

Fordelen med desentralisert lagring er at overføringslinjene ikke trenger å dimensjoneres for store topper kl 17. Jeg tror årsaken til at nettleverandørene ønsker å magasinere selv er å holde forbrukerne mest mulig avhengig av dem, samt at de får påskudd for å kreve høyere nettleie (omsetning) fordi nettet er dyrere å bygge og drifte. De vil jo ikke på eget initiativ foreslå løsninger som reduserer deres marked.