Gå til innhold

Hydrogen-tørken: Løsningen kan bli mobile hydrogenlagre


Anbefalte innlegg

...

Eller dei kan produsere syntetisk bensin og diesel av hydrogenet frå Rjukan. Verknadsgrad er ikkje viktig, seier hydrogenklovnane. Bensin og diesel er mykje enklare og sikrare å lagre.

Nå har EU satt en stopper for e-diesel produsert fra CO2 fanget fra fabrikkpiper.

https://bellona.no/nyheter/co2-fangst-og-lagring/2018-01-klima-seier-eu-stopper-e-diesel

 

Ut fra den artikkelen ser det ut til at energibruken er 6 ganger høyere for e-diesel enn om strøm brukes direkte til å drive en elbil men for nisjeanvendelser er det kanskje greit?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

 

Nå er egenskapene til disse gassene litt forskjellige ikke sant?

Udramatisk? Spør de som var i nærheten da det smalt. Bare flaks at det ikke gikk liv tapt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har lest gjennom kommentarene, og det er ikke mange løsningsorienterte kommentarer.

Ulykken avdekker et problem, da konklusjonen var ganske åpenbar, nemlig lekkasje fra hydrogen med høyt trykk.

Da farlige konsentrasjoner av blandingen hydrogen og luft er fra 4% og helt til 75% er og blir lekkasjer et problem.

Med flere fyllestasjoner til flere ulykker, da det nærmest er umulig å gardere seg mot lekkasjer hvor ventiler og pumper er involvert.

Hvorfor ikke mer fokus på lagring i matallhydrider, som e-diesel, som ammoniakk, som metanol, som etanol o. s. v.

Håper TU lager artikler som er løsningsorienterte i årene som kommer, da hydrogen som energibærer er fremtiden for bruksområder hvor energimengdene må være store.

Sikkerheten er selvsagt det aller viktigste.

http://www.hydrogenfuelnews.com/diesel-fuel-generators-and-trucks-to-be-powered-by-cleaner-nh3-fuel/8537705/?fbclid=IwAR0Sus5Tra6B1SsQe9uOPMa0rOT3oeCZd7kmXAP2yuYqUtN1B7-WPJQNkJg

 

Skjer mye hele tiden, overalt. Potensiell løsning for ombyggingen av eksisterende flåte. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ein bør kanskje innføre krav om service-stasjonar med kvalifisert personell, slik som i Japan. Ikkje la folk fylle tanken sjølv, og ikkje la stasjonen stå utan tilsyn. I Japan har det førebels ikkje vore eksplosjonar i hydrogenstasjonar.

Jeg vil foreslå flere tiltak: Minimum 500m luftlinje sikkerhetsavstand fra en hver europavei, viktig infrastruktur og bygninger med brannklasse 3 eller høyere. For bygg med risikoklasse 2 eller lavere innenfor 200m bør det være krav til laminerte vinduer av en viss kvalitet som står i stil til mengden hydrogen og avstand til stasjonen. På selve stasjonen bør uttakene ha dobbel barriere mot hydrogenlagret, der den første barrieren skal begrense eksplosjon horisontalt og den andre skal beskytte folk og biler som fyller. Videre bør alle områder der folk kan oppholde seg utendørs innen 100m skjermes. F.eks gang og sykkelveier, adkomstveier osv.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

Ein bør kanskje innføre krav om service-stasjonar med kvalifisert personell, slik som i Japan. Ikkje la folk fylle tanken sjølv, og ikkje la stasjonen stå utan tilsyn. I Japan har det førebels ikkje vore eksplosjonar i hydrogenstasjonar.

Jeg vil foreslå flere tiltak: Minimum 500m luftlinje sikkerhetsavstand fra en hver europavei, viktig infrastruktur og bygninger med brannklasse 3 eller høyere. For bygg med risikoklasse 2 eller lavere innenfor 200m bør det være krav til laminerte vinduer av en viss kvalitet som står i stil til mengden hydrogen og avstand til stasjonen. På selve stasjonen bør uttakene ha dobbel barriere mot hydrogenlagret, der den første barrieren skal begrense eksplosjon horisontalt og den andre skal beskytte folk og biler som fyller. Videre bør alle områder der folk kan oppholde seg utendørs innen 100m skjermes. F.eks gang og sykkelveier, adkomstveier osv.

Spent på hva det blir med den planlagte hydrogenfabrikken i Nordland som skal ligge 150m fra kjøpesentra og som skal produsere 6000kg DAGLIG. Det smalt en gang på tidlig 90-tall der da det var en elektrolysehall.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det skje veldig mye og det er fortsatt mye forskning. Til tross for at man har kommet langt på mye nå, så kan man fortsatt på mange måter si at hydrogen er i en tidlig fase. Derfor mener jeg vi bør bevege oss sakte fremover enda i flere år. Det er ikke noe grunn til forhaste seg når bedre teknologi er rundt hjørne og man bør vurdere ulike metoder opp mot hverandre før man går fult og helt inn for noe.

Lenke til kommentar

 

Man tapper jo jordens mineraler med hydrogenbiler også. F.eks platina.

 

Og hydrogenbiler veier stort sett det samme som tilsvarende elbiler, eller mer. Kanskje en større andel av dette er plast-produkter, som ikke nødvendigvis lages av noe vi henter opp av bakken, men uansett benyttes det råvarer i store mengder.

Platina er ikke noe utfordring på dette området slik det er med mineraler til batterier i elbiler.

 

Hele klodens produksjon av flere sjeldne jordarter og litt til må til for å erstatte fossile biler kun i Storbritannia, ifølge britiske forskere.

For å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia trengs det over 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider) og 2,3 millioner tonn kobber, går det fram av utregningen.

 

Dette tilsvarer hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber.

 

Det gjør saken enda mer betent at produksjonen har spesielt kobolt er forbundet med barnearbeid og uante konsekvenser for de regionale miljøene i Afrika.

Selv om disse tallene kanskje ser noe bedre ut med de beste og nyeste batteriene, så vil det være en miljømessig katastrofe og satse i dag å elektrifisere hele bilparken.

 

Med nye hydrogenbiler så er forbruket av platina veldig lavt:

 

Bart Biebuyck, executive director of the European Commission’s fuel cell and hydrogen joint undertaking, said the amount of platinum in the next generation of fuel cell cars had already been cut to levels similar to that used in the catalytic converters of diesel vehicles, which industry estimates put at 3-7 grams.

Dessuten gjøres det mye forskning på området for å finne alternativer og det er godt på vei. Når man kan ta i bruk det er for tidlige å si sikkert, men man regner med innen ca.10 år så vil det finnes alternativer som kan erstatte platina helt.

Neodym og dysprosium brukes vel i magnetene i el-motoren, så det blir likt for hydrogen-elbiler og batteri-elbiler. Hydrogen-elbiler trenger vel også god en del kobber. Kanskje det trengs noe mindre kobber i hydrogen-elbiler enn i batteri-elbiler, jeg vet ikke.

 

Platina bruken i brenselceller er på vei ned, javel. Det samme gjelder for kobolt i batterier.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Neodym og dysprosium brukes vel i magnetene i el-motoren, så det blir likt for hydrogen-elbiler og batteri-elbiler. Hydrogen-elbiler trenger vel også god en del kobber. Kanskje det trengs noe mindre kobber i hydrogen-elbiler enn i batteri-elbiler, jeg vet ikke.

 

Platina bruken i brenselceller er på vei ned, javel. Det samme gjelder for kobolt i batterier.

Dagens situasjon er at man sliter med råstoffer til batterier. I en Tesla Semi, så skal man altså ha opp mot 1mwh batteripakke. For de samme ressursene vi idag sliter med, så kan Nikola selge 4 produkter med samme eller bedre rekkevidde, mindre vekt og mer nyttelast. 

 

Alle produkter bruker råvarer, men man må se på bruken av dem. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sikkerheten er selvsagt det aller viktigste.

Det er det og det er utenkelig at det ikke vil bli lagt enorm vekt på.

 

Nå er nemlig ikke hydrogen kun et drivstoff som vurderes til privatbiler. I motsetning til hva mange Tesla fans hevder, så er det fremtiden innen tungtransport på land, til maritime kjøretøy, tog, fly, droner, ulike militære kjøretøy og trolig mye annet. Og da sier det seg selv at det vil bli tillagt enorm oppmerksomhet.

 

Det har f.eks vært jobbet med hydrogenfly i ganske mange år allerede og det åpenbart at man ikke vil fly rundt som en potensiell bombe. Her beveger man seg også langsomt. 

Endret av gamlefar
Lenke til kommentar

Det er det og det er utenkelig at det ikke vil bli lagt enorm vekt på.

 

Nå er nemlig ikke hydrogen kun et drivstoff som vurderes til privatbiler. I motsetning til hva mange Tesla fans hevder, så er det fremtiden innen tungtransport på land, til maritime kjøretøy, tog, fly, droner, ulike militære kjøretøy og trolig mye annet. Og da sier det seg selv at det vil bli tillagt enorm oppmerksomhet.

 

Det har f.eks vært jobbet med hydrogenfly i ganske mange år allerede og det åpenbart at man ikke vil fly rundt som en potensiell bombe. Her beveger man seg også langsomt.

 

Ja det er åpenbart at man ikkje vil fly rundt i ei bombe, og nettopp derfor får vil vi ikkje sjå hydrogenfly

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når hydrogen anses som utrygt og tungvindt som rakettdrivstoff, er det da trygt nok som flydrivstoff?

Etter romferja ble satt på bakken er det vel bare et av trinnene på Adriane-rakettene som fortsatt bruker hydrogen.

https://www.space.com/sabre-rocket-engine-cleared-major-tests.html

 

Hydrogen som rocket fuel er neppe over, og det har det vell heller ikke vært på ei stund. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja det er åpenbart at man ikkje vil fly rundt i ei bombe, og nettopp derfor får vil vi ikkje sjå hydrogenfly

Det kan du selvsagt tro, men er nok utenkelig. Man har flydd med hydrogenfly i flere år nå. 

 

Du kan lese litt om hydrogenfly her:

https://medium.com/@cH2ange/flying-the-friendly-skies-with-hydrogen-836a40f3342a?postPublishedType=initial&fbclid=IwAR3D5ipbG05BQm1DXgaNwkTQeSec_0EoVnraO_EvkhqXwWjwDgK156N5lXE

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når hydrogen anses som utrygt og tungvindt som rakettdrivstoff, er det da trygt nok som flydrivstoff?

Etter romferja ble satt på bakken er det vel bare et av trinnene på Adriane-rakettene som fortsatt bruker hydrogen.

Hydrogen blir stadig brukt i romraketter. Gitt det har noen fordeler og ulemper.

 

NASA sin SLS rakett vil inneholde cryogenisk 2nd stage.

 

Men det er meget kontrollerte omgivelser. 

 

Hydrogen har veldig god ISP, så er yppelig som drivstoff der tyngdekraften er liten eller ikke eksisterende. Men bruker mye oksygen kontra RP-1 eller Methan. Så volumet av raketter blir stor grunnet hydrogen sin lave tetthet samt reaksjonen er oksygen tørst.

 

Man må også bruke energi på og holde hydrogen under kokepunktet. Noe man ikke trenger med RP-1, og kokepunktet til Methan er ganske mye høyere så en del mindre energi brukt på det.

Endret av DirekteDemokrati
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje.

Haha ja, en eksplosjon som blåste ut vinduer på lang avstand og ga utslag på jordskjelvmålinger er "veldig udramatisk" og "slikt som kan skje" :D

 

Hydrogen-pusherne har virkelig en ekstremt høy terskel for hva som regnes som bekymringsverdig!

Endret av hekomo
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Har lest gjennom kommentarene, og det er ikke mange løsningsorienterte kommentarer.

Ulykken avdekker et problem, da konklusjonen var ganske åpenbar, nemlig lekkasje fra hydrogen med høyt trykk.

Da farlige konsentrasjoner av blandingen hydrogen og luft er fra 4% og helt til 75% er og blir lekkasjer et problem.

Med flere fyllestasjoner til flere ulykker, da det nærmest er umulig å gardere seg mot lekkasjer hvor ventiler og pumper er involvert.

Hvorfor ikke mer fokus på lagring i matallhydrider, som e-diesel, som ammoniakk, som metanol, som etanol o. s. v.

Håper TU lager artikler som er løsningsorienterte i årene som kommer, da hydrogen som energibærer er fremtiden for bruksområder hvor energimengdene må være store.

Sikkerheten er selvsagt det aller viktigste.

Løsningsorientert kommentar: Dropp hydrogenblindveien og gå for ren batteridrift.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Løsningsorientert kommentar: Dropp hydrogenblindveien og gå for ren batteridrift.

Les litt om Asko sitt forsøk på batteridrevet lastebil. 

 

"Asko var først ute med el-lastebil i Norge. Tunge batterier, lav rekkevidde og lav nyttelast har vært en hemsko for el-lastebiler."

 

Passer jo fint for å frakte potetgull da. :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...