Hydrogen-tørken: Løsningen kan bli mobile hydrogenlagre

[Redaksjonen.]

Hydrogen-tørken: Løsningen kan bli mobile hydrogenlagre

[2LK70DN1]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

[Espen Hugaas Andersen]

På hvilken måte er en mobil hydrogenfyllestasjon mindre utsatt for eksplosjoner og brann? Ikke i det hele tatt? Så hvordan er dette en løsning på noenting som helst?

[Frobe]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

 

Befolkningen på Askøy ville neppe blitt beroliget hvis du hadde sagt at befolkningen i Bergen hadde drukket mange millioner liter vann uten å bli syke, norsk vann er trygt.

 

Både vann og bensin er væsker, men de har forskjellige egenskaper og må behandles forskjellig. Det samme gjelder hydrogengass og LNG.

[Xaphoon]

Vær vennlig å gi beskjed om hvor bomben skal stå, så det går an å holde god avstand. På forhånd takk.

Endret 18. juni 2019 av Xaphoon

[Nautica]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

Samme her i østfold.

 

Det vil etterhvert komme produksjon/lagring-enheter som er så små at man kan ha disse hjemme og dekke sitt egent energiforbruk selv ved bruk av solceller. Lagring i tanker kan være problematisk men en eventuell eksplosjon ved feil kan minimaliseres ved og rette trykkbølgen fra kritiske områder eller grave tankene ned og få ventilasjonen høyt opp i lufta med en innebygget tilbakeslagsventil og det må være en begrensing på mengde hydrogen man kan lagre.

Endret 18. juni 2019 av Nautica

[N8591NB4]

Mobile hydrogenstajoner har blitt utviklet ettersom mange stasjoner bare har subsidier som formål og med dertilhørende forventede konkurser. Mye mer lønnsomt å sette opp en hydrogenstajon og flytte dem etter konkursene og jage nye subsidiepenger andre steder, og nå altså i Norge. De kan gjerne være basert på elektrolyse. Spiller ingen rolle hvor ueffektiv og kostbart det egentlig er å produsere da det er så mikroskopisk forbruk på de totalt 5 hydrogenbilen som er her på Østlandet uansett.

[gammalerik]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje.

 

Og når det skjer? Ville du latt barna dine passere en slik stasjon på vei til skolen dag inn og ut, med dårlig eller lite tilsyn? Hatt en utfor huset?

[Nautica]

Og når det skjer? Ville du latt barna dine passere en slik stasjon på vei til skolen dag inn og ut, med dårlig eller lite tilsyn? Hatt en utfor huset?

Tja, vil si at det er flere farlige skoleveien og bekymre seg over en en tank som kanskje går i lufta en eller annen gang, hva med rasutsatte veier hvor skolebusser kjører hver dag eller veier uten gangfelt ?

[Sturle S]

Alternativt kan dei jo berre erstatte dei fire bilane med normale elbilar. Det løyser heile problemet og er truleg billigare.

 

Eller dei kan produsere syntetisk bensin og diesel av hydrogenet frå Rjukan. Verknadsgrad er ikkje viktig, seier hydrogenklovnane. Bensin og diesel er mykje enklare og sikrare å lagre.

[gammalerik]

 

Og når det skjer? Ville du latt barna dine passere en slik stasjon på vei til skolen dag inn og ut, med dårlig eller lite tilsyn? Hatt en utfor huset?

Tja, vil si at det er flere farlige skoleveien og bekymre seg over en en tank som kanskje går i lufta en eller annen gang, hva med rasutsatte veier hvor skolebusser kjører hver dag eller veier uten gangfelt ?

Nå blir det heller ikke bare en tank her og der som i dag om hydrogenforkjempere får drømmen oppfyllt. De ville blitt 1000-doblet. Man snakker da om eksponensielt potentiale til ulykker. Både for at det blir flere, men også at vedlikeholdet blir dårligere/sjeldnere.

[gamlefar]

Et viktig poeng som gjør at elbiler er ikke noe vi kan satse på til et stort marked per dags dato:

 

Hydrogen fremstår som en mer bærekraftig løsning, der vi ikke tapper jordens mineraler. 

 

Sammenlignet med f.eks eksplosjoner ved bruk av naturgass og branner med fossilt virker det som har skjedd med hydrogen hittil som peanuts, men uansett er det kritisk å jobbe med sikkerhet før man går videre med hydrogen.

 

Ballard sin forklaring om hydrogen og sikkerhet er ganske overbevisende, men enda mer kan nok gjøres.

https://blog.ballard.com/hydrogen-safety-myths?utm_campaign=Hydrogen%20-%20Infrastructure/Source&utm_content=93474600&utm_medium=social&utm_source=facebook&hss_channel=fbp-205546066131866&fbclid=IwAR0JNCT7bqejZB7xn9rnS7VejTYDb2KtJaQcmyrKt0l0JP5Rk6t9JTIT4Pg

[Espen Hugaas Andersen]

Man tapper jo jordens mineraler med hydrogenbiler også. F.eks platina.

 

Og hydrogenbiler veier stort sett det samme som tilsvarende elbiler, eller mer. Kanskje en større andel av dette er plast-produkter, som ikke nødvendigvis lages av noe vi henter opp av bakken, men uansett benyttes det råvarer i store mengder.

Endret 18. juni 2019 av Espen Hugaas Andersen

[naviga]

Jeg har parkert min hydrogen bil på låven inntil videre.

[Viggo Stenbekk]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

 

Det er metan. Ikke hydrogen.

[Sturle S]

Et viktig poeng som gjør at elbiler er ikke noe vi kan satse på til et stort marked per dags dato:

Hydrogen fremstår som en mer bærekraftig løsning, der vi ikke tapper jordens mineraler. 

Prisen på eit mineral seier noko om kor sjeldant det er. Brenselcella i ein Toyota Mirai inneheld 30 gram platina for til saman 770 USD. Ein Tesla Model 3 inneheld 4,5 kg kobolt for til saman 120 USD. Null poeng til hydrogenbilen der.

 

Sammenlignet med f.eks eksplosjoner ved bruk av naturgass og branner med fossilt virker det som har skjedd med hydrogen hittil som peanuts, men uansett er det kritisk å jobbe med sikkerhet før man går videre med hydrogen.

Skal vi tru statistikken basert på dei tre hydrogenstasjonane som har eksplodert til no, er risikoen større enn 1% for at ein hydrogenstasjon vil eksplodere i løpet av ein 10-årsperiode. Det er mykje meir enn akseptabel risiko, etter mi meining.

 

Ein bør kanskje innføre krav om service-stasjonar med kvalifisert personell, slik som i Japan. Ikkje la folk fylle tanken sjølv, og ikkje la stasjonen stå utan tilsyn. I Japan har det førebels ikkje vore eksplosjonar i hydrogenstasjonar.

[oophus]

Prisen på eit mineral seier noko om kor sjeldant det er. Brenselcella i ein Toyota Mirai inneheld 30 gram platina for til saman 770 USD. Ein Tesla Model 3 inneheld 4,5 kg kobolt for til saman 120 USD. Null poeng til hydrogenbilen der.

Tar ikke lange stunden før mengden platina går ned. Det har det gjort mellom hver generasjon. 

https://uk.reuters.com/article/uk-platinum-fuelcells/platinums-days-as-fuel-cell-car-component-may-be-numbered-idUKKBN1GZ2KO

 

Neste generasjon sies å ha mellom 4-7g platina. Grei nedgang fra dine 30g. 

Altså mellom 100 og 170 USD. 

Endret 18. juni 2019 av oophus3do

[gamlefar]

Man tapper jo jordens mineraler med hydrogenbiler også. F.eks platina.

 

Og hydrogenbiler veier stort sett det samme som tilsvarende elbiler, eller mer. Kanskje en større andel av dette er plast-produkter, som ikke nødvendigvis lages av noe vi henter opp av bakken, men uansett benyttes det råvarer i store mengder.

Platina er ikke noe utfordring på dette området slik det er med mineraler til batterier i elbiler.

 

Hele klodens produksjon av flere sjeldne jordarter og litt til må til for å erstatte fossile biler kun i Storbritannia, ifølge britiske forskere.

For å elektrifisere bilparken bare i Storbritannia trengs det over 207.000 tonn kobolt, 264.000 tonn litiumkarbonat, 7.200 tonn neodym og dysprosium (metaller av typen lantanoider) og 2,3 millioner tonn kobber, går det fram av utregningen.

 

Dette tilsvarer hele verdens produksjon av neodym, to ganger verdens produksjon av kobolt, tre fjerdedeler av verdens produksjon av litium og minst halvparten av verdens produksjon av kobber.

 

Det gjør saken enda mer betent at produksjonen har spesielt kobolt er forbundet med barnearbeid og uante konsekvenser for de regionale miljøene i Afrika.

Selv om disse tallene kanskje ser noe bedre ut med de beste og nyeste batteriene, så vil det være en miljømessig katastrofe og satse i dag å elektrifisere hele bilparken.

 

Med nye hydrogenbiler så er forbruket av platina veldig lavt:

 

Bart Biebuyck, executive director of the European Commission’s fuel cell and hydrogen joint undertaking, said the amount of platinum in the next generation of fuel cell cars had already been cut to levels similar to that used in the catalytic converters of diesel vehicles, which industry estimates put at 3-7 grams.

Dessuten gjøres det mye forskning på området for å finne alternativer og det er godt på vei. Når man kan ta i bruk det er for tidlige å si sikkert, men man regner med innen ca.10 år så vil det finnes alternativer som kan erstatte platina helt.

Endret 18. juni 2019 av gamlefar

[Jack Johnson]

Dette er veldig udramatisk, og slikt som kan skje. Tide Buss i Bergen har de siste 15 årene kjørt mange millioner kilometer med gassbusser uten problemer. Gassen lagres med trykk på 200 bar.

 

Nå er egenskapene til disse gassene litt forskjellige ikke sant?

[aanundo]

Har lest gjennom kommentarene, og det er ikke mange løsningsorienterte kommentarer.

Ulykken avdekker et problem, da konklusjonen var ganske åpenbar, nemlig lekkasje fra hydrogen med høyt trykk.

Da farlige konsentrasjoner av blandingen hydrogen og luft er fra 4% og helt til 75% er og blir lekkasjer et problem.

Med flere fyllestasjoner til flere ulykker, da det nærmest er umulig å gardere seg mot lekkasjer hvor ventiler og pumper er involvert.

Hvorfor ikke mer fokus på lagring i matallhydrider, som e-diesel, som ammoniakk, som metanol, som etanol o. s. v.

Håper TU lager artikler som er løsningsorienterte i årene som kommer, da hydrogen som energibærer er fremtiden for bruksområder hvor energimengdene må være store.

Sikkerheten er selvsagt det aller viktigste.