Får ikke noe av foreldra

[BuffyAnneSummers]

Jeg skjønner ikke helt hva dette har med tråden å gjøre.

 

Men enkelt og greit, så er det bare tull å nekte sitt avkom et sunt og friskt økonomisk grobunnlag, slik at man får prøvd seg litt med penger, kjent på følelser rundt kjøp, salg og handel og hvor mye svindlere og svinerier det finnes rundt om kring, så man får lært seg å grundig sjekke ut priser, produkter og markeder før man blir voksen! For da får man plutselig alt i fanget! Foreldre som kniper så til de grader, -spesielt- når de har muligheten.

 

Intelligent lederskap slår alltid ren overlevelse og diktaturtakter.

Man kan lære ett barn verdien av penger og hvordan de burde brukes uten å gi dem ukelønn for å eksistere. 

[Gloria]

Aldri fått en sykkel en gang? Kjipe foreldre ja. Greit at man skal lære verdien av penger, men det får da være grenser.

[*NORGE*]

Vi er selv tilhengere av nøkternhet og ikke å sy puter under armene på gutter i (ennå) 8. og 10. klasse eller ukritisk gi ved dørene hva gjelder “behov”. En sak har også alltid minst to sider og TS fremstiller - rimeligvis - bare den denne. Etter å ha lest  den får jeg likevel, tross all nøkternhet vi selv praksiserer, umiddelbart følelse av en viss porsjon forsøk på å unndra seg foreldreansvar. 

 

Barneloven § 30, 2. ledd er klar på at foreldrene har forsørgelsesansvar og på at forsørgelsen skal være “forsvarlig”. Å ikke gi en 15-åring tilgang til noe  utover mat, klær og tak over hodet når man som forsørger vitterlig har råd til å opptre annerledes gjør den oppfyllelsen tvilsom dersom det man begrunner valget med er “15 år, tjen penger selv”. Det er noe som heter “personlig tarv” også og dette skal  tas hensyn til i oppdragelsen så langt slike hensyn ikke går på bekostning av det aller nødvendigste for å opprettholde livet - noe det som kjent ikke gjør hos en sosialklient en gang dersom den klienten a) får det vedkommende iflg lov faktisk skal ha og b) kan bare noenlunde forvalte penger (noe som vel i slike tilfeller må være forutsetning for ikke å overføre oppfostringsansvaret til andre og mer skikkende i familien, evt et barnehjem om dette ikke finnes/de ikke er villige). 

 

Å nekte å finansiere noen egen TV er absolutt ingen vold mot “personlig tarv” og milelagt fra “uforsvarlig oppdragelse”, å nekte TV i huset i det hele tatt er det heller ikke dersom man i forhold til en 15-åring har en oppdragelsesgrunn sterkere enn "jeg vil-du skal". Å nekte noen telefon eller sykkel blir mer vurdering: Hva har du (TS) av TILGANG TIL sykkel og telefon? Det er ikke noe som sier at en 15-åring selv  må eie noe av dette, men slik jeg vurderer det:

 

Bor man i Norge har man et visst behov for telefon. Absolutt ikke noe “fritt valg på øverste hylle” verken hva gjelder apparat eller abonnement, men en viss tilgang. Det skal selv en sosialhjelpmottaker ha  fordi de vurderes å ha behov for dette for nøkternt, men anstendig norsk dagligliv og det er derfor spesifkt fastsatt slikt skal  hensyn til når slik hjelp fastsettes, så sant da vedkommende må sies å ha evne til å bruke det. Jeg kan ikke se annet utgangspunkt skal legges til grunn for en 15-årings behov  heller. Hvordan tilgangen skal gis har foreldrene derimot vid styringsrett over innenfor de målene de har med oppdragelsen, men en viss tilgang må det være om a) foreldrene har råd (ikke diskusjonstema i TS’ tilfelle) og b) ungdommen er i stand til å bruke tilgangen på en forsvarlig måte.Foreldre bosatt i Norge skal oppdra barn med tanke på et liv i det norske samfunn etter 18-årsdagen og flytting hjemmefra også, og da er det selvsagt at man faktisk kan bruke en telefon på forsvarlig måte. Slikt er ikke noe som ramler i hodet på folk natten før 18-årsdag/utflytting, det er noe foreldrene har ansvar å ta med i vurderingen ved oppdragelsen så sant de ahr råd til å ta temaet med i vurderingen. 

 

Sykkel blir på akkurat samme måte, i hvert fall i de delene av Norge der sykkel er både relevant og vanlig transportmiddel i hverdagen. Bor en 15-åring i tykkeste storby med høye sikringskrav til den sykkelen dersom  man skal ha den utenfor synsfeltet tre minutter og det meste innen en km eller to til fots og med tilgang til X busslinjer med Y avganger/time blir forholdet litt annerledes enn om den 15-åringen bor langt ute i bygde-Norge hvor en sykkel kan settes ulåst en time og låst en uke uten problemer, og med en km til naboen, X/XX km til bygdesentrum og en busslinje med Y avganger pr uke utenom skolebussen. Jeg er ikke klar for å automatisk si "personlig tarv" å ha tilgang til i første case,  men heller ikke tvil om "tarvet" i siste. 

 

At TS ikke får ukelønn for å gjøre noe hjemme er veldig OK, det får neppe TS’ foreldre heller. Hjemmet er felles og der har alle et anvar for å yte innsats etter evne der - fritt og franco.   

 

Joda, foreldre ikke bare kan, men bør kreve at en 15-åring gjør en (god) del anstrengelser for å skaffe seg et arbeid om vedkommende ikke trenger helt unormalt mye tid for å henge forsvarlig med på skolen (og faktisk bruker den tiden også!). Det er imidlertid - dessverre - i dag steder i Norge der antallet oppgaver 15-åringer lovlig og forsvarlig kan utføre for lønn ikke står i forhold til antall 15-åringer som gjerne vil utføre slike oppgaver for lokal markedspris. Så lenge ungdommen da faktisk gjør ordentlig anstrengelse for å skaffe seg en slik oppgave/fritidsarbeid. må foreldre om de skal de skal oppfylle sitt forsørgeransvar på en rimelig måte også ta hensyn til dette frem til ungdommen har fått tak i en eller flere slike oppgaver/et slikt fritidsarbeid, Imidlertid er jeg smertelig klar over at det finnes såvel 15-åringer med lavt nok initativ til å vente at fritidsarbeid er noe som faller i fanget på dem som 15-åringr med lav nok innsatsvilje når noe lukter av ansvar/fysisk anstrengelse til å klare å holde på slikt arbeid tre dager (i beste fall) og i slike tilfeller er det etter mitt syn uansvarlig oppdragelse fra foreldrenes side å ikke skru pengekranen hardt - veldig hardt - til. 

[Taurean]

Hvis man ser på folks svar i denne tråden, så høres det ut som det er uvanlig å få ukelønn når man er barn. Det er ikke tilfelle.

 

Det er ikke dét jeg antydet! Men jeg antyder at man kan ikke vite hva belønning er hvis man ikke har opplevd å ha penger mellom fingra i det hele tatt! Og i og med at staten burde lære oss dette via skolen, så gjør de dessverre ikke dét per i dag, og derfor er det foreldres ansvar å ta med barna i økonomipraten i huset, lære dem om det, gi dem litt å rutte med, så de lærer å kjenne på verdien av penger! Alt annet er bare tåpelig og bidrar bare til barneslavearbeid.

 

 

 

Mer penger vil gi mindre av alt det du beskriver ..

 

Utdyp gjerne, for jeg skjønner ikke hva du mener. Mer penger i forhold til hva rundt det jeg skrev?

 

 

 

What?

Steg 1 er jo å skaffe penger.

Alle kan brenne penger. Det kommer automatisk.

Ikke før man lærer verdien av penger kan man forstå hvordan man skal bruke dem fornuftig.

 

Forstår jeg deg riktig så mener du at unge lærer av å få penger gratis og lærdommen kommer av å bruke dem og ikke tjene dem?

 

What??

 

Når du får 100 kr i ukelønn, så -brenner- du dem ikke uten å tenke deg grundig om. Dét er poenget mitt. Men foreldre må også lære barna å tenke fremover. Dette burde vi også lære i skolen, å kartlegge markedet og hvordan å tjene penger. Og dét er også et poeng med hele greia her, at foreldre til TS tydeligvis ikke snakker om jobb eller noen ting, og det virker temmelig psykopatisk. Man setter ikke barn til verden for å etterlate dem i et tomt vakuum! Man må lære og rettlede, ikke bare kaste dem ut på dypt vann uten grundig opplæring i å svømme først!

 

 

 

Man kan lære ett barn verdien av penger og hvordan de burde brukes uten å gi dem ukelønn for å eksistere. 

 

Muligens. Men det er som teori og praksis, én ting er å drømme om å kjøpe noe, noe annet er når man faktisk har penga og skal kjøpe noe. Man lærer ikke virkelig før man har kjøpt noe. Har nettopp kjøpt meg elsparkesykkel, og satt i ca 1 måned + og studerte alt mulig av detaljer, og fremdeles er det ting som dukker opp etter jeg kjøpte. Jeg lurer konstant på om jeg har gjort et rett kjøp eller om jeg er blitt lurt.

 

Noe annet igjen er at barn, ungdom og folk er forskjellige, med egne kjerneverdier, som skal bli selvstendige individer, så man kan rett og slett ikke lære noen til å bli en 100% blåkopi av seg selv, selv om mange foreldre drømmer om det. Man har et -ansvar- som forelder om å lære og rettlede, og dét innebærer etter min mening å lære ungen opp i bruken av penger. For eksempel skrive budsjett, økonomiske fremtidsplaner osv.

 

 

 

Aldri fått en sykkel en gang? Kjipe foreldre ja. Greit at man skal lære verdien av penger, men det får da være grenser.

 

Hva om de bor langt uti huttaheita og busstasjonen til skolen er 1 mil unna?

Endret 17. juni 2019 av Taurean

[Dubious]

Hvis man ser på folks svar i denne tråden, så høres det ut som det er uvanlig å få ukelønn når man er barn. Det er ikke tilfelle.

 

Kjenner ingen som fikk eller får ukelønn uten å gjøre noe

Kjenner noen som blir bortskjemt, men de får tinger, ikke penger

 

Eneste jeg fikk når jeg vokste opp var lørdagsgodt

Sykkel fikk jeg til bursdag

Regner med at TS får bursdagsgaver?

 

Mobil og alt annet av elektronikk kjøpte jeg selv, av penger jeg jobbet for i løpet av sommerferiene

[RRhoads]

Det er ikke dét jeg antydet! Men jeg antyder at man kan ikke vite hva belønning er hvis man ikke har opplevd å ha penger mellom fingra i det hele tatt! Og i og med at staten burde lære oss dette via skolen, så gjør de dessverre ikke dét per i dag, og derfor er det foreldres ansvar å ta med barna i økonomipraten i huset, lære dem om det, gi dem litt å rutte med, så de lærer å kjenne på verdien av penger! Alt annet er bare tåpelig og bidrar bare til barneslavearbeid.

Det var ikke ment til deg. Det var ment til de som mener at ungene må finne seg en jobb. Barn som ikke får utstyr, som f.eks. sykkel, eller ukelønn kan fort bli utelatt i vennegjengen og andre aktiviteter, og det påvirker dem negativt sosialt.

 

Hva om de bor langt uti huttaheita og busstasjonen til skolen er 1 mil unna?

Da har man rett på drosje, så det blir et dårlig argument. Endret 17. juni 2019 av RRhoads

[Corp Por]

Det er ikke dét jeg antydet! Men jeg antyder at man kan ikke vite hva belønning er hvis man ikke har opplevd å ha penger mellom fingra i det hele tatt! Og i og med at staten burde lære oss dette via skolen, så gjør de dessverre ikke dét per i dag, og derfor er det foreldres ansvar å ta med barna i økonomipraten i huset, lære dem om det, gi dem litt å rutte med, så de lærer å kjenne på verdien av penger! Alt annet er bare tåpelig og bidrar bare til barneslavearbeid.

 

 

 

 

Utdyp gjerne, for jeg skjønner ikke hva du mener. Mer penger i forhold til hva rundt det jeg skrev?

 

 

 

 

Når du får 100 kr i ukelønn, så -brenner- du dem ikke uten å tenke deg grundig om. Dét er poenget mitt. Men foreldre må også lære barna å tenke fremover. Dette burde vi også lære i skolen, å kartlegge markedet og hvordan å tjene penger. Og dét er også et poeng med hele greia her, at foreldre til TS tydeligvis ikke snakker om jobb eller noen ting, og det virker temmelig psykopatisk. Man setter ikke barn til verden for å etterlate dem i et tomt vakuum! Man må lære og rettlede, ikke bare kaste dem ut på dypt vann uten grundig opplæring i å svømme først!

 

 

 

 

Muligens. Men det er som teori og praksis, én ting er å drømme om å kjøpe noe, noe annet er når man faktisk har penga og skal kjøpe noe. Man lærer ikke virkelig før man har kjøpt noe. Har nettopp kjøpt meg elsparkesykkel, og satt i ca 1 måned + og studerte alt mulig av detaljer, og fremdeles er det ting som dukker opp etter jeg kjøpte. Jeg lurer konstant på om jeg har gjort et rett kjøp eller om jeg er blitt lurt.

 

Noe annet igjen er at barn, ungdom og folk er forskjellige, med egne kjerneverdier, som skal bli selvstendige individer, så man kan rett og slett ikke lære noen til å bli en 100% blåkopi av seg selv, selv om mange foreldre drømmer om det. Man har et -ansvar- som forelder om å lære og rettlede, og dét innebærer etter min mening å lære ungen opp i bruken av penger. For eksempel skrive budsjett, økonomiske fremtidsplaner osv.

 

 

 

 

Hva om de bor langt uti huttaheita og busstasjonen til skolen er 1 mil unna?

Jo, I min oppfatning brenner 99% av barn hundrelapper de får på tull.

De kjøper snop eller noe annet vas og siden pengene var gratis så lærte de ikke noe siden pengene i seg selv ikke hadde noe verdi. Bare tingen de brukte pengene på hadde verdi - men den tingen krevde heller ingen innsats å få.

 

Får ts 5000 kroner i morgen har han sikkert ny mobil på onsdag som koster mer enn den trengte.

Hadde ts jobbet for de samme pengene og dermed innsett at det var stress å få de 5000 så hadde han antagelig kjøpt en billigere mobil slik at pengene strekker lenger. Han hadde også satt mer pris på den telefonen og tatt bedre vare på den slik som vi voksne gjør siden de fleste av oss tjener vårt eget.

 

Jeg er enig med deg innen viss setting - men da når barna er veldig små. 3-åringen min får noen kroner når vi går på butikken også leter vi etter noe han har råd til. Men han er bare tre - så det handler mest om å lære seg å telle. Jeg tror ikke tenåringer trenger så basic info. De vet at 5-2=3 - men de har enda ikke lært seg moderasjon og restriksjon (som regel), og det er hva man lærer av å finne ut at kjøpekraft ikke er noe som plutselig oppstår av seg selv (selv om det forsåvidt gjør det med vår velferd - men i arbeidsmarkedet er det ekstremt viktig å ha god arbeidsmoral og vi prøver alle å unngå at ungene våre blir avhengig av tilskudd)

[nightowl]

Unødvendig å gi penger til barn for at de skal lære om økonomi. De kan i stedet involveres når det gjøres innkjøp.

 

Og "alle" legger til seg høyere forbruk når de får høyere lønn, foreldrene til TS er mest sannsynlig intet unntak. Men hvor mange 15-åringer reflekterer over ting de alltid har hatt, fra dag 1? Nesten ingen.

Endret 17. juni 2019 av nightowl

[*NORGE*]

... Noe av det Værste jeg ser på jobb er disse bortskjemte mammadaltene som begynner som lærlinger. Disse som har null arbeidsmoral eller ansvarsfølelse. Mer opptatt av å trykke på telefonen enn å gjøre jobben sin og konstant må fortelles hva de skal gjøre. Vi ser fort når det kommer en ung mann som har lært seg verdien av å jobbe. Noen er veldig flinke når de kommer inn i sin første jobb. De er ikke redde for å vise litt initiativ, snakke med sjefen eller plukke opp en kost og gå over gulvet på verkstedet hvis de har laget ferdig delene som står på lista mens mammadaltene setter seg ned i et hjørne og venter på at vi andre må oppdage at de ikke gjør noe og gi dem nye oppgaver. Dette er forskjellen på unger som får det de peker på og unger som har måttet arbeide for å få det de vil ha... 

 

Selv ser jeg tilnærmet det samme, men i litt annen innpakning. I bedrifen jeg har lederansvaret for har vi ikke lærlinger, men vi har alltid ungdom på “tilsigelses”-avtaler (og de BLIR tilsagt til arbeid også, ofte alt hva de har lov til). Der betyr teoretisk kunnskap en del også, og her ser jeg veldig klar forskjell mellom dem med svært så “lett for det” i teoretiske fag men vilje til skoleinnsats AKKURAT nok til å få det de vil ha og dem som har høyst OK, men ikke like gode teoretiske evner +vilje til vri maksimalt ut av evnene de har. (Det er for øvrig en forskjell jeg også ser like tydelig når nye skal rekrutteres i “lærestilling” etter endt utdannelse med litt innlagt praksis samlet opp underveis.)  Bortsett fra at dette også er en side som betyr en del hos oss ser jeg akkurat det samme som Invader Zim”: Pappagutter fra Blærum som aldri har blitt krevd noe av og fått alt opp i hendene som gjør AKKURAT det roboten programmeres til så raskt og lettvint som overhodet mulig kontra ungdom med høyt utviklet evne til initiativ og høyt utviklet vilje til både kritisk vurdering og ansvar som ahr som mål å vise hva de kan levere. Det gjør også at iblant kan jeg sette en ungdom på 13-14 år til arbeid jeg IKKE ville satt en pappagutt fra Blærum på 18-19 innom en tur for å samle litt praksis til. Arbeidet kunne 18-åringen godt gjort, men iniativet og ansvarsfølelsen som kreves for å gjøre dette uten konstant overvårking er totalmangel, og eneste grunn til ha disse i hus er vårt eget bransjeansvar og at de tross alt ikke koster lønn der de halvsover ved pulten et par uker før de får en attest på å ha vært fysisk til stede. 

[Mr_Spock]

Nå må dere bli enige - er det bortskjemte mammadalter eller pappagutter fra Blærum?

 

 

Men altså, jeg tror ts kan bli en flott fremtidig arbeidstager - også hvis han skulle få en normal ukelønn mot å hjelpe til litt hjemme.

 

Håper det fikser seg.

[Mr_Spock]

Det var ikke ment til deg. Det var ment til de som mener at ungene må finne seg en jobb. Barn som ikke får utstyr, som f.eks. sykkel, eller ukelønn kan fort bli utelatt i vennegjengen og andre aktiviteter, og det påvirker dem negativt sosialt.

 

 

Et veldig godt poeng. 

[Beyma]

Den gyldne middelvei er ofte en god løsning. Fikk aldri masse penger selv. Begynte å jobbe som 10 åring for å kjøpe meg "ekstra" ting. Men fikk jo penger til vanlige ting som klær og annet div.

[Marcus Halberstram]

Jeg synes du har grunn til å føle deg skuffet, dersom du er enebarn og familieøkonomien ellers er grei. Det ER definitivt uvanlig å ikke få ting som mobiltelefon og sykkel når foreldre har god økonomi.  

[BuffyAnneSummers]

snip

 

Leste for leeeenge siden om en mor som hadde en unge som hele tiden ville ha godteri og ikke skjønte verdien av penger, som kids vanligvis gjør, så det hun gjorde var å gi ungen pengene de hadde for en helg og ba ungen om å kjøpe inn mat og kos for helgen. Selvsagt ble det bare godteri på menyen, og når ungen blir sulten og/eller har vondt i magen av kun godteri, og skjønner at godteri er ikke det beste i verden allikevel så har ungen lært en verdifull lærepenge. at man må prioritere hva man trenger over hva man vil ha. 

 

Det å bare gi ungene penger bare fordi og tro at det lærer dem noe er å være lat som forelder imo, og skaper late og lite motiverte individer.

[n0mad]

Hvorfor kan du ikke faa deg en jobb? Folk som ikke har tjent penger foer de er 30 aar og ferdig med utdannelsen etter et par friaar blir temmelig ubrukelige etter min erfaring.

[BuffyAnneSummers]

Tror de færreste faktisk ikke ønsker unger fritidsaktiviteter. Det er jo ikke det man snakker om når man snakker om unger som får alt de vil ha.