Hvordan bli god på å spille skuespill/skadet som markør?

[AnonymDiskusjon]

eg har nylig blitt med i røde kors og en del av det vi gjør er å stille som markører på øvelser for nødetatene og andre.

Hittil har jeg bare fått caser som markør der jeg skal spille bevisstløs. Det jo greit nok og krever ikke så mye. Jeg prøver da å fokusere på å ligge helt stille og ikke tenke så mye over hvordan jeg puster (dvs puste normalt). Også være forberedt på og klar over at jeg sannsynligvis vil bli tatt på over hele kroppen som en del av undersøkelsen som blir gjort.

Det jeg er mer usikker på er det å spille at jeg har en spesifikk skade eller sykdom der jeg må f.eks være bevisst på å ha nedsatt bevissthet, puste tungt, ha nedsatt pustefrekvens, vise smerte eller ubehag osv. Eller hvis jeg skal spille noe som i utgangspunktet er utenfor komfortsonen min og avvikende fra hvordan jeg er til vanlig. F.eks om jeg må spille at jeg har store smerter, gråte, spille hysterisk eller får i oppgave som en del av casen å hyle og rope eller spille sint eller opprørt. Regner med det er slikt man blir mer komfortabel med etterhvert som man får prøvd det ut, men ønsker gjerne erfaringer fra andre.

Er det noen som har erfaring med skuespill eller det å være markør på øvelser som kan gi meg noen gode tips?

 

Anonymous poster hash: bf923...e2b

[Dubious]

Hva med å snakke med de som er i Røde Kors?

Både den lokale foreningen du er med i og distriktsmedlemmene

Forøvrig mange Facebook grupper for Røde Kors

[Gjest Slettet+921324]

Gå all in, så får du heller tilbakemelding om du skulle nedjustert deg i etterkant av øvingen. Det å gjøre noe flaut hører med det å bli en bedre markør.

Syns det er helt greit å overspille dårlig pust før omlegging til stabilt sideleie, så markere med god pust og nesten et gisp idet du blir lagt om, gitt at det blir gjort riktig. Instruktøren vil nok formidle at virkeligheten kan være annerledes, at ikke alle gir like tydelige tegn til bedring, men jeg mener det er viktig å gi noen indikasjoner på når folk gjør noe riktig. Folk trenger mestringa!

Hysteri kan du tenke deg krever dedikasjon å formidle realistisk. For en glad amatør kan det være greit med "sutteklut-skuespill". Finne en ting du tenker voldsomt mye over, for så å rope ut om denne tingen. "Hvor er foldesaga mi? Den lå ved slåmaskinen! Finn den, vær så snill! Fikk den av farfar! Foldesag!"... Det er simpelt, men det er noe å spille rundt. Det er vanskelig å være i karakter hele tiden, så en simpel fiksering som den nå nevnte, det kan gi en rød tråd som holder deg i karakter. Replikker trenger du ikke dikte opp hele tiden, du kan piffe opp spillet med skrik og jammer. Får du smetta inn noen symptomer i spillet, enten som replikk eller kroppslig uttrykk, så er du flink. For eksempel kan du dette ut og inn av bevissthet om folk somler med torniquet'en, du kan spille eller jamre om at du blir kald... Mulighetene er så mange!

Å være markør er gøy, men det er en læringssak! Har vært det en god del ganger nå, men har fortsatt et stort forbedringspotensial. Fallgruva mi er at overdrivinga går over i tull, og det er veldig dumt. Det er viktig å formidle alvoret i alt detta. Sørg for å få tilbakemeldinger fra instruktør. Noen ganger er de nøye på detaljer, slikt som om en skal respondere overhodet ved tilsnakk eller berøring. Så er det lurt å lytte til instruksene som blir gitt til kursdeltakerne. Det kan gi god inspirasjon til øvingssituasjonen.

Lykke til!

[Corp Por]

Gjør som om du er full og er for sent ute til jobb

 

Jeg var i bilulykke og gikk antagelig i sjokk. Ingen smerter, alt gikk i sirup og ambulanse folka og leger måtte holde meg fast for jeg kunne ikke komme for sent på jobb og var fast bestemt på å komme dit. (Var på vei til jobb når ulykken skjedde)

 

Hadde nok decency til å kaste de minste delene fra bilen ut av veibanen og sto å prøvde å dytte vraket av veien så trafikken kunne fortsette inntil folk dro meg til side

 

Er du ordentlig skadet og i sjokk så skjønner du det ofte ikke.

[Roedthaarogfregner]

1: Kjenn til det du skal spille (enten det er en skade, sykdom, nedkjøling, hva enn). Det er manuset ditt på mange måter.

 

2: Empati. Du skal ikke drive høytlesning av tegn og symptomer. Du skal ikke først og fremst være en morsom Donald-karakter. Du skal være et menneske. Bruk det du har av erfaring, bruk følelser, lev det du gjennomgår. Kanskje du er forvirret, kanskje du er omtåket og sliten, kanskje du er redd, kanskje du er mest bekymret for andre involverte, eller kanskje du bare har innihelvete vondt. Hent fram følelsene og lev dem. Prøv å les de du er markører for og spill videre på det de responderer på.

 

3: Ha litt tanker om hvem du er, hva du har gjennomgått (og hvilke tegn og symptomer det tilsier at bør snike seg fram), hvordan du føler det osv, men ikke lås deg til et forløp, juster deg etter inputen fra de som bruker deg som markør.