Gå til innhold

Hydrogenstasjon i brann etter eksplosjon i Sandvika


Anbefalte innlegg

 

Han kallar seg berre rådgjevar, so han har ei orsaking for sin naivitet.

Haha, ok.

https://no.wikipedia.org/wiki/Dunning-Kruger-effekten

 

Er det noe du ikke er ekspert i? :p

Den tykkjer eg du skal bite i deg sjølv, som bombastisk slår fast at det må ha vore meir enn 1 kg hydrogen som eksploderte, fordi nokon høyrde ein "hisse lyd". Eg har ikkje påstått å vere ekspert i noko som helst, men det er òg veldig lett å avsløre den sokalla "eksperten" frå SINTEF som eit offer for nettopp Dunning-Kruger-effekten når han hevdar at han ikkje har høyrt om dette vanlege fenomenet før.

 

 

Hydrogen brenn med usynleg flamme (UV-lys). Det vi ser er partiklar i lufta som glødar.

Du som er ekspert, kan faktisk finne ut av hva som brenner ved hjelp av "buoyancy" eller "thermal convection" kalkulasjoner. 

Om hydrogen brenner ved 2200 - 3200 grader, så kan du se hvor kjapt røyken faktisk burde ha steget per sekund basert på hvor varmt det var ved Sandvik igår på det tidspunktet. 

Røken på dei bileta eg har sett kjem sjølvsagt ikkje frå hydrogen. For at røyekn (dampen) frå hydrogenbrannen skal vere synleg, må temperaturen under 100 °C og det må vere kondensasjonskjerner til stades, slik at dampen kondenserer. Pga den høge temperaturen vil ikkje det skje før langt over brannen. Den svarte røyken er typisk sotpartiklar eller anna. Han er nok med på å farge hydrogenbrannen, slik at han vart synleg på videoen, men er ikkje direkte resultat av at hydrogenet brann.

 

Gjør et eksperiment. Kjør to forskjellige typer flammer ved hverandre som brenner ved ulike temperaturer. Hva skjer med røyken når de møtes? Røyken som stiger kjappest vil trekke til seg røyken som stiger tregest, og få den til å lage en vortex, lik det vi ser ved vingetuppene til fly. 

 

Det vi ser er ikke flere ulike typer branner. Vi ser røyk som stiger jevnt hele veien. 

 

Det 4. biletet i denne artikkelen syner det som ser ut som ein gass-brann midt i bygget med kvit røyk:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zG9Bxw/eksplosjon-paa-hydrogenstasjon-i-sandvika-svaert-overrasket

 

Det 1. og 5. biletet i artikkelen syner svart røyk. Denne kjem frå venstre side av bygget. For meg ser det ut som ein annan brann, truleg ein konsekvens av den fyrste.

 

Eg tykkjer det framleis er utruleg dersom påstanden til "eksperten" stemmer, at det ikkje vart utløyst nokon form for kontrollert trykkreduksjon ved utslepp av hydrogen frå resten av tankane når den fyrste eksploderte. Skadde hydrogentankar under høgt trykk er ikkje noko eg vil vere i nærleiken av. Sjølv-utnemnde ekspertar her i kommentarfeltet hevdar ofte at det er det som skal skje under ein hydrogenbrann. Kontrollert utblåsning, slik at hydrogenet brenn opp kontrollert, i staden for at trykket aukar og ein ny tank eksploderer. Anten er det SINTEF sin "ekspert" som er råka av Dunning-Kruger effekten, eller so er det hydrogenfanatikarane her som er på jordet.

 

Veit du kva som evt er bakgrunnen for at dei ikkje reduserer trykket ved kontrollert utslepp når det er brann? På kva måte er det sikrare å halde tankane under trykk?

 

Personleg trur eg "eksperten" er ein fjott.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, denne 

 

Man kan hindre dette ved å stoppe hydrogenidiotien og bruke noe annet enn denne tåpelige, dyre, farlige, ineffektive blindveien :)

Ja, denne eksplosjonen har gitt hydrogenmotstanderne vann på mølla, og så kommer det en ulykke relatert til bilbatterier og så er hydrogenforkjemperne aktive en periode.

Mye svart, hvitt omkring hydrogen og batterier, men sannheten er kanskje at batterier er best for privatbiler som kjører relativt kort, mens hydrogen er best i tungtransport og skip.

Rett nok er hydrogen en gass som medfører eksplosjonsfare, men dersom hydrogen lagres i ammoniakk, metanol eller i matllhydrider har vi ikke problemer av typen høyt trykk og lekkasjer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det at en av fire(?) hydrogenfyllestasjoner i Norge eksploderer bør få noen alarmbjeller til å ringe. Det er en elendig statistikk.

Det blir å snu ting på hodet. Det er det totale antall på verdensbasis som er interessant hvis man skal snakke om at hydrogen på generelt basis er eksplosjons -og brannfarlig. Og det antallet over flere tiår nå er forsvinnende lite. Tesla bilbranner er det derimot et ganske høyt antall av når man ser på den korte tiden bilene har vært på markedet.

 

Resultatet av dette er at man kommer til å finne en feil, lære av det og så går utviklingen med hydrogen videre. Teslafanboys håper selvsagt noe annet, men det kommer ikke til å skje. Det er et unntak på lik linje med ulykker med andre gasser og eksplosiver. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja, denne eksplosjonen har gitt hydrogenmotstanderne vann på mølla, og så kommer det en ulykke relatert til bilbatterier og så er hydrogenforkjemperne aktive en periode.

Mye svart, hvitt omkring hydrogen og batterier, men sannheten er kanskje at batterier er best for privatbiler som kjører relativt kort, mens hydrogen er best i tungtransport og skip.

Rett nok er hydrogen en gass som medfører eksplosjonsfare, men dersom hydrogen lagres i ammoniakk, metanol eller i matllhydrider har vi ikke problemer av typen høyt trykk og lekkasjer.

Det eneste man ser av ulykker med elbil er branner, men alle biler brenner.

 

Det som er unikt med hydrogen er tendensen til svært dramatiske eksplosjoner. Det er ikke sikkert det vil gå med så mange liv som et resultat av denne egenskapen, men det er ikke veldig vanskelig å se at dette er en betydelig PR-utfordring med hydrogen. Hvorfor velge hydrogen, når det eksploderer til stadighet, og man uansett har et overlegent alternativ i elbiler. Elbiler er mer miljøvennlige (ca 1/3 av utslippet i bruksfasen), de er kommersielt tilgjengelige nå, de har tilnærmet like god rekkevidde, kan lades nær sagt hvor som helst allerede i dag, de er billigere i innkjøp, osv.

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Det blir å snu ting på hodet. Det er det totale antall på verdensbasis som er interessant hvis man skal snakke om at hydrogen på generelt basis er eksplosjons -og brannfarlig. Og det antallet over flere tiår nå er forsvinnende lite.

Tja, jeg vet om i hvert fall tre hydrogenfyllestasjoneksplosjoner globalt. Statistikken er fortsatt ikke veldig gunstig om man deler 3 eksplosjoner på noe sånt som 200 fyllestasjoner.

 

Tesla bilbranner er det derimot et ganske høyt antall av når man ser på den korte tiden bilene har vært på markedet.

Det er vel levert nærmere en halv million Teslaer. Så klart vil en andel av disse brenne i en gitt måned/år.

 

I snitt brenner omkring 0,1% av alle biler i verden i et gitt år. Med 500.000 Teslaer forventer man da ca 500 branner per år, 50 per måned eller 1,5 per dag. Vi ser ikke i nærheten av det.

 

Resultatet av dette er at man kommer til å finne en feil, lære av det og så går utviklingen med hydrogen videre. Teslafanboys håper selvsagt noe annet, men det kommer ikke til å skje. Det er et unntak på lik linje med ulykker med andre gasser og eksplosiver.

Jeg håper hydrogensatsningen lykkes. Men sjansen for det er uhyrlig liten. Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 6
Lenke til kommentar

Ja, denne eksplosjonen har gitt hydrogenmotstanderne vann på mølla, og så kommer det en ulykke relatert til bilbatterier og så er hydrogenforkjemperne aktive en periode.

Mye svart, hvitt omkring hydrogen og batterier, men sannheten er kanskje at batterier er best for privatbiler som kjører relativt kort, mens hydrogen er best i tungtransport og skip.

Rett nok er hydrogen en gass som medfører eksplosjonsfare, men dersom hydrogen lagres i ammoniakk, metanol eller i matllhydrider har vi ikke problemer av typen høyt trykk og lekkasjer.

Saken er at ulykker med batteri er mye mindre ødeleggende enn en hydrogenulykke.

 

Det er ganske så svart-hvitt fordi hydrogen er en dårlig, dyr, ineffektiv, farlig blindvei.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Tja, jeg vet om i hvert fall tre hydrogenfyllestasjoneksplosjoner globalt. Statistikken er fortsatt ikke veldig gunstig om man deler 3 eksplosjoner på noe sånt som 200 fyllestasjoner.

 

Det er vel levert nærmere en halv million Teslaer. Så klart vil en andel av disse brenne i en gitt måned/år.

 

I snitt brenner omkring 0,1% av alle biler i verden i et gitt år. Med 500.000 Teslaer forventer man da ca 500 branner per år, 50 per måned eller 1,5 per dag. Vi ser ikke i nærheten av det.

 

Jeg håper hydrogensatsningen lykkes. Men sjansen for det er uhyrlig liten.

Du må se på bruken av hydrogen på generelt grunnlag.

I forhold til den korte tiden, så er antallet Tesla ulykker og branner høyt. Mye høyere enn ulykker med hydrogen som tross alt har vært i bruk i mange tiår. La oss holde oss til fakta.

 

Sjansen på at hydrogen lykkes er nesten garantert nå. Det er en enorm voksende industri.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Tja, jeg vet om i hvert fall tre hydrogenfyllestasjoneksplosjoner globalt. Statistikken er fortsatt ikke veldig gunstig om man deler 3 eksplosjoner på noe sånt som 200 fyllestasjoner.

 

Det er vel levert nærmere en halv million Teslaer. Så klart vil en andel av disse brenne i en gitt måned/år.

 

I snitt brenner omkring 0,1% av alle biler i verden i et gitt år. Med 500.000 Teslaer forventer man da ca 500 branner per år, 50 per måned eller 1,5 per dag. Vi ser ikke i nærheten av det.

 

Jeg håper hydrogensatsningen lykkes. Men sjansen for det er uhyrlig liten.

Hvilke 3 tenker du på? Denne selvfølgelig, så er det denne: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Muskingum_River_Power_Plant ???

 

Og hvor kommer 200 fra? Jeg trodde hydrogen var mye brukt i industri osv? Det bør da finnes flere.

 

Edit: spørs på definisjonen på hydrogenfyllestasjoner selvfølgelig.

Endret av Slettet+45613274
Lenke til kommentar

Hvilke 3 tenker du på? Denne selvfølgelig, så er det denne: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Muskingum_River_Power_Plant ???

 

Og hvor kommer 200 fra? Jeg trodde hydrogen var mye brukt i industri osv? Det bør da finnes flere.

 

Edit: spørs på definisjonen på hydrogenfyllestasjoner selvfølgelig.

Nevnte de tidligere:

 

http://www.fuelcelltoday.com/news-archive/2012/may/hydrogen-leak-occurs-at-linde’s-emeryville-fuel-cell-bus-filling-station

 

https://www.cars.com/articles/2010/08/hydrogen-explosion-deals-blow-to-fuel-cell-advocates/

 

Jeg regnet med kun fyllestasjoner for kjøretøy. Tar man med mer hydrogen-infrastruktur er så klart tallet mye høyere.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Det at en av fire(?) hydrogenfyllestasjoner i Norge eksploderer bør få noen alarmbjeller til å ringe. Det er en elendig statistikk.

Det blir å snu ting på hodet. Det er det totale antall på verdensbasis som er interessant hvis man skal snakke om at hydrogen på generelt basis er eksplosjons -og brannfarlig. Og det antallet over flere tiår nå er forsvinnende lite.
Kor mange hydrogenstasjonar finst det i verda? Ikkje over 200 på noko tidspunkt, sovidt eg veit. Her er eit par andre eksplosjonar siste 10 år:

https://www.greenoptimistic.com/hydrogen-tank-explosion-monroe-county-20100828/

http://www.fuelcelltoday.com/news-archive/2012/may/hydrogen-leak-occurs-at-linde%E2%80%99s-emeryville-fuel-cell-bus-filling-station

 

Tesla bilbranner er det derimot et ganske høyt antall av når man ser på den korte tiden bilene har vært på markedet.

Det finst mange hundre tusen Tesla-bilar i verda, og dei er mindre utsett for brann enn eksosbilar. Konsekvensen av ein bilbrann er mykje mindre enn konsekvensen av ein eksplosjon i ein hydrogenstasjon. Dersom det hadde vore brann i 3 av 200 Tesla-bilar, hadde dei vorte trekt frå marknaden og forbode i sal på dagen.

 

Resultatet av dette er at man kommer til å finne en feil, lære av det og så går utviklingen med hydrogen videre. Teslafanboys håper selvsagt noe annet, men det kommer ikke til å skje. Det er et unntak på lik linje med ulykker med andre gasser og eksplosiver. 

Skulle ynskje at bransjen faktisk lærte av sine feil. Eg tykkjer dei demonsterer at dei manglar den viljen. Dei insisterer på at bilar og stasjonar er sikre, sjølv om dei stadig erfarer det motsette. Berre sjå på dei påståtte "ekspertane" på hydrogen, som hevdar dei ikkje har høyrt om alle dei andre hydrogenstasjonane som har eksplodert. Kva seier det om viljen til å ære av feil? I staden vel dei ein suggesjon der hydrogen er ufarleg.

 

Vi som har litt lågare suggestibilitet, og heller ser på den grufulle statistikken og dei fysiske eigenskapane til gassen, vert berre meir skeptiske av dette.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Den tykkjer eg du skal bite i deg sjølv, som bombastisk slår fast at det må ha vore meir enn 1 kg hydrogen som eksploderte, fordi nokon høyrde ein "hisse lyd". Eg har ikkje påstått å vere ekspert i noko som helst, men det er òg veldig lett å avsløre den sokalla "eksperten" frå SINTEF som eit offer for nettopp Dunning-Kruger-effekten når han hevdar at han ikkje har høyrt om dette vanlege fenomenet før.

 

Røken på dei bileta eg har sett kjem sjølvsagt ikkje frå hydrogen. For at røyekn (dampen) frå hydrogenbrannen skal vere synleg, må temperaturen under 100 °C og det må vere kondensasjonskjerner til stades, slik at dampen kondenserer. Pga den høge temperaturen vil ikkje det skje før langt over brannen. Den svarte røyken er typisk sotpartiklar eller anna. Han er nok med på å farge hydrogenbrannen, slik at han vart synleg på videoen, men er ikkje direkte resultat av at hydrogenet brann.

 

Det 4. biletet i denne artikkelen syner det som ser ut som ein gass-brann midt i bygget med kvit røyk:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zG9Bxw/eksplosjon-paa-hydrogenstasjon-i-sandvika-svaert-overrasket

 

Det 1. og 5. biletet i artikkelen syner svart røyk. Denne kjem frå venstre side av bygget. For meg ser det ut som ein annan brann, truleg ein konsekvens av den fyrste.

 

Eg tykkjer det framleis er utruleg dersom påstanden til "eksperten" stemmer, at det ikkje vart utløyst nokon form for kontrollert trykkreduksjon ved utslepp av hydrogen frå resten av tankane når den fyrste eksploderte. Skadde hydrogentankar under høgt trykk er ikkje noko eg vil vere i nærleiken av. Sjølv-utnemnde ekspertar her i kommentarfeltet hevdar ofte at det er det som skal skje under ein hydrogenbrann. Kontrollert utblåsning, slik at hydrogenet brenn opp kontrollert, i staden for at trykket aukar og ein ny tank eksploderer. Anten er det SINTEF sin "ekspert" som er råka av Dunning-Kruger effekten, eller so er det hydrogenfanatikarane her som er på jordet.

 

Veit du kva som evt er bakgrunnen for at dei ikkje reduserer trykket ved kontrollert utslepp når det er brann? På kva måte er det sikrare å halde tankane under trykk?

 

Personleg trur eg "eksperten" er ein fjott.

1. Hva skal jeg bite meg i? Jeg sa at det kan ha vært alt fra 0,001kg til 50kg for alt jeg vet. Nå har jeg plutselig sagt at det "må" ha vært over 1 kg? Og bombastisk i tillegg? Morsom du. Dunning-Kruger effekten er det du som står for, ikke SINTEF ansatte. 

 

2. Er bevegelsen til røyken jeg reagerer på. Den stiger alt for sakte til at det skal være annen luft i nærheten som stiger med 2000 grader. Det må du da være enig i? 

 

3. Ja det bildet kan jeg være enig ser mer ut som en gassbrann. Mye mer fart i sakene og tydelig høyere "buoyancy" i røyken ved at den tydelig går rett opp. Men her er det ikke svart røyk, så den svarte røyken, som er det de reagerte på, er ikke røyk som grunner av en brann med hydrogen. Det ligner mer på normal brann i plast og gummi eller lignende. Som jo forklares med at eksplosjonen satte andre ting i fyr i etterkant. 

 

4. Du får lese dokumentasjonen på hva disse tankene er registrert og gitt sertifisering på. Jeg vet at Hexagon tanker lett takler brann ved de temperaturene i et gitt antall sekunder og minutter, slik at det faktisk er bedre å beholde gassen i tankene, og ikke slippe det ut direkte inn i flammer. De har også sensorer til å vite hva som er best å gjøre. Å beholde gassen, eller sleppe det ut. Så det kan godt hende at temperaturen i de resterende tankene rett og slett aldri nærmet seg kritisk temperatur og trykk til at de slapp ut gassen. De er jo nå blitt trykk-testet, og alt er i orden. 

 

Morsomt at du har lært deg et nytt ord, og bruker det konstant selv. Dunning-Kruger effekten likte du tydeligvis. For nå har alle andre utenom deg selv plutselig det. ;) 

 

5. Som sagt avgjør jo trykk og temperatur når gassene skal slippes. Sensorene har jo fungert her, slik at man slapp en mye større ulykke og opprydding enn hva det hadde blitt om 250kg hydrogen ble sluppet ut samtidig. Ekseprter fra Danmark har vært og testet stedet nå i etterkant, uten at de har trengt å slippe alt ut. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kor mange hydrogenstasjonar finst det i verda? Ikkje over 200 på noko tidspunkt, sovidt eg veit. Her er eit par andre eksplosjonar siste 10 år:

https://www.greenoptimistic.com/hydrogen-tank-explosion-monroe-county-20100828/

http://www.fuelcelltoday.com/news-archive/2012/may/hydrogen-leak-occurs-at-linde%E2%80%99s-emeryville-fuel-cell-bus-filling-station

https://www.youtube.com/watch?v=loVXwDDihbM

Og her noen bensinstasjoner. Hva er egentlig poenget? 

 

Jeg vet hvilke av eksplosjonene jeg hadde foretrukket om jeg måtte velge. 

 

 Berre sjå på dei påståtte "ekspertane" på hydrogen, som hevdar dei ikkje har høyrt om alle dei andre hydrogenstasjonane som har eksplodert. Kva seier det om viljen til å ære av feil?

 

De andre stasjonene eksploderte pga feil under fylling. Denne eksplosjonen er ikke til å sammenligne, som jo er grunnen til forvirringen hos ekspertene. 

 

Mye rart du skal ha for deg idag. Men morsomt er det jo å bevitne. 

Endret av oophus3do
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De andre stasjonene eksploderte pga feil under fylling. Denne eksplosjonen er ikke til å sammenligne, som jo er grunnen til forvirringen hos ekspertene.

Altså om det hadde vært en eksplosjon under fylling, så tror du de hadde sagt at det var helt naturlig at skjedde?

 

Og det stemmer uansett ikke. Fyllestasjonen i Emeryville eksploderte ikke under fylling. Det var en sikkerhetsventil som var bestilt med feil stålkvalitet, og så spiste hydrogenet den opp.

 

https://www.mercurynews.com/2012/07/24/wrong-valve-cause-of-fire-at-ac-transit-hydrogen-station/

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Altså om det hadde vært en eksplosjon under fylling, så tror du de hadde sagt at det var helt naturlig at skjedde?

 

Og det stemmer uansett ikke. Fyllestasjonen i Emeryville eksploderte ikke under fylling. Det var en sikkerhetsventil som var bestilt med feil stålkvalitet, og så spiste hydrogenet den opp.

 

https://www.mercurynews.com/2012/07/24/wrong-valve-cause-of-fire-at-ac-transit-hydrogen-station/

Jeg skjønner ikke hva du mener med første setning. 

 

Ja, slik dette ble merket var ved fylling. En person hørte en "hisse" lyd, og startet å løpe før brannen kom. Feilen var som du sier en brukerfeil, ved at de brukte feil type stål i en sikkerhetsventil ved denne situasjonen. 

 

Den andre brannen skjedde også under fylling? 

https://www.sfchronicle.com/bayarea/article/Reports-Firefighters-respond-to-explosion-at-13916428.php

"The explosion occurred after a hydrogen tank being fueled started to leak"

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar

 

Personleg trur eg "eksperten" er ein fjott.

1. Hva skal jeg bite meg i? Jeg sa at det kan ha vært alt fra 0,001kg til 50kg for alt jeg vet. Nå har jeg plutselig sagt at det "må" ha vært over 1 kg? Og bombastisk i tillegg? Morsom du. Dunning-Kruger effekten er det du som står for, ikke SINTEF ansatte.
Du avviste opp til 1 kg som løgn her, og grunne til at det ikkje kunne vere sant er at nokon høryde ein "hisse lyd" før eksplosjonen:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1848080&p=24951637

 

Den sjølvutnemnde "eksperten" frå SINTEF seier at han ikkje har høyrt om andre eksplosjonar i hydrogenstasjonar. Det har eg – og eg har referert til to av dei – og dermed har sjølv eg dokumentert meir kunnskap om emnet eksploderande hydrogenstasjonar enn han har. Er du usamd i det?

 

2. Er bevegelsen til røyken jeg reagerer på. Den stiger alt for sakte til at det skal være annen luft i nærheten som stiger med 2000 grader. Det må du da være enig i?

Det er du som hevdar du er ekspert på dette, ikkje eg. Eg ser på flammane frå den andre delen av stasjonen, og meiner det ser ut som eit gass-brann. I motsetnad til deg trur eg ikkje den varme dampen held 2000 grader veldig lenge når han blandar seg med lufta rundt, so eg er ikkje sikker på om den effekten vil vere veldig tydeleg.

 

3. Ja det bildet kan jeg være enig ser mer ut som en gassbrann. Mye mer fart i sakene og tydelig høyere "buoyancy" i røyken ved at den tydelig går rett opp. Men her er det ikke svart røyk, så den svarte røyken, som er det de reagerte på, er ikke røyk som grunner av en brann med hydrogen. Det ligner mer på normal brann i plast og gummi eller lignende. Som jo forklares med at eksplosjonen satte andre ting i fyr i etterkant.

Og hydrogenbrannen. Eksplosjonen i seg sjølv sette neppe fyr på veldig mykje. Eksplosjonen utløyser mykje varme på kort tid, men alle stoff har ein viss varmekapasitet. Det skal litt til for at ein eksplosjon med høg øyeblikksvarme over eit hundredelssekund skal tenne fyr på ting. Ein brann på 2000 grader i nærleiken vil oppretthalde temperaturen over eit mykje lengre tidsrom.

 

4. Du får lese dokumentasjonen på hva disse tankene er registrert og gitt sertifisering på. Jeg vet at Hexagon tanker lett takler brann ved de temperaturene i et gitt antall sekunder og minutter, slik at det faktisk er bedre å beholde gassen i tankene, og ikke slippe det ut direkte inn i flammer. De har også sensorer til å vite hva som er best å gjøre. Å beholde gassen, eller sleppe det ut. Så det kan godt hende at temperaturen i de resterende tankene rett og slett aldri nærmet seg kritisk temperatur og trykk til at de slapp ut gassen. De er jo nå blitt trykk-testet, og alt er i orden.

Det kan hende, men kva gass var det då som brann? Kva andre gass-tankar var der?

 

Av og til kan ein ha nytte av heilt vanleg logisk deduksjon. Tydeleg gassbrann i eit lager med hydrogentankar. Hydrogen er ein brennbar gass. Truleg er det ingen andre brennbare gassar lagra der. Konklusjon: Det var hydrogen som brann.

 

Kva er din konklusjon? Har eg utelete nokon premiss eller konkludert feil på bakgrunn av dei premissa eg har oppgjeve? Kva seier "eksperten" frå SINTEF?

 

Morsomt at du har lært deg et nytt ord, og bruker det konstant selv. Dunning-Kruger effekten likte du tydeligvis. For nå har alle andre utenom deg selv plutselig det. ;) 

Dette er på ingen måte eit nytt ord for meg. Eg reagerer på at du brukar det på andre, utan å innsjå at du er eit opplagt offer for den effekten sjølv. Sjeldan har eg sett nokon uttale seg so skråsikkert om ting dei ikkje har greie på, som det du pleier å gjere.

 

Eg pleier ikkje å trekkje fram slike effektar i nett-diskusjonar, fordi eg veit at nettopp dei som kan minst om eit emne er dei fyrste til å påstå at andre er eit offer for fenomenet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...