Nå har vi laveste strømpris siden 2015

[NTB - digi]

Nå har vi laveste strømpris siden 2015

[Dubious]

Regningen blir det samme da de tar inn pengene via nettleien

Er som regel 2/3 av regningen

[Salvesen.]

Regningen blir det samme da de tar inn pengene via nettleien

Er som regel 2/3 av regningen

Nei en øker ikke nettleien etterhvert som strømprisen går ned. Faktisk synker den pga momsen. Men fastleddene i nettleien kan jo ha økt siden 2015 slik at en nå går i null.

 

Er det dette du mener?

[Mr_Spock]

Regningen blir det samme da de tar inn pengene via nettleien

Er som regel 2/3 av regningen

 

Alt hjelper - endelig sier jeg!

 

Håper det viser seg godt på strømregningen.

[Just2user]

De finner nok på en eller annen finurlig løsning for å holde strømprisen høy likevel, type pga at uvanlig mange albatrosser overnatter i magasinene må vi dessverre holde prisen høy.

[Dubious]

Nei en øker ikke nettleien etterhvert som strømprisen går ned. Faktisk synker den pga momsen. Men fastleddene i nettleien kan jo ha økt siden 2015 slik at en nå går i null.

 

Er det dette du mener?

Skal komme med et bedre svar når jeg får regningen for Juni

[missi]

Første strømregningen i juni blir nok lavere, men de sitter jo og pønsker ut an måte å presse prisen opp på nå. Da er jo utenlandskablene gode å ha sånn at vi hele tiden får presset prisene opp på europeisk nivå. Før første juli så skjer det nok noe sommerserie prisene kraftig opp igjen.

[Sturle S]

Første strømregningen i juni blir nok lavere, men de sitter jo og pønsker ut an måte å presse prisen opp på nå. Da er jo utenlandskablene gode å ha sånn at vi hele tiden får presset prisene opp på europeisk nivå. Før første juli så skjer det nok noe sommerserie prisene kraftig opp igjen.

Du meiner kanskje ned på europeisk nivå? Utanlandskablane importerer jo billig kraft frå utlandet for fullt. Sidan desember har prisen i Danmark vore lågare enn prisen i Noreg, og i både Sverige og Danmark var prisen under 1 øre/kWh ein periode i natt. Med den importen vi har hatt i vår, er magasina no godt over normalt fyllingsnivå for årstida i nesten heile landet. I både NO1 og NO3 sette vi faktisk rekord for årstida i slutten av april. Utan utanlandskablane hadde fyllingsgrada vore lågare og prisane veldig mykje høgare.

 

I NO1, NO2 og NO5 er det mange store heilårsmagasin og pumpekraft. Dei har klart å strupe att nok produksjon og pumpe nok til at prisen har helde seg mykje høgare der enn i resten av Norden, men magasina fyller seg opp. Til slutt må dei òg sleppe ut vatn, so importen av grisebillig kraft frå Europa fører til reduserte prisar på sikt.

Endret 9. juni 2019 av Sturle S

[missi]

Du meiner kanskje ned på europeisk nivå? Utanlandskablane importerer jo billig kraft frå utlandet for fullt. Sidan desember har prisen i Danmark vore lågare enn prisen i Noreg, og i både Sverige og Danmark var prisen under 1 øre/kWh ein periode i natt. Med den importen vi har hatt i vår, er magasina no godt over normalt fyllingsnivå for årstida i nesten heile landet. I både NO1 og NO3 sette vi faktisk rekord for årstida i slutten av april. Utan utanlandskablane hadde fyllingsgrada vore lågare og prisane veldig mykje høgare.I NO1, NO2 og NO5 er det mange store heilårsmagasin og pumpekraft. Dei har klart å strupe att nok produksjon og pumpe nok til at prisen har helde seg mykje høgare der enn i resten av Norden, men magasina fyller seg opp. Til slutt må dei òg sleppe ut vatn, so importen av grisebillig kraft frå Europa fører til reduserte prisar på sikt.

Jeg hører du sier det. Men merkelig nok så er forbruket mitt flatt år etter år mens strømregningen går opp.

[Simen1]

Folk elsker jo å hamstre billige mat/frysevarer over grensa og tære på lagret i lang tid fremover.

Folk burde hamstre energi nå som den selges billig og tære på lagret i lang tid fremover.

 

Et varmemagasin på størrelse med en garasje (6*4*4m) kan i teorien holde så mye varmtvann at det tilsvarer 10 000 kWh. Graves det ned så opptar det ikke verdifult areal heller. Framtidige boliger/leilighetsbygg burde bygges opp slik:

 

Plan 1-n: boligetasjer

Plan 0: parkeringsetasje, boder, tekniske rom etc

Plan -1: varmemagasin

[Woff]

Du meiner kanskje ned på europeisk nivå? Utanlandskablane importerer jo billig kraft frå utlandet for fullt. Sidan desember har prisen i Danmark vore lågare enn prisen i Noreg, og i både Sverige og Danmark var prisen under 1 øre/kWh ein periode i natt. Med den importen vi har hatt i vår, er magasina no godt over normalt fyllingsnivå for årstida i nesten heile landet. I både NO1 og NO3 sette vi faktisk rekord for årstida i slutten av april. Utan utanlandskablane hadde fyllingsgrada vore lågare og prisane veldig mykje høgare.

 

I NO1, NO2 og NO5 er det mange store heilårsmagasin og pumpekraft. Dei har klart å strupe att nok produksjon og pumpe nok til at prisen har helde seg mykje høgare der enn i resten av Norden, men magasina fyller seg opp. Til slutt må dei òg sleppe ut vatn, so importen av grisebillig kraft frå Europa fører til reduserte prisar på sikt.

Er ikke sikker på om du vet hva som skjer?

Vi har nå for mye vann i magasinene grunnet mye nedbør og snøsmelting. Det betyr at til tross for at vi nå produserer langt mer kraft enn Norge trenger så må kraftverkene la mye av overskuddsvannet bare passere uten å bli utnyttet. NVE TØR jo ikke risikere flom vet du? 

Jeg har Hunderfossen som nærmeste kraftverk-nabo og der slippes det for tiden forbi like mye vann som det som går til produksjon. 

Utenlandskablene eksporterer det vi KAN til markedets laveste priser og vil fortsette med det til vi nok en gang har tømt vannresursene sånn at vi kan få brukt kablene til å IMPORTERE dyr kull og atomkraft basert kraft til vinteren. Dette da selvsagt til langt dyrere pris enn det vi kunne oppnådd ved å IKKE selge kraft til underpris ut over sommeren.. 

[Simen1]

Fortsettelse på regnestykket: Et leilighetsbygg med 1000m2 grunnflate (ca 10 leiligheter per plan) med en undergrunns-etasje med 3m innvendig høyde med varmemagasin bestående av rekker med varmtvannsberedere, stablet såpass tett at man utnytter 50% av volumet i etasjen til vann vil ha 1500 kubikk vannmagasin. Med et temperaturområde fra 20 til 90 grader vil hver kubbikk inneholde 84 kWh varmeenergi. Altså 126 000 kWh totalt. Hvis dette varmes opp med varmepumpe med COP=2,5 så trekker det 50 400 kWh å "lade opp" varmebatteriet. Regner vi 5% varmetap fra lagret så kan det avlevere 119 700 kWh til boligene. Dvs magasinkapasitet til 1,26 års forbruk til et helt plan bygget etter TEK17 (95 kWh/m2/år), mens det reelle energiforbruket før varmepumpa er på bare 40% av TEK-kravet.

 

Energitilgangen kan selvsagt suppleres med overskuddsvarme fra A/C-kjøling av leilighetene, solceller, solfangere og til og med fjernvarme om de klarer å levere konkurransedyktig energi.

 

Både nettselskaper og kraftprodusenter bør kunne bidra med gode rabatter på grunn av regulerbarheten på forbrukssiden.

Endret 9. juni 2019 av Simen1

[G0RJS955]

Når det er snakk om strømpriser, er det ikke nok å høre på industriens folk, en må i tillegg sjekke statistikken:

http://vannmagasinfylling.nve.no/Default.aspx?ViewType=Chart&Tidsenhet=Aar&Omr=NO

Og her ser en at vi lenge har hatt større fyllingsgrad enn i 2018, og at siste ukes fyllingsrate var såvidt mindre enn i 2018.

[Hårek]

Jeg har Hunderfossen som nærmeste kraftverk-nabo og der slippes det for tiden forbi like mye vann som det som går til produksjon.

Hunderfossen er et elvekraftverk uten magasin, så de må jo slippe forbi når det er mye vann.

[Woff]

Hunderfossen er et elvekraftverk uten magasin, så de må jo slippe forbi når det er mye vann.

Men å bruke resursen til kraftproduksjon hadde utvilsomt vært bedre? Sånn at man kunne spart på vann-forbruk i andre anlegg..   

 

 

[Hårek]

Hvis turbinene går på max så må overskuddet sendes forbi. Det er ikke økonomisk å bygge et elevkraftverk med stor nok kapasitet til å ta flomtoppene.

[Simen1]

Men å bruke resursen til kraftproduksjon hadde utvilsomt vært bedre? Sånn at man kunne spart på vann-forbruk i andre anlegg.. 

Rent energimessig ja, men det svarer seg neppe økonomisk å dimmensjonere turbinene for en topplast som bare varer noen få dager i året. Større differanse mellom normallast og topplast vil også ha negativ innvirkning på virkningsgraden hele året og føre til at vinninga går opp i spinninga.

[Penguin]

Fortsettelse på regnestykket:

......

 

Vann er utvilsomt billig og relativt enkelt å ha med å gjøre som energilagring. Helt akseptabel varmekapasitet har det også. Alternativt kan man bruke stein eller sand. Eller betongstrukturer som allerede finnes i huset. Kjellergulvet mitt består av 6 m3 betong. Det kan definitivt lagre en del energi. Særlig om det isoleres litt.

 

En liten ulempe er det jo i både volumene som skal til og det faktum at temperaturen stiger/synker linjært med energitilførsel/uttak. Overkommelige ulemper, om det tas hensyn til allerede under konstruksjonen av bygget.

 

Men om man tilsetter elementer av Phase Change Materials kan man få et termisk varmelager som både lagrer mer energi enn tilsvarende volum med rent vann, og som gir jevn temperatur ut. (Til energien i PCM er tatt ut.) Til "hjemmebruk" finnes det å få kjøpt PCM-materialer i temperaturområdet 60-80 grader, som jo må anses som trygge temperaturer innomhus. En passiv løsning som kan elliminere behovet for en ekstra varmepumpe.

 

Så kan man kombinere dette med vakum-solfangere, som glatt er 3 ganger mer effektive en solceller. Å bruke energien fra solceller til oppvarming er jo egentlig like "toskete" som å bruke den samme energien til å lage hydrogen, for deretter å fylle hydrogenet på en bil med brenselcelle.

 

Så får man regne investeringskostnad, estimert levealder, potensielt energiuttak, vedlikeholdskostnader mot stipulert strømpris og energibehov i samme periode. Noen vil regne inn uavhengighet av strømleverandør som en verdi i seg selv,

 

Mye moro man kan leke med....

[Simen1]

Men om man tilsetter elementer av Phase Change Materials kan man få et termisk varmelager som både lagrer mer energi enn tilsvarende volum med rent vann, og som gir jevn temperatur ut. (Til energien i PCM er tatt ut.) Til "hjemmebruk" finnes det å få kjøpt PCM-materialer i temperaturområdet 60-80 grader, som jo må anses som trygge temperaturer innomhus. En passiv løsning som kan elliminere behovet for en ekstra varmepumpe.

Vanlige PCM-materialer har ulempen med utvidelse og sammentrekning, samt begrenset levetid og høy pris. Da jeg satt meg inn i saken sist viste det seg å ikke være lønnsomt ennå. Derfor er det heller ikke vanlig.

 

Så kan man kombinere dette med vakum-solfangere, som glatt er 3 ganger mer effektive en solceller. Å bruke energien fra solceller til oppvarming er jo egentlig like "toskete" som å bruke den samme energien til å lage hydrogen, for deretter å fylle hydrogenet på en bil med brenselcelle.

Jeg er helt uenig i sammenligningen med hydrogen ettersom elektrolyse ikke drar nytte av noen COP-faktor. Det gjør solceller. Solceller har en virkningsgrad på vanligvis 15-20%, men det finnes kommersielle solceller helt opp i 25%. Om det gir bedre eller dårligere virkningsgrad enn vakuum-solfangere kommer an på blant annet COP-faktoren og anvendelsen.

 

Lavtemperaturanvendelser:

Solceller: 20% * COP 5 = 100% virkningsgrad

Vakuum-solfangere: 90% virkningsgrad

 

Høytemperaturanvendelser:

Solceller: 20% * COP 2,5 = 50% virkningsgrad

Vakuum-solfangere: 75% virkningsgrad

[aanundo]

Er ikke sikker på om du vet hva som skjer?

Vi har nå for mye vann i magasinene grunnet mye nedbør og snøsmelting. Det betyr at til tross for at vi nå produserer langt mer kraft enn Norge trenger så må kraftverkene la mye av overskuddsvannet bare passere uten å bli utnyttet. NVE TØR jo ikke risikere flom vet du? 

Jeg har Hunderfossen som nærmeste kraftverk-nabo og der slippes det for tiden forbi like mye vann som det som går til produksjon. 

Utenlandskablene eksporterer det vi KAN til markedets laveste priser og vil fortsette med det til vi nok en gang har tømt vannresursene sånn at vi kan få brukt kablene til å IMPORTERE dyr kull og atomkraft basert kraft til vinteren. Dette da selvsagt til langt dyrere pris enn det vi kunne oppnådd ved å IKKE selge kraft til underpris ut over sommeren.. 

Ja, det er den sammenhengen du beskriver jeg også har mest tro på.

Vi er i perioden med snøsmelting og strømprisen har normalt vært lav, og dersom prisene i Sverige og Danmark også er lave er det ikke lett å tjene penger.

Dersom mye vann slippes forbi turbinene i Hunderfossen burde en vurdere pumpekraftverk fra Bygdin til Tyin, som ville redusere tilsiget i Lågen.

Regner vi på pumpekraft, Bygdin til Tyin, får vi rundt 50 ganger mer energi ut i Årdal enn det vi bruker for å pumpe.