30 prosent av norske vannrør lekker: Etterslep på 220 milliarder

[Villfaren]

Hvis det viser seg at det stemmer at problemet på Askøy kunne vært unngått håper eg virkelig det blir konsekvenser for de ansvarlige, og ikkje en bot til kommunen som innbyggerene må betale.

 

Her bør folk direkte saksøkes, og det bør settes ett eksempel på at politikerane er ansvarlig!

Helt forferdelig en liten en har dødd.

Endret 9. juni 2019 av Villfaren

[toreae]

Det håper jeg også. Det sies at det har vært 8 kokevarsel siste året. Jeg har ikke telt. i tillegg har det vært grumset vann, uten at det har vært gitt kokevarsel. Det har vært fast vannsparing fra 1. mai hvert år langt tilbake, merkelig nok ikke i år. Renseanlegget er lagd for 20 år siden (?) til ca halvparten av brukere. Når man dobler nye brukere pga innflytting, (yngre familier) vil jeg tro at forbruket mer en dobles.

 

Skatter og avgifter får etterslep, og kommunen har ikke ville tatt det inn på andre måter.

[Villfaren]

En skam.

Eg blir holdt ansvarlig, og mest sannsynlig sparket eller blir gjort erstatningsansvarlig om eg grovt forsømmer mitt arbeid.

 

Her burde alle ansvarlig i kommunen pakket bagen, og gått hjem i påvente av rettsak.

 

Istedenfor står øverste klovn i kommunen frem på tv, og beklager samtidig som smilet på munnen hannes sakte, men sikkert kommer frem. Blir forbanna av hele greien.

 

Det værste er at der skjer sikkert ingenting.

Endret 9. juni 2019 av Villfaren

[Ketill Jacobsen]

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

[Gjest mrpc]

Ikke rart, politikerne bruker penga som fulle sjømenn rundt om i verden og importerer utgifter.

[VA-ingeniøren]

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

 

Behovet for investeringer bestemmes ut ifra levetiden til rørene. Rørene som blir lagt i dag skal være i minimum 100år. Trondheim har strengere krav, og levetiden til deres rør skal være i 200år (mener dette er riktig).

Organisasjonen Norsk vann kommer med anbefaling for utskiftningstakt av kommunale vannrør. Denne utskiftningstakten baserer seg på en nasjonal utskiftningstakt på omlag 2% pr. år.

 

Denne utskiftningstakten tilsier at det er et stort etterslep i å bytte gamle rør. Grunnen til 2% er at det i flere år har vært satset mer på å utvide det kommunale nettet, enn å skifte ut gammelt nett.

 

Hvis man hadde satset på kontinuerlig fornying av VA-nettet hadde man ligget på 1% utskiftningstakt.

 

Pengene som blir gitt til utskifting og fornying av VA-nettet kommer dirkete fra innbetalte kommunale avgifter for vann & avløp. Disse pengene er øremerket, og kan ikke benyttes til noe annet.

Politikerne står fritt til å bevilge mer penger til fornying av VA-nettet, men de øremerkede pengene fra kommunale avgifter kan de ikke røre.

[Ketill Jacobsen]

 

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

 

Behovet for investeringer bestemmes ut ifra levetiden til rørene. Rørene som blir lagt i dag skal være i minimum 100år. Trondheim har strengere krav, og levetiden til deres rør skal være i 200år (mener dette er riktig).

Organisasjonen Norsk vann kommer med anbefaling for utskiftningstakt av kommunale vannrør. Denne utskiftningstakten baserer seg på en nasjonal utskiftningstakt på omlag 2% pr. år.

 

Denne utskiftningstakten tilsier at det er et stort etterslep i å bytte gamle rør. Grunnen til 2% er at det i flere år har vært satset mer på å utvide det kommunale nettet, enn å skifte ut gammelt nett.

 

Hvis man hadde satset på kontinuerlig fornying av VA-nettet hadde man ligget på 1% utskiftningstakt.

 

Pengene som blir gitt til utskifting og fornying av VA-nettet kommer dirkete fra innbetalte kommunale avgifter for vann & avløp. Disse pengene er øremerket, og kan ikke benyttes til noe annet.

Politikerne står fritt til å bevilge mer penger til fornying av VA-nettet, men de øremerkede pengene fra kommunale avgifter kan de ikke røre.

Hva er det som gjør at en akutt (eller annen grunn) må skifte ut vannrør (annet enn at planlagt levetid er utløpt)? Det har du ikke svart på! Om snitt vannbruk er 100 liter, så er det 30 liter som lekker ut. Om en antar at maksimal bruk over døgnet er fem ganger høyere (kl 7 til 8 for eksempel) altså 500 liter så utgjør 30 liter bare 6% av mengden (trykket blir også lavere så faktisk lekkasje blir også lavere).

[VA-ingeniøren]

 

 

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

 

Behovet for investeringer bestemmes ut ifra levetiden til rørene. Rørene som blir lagt i dag skal være i minimum 100år. Trondheim har strengere krav, og levetiden til deres rør skal være i 200år (mener dette er riktig).

Organisasjonen Norsk vann kommer med anbefaling for utskiftningstakt av kommunale vannrør. Denne utskiftningstakten baserer seg på en nasjonal utskiftningstakt på omlag 2% pr. år.

 

Denne utskiftningstakten tilsier at det er et stort etterslep i å bytte gamle rør. Grunnen til 2% er at det i flere år har vært satset mer på å utvide det kommunale nettet, enn å skifte ut gammelt nett.

 

Hvis man hadde satset på kontinuerlig fornying av VA-nettet hadde man ligget på 1% utskiftningstakt.

 

Pengene som blir gitt til utskifting og fornying av VA-nettet kommer dirkete fra innbetalte kommunale avgifter for vann & avløp. Disse pengene er øremerket, og kan ikke benyttes til noe annet.

Politikerne står fritt til å bevilge mer penger til fornying av VA-nettet, men de øremerkede pengene fra kommunale avgifter kan de ikke røre.

Hva er det som gjør at en akutt (eller annen grunn) må skifte ut vannrør (annet enn at planlagt levetid er utløpt)? Det har du ikke svart på! Om snitt vannbruk er 100 liter, så er det 30 liter som lekker ut. Om en antar at maksimal bruk over døgnet er fem ganger høyere (kl 7 til 8 for eksempel) altså 500 liter så utgjør 30 liter bare 6% av mengden (trykket blir også lavere så faktisk lekkasje blir også lavere).

Man må som oftest ikke skifte ut et vannrør akutt. Det som oftest forekommer er at man oppdager en lekkasje. 1. Man fikser lekkasjen. 2. Man prøver å finne ut hvorfor man fikk en lekkasje. 3. Hvis røret er dårlig, og det er sannsynlig med nye driftsproblem, begynner man å prosjektere nytt VA-anlegg for området. 4. Man fikser problemområdet.

Det finnes også metoder for å estimere sannsynligheten for feil på vannrør ,slik at man kan skifte rørene før feil oppstår (mer om dette senere).

Skjønner at du ikke er noen VA-ingeniør, men det stemmer det du sier om at lekkasjemengde reduseres ved lavere trykk i nettet/røret.

Det oppleves ikke store trykkforskjeller på kommunalt nett selv med stort forbruk. Dette skyldes bl.a. god dimensjonering av vannrørene, og at det som oftest er selvregulerende trykkreuksjonsventilet på det kommunale nettet. Selv om det blir stort forbruk holder trykket seg mer eller mindre konstant.

Det finnes derimot noen kommuner som har elektronisk styrte trykkreduksjonsventiler. Disse ventilene justerer som oftest trykket ned om nettene for å få mindre lekkasje om nettene :-)

 

I mange kommuner som ikke har vannmålere til alle abbonentene sine bruker man som oftest å se på nattforbruket for å estimere lekkasjetapet.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

 

Behovet for investeringer bestemmes ut ifra levetiden til rørene. Rørene som blir lagt i dag skal være i minimum 100år. Trondheim har strengere krav, og levetiden til deres rør skal være i 200år (mener dette er riktig).

Organisasjonen Norsk vann kommer med anbefaling for utskiftningstakt av kommunale vannrør. Denne utskiftningstakten baserer seg på en nasjonal utskiftningstakt på omlag 2% pr. år.

 

Denne utskiftningstakten tilsier at det er et stort etterslep i å bytte gamle rør. Grunnen til 2% er at det i flere år har vært satset mer på å utvide det kommunale nettet, enn å skifte ut gammelt nett.

 

Hvis man hadde satset på kontinuerlig fornying av VA-nettet hadde man ligget på 1% utskiftningstakt.

 

Pengene som blir gitt til utskifting og fornying av VA-nettet kommer dirkete fra innbetalte kommunale avgifter for vann & avløp. Disse pengene er øremerket, og kan ikke benyttes til noe annet.

Politikerne står fritt til å bevilge mer penger til fornying av VA-nettet, men de øremerkede pengene fra kommunale avgifter kan de ikke røre.

Hva er det som gjør at en akutt (eller annen grunn) må skifte ut vannrør (annet enn at planlagt levetid er utløpt)? Det har du ikke svart på! Om snitt vannbruk er 100 liter, så er det 30 liter som lekker ut. Om en antar at maksimal bruk over døgnet er fem ganger høyere (kl 7 til 8 for eksempel) altså 500 liter så utgjør 30 liter bare 6% av mengden (trykket blir også lavere så faktisk lekkasje blir også lavere).

Man må som oftest ikke skifte ut et vannrør akutt. Det som oftest forekommer er at man oppdager en lekkasje. 1. Man fikser lekkasjen. 2. Man prøver å finne ut hvorfor man fikk en lekkasje. 3. Hvis røret er dårlig, og det er sannsynlig med nye driftsproblem, begynner man å prosjektere nytt VA-anlegg for området. 4. Man fikser problemområdet.

Det finnes også metoder for å estimere sannsynligheten for feil på vannrør ,slik at man kan skifte rørene før feil oppstår (mer om dette senere).

Skjønner at du ikke er noen VA-ingeniør, men det stemmer det du sier om at lekkasjemengde reduseres ved lavere trykk i nettet/røret.

Det oppleves ikke store trykkforskjeller på kommunalt nett selv med stort forbruk. Dette skyldes bl.a. god dimensjonering av vannrørene, og at det som oftest er selvregulerende trykkreuksjonsventilet på det kommunale nettet. Selv om det blir stort forbruk holder trykket seg mer eller mindre konstant.

Det finnes derimot noen kommuner som har elektronisk styrte trykkreduksjonsventiler. Disse ventilene justerer som oftest trykket ned om nettene for å få mindre lekkasje om nettene :-)

 

I mange kommuner som ikke har vannmålere til alle abbonentene sine bruker man som oftest å se på nattforbruket for å estimere lekkasjetapet.

Nei jeg er ikke VA-ingeniør, men kan kanskje tenke fornuftig allikevel. Dersom det er små lekkasjer ved skjøter for eksempel, så kan en kanskje leve lenge med dem? Eller i det hele tatt dersom det er lekkasjer, men disse ikke øker særlig, så kan en kanskje leve med dem lenge? Jeg spør fordi jeg ikke har svarene, men gjerne vil vite dem!

 

Fører disse (små) lekkasjene til store skader utenfor rørene?

[VA-ingeniøren]

 

 

 

 

30% lekkasje er ikke noe problem i seg selv, så lenge prisen per m3 er minimal og en liten andel av vannsystemet er knyttet til selve råvaren (vannet). Dessuten har vannrør stort overtrykk, så vannet strømmer bare ut, ikke noe vann og uhumskheter inn.

 

Så for meg er 30% lekkasje en dårlig forklaring på hvorfor hele systemet trenger kostbare oppgraderinger. Noen som har reelle forklaringer for behovet for store investeringer?

 

Behovet for investeringer bestemmes ut ifra levetiden til rørene. Rørene som blir lagt i dag skal være i minimum 100år. Trondheim har strengere krav, og levetiden til deres rør skal være i 200år (mener dette er riktig).

Organisasjonen Norsk vann kommer med anbefaling for utskiftningstakt av kommunale vannrør. Denne utskiftningstakten baserer seg på en nasjonal utskiftningstakt på omlag 2% pr. år.

 

Denne utskiftningstakten tilsier at det er et stort etterslep i å bytte gamle rør. Grunnen til 2% er at det i flere år har vært satset mer på å utvide det kommunale nettet, enn å skifte ut gammelt nett.

 

Hvis man hadde satset på kontinuerlig fornying av VA-nettet hadde man ligget på 1% utskiftningstakt.

 

Pengene som blir gitt til utskifting og fornying av VA-nettet kommer dirkete fra innbetalte kommunale avgifter for vann & avløp. Disse pengene er øremerket, og kan ikke benyttes til noe annet.

Politikerne står fritt til å bevilge mer penger til fornying av VA-nettet, men de øremerkede pengene fra kommunale avgifter kan de ikke røre.

Hva er det som gjør at en akutt (eller annen grunn) må skifte ut vannrør (annet enn at planlagt levetid er utløpt)? Det har du ikke svart på! Om snitt vannbruk er 100 liter, så er det 30 liter som lekker ut. Om en antar at maksimal bruk over døgnet er fem ganger høyere (kl 7 til 8 for eksempel) altså 500 liter så utgjør 30 liter bare 6% av mengden (trykket blir også lavere så faktisk lekkasje blir også lavere).

Man må som oftest ikke skifte ut et vannrør akutt. Det som oftest forekommer er at man oppdager en lekkasje. 1. Man fikser lekkasjen. 2. Man prøver å finne ut hvorfor man fikk en lekkasje. 3. Hvis røret er dårlig, og det er sannsynlig med nye driftsproblem, begynner man å prosjektere nytt VA-anlegg for området. 4. Man fikser problemområdet.

Det finnes også metoder for å estimere sannsynligheten for feil på vannrør ,slik at man kan skifte rørene før feil oppstår (mer om dette senere).

Skjønner at du ikke er noen VA-ingeniør, men det stemmer det du sier om at lekkasjemengde reduseres ved lavere trykk i nettet/røret.

Det oppleves ikke store trykkforskjeller på kommunalt nett selv med stort forbruk. Dette skyldes bl.a. god dimensjonering av vannrørene, og at det som oftest er selvregulerende trykkreuksjonsventilet på det kommunale nettet. Selv om det blir stort forbruk holder trykket seg mer eller mindre konstant.

Det finnes derimot noen kommuner som har elektronisk styrte trykkreduksjonsventiler. Disse ventilene justerer som oftest trykket ned om nettene for å få mindre lekkasje om nettene :-)

 

I mange kommuner som ikke har vannmålere til alle abbonentene sine bruker man som oftest å se på nattforbruket for å estimere lekkasjetapet.

Nei jeg er ikke VA-ingeniør, men kan kanskje tenke fornuftig allikevel. Dersom det er små lekkasjer ved skjøter for eksempel, så kan en kanskje leve lenge med dem? Eller i det hele tatt dersom det er lekkasjer, men disse ikke øker særlig, så kan en kanskje leve med dem lenge? Jeg spør fordi jeg ikke har svarene, men gjerne vil vite dem!

 

Fører disse (små) lekkasjene til store skader utenfor rørene?

Små lekkasjer går som oftest bra, men hvis en lekkasje har vedvart over en lengre tid, eller det er høyt trykk der lekkasjen er kan dette føre til at vannet "spiser" seg gjennom godset i røret. Dette kan da føre til større lekkasjer.

Små lekkasjer kan man leve lenge med, men man prøver hele tiden å stoppe selv små lekkasjer.

Større vannverk har som oftest egne lekkasjelyttere som søker etter lekkasjer.

 

Min erfaring tilsier at de fleste lekkasjer er på private stikkledninger. Hvis det oppstår lekkasjer på det kommunale nettet opplever man som regel større lekkasjer. Da kan selv privatpersoner oppdage det ved at bakken over og rundt røret blir myk og våt.

Små lekkasjer skaper som regel ingen særlige problemer.

Alle nye vannrør skal trykktestes, og det er strenge krav for at de skal bli godkjent. Testene utføres med et trykk som ofte er langt over normalt driftstrykk.

 

Det som er farlig når man har u-tette vannrør er når rørene blir trykkløse. Ved slike situasjoner kan forurenset vann bli sugd inn vannrørene.

Trykkløse situasjoner skal ikke forekomme, med mindre det er planlagt. Trykkløse situasjoner forekommer ofte under anleggsarbeid, men da er det rutiner som skal følges slik at man ikke distribuerer muligens forurenset vann.

 

Nå til dags skal spillvann-, overvann-, og drikkevannsrør være adskilt fra hverandre på den måten at rørene ikke deler samme kum. Tidligere var det ganske vanlig at f.eks. spillvannet (kloakk) rant under vannrørene i samme kum. Slike kummer finnes det fortsatt mange av.

 

Scenario: spillvannsnettet blir overbelastet, kummen med drikkevannsrør og spillvannsrør blir oversvømt av spillvann, spillvannet legger seg rundt vannrøret. Vannrøret hadde en liten lekkasje i kummen, og vannrøret blir plutselig trykkløst. Spillvann blir sugd inn i vannrøret. Vannrøret får tilbake vanntrykket, og leverer da forurenset vann til innbyggere. X-antall personer blir syke....

 

Innsug av spillvann til vannrør kan også forekomme der rørene er nedgravd i samme grøft, men det er mindre sjans for at det forekommer da vannrøret skal ligge høyere enn vannrøret i grøfta.