Langvarig depresjon

[jae-ols]

Nå har jeg vært mer eller mindre deprimert i 30 år. Det er fryktelig lang tid, og jeg er godt voksen. Det merkelige er at depresjonen aldri slipper taket. Men det er gode dager imellom. Da går jeg på antidepressiva som har bivirkninger som ikke er bra. Hvordan kan man få et bedre liv med depresjoner? 

Er det noen vei ut av uføret. Tanken på å gå på medisiner hele livet er forferdelige. Medisinen gir vektøkning som resultat, noe som gjør at jeg blir mer deprimert. Jeg trener og går turer, det hjelper litt. 

Har også andre kroppslige plager som gjør livet vanskelig. Og et dårlig ekteskap på toppen av alt. Alt i alt en vanskelig livssituasjon. Noen som har tanker om dette? 

[kla3torsk1]

Jeg kan lite om depresjon, men jeg vet en ting eller to om motgang!
 

Det som funker for meg er å; ta ett problem av gangen, istedenfor å prøve å nøste opp i alle problemer med en gang. start med ett lite problem, det kan være noe så enkelt som å rydde i ett rotete skap eller en rotete bod, dette gir en følelse av at du har "oppnådd" noe, som igjen gir en god følelse på flere plan.

Etter hvert som du har gjort flere og flere ting, gjerne mer og mer krevende oppgaver, så vil dette hjelpe(hvertfall i mitt tilfelle)

 

Alle monner drar, som den eldre garde pleier å si  

Ønsker deg alt godt, å håper du får det bedre!

[jae-ols]

Jeg skal prøve å følge ditt råd. Det høres fornuftig ut. Gaper du over alt blir det uoverkommelig. Barndommen får jeg ikke gjort noe med og får heller ikke gjort noe med de vonde tankene. Men jeg tar en dag av gangen og prøver å finne lyspunkt. I dag har jeg vært på trening og det var veldig bra. God følelse etterpå. Så skal vi ut på en liten tur på Lørdag, det tror jeg blir bra. Så hører jeg nå på Rammstein og koser meg. Det fysiske får jeg ikke gjort så mye med. Men jobber med det psykiske hele tiden. Viktig å ikke grave seg ned i problemer. 

[kla3torsk1]

Ting som har skjedd, slik som barndommen får man gjort lite med, men det finnes alltid lyspunkt og positive ting, selv i minner om en barndom som kanskje ikke var så lett.

 

Prøv å tenk tilbake på positive ting fra barndommen, gjerne ting du husker godt, så vil kanskje mere gode minner komme frem, å ta over for de mindre gode minnene.

 

Nå er ikke jeg på noen måte utdannet innen psykologi, men dette er en metode som har hjulpet meg mye, håper også den kan hjelpe deg litt!

 

Fokuser på en ting av gangen, å ta livet dag for dag! sett deg selv meget enkle mål\delmål, utfør disse etter beste evne, da får man mestringsfølelse (jeg gjør ihvertfall det), å det har en tendens til å gjøre noe med både selvtillit og humør!

 

Absolutt! God tur på Lørdag

[Taurean]

1) Ved å studere og prøve å lære mest mulig om faget Psykologi. Ikke nødvendigvis på et nivå som fagstudenter gjør for å bestå masteroppgaver, men for din egen del. Bli din egen psykolog.

 

2) Reflektér over hva du ville gjort om du virkelig var fri i psyken, og prøv å ta små steg for å gravitére livet ditt mot denne livssituasjonen.

 

3) Det er alltid en grunn til depresjon. Det betyr at det kan gjøres noe med. Det er som et garnnøste som må nøstes opp i. Vi er alle forskjellige og forskjellige metoder kan virke best, men for meg er å skrive ned tanker, få dem på papir eller data/notisblokk, og lese dem på nytt sporadisk, ganske virkningsfullt. Da lærer jeg hva som bor i meg. Man kan finne svar på hvorfor ting er blitt som de er blitt også! Man gir også hjernen fri ved å skrive ned tanker, avlaster mentalt stress.

 

4) Bli flink til å være stolt av noe i livet. Bli litt mer egoistisk. Etter min mening oppstår depresjon når man ikke får støtte av rollefigurer, ikke føler man får brukt evner man har, ikke blir akseptert, eller ikke lærer å være stolt av det man oppnår. Dette er gjerne ting som går i arv fra foreldre til barn, så da er det viktig å vri det rundt og lære seg det selv, først som sist. Det er nemlig urettferdig mot deg selv, og selve livet, å være deprimert. Livet er ment til å leves, ikke å være en kø til graven. Så man må ta grep og gjøre det man kan i sin makt til å motvirke depresjon.

 

5) Balanse mellom sunn livsstil og nytelse.

 

6) Ikke for å heve seg over andre, og heller ikke for å undergrave noens problemer, men prøve å skru inn en tankerutine over å være takknemlig for at man bor i ett av verdens beste land. Man er fri og kan gjøre stort sett hva man vil, innenfor lovens, høflighetens og økonomiens grenser. Man må ikke miste synet av det gode i livet, man må minne seg på det konstant.

 

7) Ett siste punkt er å være glad for at man har kommet inn på et mentalt livsspor det man har vilje og ressurser til å rydde opp i psyken. Det gir flere gode dager i livet over tid.

Endret 6. juni 2019 av Taurean

[Skyggespilleren]

Jeg skal prøve å følge ditt råd. Det høres fornuftig ut. Gaper du over alt blir det uoverkommelig. Barndommen får jeg ikke gjort noe med og får heller ikke gjort noe med de vonde tankene. Men jeg tar en dag av gangen og prøver å finne lyspunkt. I dag har jeg vært på trening og det var veldig bra. God følelse etterpå. Så skal vi ut på en liten tur på Lørdag, det tror jeg blir bra. Så hører jeg nå på Rammstein og koser meg. Det fysiske får jeg ikke gjort så mye med. Men jobber med det psykiske hele tiden. Viktig å ikke grave seg ned i problemer. 

 

Mener det er også viktig å ikke henge seg for mye opp i sin egen psyke. Det blir som en slags "angst for angsten". Jeg har også vært 4/10 deprimert halve livet, men verre blir det om jeg hele tiden skal korrigere meg selv og måten jeg tenker på.

 

Når jeg går på automatikk og ikke "stopper opp" for å reflektere over min egen sinnstilstand eller livet generelt går det mye bedre. Om man leter og kjenner etter finner man fort problemer – uansett hvor "bra" man har det. 

[jae-ols]

Det å ikke ha venner intet fysisk samliv er grobunn for depresjoner. Og det å ikke bli sett er også en erfaring, slik som aldri å få en oppmuntring. Det å ha en livsledsager som ikke vil se eller høre om problemet. Det gjør det litt mer utfordrende som også sviktende funksjoner. Å miste muligheten til ereksjon er ille. Men jeg dør ikke av det. Det er noen som har det verre, det er det alltid. 

Å reflektere over hvorfor alt dette skulle ramme meg er nyttesløst. Får ikke gjort noe med det nå. det er alltid et lys som brenner for meg. Noen ser ned til meg. Det er ihvertfall håpet. Men å være deprimert så lenge gjør at jeg er utslitt. Både fysisk og mentalt.