NHO-presidenten: Vi har ikke tid til å vente på havvind [Ekstra]

[Ellen Viseth]

NHO-presidenten: Vi har ikke tid til å vente på havvind [Ekstra]

[aanundo]

"det kommer noe som er dobbelt så dyrt, skal vi ikke heller vente på det?"

 

I artikkelen kommer det frem at vi må vente til havkraft blir billigere, men hvem skal vi vente på?

Det er vi i Norge som har teknologien, kompetansen, pengene og energiresursene, så setter ikke vi oss i førersetet og bygger de første anleggene kan vi gå glipp av arbeidsplasser og inntekter.

Danmark fikk et stort industrikonsern som Vestas ved at Danmark tok initiativ innen vind på land.

Vi er i en situasjon på havet som kan ligne på 90-åra innen landvind, og de som satser nå får en fordel.

Slik jeg leser artikkelen er Arvid Moss og Kjetil Lund bremseklosser, som forsinker byggingen av havanlegg.

Hvorfor kommer ikke disse toppene ut på banen og er med i debatten her på kommentarfeltet, da vi er ingeniører vi som er her også.

Havmerden som Nordlaks bygger i Kina er 400 m lang og 60 m bred, så mitt første spørsmål er: hvilke ekstra kostnader må til før vi kan plassere 1 eller 2 vindturbiner på denne?

Mitt neste spørsmål er: hva er galt med regnestykket som viser 20% fortjeneste med en energipris på 30 øre/kWh for denne type kombinasjonsanlegg?

Her er verdiene jeg har brukt i mitt regneark:

Totalt merdvolum: 780 000 qm

Årsproduksjon laks: 13000 tonn

Drift oppdrett: kr 40,-/kg

Salgspris laks: kr 60,-/kg

Investering: 3 mrd.

Avdragstid: 20 år

Rentefot: 6%

Energiopptak fra vind og bølger: 40 MW

Utnyttelsesgrad: 45%

Strøpris Nord Pool: 30 øre/kWh

Drift og vedlikehold energi: 10 øre/kWh

Rett nok er regnestykket laget for et kombinasjonsanlegg som også utnytter bølgene, men dersom verdiene som er aktuelle for Nordlaks sin havmerd brukes, blir svaret tilnærmet likt.

Det er med andre ord en myte at kombinasjonsanlegg for mat og energi langs Norskekysten gir oss kostbar strøm.

Jeg regner egentlig ikke med at de som er høyt på strå deltar i debatter som dette, men hvorfor ikke?

[Coldflight68]

Oi! Jeg vil også ha en sånn en, sa lille Per da han såg den fargerike vifta til kompisen i den andre barnevogna. Nå er Per blitt voksen og viftene blitt større. Hvordan sier man til Per at disse viftene dreper fugler? Er det virkelig det Per vil? Eller har han fått smaken på noe annet..

[obsen]

Vindkraft på land klarer seg uten subsidier??? Land vindkraft blir subsidiert med ca. halv skatt i forhold til vannkraft, gratis kraftoverføringslinjer (som vi forbrukere betaler), de får gratis tilgang på vind, (som er et felles gode tilsvarende vann og olje), De får "grønne" sertifikater (som forbrukerene betaler for å sprenge bort natur og habiteter), garantert stabilt marked, men fremfor alt: De få gratis tilgang på enorme landarealer med mer eller mindre uberørt natur (inkludert villmark) som NVE verdsetter til 0 kroner. Ingenting!!! Dette kan vel ikke sies å være i tråd med FN sin rapport om narurmangfold som kom ut for en måned siden.....

[Sturle S]

Vindkraft på land klarer seg uten subsidier???

Ja. Med dagens kraftpris er vindkraft på land svært lønsamt utan subsidiar. Meir lønsamt enn mindre vasskraftprosjekt. Store vasskraftverk er framleis svært lønsame, men der har vi ikkje stort meir å byggje ut.

 

Land vindkraft blir subsidiert med ca. halv skatt i forhold til vannkraft, gratis kraftoverføringslinjer (som vi forbrukere betaler), de får gratis tilgang på vind, (som er et felles gode tilsvarende vann og olje), De får "grønne" sertifikater (som forbrukerene betaler for å sprenge bort natur og habiteter), garantert stabilt marked, men fremfor alt: De få gratis tilgang på enorme landarealer med mer eller mindre uberørt natur (inkludert villmark) som NVE verdsetter til 0 kroner. Ingenting!!!

Dei betaler då skatt. Både eigedomsskatt og andre skattar og avgifter. Ordninga med grøne sertifikat er avvikla, sidan vindkraft på land no er lønsamt.

 

Dette kan vel ikke sies å være i tråd med FN sin rapport om narurmangfold som kom ut for en måned siden.....

Vindkraft har eit mykje mindre fotavtrykk i naturen enn vasskraft. Oppdemming av habitat og store variasjonar i vassoverflata eller vassføring er heller ikkje bra for naturmangfaldet. Få fugleartar som hekkar nær vasskanten om våren ventar at vatnet stig 30 meter under snøsmeltinga. Botnplantane trivst heller ikkje med slik variasjon i vassnivået, og dermed heller ikkje fisken og mange insekt. Vasskraft påverkar store område av naturen mykje meir enn du ser. Endret 5. juni 2019 av Sturle S

[BRT5B3D8]

Moss er sammen med resten av NHO, Regjeringen og AP hovedmotstander mot teknologiskiftet som skal til for å kutte utslippene. Vi har mer enn nok strøm til å greie oppgaven, så her brukes klima som vikarierende motiv for å få til kraftutbygging.

[obsen]

 

Vindkraft på land klarer seg uten subsidier???

Ja. Med dagens kraftpris er vindkraft på land svært lønsamt utan subsidiar. Meir lønsamt enn mindre vasskraftprosjekt. Store vasskraftverk er framleis svært lønsame, men der har vi ikkje stort meir å byggje ut.

 

Land vindkraft blir subsidiert med ca. halv skatt i forhold til vannkraft, gratis kraftoverføringslinjer (som vi forbrukere betaler), de får gratis tilgang på vind, (som er et felles gode tilsvarende vann og olje), De får "grønne" sertifikater (som forbrukerene betaler for å sprenge bort natur og habiteter), garantert stabilt marked, men fremfor alt: De få gratis tilgang på enorme landarealer med mer eller mindre uberørt natur (inkludert villmark) som NVE verdsetter til 0 kroner. Ingenting!!!

Dei betaler då skatt. Både eigedomsskatt og andre skattar og avgifter. Ordninga med grøne sertifikat er avvikla, sidan vindkraft på land no er lønsamt.

 

Vindkraft betaler 22% skatt (+ småpenger til grunneierne), Vannkraft 37% skatt + div. effektavgifter, Olje betaler 78% skatt (som har gjort Norge til ett av verdens rikeste land til tross for gunstig investeringsregime). Jeg forsvarer ikke storstilt utbygging av vannkraft, men oppgradering av allerede utbygde områder. Jeg er i mot irreversible hastverks-utbygninger med rasering av natur. NVE sier i rammelanen for vindkraft et det trengs mer kunnskap om konsekvensene, men det tas ikke med i vurdering av nye områder (ikke teknisk-økonomisk relevant)

 

Dette kan vel ikke sies å være i tråd med FN sin rapport om narurmangfold som kom ut for en måned siden.....

Vindkraft har eit mykje mindre fotavtrykk i naturen enn vasskraft. Oppdemming av habitat og store variasjonar i vassoverflata eller vassføring er heller ikkje bra for naturmangfaldet. Få fugleartar som hekkar nær vasskanten om våren ventar at vatnet stig 30 meter under snøsmeltinga. Botnplantane trivst heller ikkje med slik variasjon i vassnivået, og dermed heller ikkje fisken og mange insekt. Vasskraft påverkar store område av naturen mykje meir enn du ser.

Vannkraft har ført til mange irreversible inngrep. Men det forsvarer ikke at vi bare kan fortsette "siden naturen allerede er skadet".

Eksempel Tonstad vindkraftverk: Midt i et av Norges viktigste områder for hubro. Her har NVE i godkjennelse av konsesjon på eget "faglig" grunnlag sagt at dette er OK forutsatt "avbøtende tiltak" som at møllene skal plasseres 1000m fra kjente hekkeplasser. Hvordan kan noen tro at hubro, med sine fantastiske sanser, vil fortsette å hekke og jakte som før i en avstand der ca. 50% av mennesker i undersøkelser føler ubehag i betydelige perioder? NVE har selv påpeket at det mangler kunnskap om dette, men "fordelene er større enn ulempene"

[aanundo]

Jeg håpet på svar fra toppene i norsk industri, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor de med stor samfunnsmakt skygger unna debattfora som kommentarfeltet til TU.

Folk som skriver debattinnlegg er folk som har et samfunnsengasjement, og burde være gull verdt for et samfunn.

En skriftlig debatt er også bedre enn muntlig, da det som skrives er dokumenterte meninger, og en slipper kranglingen om hva som faktisk ble skrevet.

Så til saken:

Overskriften sier at vi kan ikke vente på flytende vindkraft, og mitt spørsmål er egentlig: hvorfor ikke bare bygge?

Selvsagt må et anlegg dimensjoneres for de ekstra lastene vindturbiner utgjør, men selve plattformen er under bygging.

Den er 400 m lang og 60 m bred, og det er ingen grunn til å tro at styrke og stabilitet byr på store utfordringer.

Egentlig bare å sette igang med dimensjoneringen.

Matematikken viser god fortjeneste med strømpris på 30 øre/kWh, og sannsynligheten er størst for enda billigere strøm dersom dette faktisk blir realisert.

De 11 parametrene som bestemmer lønnsomheten fra kombinerte havmerder og energianlegg er fra åpne kilder, og jeg regner med at matematikken er kontrollert uten at det er funnet vesentlige feil.

Med andre ord er det bare å sette i gang, og vi sparer naturen og unngår konflikten med de som bruker fjellet til rekreasjon.

"Intet svar er også et svar", i den forstand at når politikerne blir kjørt opp i et hjørne og journalisten treffer spikeren på hodet er svaret: "Ingen kommentar".

[Einar Landre]

Det først en da bør gjøre er å modernisere eksiterende vannkraft. Hente ut de TWH som kun er blokkert av et håpløst skattesystem. Det andre er at havvind ikke blir billigere ved å la være bygge og lære. Vi kan sette oss i førersetet for å utvikle det til å bli lønnsomt.