Når barnet ikke får med mat hjemmefra.

[AnonymDiskusjon]

Skal holde det enkelt, og søker egentlig tips på hvordan jeg kan gå frem ovenfor foreldrene til nevnte barn.

 

men lang historie kort.

 

Datteren min kom hjem fra skolen ikke lenge etter hun begynte på ny skole i 3 klasse og fortalte om ene gutten i klassen som aldri hadde med mat hjemmefra. Spiste ikke lunsj med resten av klassen osv.

han sa visstnok at han spiste så mye frokost hver dag med familien at han aldri var sulten iløpet av skoledagen. ( Regner med at dette er hva han har fortalt læreren) Og kastet alltid maten sin før.

 

Hun sitter ved siden av han og hørte flere dager at det rumlet i magen hans ila dagen og fortalte dette til meg. Så jeg smurte et par ekstra brødskiver en ukes tid og ba henne spørre om han ikke ville ha disse. Ikke at hun skulle presse det på han, men bare spørre om han ville ha siden "pappa tror jeg spiser mer enn jeg gjør "

 

Her takket denne ungen ja hver gang og alt gikk ned på full hals. Usikker på om han ville skjule for alle andre at han faktisk spiste eller hva, men slik fortalte hun det ihvertfall.

 

De ble gode venner fort og jeg spurte om hun ikke ville be han ta følge til skolen hver dag.

Gikk vell 1 måneds tid før han ble komfortabel med meg og fruen, spiste middager et par ganger og lekte med hundene/datteren vår etter skoletid osv osv.

 

Vi er på det stadiet nå hvor han kommer innom på morgenen og venter på at de skal få gå sammen. Jeg spør om han vil ha noen brødskiver ( Dattera vår spiser alltid frokost idet hun går til skolen ) til frokost og til lunsj. Han takket fra starten av alltid ja til en frokostbrødskive, men nei til lunsjen ( her ga jeg fortsatt jenta vår noen ekstra brødskiver)

Nå har han sagt ja til lunsj også den siste måneden, han kommer inn og smører selv hva han vil ha sammen med dattera vår.  En liten sosial og hyggelig aktivitet de gjør alene sammen.

 

Jeg og fruen har aldri spurt eller maser om han får mat hjemme osv, men vi sier at han er velkommen til å spise middag med oss hvis han får lov hjemmefra. ( Det skjer kanskje 1-2 ganger i uka at han kommer )

 

Ikke at jeg er så bekymret for min familie sin del, men er litt engstelig for gutten sin del. Hvis han sier ifra hjemme feks og foreldrene tar det negativt som at vi mener at de selv ikke kan forsørge ungen sin eller har råd til ditt eller datt.

 

Har sagt ifra til læreren slik at hun får ta det videre med foreldre evt. Føler ikke at det skal være mitt ansvar å måtte spørre andre foreldre hvordan de oppdrar barna sine ( selv om jeg kanskje burde ) men med tanke på barnevernet og forholdet rundt foreldrene vet jeg lite om.

 

Gutten spiser like mye og om ikke mer enn hva vi voksne gjør, Så vi misstenker jo veldig at han ikke får mye på hjemmebane.

Han er en veldig stille gutt, sier ikke mye om foreldrene sine når vi spør hva de jobber med eller om de vil være med på middag osv osv. Han liker å holde seg til korttriks og magi, og det er hva praten går i.

 

Men ja, læreren gjør ingenting uansett hvor mye vi spør da hun bare sier " foreldrene virker oppegående og er som helt vanlige foreldre "

 

Har sendt et 7-8 meldinger til mammaen hans og spurt om det er greit at han spiser middag hos oss de gangene han har glemt å spørre hjemme. Svarene jeg får er " Ok " - " Tommel opp" 

 

Det er veldig rart inntrykk jeg sitter med av de. På foreldremøter er de sist inn døra og først ut igjen. Sier ingenting, hilser ikke på noen. Selv om vi faktisk introduserte oss ble vi blankt avvist med " Unnskyld, vi har dårlig tid og må følge med"

 

Vi er en familie som ikke har så mye penger sånn til ellers, så vi ferierer ikke i utlandet, men på en familiehytte 10 minutter unna bostedet vårt. Her om dagen fortalte datteren vår denne gutten om denne hytta og sa at han burde komme hver dag vi er der. Vi personlig har ikke noe imot dette da det er haugevis av barn på området der som leker sammen hele dagen, så naturligvis ringte jeg foreldrene og forklarte situasjonen at datteren vår hadde invitert med sønnen deres med på ferie i år, Og at det var viktig for meg å få frem at sønnen deres tok det som en invitasjon og ble ekstremt glad for det. ( Ifølge gutten har de aldri vært på noen ferie, bare hjemme)

 

Uten å spørre " hvem er du igjen? " e.l  Så svarer hun i andre enden.

Ja går greit det, fra hvilke dato?.    Vi skal være der i 3 uker altså.

 

Så ja.. Får litt sånn edgy wibes fra foreldrene.. Pappaen har jeg bare sett i dress og regner med at han har en eller annen form for god jobb og moren tror jeg er hjemmeværende.

 

Jeg forstår godt foreldre som tar det "chill" vi er nemlig av den kaliberen selv, Men føler disse tar det vell litt "for" chill...

 

Hvordan kan jeg gå frem her? Ferien gjør meg ikke noe, det er hva som skjer på daglig basis med mat, lekser osv osv som forstyrrer meg, forklarte bare situasjonen med ferien for å gi et av inntrykkene vi har fått.

 

Andre som har gjort lignende feks og fått en grei respons?

 

Anonymous poster hash: 48878...6c2

[:utakt]

Fikk litt vondt inni meg av å lese dette. Veldig fint av deg / dere å være så på tilbudssiden som dere er. 

 

Tanke; hender det at datteren din er med denne gutten hjem? Hvis det passer seg sånn, kunne du slått følge med barna og blitt med? Så kunne du gjemt det litt bak at ungene er så mye sammen, hyggelig å hilse på yada yada.. Forhåpentligvis virker alt normalt hjemme der, men hvis noe virker helt feil så har du hvertfall sett det. 

 

Kanskje begynne med det, hvertfall. Ut fra det du skriver så høres dette ikke bra ut i det hele tatt, men jeg tenker det er fint å unngå eventuelle misforståelser før man går til det skritt å varsle noen.

 

Ellers går det an å ringe barnevernstjenesten og bare diskutere saken. Du trenger sikkert ikke navngi noen sånn i første omgang, bare ringe og høre hva de tenker..

[AnonymDiskusjon]

Dette minner om egen barndom. Med lite klær, mat og varme. I beste tilfelle er foreldrene bare veldig fraværende så barnet knapt får det som trengs. Kanskje det oppfordres til å gjøre ting selv, som å lage egen nistepakke. I verste tilfelle er det i stedet mishandling, o.s.v.

 

Ikke så lett å vite hva man skal gjøre. Å kontakte skole eller ringe barnevernet må du være forsiktig med. Noen er oppegående og reagerer sånne de burde, mens andre gir blaffen og røper til foreldrene hvem som sier hva.

 

Lite informasjon er alltid et problem. Å spørre gutten eller foreldrene direkte kan du bare glemme. Folk er så opptatt av å ha en dialog, diskutere/drøfte o.s.v. i slike saker. Men det er bare pjatt alt sammen som sjelden fører noen veg.

 

Skal du ha greie på hvordan det egentlig står til hjemme hos gutten vil raskeste veg være å stille seg opp med en god kikkert. Da kan du med dine egne øyne observere hva som egentlig foregår. At dette er å spionere o.s.v. gir jeg blaffen i. Skulle ønske noen hadde gjort det når jeg vokste opp så jeg hadde sluppet å bo hjemme.

Anonymous poster hash: 96a45...498

[BuffyAnneSummers]

Er ikke normal prosess for bv å fortelle foreldrene hvem som har sagt hva. Nå er det mennesker som jobber innen bv og dessverre skulle ikke de alle jobbet med mennesker, spesielt ikke de som er mest utsatt i samfunnet (barna).

 

TS virker å ha ett ikke-eksisterende forhold med foreldrene uansett, og ikke tror jeg de er dumme nok til å komme med trusler TS kan styrke saken til ungen med. Er faktisk positivt hvis de reagerer sånt da man kan begynne å få dokumentert deres atferd.

 

TS kan ikke bare kidnappe ungen hvis de føler for det, ikke kan de kreve at bv eller politiet gjør noe om du engang ser noe med dine egne øyne som man skal melde fra om. Burde ta kontakt med bv så fort som mulig for ungen sin skyld, i veste fall så er det skremselen de trenger for å gi ungen skikkelig med mat, og hvis dette er uvitenhet så blir de gjort oppmerksomme på hvor seriøst det faktisk er. Bv tar ikke bare barn fra familier, så langt det lar seg gjøre hjelper de heller familien med å fungere bedre i sin helhet.

[AnonymDiskusjon]

At BV eller skolen plaprer til foreldrene er slettes ikke normalt, men det skjer likevel. Fordi kvaliteten på BV og skolene/lærerne rundt omkring er variabel. Foreldrene gis da et varsko så de rekker å reagere+omstille seg.

 

De kan da blant annet programmere ungen til å forsvare dem og blånekte for at ting ikke er på stell. De vil også midlertidig skjerpe seg og gjøre hva de kan for å hindre innsyn, og vips så blir arbeidet til BV mye vanskeligere. Attpåtil kan de få med seg andre på laget mot de fæle foreldrene som har diktet opp løgner til BV. Altså baller det fort på seg og det kan bli riktig så uhyggelig for varsler.

 

Og selv om ingen sier noe som helst vil foreldrene likevel gis anledning til å endre oppførsel med en gang de konfronteres med at f.eks. guttungen får for lite mat som her.

 

Man blir fortalt at det er best å kontakte BV så fort som mulig når et barn kanskje ikke har det bra. Men sannheten er at BVs ansatte arbeider med hendene knytt bakpå ryggen. De har veldig mye regler å forholde seg til / det er mye byråkrati. De er avhengige av hjelp fra politi og domstol - noe som gir venting. Og det er vanskelig å få gjort undersøkelser uten at foreldrene motarbeider. De er i tillegg som regel overarbeidet.

 

Det er liksom statens/BVs anliggende når et barn ikke har det bra. Man har en blind tro på at systemet skal ordne opp. Men sannheten er at BVs verktøy er for dårlige og at vanlige borgere bør gjøre mer av jobben. Det handler om å bry seg mer og blande seg inn, i stedet for å håpe at andre tar seg av det.

 

Når man vet om et barn som ikke har det bra burde man ta saken i egne hender. Og da mener jeg ikke kidnapping slik Buffy tillegger meg. Det kan være nok å stille seg opp på avstand med et godt videokamera for å dokumentere. En vanlig borger har friere tøyler enn BVs ansatte. Og krenking av noens personvern trumfes glatt av formålet om å dokumentere konkrete mistanker om vanskjøtsel eller mishandling. En borger med et godt hjerte, hodet på riktig plass og engasjement er mye mer verdt enn en overarbeidet regelstyrt BV-ansatt. Kanskje kan vedkommende bare på èn kveld gjøre den jobben BV ikke klarer på 6 mnd.

Anonymous poster hash: 96a45...498

[BuffyAnneSummers]

De vil lett bli tatt for trakassering av vedkommende. Du er ikke fri til å fotfølge og filme folk når de forventer privatliv.

[AnonymDiskusjon]

Really

 

https://snl.no/trakassere

Anonymous poster hash: 96a45...498

[Corp Por]

Baserer dette seg på at ungen ikke spiser mat på skolen og at foreldrene er sjenerte?

 

Det er vel en gammel myte at små hyppige måltider er sunt. Det sier iallefall min PT venn.

Selv fasting er noe vi er laget for og som skal være sunt innenfor rimelige grenser.

Spisevaner er jo bare det; vaner.

Jeg spiser fortsatt normalt sett ett måltid til dagen uten at det er noe galt med det.

Måltidene mine er da antagelig større enn hos de som bruker halve dagen på å spise, men det handler bare om en total mengde energi inn og ut.

 

Såvidt jeg kan huske spiste ikke jeg maten min på barneskolen. Den ble kastet, ble med hjem eller muglet i sekken.

Jeg husker at jeg hadde en venn jeg ofte ble med hjem. Han hadde mer Lego og transformers figurer enn meg og de hadde kabel tv så vi kunne se på transformers TV-serien. Jeg sa ofte at jeg var sulten og fikk spise middag med dem.

 

Jeg har lest innlegget flere ganger og i ren tekst tolker ikke jeg et problem her. Men jeg kan jo vanskelig se for meg ungen

[Taurean]

Har ingen erfaring. Jeg ville fortsatt å tilbudt mat så lenge jeg hadde råd til det og det ikke truet økonomien min.

 

Jeg ville fortsatt å prøve å holde kommunikasjonen på "folkelig" vis. Ville prøvd i det ytterste å ikke være for direkte. Så kan heller ungen åpne seg og fortelle om familielivet sitt når det føles naturlig. Så kan man heller prøve å være en støtte som best mulig på denne måten.

 

Hvis man ikke har noen større grunn til å gripe inn, så skal man ikke gjøre det. Men det er litt urovekkende da, med disse detaljene rundt spisevanene.

 

Det du -kan- gjøre, er å ringe barnevernet -anonymt- for å be om råd.

 

Hvis du bruker 20 000 kr på mat til gutten i løpet av de 10 årene han skal gå på samme skole som dattera di, så er det ca 2000 kr i året. Da har du gjort samfunnet en tjeneste. Det kan være forskjellen på at'n får psykologisk overskudd til å bestå prøver og komme seg i arbeidsliv, enn å få et mulig næringsunderskudd over tid, konsentrasjonsvansker og alt det som følger med, og få dårligere livskvalitet.

 

Men altså, så lenge jeg hadde hatt god råd, så hadde jeg gjort det. Men hadde jeg hatt dårlig råd, levd på den økonomiske smertegrensa, ville jeg muligens prøvd å komme litt nærmere innpå foreldra for å finne ut hva som skjer. Hadde jeg ikke fått svar, så hadde jeg bare vært nødt til å skru igjen krana. Ikke alle som har en gang 100 kr ekstra å avsé i måneden, det er dyrt å leve i dag.

 

Ja, dette var en vanskelig sak. Man skal jo ikke legge seg for mye oppi andres familieliv. Og de har full rett til å ikke ønske noe innblanding fra andre. Men det er jo urettferdig når et barn skal gå etter temmelig sikre bevis sulten på skolen over lang tid. Så dette er en vanskelig sak, og jeg tror ikke jeg har noen bedre svar enn jeg har gitt. Har du råd, fortsett å støtte. Har du ikke råd, vær -litt- nysgjerrig, ut av vennlig intensjon, men stopp når du føler du tråkker over grenser. Og gi bare det du virkelig har råd til.

Endret 3. juni 2019 av Taurean

[AnonymDiskusjon]

Invader Zim: Rumlet det også i magen din gjennom dagen når du gikk på skolen? Og fikk du frokost hos vennen din, også deler av hans niste på skolen? Og gjaldt dette over tid?

Anonymous poster hash: 96a45...498

[Sjimpansen]

Det trenger ikke være noe galt i hjemmet, men det kan være det. Gutten er jo åpenbart sulten, men har likevel ikke med seg mat på skolen. Dere har mistanke om at han ikke får nok mat. Kanskje har fotballtereneren sett at han stiller med skittent tøy på trening. Kanskje har læreren oppdaget at han gjør det unormalt dårlig på skolen. Den dagen politiet rykker ut til husbråk kan alle disse brikkene være nødvendige for å kunne se det store bildet og sette inn riktige tiltak.

 

Forhåpentligvis skjer ikke alt dette, men noen ganger skjer det og det er de voksne sitt ansvar å ikke være naive. Barn som har vært utsatt for omsorgssvikt gjennom hele oppvektsten rapporterer ofte om at ingen meldte fra selv om mange må ha sett. Dersom dere melder fra til barnevernet og ingen andre har meldt fra, så skjer det nok ingenting heller. Og som nevnt ønsker barnevernet, så langt det går, å hjelpe barn i hjemmet. At barnevernet tar barn ut av hjemmet er sjeldent og skal MYE til.

Endret 3. juni 2019 av Sjimpansen

[Corp Por]

 

Invader Zim: Rumlet det også i magen din gjennom dagen når du gikk på skolen? Og fikk du frokost hos vennen din, også deler av hans niste på skolen? Og gjaldt dette over tid?

 

Anonymous poster hash: 96a45...498

Magen min rumler gjerne randomly.

Det har den alltid gjort som en del av et fungerende fordøyelsessystem. Sult kan ofte føre til hyppigere rumling såvidt jeg forstår det, men rumling i seg selv er ikke et symptom. Det går da også lang tid mellom mine måltider så jeg går ofte sulten en stund før jeg spiser.

Som barn glemte jeg ofte ut å spise inntil sulten ble sterk nok.

 

Jeg har aldri vært glad i mat så ja, sånn har jeg vært over tid. Jeg blir sulten når kroppen vil ha mat, ikke når de andre bestemmer seg for å begynne å spise.

 

Hadde noen minnet meg på å spise eller gitt meg mat så er det mulig jeg hadde spist. Jeg blir også ofte sulten idet jeg begynner å spise. Ikke rent sjeldent jeg tar meg en skive på kvelden og ender med å spise et halvt brød fordi jeg ble veldig sulten når jeg først begynte å spise.

Dette er ikke ting som jeg går rundt å tenker på - it is what it is. Jeg prøver bare å poengtere at dette høres litt overdramatiserer ut for meg.

 

Enig med Taurean i den forstand at jeg ikke ser noe problem med å opprettholde kontakt slik den er nå hvis deres barn er venner, men jeg ser ikke noe poeng i at ta skal ta på seg å endre guttens spisevaner på eget initiativ. Altså - ikke noe spesielt galt med det. Gratis mat er alltid bedre enn den du betaler for.

 

Etterhvert vil det nok dukke opp hvis det er et eksisterende problem som har dukket ned.

[AnonymDiskusjon]

Invader Zim: Har du i det hele tatt lest startinnlegget til TS? Det er snakk om fast spising over lengre tid, hos andre. Det er helt klart noe som skurrer her.

Anonymous poster hash: 96a45...498

[Corp Por]

 

Invader Zim: Har du i det hele tatt lest startinnlegget til TS? Det er snakk om fast spising over lengre tid, hos andre. Det er helt klart noe som skurrer her.

 

Anonymous poster hash: 96a45...498

 

Jeg har lest innlegget flere ganger og i ren tekst tolker ikke jeg et problem her. Men jeg kan jo vanskelig se for meg ungen

For meg høres det enda ikke ut som noe alarmerende.

[BuffyAnneSummers]

Dette er hvorfor vi lar proffene ta seg av dette. Vi er bare lekmenn som ikke har noen ordentlig oversikt over situasjonen, spesielt du TS virker veldig påvirket over situasjonen, emosjonelt, blir ett dårlig sted å gjøre noe utifra hvis du faktisk ønsker en bedre hverdag for ungen og ikke å bare stilne din egen samvittighet over at han er sulten. Det er ikke det beste for de fleste barn å bli tatt fra foreldrene sine sin omsorg.

Som sagt kan ikke du eller jeg bare gå inn og ta fra dem barnet hvis vi føler det er nødvendig, det er livsnødvendig at bv tar seg av dette, de som ikke har en emosjonell investering i dette. 

 

Edit: Zim har rett i at fasting ikke er farlig, selv for unge som driver å vokser enda. De sier at unger som spiser frokost yter bedre, men det er andre studier som sier det motsatte, at folk fungerer bedre i topplokket når de faster; det er sånn med meg ihvertfall. Hjernen og kroppen slipper å fokusere på å fordøye mat jeg har spist, så jeg får brukt all min energi på det jeg faktisk skal fokusere meg om.

Endret 4. juni 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Det er ingen som noengang vil få ordentlig oversikt. De fleste av oss opererer daglig med begrenset informasjon, inkludert BVs ansatte.

 

Og selv om man har investert emosjonelt betyr ikke det at man blir en komplett idiot som ikke evner å se en sak fra flere sider. TS virker rimelig oppegående og gjennomtenkt, han stiller spørsmål i stedet for å bastant slå fast hvordan noe er, derav denne tråden.

 

Og igjen; det er det ingen som advokerer for å ta andres barn, dette må BV beslutte. Men det er lov som borger å bry seg, å undersøke ting på egenhånd, og muligens skaffe dokumentasjon selv.

 

Folks sterke tillit til BV og en rekke andre offentlige organer er feilplassert. De fungerer best under tilsyn og når de tvangsfores med riktige data ..

Anonymous poster hash: 96a45...498

[BuffyAnneSummers]

Tvangsfores med data fra en befolkning som er emosjonelt investert? Nei takk. Sett resultatene av at BV må bøye seg for folket før, det endte jævla stygt. 

De jobber med dette og det er helt klart at de vil gjøre en mye bedre jobb enn hvermannsen på gata. Jeg er bare totalt uenig i at du, jeg eller noen andre skal bestemme hva BV skal gjøre og hva de skal tro på. Blir som å kreve at politiet gjør som du sier istedenfor omvendt; finnes ikke logisk. 

Edit: Jeg har forresten vært i systemet selv. Det kan virke jævla urettferdig for både barn og foreldre som kommer i systemet, men uansett hvor vondt det gjør deg der og da så gjør ikke bv det fordi de kan - men fordi de ser det nødvendig. BV kommer til å overse denne saken hvis det ikke er noe å bekymre seg over. De har ikke ressurser til å dra hver eneste unge fra hjemmet sitt - ikke er det optimalt heller da barn har det best hos sine biologiske foreldre (uansett hvor slem du mener de er mot ungen sin).

Endret 4. juni 2019 av BuffyAnneSummers

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke sjelden at politikere og det offentlige er på ville veier i en eller annen sak, hvor folk flest gjennom sosiale medier, leserinnlegg, demonstrasjoner o.s.v. må sette de på plass. Akkurat nå er det bompengeåket hvor det er de som har minst som tas. Og bare i forrige uke var det Mattilsynet. Det har også blitt avdekket mye rart i BV det siste året.

 

Sunn fornuft har alltid vært en mangelvare i det offentlige. Derfor må de møtes med sunn skepsis i stedet for blind tro. Enhver som bryr seg bør derfor blande seg inn, ALLTID.

Anonymous poster hash: 96a45...498

[Corp Por]

 

Det er ikke sjelden at politikere og det offentlige er på ville veier i en eller annen sak, hvor folk flest gjennom sosiale medier, leserinnlegg, demonstrasjoner o.s.v. må sette de på plass. Akkurat nå er det bompengeåket hvor det er de som har minst som tas. Og bare i forrige uke var det Mattilsynet. Det har også blitt avdekket mye rart i BV det siste året.

 

Sunn fornuft har alltid vært en mangelvare i det offentlige. Derfor må de møtes med sunn skepsis i stedet for blind tro. Enhver som bryr seg bør derfor blande seg inn, ALLTID.

 

Anonymous poster hash: 96a45...498

Forsåvidt enig.

Det eneste man på passe seg for er at hvermansen i disse "sosiale media tider" ofte får en "holier than thou" mentalitet og går rett i strupen for å lynsje og ydmyke. Da er det viktig å roe slike ned et par hakk.

 

Jeg er ikke uenig i at det er fint å følge med, men for meg høres det ut som at ts allerede har tråkket litt langt. Dette sier jeg vel og merke uten å ha observert situasjonen med egne øyne.

[€uropa]

Jeg er ikke uenig i at det er fint å følge med, men for meg høres det ut som at ts allerede har tråkket litt langt. Dette sier jeg vel og merke uten å ha observert situasjonen med egne øyne.

 

Hva har trådstarter gjort som du mener er å tråkke litt langt?

Endret 9. juni 2019 av €uropa