Hvorfor vinner vindkraft når det er store mengder energi å hente i byggene våre?

[Redaksjonen.]

Hvorfor vinner vindkraft når det er store mengder energi å hente i byggene våre?

[Ketill Jacobsen]

Etter å ha installert luft til luft varmepumpe, koster all oppvarming i min enebolig 3500 kWh. Investerer jeg ca 100.000 kan jeg i beste fall halvere forbruket. Investeringen kan kanskje dekke renteutgiftene, men de 100.000 får jeg aldri tilbake!

 

Jeg synes det er utmerket om boliger og næringsbygg oppgraderes, men det er knapt god økonomi i det i forhold til å effektivisere oppvarmingen med varmepumper! Så ikke bruk vindkraftutbygging som et påskudd til å rette fokus mot kostbar oppgradering! Både vindkraftbygging og oppgraderinger av bygninger er bra, men gjør dem ikke til motsetninger om en har den minste sans for verdens klimautfordringer!

[aanundo]

"Det er mindre kontroversielt å bygge ut havvind, men dette har foreløpig for lav lønnsomhet."

Lønnsomheten er god i havvind, så dette er en påstand som ikke stemmer.

Det er også slik at vi har tatt ut mye av potensialet som ligger i energieffektivisering.

De siste 15 årene har det vært en massiv bruk av varmepumper, som har spart samfunnet for mye energi.

Nye hus blir også isolert så godt at det er lite å hente på denne fronten, samtidig som de fleste gamle hus som er i bruk av yngre familier bruker penger for å få god isolasjon.

LED er blitt normalen i belysningen, så min påstand er at det er ganske kostbart å hente inn den resterende besparelsen i boligsektoren.

Etter min mening burde vi i Norge tenke på samme måte innen fornybar energi som vi gjør i oljesektoren, og være det landet som er storeksportør av fornybar energi når vi kommer til 2050.

Vi har en fantastisk mulighet ved at energien fra vind og bølger i Norsk Økonomisk Sone passer godt sammen med vannkraften, og vannkraftmagasinene blir et batteri for Nord Europa på 80 TWh.

[CarlFr]

"Det er mindre kontroversielt å bygge ut havvind, men dette har foreløpig for lav lønnsomhet."

Lønnsomheten er god i havvind, så dette er en påstand som ikke stemmer.

Det er også slik at vi har tatt ut mye av potensialet som ligger i energieffektivisering.

De siste 15 årene har det vært en massiv bruk av varmepumper, som har spart samfunnet for mye energi.

Nye hus blir også isolert så godt at det er lite å hente på denne fronten, samtidig som de fleste gamle hus som er i bruk av yngre familier bruker penger for å få god isolasjon.

LED er blitt normalen i belysningen, så min påstand er at det er ganske kostbart å hente inn den resterende besparelsen i boligsektoren.

Etter min mening burde vi i Norge tenke på samme måte innen fornybar energi som vi gjør i oljesektoren, og være det landet som er storeksportør av fornybar energi når vi kommer til 2050.

Vi har en fantastisk mulighet ved at energien fra vind og bølger i Norsk Økonomisk Sone passer godt sammen med vannkraften, og vannkraftmagasinene blir et batteri for Nord Europa på 80 TWh.

 

Har du kilde på at lønnsomheten er god i havvind?

[ddb2002]

Er også litt interessert i den. Mye fin natur å ødelegge på områder der det er god vind. Ser for meg at det blir mye lettere å installere, vedlikeholde og opprettholde vindmøller på land. For ikke å snakke om hva du må gjennom for å sørge for stabil grunn på havet og sikre at den tåler storm o.l.

Endret 2. juni 2019 av ddb2002

[Kenneth_311]

Hvorfor ikke satse på litt mer på oppgradering av vannkraften vår:

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733?fbclid=IwAR2gCUNRVCtTD86bfDLdt7hZyXB3UI89vJp8vGNzSdzGG4TX85e96Vxsxj0

[aanundo]

Har du kilde på at lønnsomheten er god i havvind?

Havmerden som bildet viser er under bygging i Kina, og er 400 m lang og 60 m bred.

Skulle ønske TU laget en artikkel hvor de som har prosjektert havmerden fikk uttale seg om muligheten for vindturbiner på dette anlegget.

Det er mange her på kommentarfeltet som kan regneark, og hadde det vært feil i noen av de 11 parameterne som viser at kombinasjonen fiskeoppdrett og energiproduksjon gir god lønnsomhet med en energipris(LCOE) på 30 øre/kWh, så ville det nok vært kommentert.

Hywind er ikke representativ for det som kommer av flytende havvind fremover mot 2050.

 

[Simen1]

Vindturbinene raserer urørte naturperler langs kysten vår og dreper massevis av truede fuglearter hvert år. Nytten (i TWh/år) er veldig liten i forhold til naturødeleggelsene. Her er et TED-foredrag som setter tall på galskapen og sammenligner dimmensjonene i det med andre teknologier.

 

 

Det området av Norge som har størst differanse mellom forbruk og produksjon er indre Oslofjord. I stedet for massevis av 420kV kraftlinjer fra de mer vannkraftrike områdene av landet vil jeg foreslå å bygge en atomreaktor der. Det vil kunne forsyne hele regionen med trygg, klimavennlig energi i lang tid. Atomreaktoren kan for eksempel bruke spydspissen av trygg atomteknologi, thorium-uran-legeringer, utviklet i Halden, for å gjøre Norge til en premissutviker innen atomteknologi. Selvsagt med en baktanke om å styrke oss som nasjon ved salg av thorium. Oslo er også et svært godt egnet område for å distribuere overskuddsvarme fra verket.

 

Atomkraft kan dekke det konstante grunnbehovet for strøm i Norge, så vi slipper å bruke verdifull regulerbar kraft til det. Atomkraft vil altså øke våre evner til å selge balansekraft (effekt) til Europa. Det vil selvsagt også øke netto-eksporten av kraft. Dette er vinn-vinn på så mange måter at det bobler helt over for meg. 

Endret 2. juni 2019 av Simen1

[CarlFr]

 

Har du kilde på at lønnsomheten er god i havvind?

Havmerden som bildet viser er under bygging i Kina, og er 400 m lang og 60 m bred.

Skulle ønske TU laget en artikkel hvor de som har prosjektert havmerden fikk uttale seg om muligheten for vindturbiner på dette anlegget.

Det er mange her på kommentarfeltet som kan regneark, og hadde det vært feil i noen av de 11 parameterne som viser at kombinasjonen fiskeoppdrett og energiproduksjon gir god lønnsomhet med en energipris(LCOE) på 30 øre/kWh, så ville det nok vært kommentert.

Hywind er ikke representativ for det som kommer av flytende havvind fremover mot 2050.

 

Ingen kilder? Bare personlig synsing? Da er det vell litt bastant å si " så dette er en påstand som ikke stemmer."

[Ketill Jacobsen]

Vindturbinene raserer urørte naturperler langs kysten vår og dreper massevis av truede fuglearter hvert år. Nytten (i TWh/år) er veldig liten i forhold til naturødeleggelsene. Her er et TED-foredrag som setter tall på galskapen og sammenligner dimmensjonene i det med andre teknologier.

 

https://www.youtube.com/watch?v=N-yALPEpV4w

 

Det området av Norge som har størst differanse mellom forbruk og produksjon er indre Oslofjord. I stedet for massevis av 420kV kraftlinjer fra de mer vannkraftrike områdene av landet vil jeg foreslå å bygge en atomreaktor der. Det vil kunne forsyne hele regionen med trygg, klimavennlig energi i lang tid. Atomreaktoren kan for eksempel bruke spydspissen av trygg atomteknologi, thorium-uran-legeringer, utviklet i Halden, for å gjøre Norge til en premissutviker innen atomteknologi. Selvsagt med en baktanke om å styrke oss som nasjon ved salg av thorium. Oslo er også et svært godt egnet område for å distribuere overskuddsvarme fra verket.

 

Atomkraft kan dekke det konstante grunnbehovet for strøm i Norge, så vi slipper å bruke verdifull regulerbar kraft til det. Atomkraft vil altså øke våre evner til å selge balansekraft (effekt) til Europa. Det vil selvsagt også øke netto-eksporten av kraft. Dette er vinn-vinn på så mange måter at det bobler helt over for meg. 

 

Snart (i 2020) har vi 10 TWh vindkraft per år. Skal disse vindturbinene stoppes når ditt atomkraftverk kan dekke grunnlasten (altså vårt minimale forbruk)? Når atomkraftverket stopper for vedlikehold eller bråstopp, hvor skal vi da få varme fra? Brenne olje? Varme fra atomkraftverk må alltid ha backup, det er nok mye av grunnen til at få kjernkraftverk leverer fjernvarme verden rundt (til tross for enorme varmemengder i forhold til produsert strøm). Danske varmekraftverk behøver ingen backup, heller ikke dagens fjernvarme i Oslo.

 

Så vidt jeg har forstått gjelder atomteknologien fra Halden at thorium kan anvendes sammen med uran i eksisterende reaktorer. Vet du prisen på norsk thorium i forhold til uran?

[missi]

Gutta i NordPool tjener jo ikke penger på dette.

[Simen1]

Snart (i 2020) har vi 10 TWh vindkraft per år. Skal disse vindturbinene stoppes når ditt atomkraftverk kan dekke grunnlasten (altså vårt minimale forbruk)? Når atomkraftverket stopper for vedlikehold eller bråstopp, hvor skal vi da få varme fra? Brenne olje? Varme fra atomkraftverk må alltid ha backup, det er nok mye av grunnen til at få kjernkraftverk leverer fjernvarme verden rundt (til tross for enorme varmemengder i forhold til produsert strøm). Danske varmekraftverk behøver ingen backup, heller ikke dagens fjernvarme i Oslo.

 

Så vidt jeg har forstått gjelder atomteknologien fra Halden at thorium kan anvendes sammen med uran i eksisterende reaktorer. Vet du prisen på norsk thorium i forhold til uran?

I 2017 var det 2,9 TWh og vi hadde et kraftoverskudd på 15,2 TWh. Hvor har du 10 TWh fra? Skal vi rasere den mest urørte kysten i hele Europa å forsyne utlandet med energi?

 

Atomkraftverk har som regel mer enn én reaktor slik at man alltid har drift på noen når en av de har vedlikehold som gjør det nødvendig å stenge det ned. Vedlikeholdet legges selvsagt til en periode med lite kraftforbruk. Det trengs selvsagt ikke noe mer backup til atomrkaft enn det gjør til andre ting. Se f.eks hvor godt Frankrike klarer seg med stabil atomkraft.

 

Nope, har ikke sjekket thoriumprisene i det siste, så opplys meg gjerne.

Endret 2. juni 2019 av Simen1

[EremittPåTur]

Ja det bygges over en lav sneversynt sko, men det er ikke Norge som bygger, det er det utenlandske aktører som gjør.

[Trestein]

Oslo er det logiske stedet for atomkraft. Energiforbruk er stødig høyt. Fjernvarme kan brukes. Tap i overføringslinjer blir minimalt. Vestlandet har snart ikke en bekk som ikke er brukt til kraft som vi eksporterer til Østlandet.

 

Nå vil de ta resten av vår natur å strø rundt med gigantiske vindmøller som tar livet av fugler og insekter. Må vaskes rene med kjemikalier og sprer mikroplast og glassfiber ut i naturen. Nei. Da vil jeg heller leve med et atomkraftverk på Østlandet. Som vi har hatt i mangen år alle rede.

[Ketill Jacobsen]

 

Snart (i 2020) har vi 10 TWh vindkraft per år. Skal disse vindturbinene stoppes når ditt atomkraftverk kan dekke grunnlasten (altså vårt minimale forbruk)? Når atomkraftverket stopper for vedlikehold eller bråstopp, hvor skal vi da få varme fra? Brenne olje? Varme fra atomkraftverk må alltid ha backup, det er nok mye av grunnen til at få kjernkraftverk leverer fjernvarme verden rundt (til tross for enorme varmemengder i forhold til produsert strøm). Danske varmekraftverk behøver ingen backup, heller ikke dagens fjernvarme i Oslo.

 

Så vidt jeg har forstått gjelder atomteknologien fra Halden at thorium kan anvendes sammen med uran i eksisterende reaktorer. Vet du prisen på norsk thorium i forhold til uran?

I 2017 var det 2,9 TWh og vi hadde et kraftoverskudd på 15,2 TWh. Hvor har du 10 TWh fra? Skal vi rasere den mest urørte kysten i hele Europa å forsyne utlandet med energi?

 

Atomkraftverk har som regel mer enn én reaktor slik at man alltid har drift på noen når en av de har vedlikehold som gjør det nødvendig å stenge det ned. Vedlikeholdet legges selvsagt til en periode med lite kraftforbruk. Det trengs selvsagt ikke noe mer backup til atomrkaft enn det gjør til andre ting. Se f.eks hvor godt Frankrike klarer seg med stabil atomkraft.

 

Nope, har ikke sjekket thoriumprisene i det siste, så opplys meg gjerne.

I løpet av 2020 ferdigstilles nye vindparker som nå er under bygging og planlegging. Bare vindparker som sikkert blir realisert er inne i tallet på 10 TWh på årsbasis fra utgangen av 2020. Antall gitte konsesjoner ville ha gitt atskillig høyere tall.

 

Når du foreslår å bygge et atomkraftverk i stedet for videre utbygging av vindmøller, må jeg forutsette at du også har vurdert økonomien i det. Hvilket du tydeligvis ikke har gjort! Norske thoriumforekomster er meget magre, hvilket gir høy pris.

 

 

Å legge et atomkraftverk midt i Oslo er også en spenstig øvelse (sentralt i forhold til fjervarme). Også indre Oslofjord er rimelig mye utbygd, så det blir ikke lett å finne plass til et verk som er avhengig av enorme mengder kjølevann (llite fjernvarme om sommeren) og avstand til nærmeste bebyggelse (minimum 8 km?):

 

 

Fram til 2030 skal halvparten av vår bruk av fossile brensler fases ut og må erstattes av elektrisitet (massiv overgang for fly, skip, tog, lastebiler, busser i løpet av elleve år!). Så hvis vi skal følge våre ambisjoner så må større elkapasitet bygges ut raskt.

 

 

Forresten Frankrike har dyrere strøm enn Danmark og må fase ut sine atomkraftverk på grunn av alder de nest ti, tjue år og fase inn fornybar kraft i stedet (sol og vind). Frankrike må også lastregulere en del av sine verk, hvilket ytterligere forklarer høye elpriser i landet.

[ddb2002]

Hvorfor ikke satse på litt mer på oppgradering av vannkraften vår:

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733?fbclid=IwAR2gCUNRVCtTD86bfDLdt7hZyXB3UI89vJp8vGNzSdzGG4TX85e96Vxsxj0

 

Artig verden vi lever i, når KIWI redder kraftturbin (Glitre får hjelp til å oppruste vannkraft: Kiwi spytter inn millioner): https://e24.no/energi/vannkraft/glitre-faar-hjelp-til-aa-oppruste-vannkraft-kiwi-spytter-inn-millioner/24599538

Endret 2. juni 2019 av ddb2002

[Trestein]

Artig verden vi lever i, når KIWI redder kraftturbin (Glitre får hjelp til å oppruste vannkraft: Kiwi spytter inn millioner): https://e24.no/energi/vannkraft/glitre-faar-hjelp-til-aa-oppruste-vannkraft-kiwi-spytter-inn-millioner/24599538

Bare synd våre politikere gir subsidier til vindmøller og ikke slik oppgradering som virkelig gir uttelling.

 

Bra at kivi ledelsen har litt mere gangsyn og satser slik. De kan godt ha noen solceller på takene sine også.

 

Mange butikker utnytter ikke varmen fra kjøleaggregater til oppvarming av vann og bygninger. Her kan det være mye å spare.

 

Å kjøle ned ventilasjons luft før den forlater bygningen og bruke varmen til å varme opp lufta som kommer inn i butikken kan også være lurt.

[ddb2002]

Bare synd våre politikere gir subsidier til vindmøller og ikke slik oppgradering som virkelig gir uttelling.

 

Bra at kivi ledelsen har litt mere gangsyn og satser slik. De kan godt ha noen solceller på takene sine også.

 

Mange butikker utnytter ikke varmen fra kjøleaggregater til oppvarming av vann og bygninger. Her kan det være mye å spare.

 

Å kjøle ned ventilasjons luft før den forlater bygningen og bruke varmen til å varme opp lufta som kommer inn i butikken kan også være lurt.

 

Ja jeg er enig der, men tanken er å hente inn så mye skatt som mulig på kraften og da kan man ikke lette på den for da taper man plutselig. De gjør noe bra, men sikkert for å kunne markdesføre at de grønnere enn alle andre med å finansiere grønn energi alle butikkene forbruker på denne måten.

 

Jeg så nylig på en Meny butikk at de reklamerte med "dette kjøleelementet hjelper til med å varme butkken" og ble ganske imponert over det, er jo penger å spare begge veier om dette fungerer?

Endret 2. juni 2019 av ddb2002

[Simen1]

Før i tida var jo kjøledisker og frysedisker frittstående og dermed pøste ut varmen i butikken. Selv i syden. Nå er det gjerne integrerte opplegg med rør som fører varmen ut av bygget. Selv i Norge. Disse er åpenbart designet for varmere strøk. Det burde være mulig å styre dette etter behov. Altså en ventil som gjør at varmen enten kan gjenbrukes i butikken om vinteren eller dumpes ut av bygget på sommeren.

[Simen1]

I løpet av 2020 ferdigstilles nye vindparker som nå er under bygging og planlegging. Bare vindparker som sikkert blir realisert er inne i tallet på 10 TWh på årsbasis fra utgangen av 2020. Antall gitte konsesjoner ville ha gitt atskillig høyere tall.

 

Når du foreslår å bygge et atomkraftverk i stedet for videre utbygging av vindmøller, må jeg forutsette at du også har vurdert økonomien i det. Hvilket du tydeligvis ikke har gjort! Norske thoriumforekomster er meget magre, hvilket gir høy pris.

 

 

Å legge et atomkraftverk midt i Oslo er også en spenstig øvelse (sentralt i forhold til fjervarme). Også indre Oslofjord er rimelig mye utbygd, så det blir ikke lett å finne plass til et verk som er avhengig av enorme mengder kjølevann (llite fjernvarme om sommeren) og avstand til nærmeste bebyggelse (minimum 8 km?):

 

 

Fram til 2030 skal halvparten av vår bruk av fossile brensler fases ut og må erstattes av elektrisitet (massiv overgang for fly, skip, tog, lastebiler, busser i løpet av elleve år!). Så hvis vi skal følge våre ambisjoner så må større elkapasitet bygges ut raskt.

 

 

Forresten Frankrike har dyrere strøm enn Danmark og må fase ut sine atomkraftverk på grunn av alder de nest ti, tjue år og fase inn fornybar kraft i stedet (sol og vind). Frankrike må også lastregulere en del av sine verk, hvilket ytterligere forklarer høye elpriser i landet.

Det er en katastrofe at Norge legger seg langflat og raserer kysten vår for å mate Europa med strøm. Alt som kan avlyses bør avlyses.

 

Nei, jeg har ikke vurdert økonomien i atomkraft annet enn at Frankrike har vesentlig høyere andel atomkraft enn Tyskland, men likevel lavere kraftpriser. En av fordelene med thorium-uran-legeringene som er utviklet i Norge er at driften skal bli billigere enn med ren uran.

 

Jeg sa ikke midt i Oslo men indre Oslofjord. Det betyr ikke gangavstand til Carl Johan. Angående kjølevann så har vi jo Glomma og Øyeren "rett i nabolaget".

 

8 km? Hvorfor? Massevis av atomkraftverk ligger tett opp til bebyggelse.

 

Ja, vi trenger massevis av ny elkraft. Derfor forslaget om atomkraft i stedet for å rasere norsk natur.

 

Men jeg vil bare minne om at både uran og thorium er fossile, ikke fornybare energikilder, uten at det betyr klimautslipp av den grunn. Folk henger seg for mye opp i opprinnelsen (fossilt) og glemmer det som er viktig (klimagassutslipp).

 

Nei, Frankrike har lavere kraftpriser enn Danmark og Tyskland. Ca halvparten av prisen. Kilde: Eurostat.