Ny forslag om uføretrygd fra regejeringen, og utdanning

[krikkert]

Nei, det blir litt som å gi folk som uansett ikke kommer seg ut døra (hva dette gjelder vilje eller evne) gratis krykker i femtitusenkronersklassen. 

[Morromann]

 

Studier ved Krigsskolen og Politihøgskolen må regnes som mer krevende i denne sammenheng enn økonomistudier ved NHH. Bachelorstudiet i sykepleie, som har obligatoriske praksisperioder av flere ukers varighet, vil på samme måte være mer krevende enn bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Studier med obligatorisk oppmøte er mer krevende enn studier uten. Studier med store emner og dermed tunge eksamensperioder (legestudiet, jusstudiet ved UiO før 2011) er mer krevende enn studier med små emner.

 

 

 

Nå er det vel helt usannsynlig at uføretrygdede studerer på Krigsskolen eller Politihøgskolen? Personer som er erklært uføre vil ikke en gang kvalifisere til å SØKE til slike utdannelser da det tross alt kreves både bestått militærtjeneste og at man er sterk både fysisk og psykisk; kan nepppe være ufør om man skal på et slikt studie så det er vel egentlig en uaktuell problemstilling. De fleste som er "unge uføre" er sannsynligvis også erklært "ikke tjenestedyktig" i forhold til det norske forsvaret og det i seg selv diskvalifiserer fra opptak til begge lærerinstitusjonene.

[Dubious]

Kan gi de uføre restplasser på studier da som nevnt tidligere, så koster det omtrent like mye å lære 10 som 20, eller?

Gelder selvsagt ikke for alle fag

 

Jeg har ingen interesse av skole, finnes nok av jobber en kan ta uten utdanning

[Figaro]

Borgerlønn kanskje vært løsningen?

 

Dra alle under en kam ufør eller ei, gammel eller ung og de som jobber får de kronene de jobber for i tillegg?

[0laf]

Kan gi de uføre restplasser på studier da ...

 

Spørsmålet da er vel "hvorfor"?

 

Dersom man er tilstått full uføretrygd, så er man varig ute av stand til å jobbe, det er ingen grunn til at Staten skal benytte store mengder skattepenger på utdannelse til folk som er varig ute av stand til å jobbe.

 

Under AAP kan man få hjelp til utdanning, med mål om å komme tilbake i arbeid, men som uføre har liksom det toget gått, og det er særdeles lite sannsynlig at utdannelse vil hjelpe vedkommende å komme i arbeid, i så fall er ytelsen gitt på feil grunnlag,  da slikt skulle vært forsøkt under AAP.

[gobblegok]

Vel, skal vi snakke om prioriteringer når det gjelder utdanning så ville vi måtte gjøre om på mye, og den forsvinnende lille andelen uføre som studerer fulltid... blir bare en liten bagatell sammenlignet med mye av de studiene som tilfører lite/ingenting av samfunnsnytte som likefullt fullfinansieres - og blir aktivt valgt av veldig mange som kunne gjort noe mer "fornuftig." Det er greit - og det må man ha i bakhodet når man diskuterer nytten av å finansiere studieplasser for uføre... at det i utgangspunktet stort sett er slik at man kan studere hva man vil, uten at det må være samfunnsnyttig eller lurt.

 

Skal man se slik på det så vil det heller ikke være noen grunn til at staten skal betale X svadastudie med null samfunnsnytte (negativ, om man tenker på alternativene, nyttige studier og/eller betalt arbeid og skatt framfor Y år.) Men nå er det nå slik at vi ikke finregner på dette, og heller lar folk studere hva de vil.

 

---

 

Men litt tilbake til trådstarters spørsmål om å studere matematikk.

 

Jeg mener virkelig at dersom man studerer matematikk på fulltid slik det "bør" studeres, med normal studieprogresjon og den innsatsen som må til for å komme gjennom et 5-årig løp med gode karakterer og attraktive jobbutsikter... så snakker man snart om noe som er så krevende at det kan være i grenseland for hva som er lov. Man kan ikke flyte på talent for å stå det løpet, det krever mye hard jobbing, og vi snakker fort om 30-40 timer i uken.

 

Senker man ambisjonene, innsatsen og godtar middelmådige men helt greie karakterer, eventuelt tar det på deltid... så bør det være grei skuring. Det er også et studie som egner seg, der det "by default" baserer seg mye på individuell egeninnsats og er veldig fleksibelt sånn sett.

 

Jeg vil anbefale å satse på en eller annen deltidsvariant. Selv det kan være krevende nok. (Been there done that...)

[Rudde]

Godt tiltak!

[FrihetensRegn]

En dag får en psykisk ustabil person på trygd nok av trakasseringen vi får fra stat og regjering, og vi får en ny Breivik.

 

Det virker som om de rike i makt glemmer at de de undertrykker ved å stramme inn i trygdevelferden, også er de som ikke har noe å falle tilbake på. De er trygdede av en grunn. Normalt sett er de fysisk syke eller "lettere" psykisk syke, men noen er så dårlige mentalt sett at de kan være farlige for samfunnet. Hva skjer da, når nok faktisk er nok og begeret renner over? Hva tror FrP og Høyre disse menneske kan gjøre? Streike? Svaret er 22. juli, 2011.

 

Vi har en regjering som skryter av velferdsstaten, samtidig som de straffer de uføre. Visste dere at unge uføre mister 25% av inntekten hvis de får seg samboer? Grunnen er visstnok at de da ville hatt det for bra økonomisk. Det en arbeidsfør person ville spart på samboerskap, forsvinner i økt husleie og andre boutgifter for en ung ufør ("gammel" ufør mister 20%).

Staten anbefaler at man ikke betaler mer enn 33% av inntekt i husleie og oppvarming. Trygdede betaler gjerne 70+%.

Tenk på alt bråket i media som hadde skjedd hvis en arbeidsgiver hadde trukket en arbeidstager 25% lønn hvis han hadde inngått samboerskap.

 

En dag så brekker kamelens rygg, og da smeller det. Og det kommer til å smelle hardt. Hvis trakasseringen fortsetter som nå, så er det ikke spørsmål om hvis det smeller, men om når.

Og gjerningspersonen vil få det langt bedre og tryggere i fengsel enn de hadde det før.

 

Du har et godt poeng der, og jeg tror en av løsningen er å overføre flere deler av trygdeordningen i Folketrygden til private forsikringsselskaper. Om politikerne ikke kan effektivisere NAV og det er politikerne som ødelegger for syke menneskers inntekt, så burde man oppfordre flere til å ha private forsikringsordninger som kan gi like eller bedre vilkår enn Folketrygden.

[Dubious]

Spørsmålet da er vel "hvorfor"?

 

Dersom man er tilstått full uføretrygd, så er man varig ute av stand til å jobbe, det er ingen grunn til at Staten skal benytte store mengder skattepenger på utdannelse til folk som er varig ute av stand til å jobbe.

 

Under AAP kan man få hjelp til utdanning, med mål om å komme tilbake i arbeid, men som uføre har liksom det toget gått, og det er særdeles lite sannsynlig at utdannelse vil hjelpe vedkommende å komme i arbeid, i så fall er ytelsen gitt på feil grunnlag,  da slikt skulle vært forsøkt under AAP.

Nei, man er ikke varig ute av stand til å jobbe

NAV tillater at man jobber, og anbefaler/oppfordrer til at uføre skal jobbe og at det har blitt lettere å gjøre fordi uføretrygden er permanent og de kun reduserer trygden når man jobber med inntekt.

Risikerer man at trygden faller bort ved fast jobb så vil færre prøve å komme seg tilbake i arbeidslivet igjen

 

AAP er grunnen til at man blir uføre

Endret 3. juni 2019 av Dubious

[gobblegok]

Spørsmålet da er vel "hvorfor"?

 

Dersom man er tilstått full uføretrygd, så er man varig ute av stand til å jobbe, det er ingen grunn til at Staten skal benytte store mengder skattepenger på utdannelse til folk som er varig ute av stand til å jobbe.

 

Under AAP kan man få hjelp til utdanning, med mål om å komme tilbake i arbeid, men som uføre har liksom det toget gått, og det er særdeles lite sannsynlig at utdannelse vil hjelpe vedkommende å komme i arbeid, i så fall er ytelsen gitt på feil grunnlag,  da slikt skulle vært forsøkt under AAP.

 

Det er ikke helt så enkelt.

 

For det første så er utdanning på AAP nesten helt umulig. Det er strengt, og aldri snakk om langvarig utdanning. Kun f.eks å få hjelp til å rotet seg gjennom siste året av videregående, eller å forsøke høyere utdanning på nytt igjen etter behandling dersom man tidligere har prøvd og feilet og fått såpass etterslep at lånekassen ikke lenger kan gi studielån. (Og da tar lånekassen over igjen tvert man har "prøvd" nok og igjen produserer studiepoeng.)

 

For det andre så er det snakk om tidsperspektiv her. "Varig" vil si 7 år eller mer. (Om jeg husker rett.) For lenge til at man skal stå på vent i en midlertidlig stønad som kan dras vekk fra deg over natten... Men for noen - så vil det fremdeles være håp om at man kanskje på sikt *kan* bli såpass mye bedre at man kan takle for eksempel en deltidsstilling - og på egen hånd få utforske om det fins veier inn i det ordinære arbeidslivet.

 

Man ønsker jo ikke å gi opp helt, og stå varig utenfor på alle mulige vis dersom man er ufør. Det er gunstig for den enkelte, og for samfunnet om det er mulig å finne muligheter, og snu alle stener for å se hva man kan klare av arbeid.

[0laf]

Nei, man er ikke varig ute av stand til å jobbe

Jo, det er det som er kravet til uføretrygd, at inntektsevnen er falt bort.

 

NAV tillater at man jobber, og anbefaler/oppfordrer til at uføre skal jobbe og at det har blitt lettere å gjøre fordi uføretrygden er permanent og de kun reduserer trygden når man jobber med inntekt.

Det er riktig at når man er tilstått uføretrygd, så kan man jobbe ved siden av, som altså ble innført i 2015 for å gjøre det enklere for uføre å forsøke seg i arbeid, men utgangspunktet ved tilståelse er fremdeles at inntektsevnen er falt bort.

 

Man får ikke 100% uføretrygd dersom man kan jobbe 50% på det tidspunktet ytelsen innvilges, poenget er at ting kanskje endrer seg, man har derfor mulighet til å forsøke seg i arbeid i en periode uten at ytelsen revurderes eller faller bort.

 

 

Risikerer man at trygden faller bort ved fast jobb så vil færre prøve å komme seg tilbake i arbeidslivet igjen

Det er jeg helt enig i, og det er nettopp det endringene som nå foreslåes i en viss grad vil føre til.

 

AAP er grunnen til at man blir uføre

Nei, varig skade, sykdom eller lyte er grunnen til at man blir ufør, Arbeidsavklaringspenger er en stønad man får mens man er under utredning og arbeidsavklaring.

[Dubious]

Jeg ble sykere av AAP, så det du skriver gjelder bare på papiret

Man blir en kasteball i systemet og sendt hit og dit, og innen en får tid til å se om noe virker, så er tiden brukt opp og man blir sendt til neste firma/prosjekt

[0laf]

Jeg ble sykere av AAP, så det du skriver gjelder bare på papiret

Jo, jeg forstår det, men opplegget er altså slik at det er under avklaring man eventuelt skal omskoleres med tanke på arbeid, ikke når man er erklært varig ufør, og har mistet inntektsevnen.

Endret 3. juni 2019 av 0laf

[AnonymDiskusjon]

Løsningen hvis ikke studieplassene er fylt opp, er å på sikt redusere antall plasser, ikke fylle dem opp med personer som studerer som fritidsbeskjeftigelse og ikke kommer til å benytte den dyre utdanninga (til hundretusenvis av kroner) i arbeidslivet.

Blir det fullt, vil det automatisk medføre krav om økte bevilgninger til enda flere studieplasser. Ingen vil sørge for å kaste ut hobbystudentene, enda de ikke har behov for utdanning, i og med at de allerede har sørget for å skaffe seg ei trygg årslønn.

Nå er det jo slik at auditoriene blir ikke noe mindre fordi man reduserer antall studieplasser. Det kryr av matematikk og realfagstudier rundt omkring på norske universiteter der det er mer enn nok plass ledig i forelesningene gjennom mange program. Man sparer ikke noe på å redusere studieplassene i et slikt tilfelle, alt man oppnår da er bare et mindre fagmiljø. 

 

Uføre studenter som feks tar IT utdannelser kan fort ende opp arbeidsføre når de har en utdanning der de kan jobbe elektronisk via hjemmekontor. 

 

Anonymous poster hash: eeeea...347

[Mann1982]

Vi må prioritere her i verden. Å bruke penger på så usikre investeringsobjekter som uføretrygdede som muligens kan komme i arbeid, er en vits, når alternativet er å bruke pengene på friske personer med gode sjanser til å kunne bidra positivt til samfunnskassa i 40-50 år.

 

Hvis en ufør person studerer 5 år, hvis per semester koster 60 000 kroner, vil det koste samfunnet 600 000 kroner mer.

 

Denne kostnaden er mye mindre enn det alternativet som er å betale trygd til samme personen på 20-40 år (hvis en uføretrygdet person får utbetalt 200 000 kr per år, 20 års utbetalinger koster da 4 millioner kroner).

 

Selv om det ikke alle som jobber etter endt studier, så vil det koste samfunnet mindre enn at alle dem får uføretrygd

resten av livet, så lenge det er nok personer som jobber etter endt studier.

 

Og en person som studerer er sannsynligvis også gjør det for å jobbe.

Det virker som folk har av inntrykk av uføre at  uføre er bare ute etter å bli "så høy kostnad som mulig for samfunnet",

Endret 4. juni 2019 av Mann1982

[Omnithunder]

Hvorfor skal en ufør få "lønnet" studie, når stort sett alle andre må finansiere studiet selv via studielån, stipend, lønn etc? Kortere omskolering vurderes via AAP ordningen, før en blir ufør. 

[aklla]

Hvis en ufør person studerer 5 år, hvis per semester koster 60 000 kroner, vil det koste samfunnet 600 000 kroner mer.

 

Denne kostnaden er mye mindre enn det alternativet som er å betale trygd til samme personen på 20-40 år (hvis en uføretrygdet person får utbetalt 200 000 kr per år, 20 års utbetalinger koster da 4 millioner kroner).

 

Selv om det ikke alle som jobber etter endt studier, så vil det koste samfunnet mindre enn at alle dem får uføretrygd

resten av livet, så lenge det er nok personer som jobber etter endt studier.

 

Og en person som studerer er sannsynligvis også gjør det for å jobbe.

Det virker som folk har av inntrykk av uføre at  uføre er bare ute etter å bli "så høy kostnad som mulig for samfunnet",

Så mange uføre er egentlig ikke ute av stand til å jobbe, de har bare feil eller manglende utdannelse?

[BuffyAnneSummers]

Fordi de er ufør og har ekstrautfordringer du slipper. Ikke misunn dem. Unn dem det ekstra de faktisk får. De er også mennesker og veien å gå er ikke å stenge dem helt fra muligheten til å en vakker dag kanskje ikke være ufør lenger. 

[Rudde]

Fordi de er ufør og har ekstrautfordringer du slipper. Ikke misunn dem. Unn dem det ekstra de faktisk får. De er også mennesker og veien å gå er ikke å stenge dem helt fra muligheten til å en vakker dag kanskje ikke være ufør lenger.

Så folk som utdanner seg, skal ikke bare betale for seg selv, de skal også forsørge livet til sine klassekamerater som går gjennom nøyaktig det samme som de. Og de skal betale for skoleplassen dems, mens de fremdeles må forsørge de samtidig som de prøver å betale ned sin egen gjeld av å ha hatt tatt samme utdannelse som dem?

 

Hva med at vi ikke behandler voksene mennesker som barn, og lærer de at ting ikke er rettferdig, og at man trenger insentiv i et samfunn for at det i det heletatt skal fungere, som er hva som i det heletatt brøfør dem.

[Mann1982]

Hvorfor skal en ufør få "lønnet" studie, når stort sett alle andre må finansiere studiet selv via studielån, stipend, lønn etc? Kortere omskolering vurderes via AAP ordningen, før en blir ufør. 

 

 

Så mange uføre er egentlig ikke ute av stand til å jobbe, de har bare feil eller manglende utdannelse?

 

Hvorfor skal en ufør få penger utbetalt fra staten når stort sett alle andre må jobbe for å få utbetalt?

 

Man blir ikke (og burde ikke) bli uføretrygdet bare fordi man ikke gidder å jobbe. Det er mange personer som har enten seriøse psykologiske eller fysiologiske problemer som er blitt ufør. Den ekstra lidelsen de har av sine psykologiske eller fysiologiske problemer (som andre ikke har) er mye større enn den ekstra nytelsen de har av å bli uføretrygdet (som andre ikke har).

 

Og det at klassekamerater indirekte betaler (via skatter) en persons forsørgelse resten av livet er mye verre enn at de indirekte betaler (via skatter) utdanningskostnader (som er mye mindre enn forsørgelseskostnader resten av livet).

 

"Å kunne jobbe eller ikke" er ikke et binært forhold (ikke noe enten eller). Det er mulig at en person ikke kan jobbe i oppvasken, men kunne ha fungere fint som ingeniør, eller omvendt, ikke kan bli ingeniør men fungere fint i oppvasken.

 

Omskolering vurderes når man har AAP. Men det er mulig at personen som har psykologiske eller fysiologiske problemer føler noe bedre noe tid etter å ha blitt ufør, kan tenke at han bare trenger noe omskolering for å komme ut i arbeidslivet. Men likevel er han ikke 100% sikkert, derfor vil han heller ikke risikere å miste trygden. Hva om hvis han prøver, men ikke klarer det etter et par år, og dermed blir han igjen uten hverken jobb eller trygd?

 

Det at personen vil "prøve seg" betyr ikke at personen er 100% sikker på at hun kan jobbe og dermed ikke har noe behov for trygd. Og det at personen vil "ikke er sikker" betyr ikke at personen ikke kan prøve seg.

Endret 4. juni 2019 av Mann1982