Ny forslag om uføretrygd fra regejeringen, og utdanning

[Sexylubb1]

Det er åpenbart ikke rettferdig. Det burde være en levbar minstesats for alle.

[BuffyAnneSummers]

Hvor rettferdig er det å gi folk som har jobbet, mindre penger enn de som ikke har jobbet?

Svarer deg så fort du svarer meg

[BuffyAnneSummers]

Det er åpenbart ikke rettferdig. Det burde være en levbar minstesats for alle.

This. Alle i norge har i utgangspunktet rett på hjelp til å kunne leve så normalt som mulig, det er det som er poenget med velferdsstaten. Ett sikrere folk er ett tryggere folk, som oppfører seg bedre generelt sett; fordi de føler seg trygge hvis de faller. Blir feil ende å begynne i å ta fra det lille ekstra fra de som trenger det, vi må heller streve etter at alle har nok å leve noenlunde normalt på. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hvor rettferdig er det å gi folk som har jobbet, mindre penger enn de som ikke har jobbet?

De som har jobbet får 60% av det de tjente hvis de blir uføre så dette stemmer ikke de får mer.

[ddb2002]

Her er et helt normalt tilfelle av uføre i Norge.

Du får kreft, og må foreta deg en kreftoperasjon. Kanskje du klarer å operere vekk kreften, men sliter med fatigue.

Kanskje du klarer å klippe gresset en dag, men du er så sliten at det går ikke mer en noen meter.

Kanskje du sliter med dumping om operasjonen var svulst i magen, slik at du har problemer med blodsukkeret at det går så langt at man kan plutselig få så farlige nivåer at man går i koma, auu, den svei, men det er nok ikke grunnlag for at man ikke kan jobbe!

Og så lignende... Ja, det er jo mange ting som går galt.

 

Ja, kanskje du er heldig nok og har jobbet lenge nok før det treffer, da har du kanskje minstepensjon. Men sannsynligheten er stor for at du sitter der med to år avklaring, og så svært lite å leve på når du tar lønna før til betraktning

 

Ja, da får slutte å bruke penger og heller ikke ta deg noe frivillige verv. Sosialt liv trenger du ikke, det fortjener du ikke. Spise ute må du aldri i livet finne på, det er luksus! Ikke en eneste dag i måneden, det er jo snakk om nok til å leve, her teller vi også med bil som luksus, og dersom du søker pasientreiser for erstatning så får du bare etter laveste kilometersats. Flytt til en plass i gokk, der ting er billig. Jeg har også hørt om uføre som følte seg dårlig behandlet med å bli påtvunget helt absurde tullejobber gjennom NAV, som de har slitt i og i hvert fall å finne noe mening i det.

 

Men ikke vet jeg, jeg er heldigvis ikke der, håper jeg aldri havner der for min del.

Ser folk som har klart seg godt gjennom NAV og har fått seg fast jobb og.

[Dubious]

De som har jobbet får 60% av det de tjente hvis de blir uføre så dette stemmer ikke de får mer.

Mange som har jobbet som får minstesats, uten ung-ufør tillegg, altså mindre enn de som ikke har jobbet

[Dragen]

Håper du blir ufør, Dubious. Kanskje du lærer å tenke lenger enn til dine egne øyelokk.

[Mann1982]

Dette er ikke snakk om endringer, men om å presisere det som allerede gjelder - hvis inntektsevnen din endres, så forventes det at du bruker den til å tjene penger.

 

Utdanning er ikke nødvendigvis bruk av inntektsevne (men kan være det på de hardere studiene).

 

Det står på flere steder at "krevende studier" eller "hardere studier" kan føre til nedsatt uføregrad. Men hva er disse "hardere" studiene? Hvordan bestemmes det?

Er det for eksempel mer enn 30 studiepoeng per semester som hardere studie?

 

Vil studere "matematikk på universitetet" beregnes som hardere studier?

 

Løsningen hvis ikke studieplassene er fylt opp, er å på sikt redusere antall plasser, ikke fylle dem opp med personer som studerer som fritidsbeskjeftigelse og ikke kommer til å benytte den dyre utdanninga (til hundretusenvis av kroner) i arbeidslivet.

Blir det fullt, vil det automatisk medføre krav om økte bevilgninger til enda flere studieplasser. Ingen vil sørge for å kaste ut hobbystudentene, enda de ikke har behov for utdanning, i og med at de allerede har sørget for å skaffe seg ei trygg årslønn.

 

Ikke alle uføre som studerer er "hobbystudenter". Mange vil helst studere for å komme ut i arbeidslivet og ikke leve på ufør resten av livet. Men samtidig fordi de ikke er 100% sikker om de kan komme ut i arbeidslivet eller ikke, vil de ha noe å falle tilbake hvis de ikke klarer seg i arbeidslivet, så derfor vil de helst beholde retten til uførtrygden.

 

[0laf]

De som har jobbet får 60% av det de tjente hvis de blir uføre så dette stemmer ikke de får mer.

 

Nei, de får 66% av gjennomsnittsinntekten de 3 beste av de 5 siste årene før de ble syke.

 

Her kan det variere noe når uføretidspunktet settes, og mange var kanskje syke før dette også, og har hatt liten inntekt grunnet dette.

Man er likevel sikret minst 2,28G som samboer eller gift, og 2.48G som enslig, som minste uførepensjon.

 

Dersom man får godkjent tillegg for ung uføre, så er man sikret minst 2.66G som samboer eller gift, og 2.99G som enslig.

 

Det er altså ikke uvanlig at "unge uføre" får mer enn de som har jobbet.

 

Tidligere var det et ganske strengt alvorlighetskrav knyttet til "ung uføre", ettersom stønaden i utgangspunktet var tiltenkt unge som var alvorlige syke, ofte fra fødsel eller barndommen, og derfor aldri hadde jobbet.

 

Slikt krav eksisterer vel enda, og det skal være dokumentert fra lege eller spesialist osv. slik at dersom det deles ut "ung ufør" nærmest som en formalitet til alle som var under 26 år ved uføretidspunktet, så trengs det kanskje en innstramming på dette?

 

Jeg er for en generell økning av uføretrygden, den er alt for lav som den er !

Endret 2. juni 2019 av 0laf

[krikkert]

Det bestemmes ut fra hva slags innsats som forutsettes for å gjennomføre studiet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis bundet opp mot karakterkrav eller prestisje, eller for den saks skyld mot fagområde. Men det kan si noe om din arbeidsevne at du har klart å arbeide deg opp til et tøft karakterkrav.

 

Studier ved Krigsskolen og Politihøgskolen må regnes som mer krevende i denne sammenheng enn økonomistudier ved NHH. Bachelorstudiet i sykepleie, som har obligatoriske praksisperioder av flere ukers varighet, vil på samme måte være mer krevende enn bachelorstudiet i samfunnsøkonomi. Studier med obligatorisk oppmøte er mer krevende enn studier uten. Studier med store emner og dermed tunge eksamensperioder (legestudiet, jusstudiet ved UiO før 2011) er mer krevende enn studier med små emner.

 

Det skal også tas hensyn til hva slags tilrettelegging den trygdede får, og om denne tilretteleggingen kan forventes i arbeidsmarkedet.

 

Å studere "matematikk på universitet" er antagelig ikke i seg selv et hardere studium. Fagene er, avhengig av institusjon, på mellom 5 og 10 studiepoeng; det ser ut til å være lite obligatorisk arbeid; og det ser ikke spesielt vanskelig ut å komme inn på studiet.

[Gjest mrpc]

Nei, de får 66% av gjennomsnittsinntekten de 3 beste av de 5 siste årene før de ble syke.

 

Her kan det variere noe når uføretidspunktet settes, og mange var kanskje syke før dette også, og har hatt liten inntekt grunnet dette.

Man er likevel sikret minst 2,28G som samboer eller gift, og 2.48G som enslig, som minste uførepensjon.

 

Dersom man får godkjent tillegg for ung uføre, så er man sikret minst 2.66G som samboer eller gift, og 2.99G som enslig.

 

Det er altså ikke uvanlig at "unge uføre" får mer enn de som har jobbet.

 

Tidligere var det et ganske strengt alvorlighetskrav knyttet til "ung uføre", ettersom stønaden i utgangspunktet var tiltenkt unge som var alvorlige syke, ofte fra fødsel eller barndommen, og derfor aldri hadde jobbet.

 

Slikt krav eksisterer vel enda, og det skal være dokumentert fra lege eller spesialist osv. slik at dersom det deles ut "ung ufør" nærmest som en formalitet til alle som var under 26 år ved uføretidspunktet, så trengs det kanskje en innstramming på dette?

 

Jeg er for en generell økning av uføretrygden, den er alt for lav som den er !

Økningen av unge uføre kommer ikke av at uføre ordningen er mer liberalisert nå enn tidligere.. De fleste innstrammingene/strengere føringer skjedde allerede under Stoltenberg regjeringa. Også ung ufør-tillegget.

 

Hvis man har tent 450000 forut man ble syk så får man mer enn ung ufør tillegget.. Hvis 500000 så omtrent 40000 mer i året, noe som er betydelig. 

Endret 2. juni 2019 av mrpc

[0laf]

Det kanskje mest alvorlige med disse nye endringene, er vel at man nå ønsker å innta revurdering av trygden igjen.

 

Først oppfordrer man uføre til å jobbe, med garanti om at det ikke vil påvirke uføregraden, så ønsker man nå altså å reversere dette, slik at de som har forsøkt seg i arbeid de siste årene kan risikere å få uføregraden revurdert på bakgrunn av dette.

 

Dette er et tillitsbrudd fra NAV, og er på grensen til svindel ovenfor de som kanskje har gjort alt de kan for å tjene litt ekstra, men som nå kan risikere å få nedsatt uføregraden basert på den arbeidsinnsatsen.

Jeg registrerer at flere av høringssvarene også har bemerket dette, og at forslaget ikke er godkjent, så det er jo lov å håpe på at dette ikke går igjennom i sin nåværende form.

Endret 2. juni 2019 av 0laf

[Dubious]

Håper du blir ufør, Dubious. Kanskje du lærer å tenke lenger enn til dine egne øyelokk.

Jeg ER 100% ufør, med minstetrygd fordi jeg ikke klarte å opparbeide meg nok inntekt de siste 5 årene..

Jeg har vært på AAP i 10 år, inn og ut av diverse jobber

[Mann1982]

Har du noe ide om hva det nye forslaget sier om utdanning når man er på uføretrygd?

 

Jeg fant ikke noe om utdanning eller studier på høringsnotatet, eller på andre kilder. Bare at ulønnet frivillig arbeid har ingen konsekvens for uføretrygden.

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/0e4d0aa0e2f24fcd98862878e474e04c/horingsnotat-220119.pdf

 

Det bestemmes ut fra hva slags innsats som forutsettes for å gjennomføre studiet. Det er imidlertid ikke nødvendigvis bundet opp mot karakterkrav eller prestisje, eller for den saks skyld mot fagområde. Men det kan si noe om din arbeidsevne at du har klart å arbeide deg opp til et tøft karakterkrav.

 

 

Så uføregraden kan reduseres hvis man får gode karakterer på studiet? Altså den er avhengig av karakterer man får i studiet?

 

 

Å studere "matematikk på universitet" er antagelig ikke i seg selv et hardere studium. Fagene er, avhengig av institusjon, på mellom 5 og 10 studiepoeng; det ser ut til å være lite obligatorisk arbeid; og det ser ikke spesielt vanskelig ut å komme inn på studiet. 

 

 

Jeg mente å studere matematikk med 30 sp per semester, altså det som er vanlig fulltid i Norge.

 

Selv om faget "matematikk" anses som vanskelig av mange, så er det også det letteste faget for mange andre mennesker. Så det varierer fra person til perosn. Og "hvor vanskelig det er å komme inn i studiet" er ikke direkte proporsjonalt med hvor vanskelig selve studiet er. Et ingeniørstudie ved UiT kan være lettere å komme inn enn nesten hvilke som helst studie i UiO.

[Taurean]

Innfør borgerlønn. All kunnskap skal bli gratis, fri flyt av kunnskap, alle kan studere hva de vil når de vil. Men nei, la oss ikke tenke progressivt.

[0laf]

Har du noe ide om hva det nye forslaget sier om utdanning når man er på uføretrygd?

 

Jeg fant ikke noe om utdanning eller studier på høringsnotatet, eller på andre kilder. Bare at ulønnet frivillig arbeid har ingen konsekvens for uføretrygden.

 

Det står ikke rett ut at slike ting har noen konsekvens, de er langt mer "sneaky" enn som så.

 

Ved endring av loven 1. januar 2015 falt reglene om revurdering av trygden bort, og i stedet skulle det bli enklere for uføre å jobbe, slik at de nye reglene la til grunn at uføretrygden skulle justeres på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt, og utbetalingene fra trygden justeres deretter osv.

Det man nå ønsker, er å få inn igjen reglene om revurdering, hvor evnen avgjør, ikke inntekten.

Dette tydeliggjøres i høringsnotatet :

 

Departementet foreslår derfor enkelte endringer i folketrygdloven kapittel 12 om uføretrygd, for å regulere saker der den uføre har en inntektsevne som ikke samsvarer med vedkommendes pensjonsgivende inntekt. 

 

Videre skriver de at :

 

 

Den sentrale vurderingen vil være vedkommendes mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, dvs. et arbeid som normalt blir lønnet.

 

Det kan for eksempel skje endringer i de medisinske forholdene som lå til grunn for innvilgelse av uføretrygden, eller at den uføre har en restinntektsevne som ikke vises i den pensjonsgivende inntekten.

Enten fordi vedkommende ikke benytter sin restinntektsevne, eller at inntekten ikke viser det reelle omfanget av arbeidsinnsatsen

 

 

 

Her sier man vel egentlig at dersom man klarer å fullføre utdannelse, eller utføre frivillig arbeid av noe betydning, så har man også en restarbeidsevne som kan nyttiggjøres.

 

På mange måter er det riktig, dersom man kan "jobbe" gratis, eller gå på skole, så bør man også klare å stå i lønnet arbeid, enten helt eller delvis.

 

Det høringsforslaget også drar med seg her, er at de som har forsøkt seg i arbeid ved siden av trygden siden 2015, med suksess, nå kan få revurdert sin uføretrygd ettersom de har vist at de har en inntektsevne, slik at i stedet for å ha hvilende rett på uføretrygd, kan de risikere å få uføregraden endret permanent.

 

Det var nettopp dette man skulle slippe når loven ble endret i 2015.

Det ble den gangen presisert og lovet at uføre ikke skulle behøve å frykte slik revurdering av trygden ved å forsøke seg i arbeid, og så måtte gå igjennom lange søknadsprosesser på nytt.

 

Dette virker som om det blir som det var tidligere?

Dersom NAV finner ut at du driver med noe som kan minne om arbeid, hvor du heller kunne benyttet den tiden i lønnet arbeid, eller du forsøker deg i arbeid og har en inntekt i en periode, så kan de revurdere en trygdeytelse du allerede har fått, og redusere eller ta den helt bort.

Endret 3. juni 2019 av 0laf

[Mann1982]

. . .

 

Men samtidig sier statssekretær Guro Angell Gimse (H) "Ulønnet frivillig arbeid har normalt ingen konsekvens for uføretrygden".

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/05/03/195574745/ulonnet-frivillig-arbeid-har-normalt-ingen-konsekvens-for-uforetrygden

[krikkert]

Reglene er og har alltid vært slik. Selv om det ikke direkte har vært regulert i kapittel 12 har det fulgt av folketrygdloven § 21-6 at hvis forutsetningene for uføretrygden endrer seg kan saken revurderes. Dette ble ikke endret av endringen fra uførepensjon til uføretrygd.

 

Problemet her som ellers er at folk har hengt seg opp i at det er hva du tjener på selvangivelsen som er relevant etter 2015, og dermed fått det for seg at svart inntekt ikke påvirker uføretrygden, at man kan omorganisere seg bort fra nedsatt uføretrygd (gjennom f.eks. å danne aksjeselskap og ikke utbetale mer lønn enn inntektsgrensen) eller bruke uføretrygden som lønnssubsidier (ved å ta arbeid som ellers måtte vært lønnet).

 

Ulønnet frivillig arbeid påvirker som hovedregel ikke uføretrygden fordi det ikke er sammenlignbart med det ordinære arbeidsliv, vilkårene man arbeider under er ikke sammenlignbare.

 

Har du noe ide om hva det nye forslaget sier om utdanning når man er på uføretrygd?

Det sier ingenting konkret.

 

Så uføregraden kan reduseres hvis man får gode karakterer på studiet? Altså den er avhengig av karakterer man får i studiet?

Hvis innsatsen du har lagt i å få gode karakterer er av en slik art at den kunne gitt deg inntekt i det ordinære arbeidslivet.

 

Selv om faget "matematikk" anses som vanskelig av mange, så er det også det letteste faget for mange andre mennesker. Så det varierer fra person til perosn. Og "hvor vanskelig det er å komme inn i studiet" er ikke direkte proporsjonalt med hvor vanskelig selve studiet er. Et ingeniørstudie ved UiT kan være lettere å komme inn enn nesten hvilke som helst studie i UiO.

Nettopp.

[Vox_populi]

Ikke alle uføre som studerer er "hobbystudenter". Mange vil helst studere for å komme ut i arbeidslivet og ikke leve på ufør resten av livet. Men samtidig fordi de ikke er 100% sikker om de kan komme ut i arbeidslivet eller ikke, vil de ha noe å falle tilbake hvis de ikke klarer seg i arbeidslivet, så derfor vil de helst beholde retten til uførtrygden.

Vi må prioritere her i verden. Å bruke penger på så usikre investeringsobjekter som uføretrygdede som muligens kan komme i arbeid, er en vits, når alternativet er å bruke pengene på friske personer med gode sjanser til å kunne bidra positivt til samfunnskassa i 40-50 år.

[BuffyAnneSummers]

Blir ikke det litt som å kreve at folk som ikke kan gå bruker krykker, for så å slå krykkene vekk fra under dem når de prøver? Theyre damned if they do and damned if they dont.