IEA advarer: Å strupe kjernekraften krever femdobbel vekst i fornybar energi

[Proton1]

Dette var nytt for meg, altså at atomkraftverk kan reguleres opp og ned i effekt! I teorien er det nok mulig, men det skjer knapt i praksis. På en kommentarside på ing.dk påstår en atomkrafttilhenger at amerikanske atomkraftverk leverer 100% over 92,6% av tiden (KF 92,6%). Disse verkene har nok ingen kraftig regulering opp og ned (på linje med nesten samtlige atomkraftverk i verden, unntatt noen få i Frankrike. Der må en)

 

Svar til Ketill Jacobsen:

Som en som har arbeidet i kjernekraftindustrien i USA i mange år og som har inngående kjennskap til temaet, kan jeg fortelle deg at et kjernekraftverk kan regulere effekten. Når de oftest ikke ønsker å gjøre det har det flere (gode) grunner:

1) Utgifter til brensel utgjør en svært liten del av driftskostnadene - lite å spare på redusert effekt.

2) Hurtige effektsvingninger kan ha en uheldig virkning på brenselskapslingen som gjennom bestråling blir sprø, og som kan sprekke ved hurtige termiske svingninger.

3) Når en reaktor har en oppgitt tilgjengelighet på 92 %, så er nedetiden på 8 % planlagt nedetid (i motsetning til vind og sol) for å skifte ut typisk 1/4 av brenselet årlig. Nedetid er

skjelden et resultat av systemsvikt, og er alltid samkjørt med sesongkraftbehov og annen genereringskapasitet. Nedetiden er typisk om vår eller høst når kraftbehovet er lavest og fastlegges lang tid på forhånd. Derfor er det heller ikke et poeng å spare på brenselet slik at det varer lenger. Gasskraft tar i stor grad effekttoppene og kan lett samkjøres med sol og vind.

4) Ferskt brensel innstalleres alltid i kjernens ytterkant hvor stort nøytrontap krever krever den beste reaktiviteten. Etter hvert som brensel brukes dannes det fisjonsprodukter (nuclear poisson) i brenselstavene som reduserer reaktiviteten og brenselet flyttes årlig mot sentrum av kjernen hvor nøytrontettheten er størst. Etter 4 år er brenselet utbrent og bør ved utskifting ha null reaktivitetsoverskudd igjen.

 

Siden anriking av U235 koster penger, vil en optimalt drevet reaktor akkurat nå sin planlagte refuelling dato før brenselets reaktivitet, og derved reaktorens effekt, begynner å synke. Om reaktoren til tider har vært kjørt med redusert effekt, vil noe av den dyrbare restenergien i brenselet ende opp som kostbart søppel i en hule i Nevadaørkenen.

[Simen1]

Takk Proton1. Det var en god forklaring på hvorfor kjernekraft er grunnproduksjon og i praksis ikke regulerbart. Norge tyter som nevnt over av regulerbar kraft. Vi bør helt klart spe på med forutsigbar ikke-regulerbar kraft for å kunne selge unna mer av den verdifulle regulerbare kraften.

[Proton1]

Små, enkle thorium-reaktorar som er sikre og billige å byggje, og dermed å forske på, kunne kanskje ha noko føre seg, dersom prisen vert låg nok. Dei kan kombinere straum og varmeproduksjon for små byar, og gjere dei meir sjølvforsynte. Men trenden i kjernekraft dei siste 40 åra har vore å byggje større og større for å få ned prisen pr kWh på den måten. Dei har ingen sjanse til å konkurrere med fornybar energi.

 

Svar til Sturle S:

Du er inne på noe som er riktig, men jeg tror konklusjonen din er feil. Små (kanskje 500 MWt) saltsmeltereaktorer, SSR, drevet med Th tror jeg kan konkurrere med enhver energikilde, og jeg vil bli svært overrasket om ikke Kina, Russland og India driver intens forskning på dette. En Th-drevet reaktor har noen fundamentale fordeler som løser mange av de motforestillinger dagens U-drevne reaktorer møtes med - den kan bl.a. levere effekt etter behov. Mange av de farlige, langlevde aktinidene i en U-reaktor er fraværende i en SSM som i prinsipp kan drives med tilstrekkelig nøytronoverskudd til å "brenne" radioaktivt avfall for å uskadeliggjøre det. Dermed er avfallsproblemet i stor grad løst. En 500 MWt reaktor kan standardiseres, typegodkjennes og tanken bør kunne transporteres på tog. Da blir prisen dramatisk lavere enn dagens skreddersydde monsteranlegg. Uten "breeding" er bare 0,7 % av naturlig U fissilt, mens Th som det finnes 4 ganger mer av, kan utnyttes 100 %. Det betyr at med SSR teknologi har verden en sikker energiforsyning for tusener av år. Det eneste alternativ jeg kan se er utvikling av teknologi for å lagre store mengder energi fra sol og vind som kan drive våre transportmidler og brukes etter behov. Jeg ville satset på begge.

[Gravitass]

Jeg liker også Thorium og kan se en lysende fremtid for det innen strømproduksjon.

 

Om noen er interessert i Thorium og teknologien bak, så søk opp Kirk Sorensen.