IEA advarer: Å strupe kjernekraften krever femdobbel vekst i fornybar energi

[Redaksjonen.]

IEA advarer: Å strupe kjernekraften krever femdobbel vekst i fornybar energi

[aanundo]

"Jo, til en viss grad, skriver IEA. Men det ville kreve en hittil usett vekstrate i de fornybare energiformene."

 

Denne artikkelen er ganske typisk for holdningene i IEA, hvor analysene har vært i favør av de tradisjonelle energikildene opp gjennom årene.

Hvorfor ikke øke fornybarandelen 5 ganger, dersom det er behovet?

Argumentasjonen ligner mye på den regjeringen i Norge bruker, men her hos oss er det olje og gass som skal hjelpes frem, mens IEA denne gang slår et slag for kjernekraften.

Er ikke fakta egentlig at fornybar energi i dag bygges for ca halve prisen av kjernekraft?

Benevnelsen som kalles LCOE viser produksjonsprisen for de forskjellige energiformene.

Det triste er at produksjonsprisen for energien levert fra vind og bølger på havet er en helt annen det Equinor viser til.

Jeg mener Equinor egentlig har skylden for at politikerne ikke får rett innsikt på dette området, som viser til Hywind når det er snakk om flytende installasjoner.

Hvorfor er ikke politikerne interessert i kombinasjonen fiskeoppdrett og fornybar energi?

Når jeg som privatmann kan lage et regneark med 11 faktorer for økonomien i denne kombinasjonen, burde det være en enkel sak for TU eller andre å tilbakevise prisen på 30 øre/kWh, dersom de faktisk finner noen feil.

Grunnen til den billige energien er at havmerder av den type Nordlaks bygger har god økonomi uten vindturbiner, så det er egentlig bare å sveise fast 1 eller 2 vindturbiner på en flåte som er 400 m lang og 60 m bred og vi har billig energi fra havet.

[Simen1]

Verden trenger i første omgang kraft som erstatter kullkraft. Det kan være gass, kjernekraft eller fornybart. Bare ha hovedmålet klart: fase ut kullkraften.

 

Når det er oppnådd kan vi se på mulighetene for å fase ned og ut olje/gasskraft også. Deretter kjernekraft. Kullkraften blir vi forhåpentligvis kvitt innen 20 år og olje/gasskraften innen 40 år. Kjernekraften tar nok minst 60 år å fase ut. Kjernekraftverk som vedtas i dag og står klar om 10 år vil altså kunne ha en fullverdig livslengde.

 

Hva som skal erstatte kullkraftverkene kan vi jo alltids diskutere og konklusjonen er egentlig ikke så viktig for da roter vi oss inn i en diskusjon om hvilket av de bedre alternativene som er best, i stedet for å fokusere på å bli kvitt hovedproblemet: kullkraften. Kjernekraft er udiskutabelt klimavennlig og klimaet er vårt hovedproblem i verden. Hold fokuset: Bort med kullkraften! Kraftnæringa må selvsagt få plukke fruktene der de henger lavest, med unntak av kullkraften. Der kjernekraft lønner seg mest: - kjør på!. Der fornybart eller gass lønner seg mest: - kjør på! Men vær obs på at gasskraften er det neste som står for tur så investeringen vil sannsynligvis få noe avkortet livslengde og ingen mulighet for forlengelse.

[Simen1]

Grunnen til den billige energien er at havmerder av den type Nordlaks bygger har god økonomi uten vindturbiner, så det er egentlig bare å sveise fast 1 eller 2 vindturbiner på en flåte som er 400 m lang og 60 m bred og vi har billig energi fra havet.

Det høres ut som et havgående anlegg som er stort nok til å kunne ha lakseslakteri om bord. Da kan man slakte og fryse laksen de dagene det blåser godt. Kraftproduksjon og forbruk hånd i hånd.

[AndersT2]

Eneste grunn til at jeg ikke ønsker kjernekraft på norsk jord, er at våre kjære politikere aldri bevilger penger til vedlikehold, alt som er råtner bort, i stedet for å bli tatt vare på med godt vedlikehold. Ingen får klippet snor og spist bløtkake når man vedlikeholder noe.

 

Man kunne hjulpet resten av Europa her hjemme ifra ved å bygge ut noen vassdrag til, men det er vel som med bygging av veier, alltid en salamander å ta hensyn til. Penere med en innsjø og en demning, enn vindmøller (Selv om jeg ikke har noe imot dem)

[gammalerik]

Hvor i løypa ligger man egentlig mtp fusjon? Mener det var et par år siden jeg leste en påstand fra MIT at det var "nært", altså 10-15 år.

[Teknisk1]

Hvor i løypa ligger man egentlig mtp fusjon? Mener det var et par år siden jeg leste en påstand fra MIT at det var "nært", altså 10-15 år.

 

Forsjon går ganske bra frammover nå takket være bedre datamaskiner, superledere, plasmafysikk, og kunstig inteligens. Derimot er det en gående vits i fusjonsbransjen at det er alltid 10-15år framm i tid siden 60 tallet.

[MrAHB]

Hvor i løypa ligger man egentlig mtp fusjon? Mener det var et par år siden jeg leste en påstand fra MIT at det var "nært", altså 10-15 år.

 

ITER som kan produsere rundt 0,5Gwh (omtrent det samme som ett middels kull/gass kraftverk, eller halvparten av en svensk atomreaktor) er planlagt ferdig 2025, full produksjon vil likevel ikke starte opp før i 2035. -Så sånnsett har du rett i 10-15år.

https://en.wikipedia.org/wiki/ITER.

 

Når man så har forsket noen år på dette (kanskje i 2040) kan man starte planlegging av bygging av noe som er "full size". -Om det da tar ti år og finansiere og bygge er vi kommet til 2050, så da har det gått ganske nøyaktig 100 år siden man begynte seriøs forskning på temaet. -Når det gjelder finansieringen så er jo den ganske enkel hvis det er forespeilet å bli kommerielt driveverdig. -Og ditto vanskeligere jo mindre lønnsomt det blir.

[Ketill Jacobsen]

"IEA anmerker også at kjernekraften har en stabiliserende rolle i energimiksen, siden det er mulig å øke og redusere den produserte effekten etter behov, noe som ikke på den samme måten er tilfelle for fornybare energiformer".

 

 

Dette var nytt for meg, altså at atomkraftverk kan reguleres opp og ned i effekt! I teorien er det nok mulig, men det skjer knapt i praksis. På en kommentarside på ing.dk påstår en atomkrafttilhenger at amerikanske atomkraftverk leverer 100% over 92,6% av tiden (KF 92,6%). Disse verkene har nok ingen kraftig regulering opp og ned (på linje med nesten samtlige atomkraftverk i verden, unntatt noen få i Frankrike. Der må en)

 

Fleksibel ytelse ville bety at om verket ytet bare en tredjedel så vil prisen øke fra (i beste fall, ref Hinkley C) 1 til 3 kr per kWh, mot ca 30 øre per kWh for norsk vindkraft. Hvem vil ta en slik regning?

 

 

Danmark med stor andel vindkraft må gi prioritet til strøm fra vindturbinene hele tiden. Om atomkraftverk skulle ta grunnlasten måtte vindturbinene stoppes mye av tiden. Omvendt om vindkraft hadde prioritet til å levere måtte atomkraftverkene stadig stoppes eller skru ned ytelsen. Enhver kraftproduksjon fra atomkraftverk som stort sett må gå for fullt døgnet rundt (av økonomiske og tekniske grunner) vil være ødeleggende for vindkraften.

 

 

Konklusjon, i land med en større andel med både vindkraft eller atomkraft, kan ikke de to produksjonsformene leve sammen. Så om vi skal ta IEA på alvor må land med atomkraft slutte med å bygge vindkraft, da vindturbiner som stadig må stoppes er en meningsløs investering

[aanundo]

"IEA anmerker også at kjernekraften har en stabiliserende rolle i energimiksen, siden det er mulig å øke og redusere den produserte effekten etter behov, noe som ikke på den samme måten er tilfelle for fornybare energiformer".

 

 

Dette var nytt for meg, altså at atomkraftverk kan reguleres opp og ned i effekt! I teorien er det nok mulig, men det skjer knapt i praksis. På en kommentarside på ing.dk påstår en atomkrafttilhenger at amerikanske atomkraftverk leverer 100% over 92,6% av tiden (KF 92,6%). Disse verkene har nok ingen kraftig regulering opp og ned (på linje med nesten samtlige atomkraftverk i verden, unntatt noen få i Frankrike. Der må en)

 

Fleksibel ytelse ville bety at om verket ytet bare en tredjedel så vil prisen øke fra (i beste fall, ref Hinkley C) 1 til 3 kr per kWh, mot ca 30 øre per kWh for norsk vindkraft. Hvem vil ta en slik regning?

 

 

Danmark med stor andel vindkraft må gi prioritet til strøm fra vindturbinene hele tiden. Om atomkraftverk skulle ta grunnlasten måtte vindturbinene stoppes mye av tiden. Omvendt om vindkraft hadde prioritet til å levere måtte atomkraftverkene stadig stoppes eller skru ned ytelsen. Enhver kraftproduksjon fra atomkraftverk som stort sett må gå for fullt døgnet rundt (av økonomiske og tekniske grunner) vil være ødeleggende for vindkraften.

 

 

Konklusjon, i land med en større andel med både vindkraft eller atomkraft, kan ikke de to produksjonsformene leve sammen. Så om vi skal ta IEA på alvor må land med atomkraft slutte med å bygge vindkraft, da vindturbiner som stadig må stoppes er en meningsløs investering

En mulighet som er luftet mange ganger, men som ikke brukes i tilstrekkelig grad er produksjon av hydrogen for å slippe nedstenging.

Det er et marked for hydrogen i dag, men mye tyder på at hydrogen blir et drivstoff for tungtransport, skip og tog i fremtiden.

Markedet for hydrogen øker, så kanskje dette er fremtiden når fornybar energi blir den dominerende energikilden.

[Simen1]

Hydrogen som mellomlager for energi er ganske dyrt. Det finnes langt billigere måter å balansere effekten i kraftnettet på. Både i land med og uten fjell.

[Ketill Jacobsen]

Hydrogen som mellomlager for energi er ganske dyrt. Det finnes langt billigere måter å balansere effekten i kraftnettet på. Både i land med og uten fjell.

 

Hvilke? Har mange svar selv, så det er ikke det!

[Simen1]

Jeg tenker spesielt på magasinering av varme og kulde hos sluttkundene, der strømmen uansett skal konverteres til varme eller kulde.

 

Hydrogen er billig å lagre, men kostbart å konvertere pga store tap og Watt-prisen på brenselceller. Batterier er dyrt å lagre, men effekt er billig. Varme har derimot fordeler fra begge leire. Høy energikapasitet er billig og høy effekt er billig. Når varmen skal brukes som varme så kan virkningsgraden være ekstremt god, f.eks 300%.

[aanundo]

Hvilke? Har mange svar selv, så det er ikke det!

Ja, hvilke lagringsmuligheter har vi?

Dersom hydrogen blir den foretrukne energibæreren, så kan det godt hende vi bruker knallgass for å drive en generator.

Knallgass utvikler varme opp mot 3000 grader, så vi får både strøm og varme.

Skulle tro tapet ikke ble et problem når vi kan produsere strøm samtidig som varmen brukes.

[Trestein]

Forstår ikke dette med atomkraft. Ubåter og hangarskip har kjernereaktorer og kan regulere effekten helt fint. Et hangarskip har 1400MW installert effekt og regulerer som bare det.

[Sturle S]

Forstår ikke dette med atomkraft. Ubåter og hangarskip har kjernereaktorer og kan regulere effekten helt fint. Et hangarskip har 1400MW installert effekt og regulerer som bare det.

Kor mykje overflødig effekt vert berre dumpa på havet som varme og kva kostar straumen frå ein slik reaktor i kr/kWh?

[Sturle S]

Det vert ikkje forska reint lite på kjernekraft i dag. For eit par år sidan brukte Tyskland meir pengar på forskning på kjernekraft enn totalt på alle former for fornybar kraftproduksjon, og det var etter at landet hadde bestemt seg for å leggje ned all kjernekraft. Vi brukar ikkje reint lite pengar på det i Noreg heller. Sikkert vel so mykje som på vasskraft og vindkraft.

 

Likevel har vi ikkje mykje utbyte av den forskninga i form av billigare og betre reaktorar. Vi lærer mest om nye ting som kan gå gale, som gjer kjernekraft dyrare.

 

Samstundes vert fornybar energi berre billigare.

 

Av den grunn trur eg det beste vi kan oppnå er at levetida til eksisterande kraftverk vert forlenga. Heller ikkje det er veldig billig for eit 40 år gammalt kraftverk, men det er som regel billigare enn å byggje nytt.

 

Små, enkle thorium-reaktorar som er sikre og billige å byggje, og dermed å forske på, kunne kanskje ha noko føre seg, dersom prisen vert låg nok. Dei kan kombinere straum og varmeproduksjon for små byar, og gjere dei meir sjølvforsynte. Men trenden i kjernekraft dei siste 40 åra har vore å byggje større og større for å få ned prisen pr kWh på den måten. Dei har ingen sjanse til å konkurrere med fornybar energi.

[Simen1]

Dersom hydrogen blir den foretrukne energibæreren, så kan det godt hende vi bruker knallgass for å drive en generator.

Knallgass utvikler varme opp mot 3000 grader, så vi får både strøm og varme.

Skulle tro tapet ikke ble et problem når vi kan produsere strøm samtidig som varmen brukes.

Knallgass er et helt bestemt blandingsforhold mellom hydrogen og ren oksygen. Forholdet er 2:1 i volum og 1:8 i vekt. Knallgass gir typisk alt for rask forbrenning og alt for høy forbrenningstemperatur. Det er heller ikke spesielt praktisk å ha en beholder med ren oksygen i tillegg til hydrogenbeholderen. Derfor bruker man ikke knallgass, men blandinger av luft og hydrogen i forbrenninger.

[likferd]

"IEA anmerker også at kjernekraften har en stabiliserende rolle i energimiksen, siden det er mulig å øke og redusere den produserte effekten etter behov, noe som ikke på den samme måten er tilfelle for fornybare energiformer".

 

 

Dette var nytt for meg, altså at atomkraftverk kan reguleres opp og ned i effekt! I teorien er det nok mulig, men det skjer knapt i praksis. På en kommentarside på ing.dk påstår en atomkrafttilhenger at amerikanske atomkraftverk leverer 100% over 92,6% av tiden (KF 92,6%). Disse verkene har nok ingen kraftig regulering opp og ned (på linje med nesten samtlige atomkraftverk i verden, unntatt noen få i Frankrike. Der må en)

 

Fleksibel ytelse ville bety at om verket ytet bare en tredjedel så vil prisen øke fra (i beste fall, ref Hinkley C) 1 til 3 kr per kWh, mot ca 30 øre per kWh for norsk vindkraft. Hvem vil ta en slik regning?

 

 

Danmark med stor andel vindkraft må gi prioritet til strøm fra vindturbinene hele tiden. Om atomkraftverk skulle ta grunnlasten måtte vindturbinene stoppes mye av tiden. Omvendt om vindkraft hadde prioritet til å levere måtte atomkraftverkene stadig stoppes eller skru ned ytelsen. Enhver kraftproduksjon fra atomkraftverk som stort sett må gå for fullt døgnet rundt (av økonomiske og tekniske grunner) vil være ødeleggende for vindkraften.

 

 

Konklusjon, i land med en større andel med både vindkraft eller atomkraft, kan ikke de to produksjonsformene leve sammen. Så om vi skal ta IEA på alvor må land med atomkraft slutte med å bygge vindkraft, da vindturbiner som stadig må stoppes er en meningsløs investering

Jeg forstår ikke hvorfor du mener atomkraft på en eller annen absurd måte er fienden til vindkraft. Det stemmer ikke. Atomkraft er en erstatter for fossile varmekraftverk, som fortsatt er den absolutte majoriteten av energiproduksjonen i verden. Klimaet går til helvete, og det folk som deg er interessert i er å lage et fiendebilde mot den reneste energikilden vi per dags dato har. Rett og slett absurd.

Endret 2. juni 2019 av likferd

[Simen1]