Være "realistisk" eller "følge hjertet"?

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Går vg1 og velger til høsten programfag jeg skal ha på vgs.

Planen var egentlig å ta realfag -noe alle vet (foreldre, lærere, osv.), men i det siste har ønsken om å ta samfunnsfag vokst. Foreldrene mine har lenge regnet med at jeg skulle studere medisin etter vgs, og jeg har selv ønsket det uten noen -tvang-. Nå har jeg lyst til å studere historie. 

 

I motsetning til mine søsken, har jeg vært en mer historie-person (elsker å lese om historie), men har ikke noe problemer med realfag heller. 

Nevnte til pappa at jeg muligens skulle ta samfunnsfag-linjen og senere bli historiker, og han ble litt sjokka og jeg kunne se at han ble litt irritert (han er lege selv og vil gjerne at jeg skulle bli det).

 

Senere på dagen snakket vi sammen rundt middagsbordet, hvor han sa at den beste utdanningen ville helst vært medisin eller noe realfaglig, ettersom "historie har allerede skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det lenger", han sa også ting som at man vil få en god samvittighet av å hjelpe menneskeliv, og at man må være realistisk i denne verden.

 

Dette traff meg litt, og nå vurderer jeg å ta realfag, framfor samfunnsfag. Samtidig sier en del av meg at jeg skal følge hjertet mitt. Hva skal jeg gjøre??!

Anonymous poster hash: ba938...d1e

[€uropa]

Hvis du er sikker på at du ikke vil studere medisin eller realfag, så drit i faren din og velg samfunnsfag. Hvis du er usikker, kan det være lurt å velge noe realfag (eventuelt i kombinasjon med ett eller flere samfunnsfag), som matte og fysikk, så har du i hvert fall muligheten til å søke på studiene som har disse fagene som opptakskrav. Men du trenger ikke å ta faren din med i vurderingen.

Endret 30. mai 2019 av €uropa

[Aiven]

Det er vel ikke noe fasit her, men jeg synes det er et poeng å vie sitt arbeid til å noe man liker å drive med. Om du tror at det er historie framfor medisin, så synes jeg du skulle gå for det. Du er ung og det kan være vanskelig for deg å evaluere hva du skal velge, men om du ikke skulle like historie kan du jo forsøke medisin i stedet. Det er nokså vanlig i Norge å bytte utdanning. Liker du studiene har du nok gjort et godt valg.

 

Om du studerer historie, så er det vel enten lærer, forsker (de fleste stillingene på universitetet krever at du underviser 50% av tida såvidt jeg vet) eller forfatter av historiebøker som er neste skritt. Har du tenkt over yrkesvalg? 

Endret 30. mai 2019 av Aiven

[Gjest Slettet+981234789]

Gjør det du vil, du kommer aldri til å bli noe du ikke er interessert i, det vil bare være bortkastet tid og usakelig mye slit for å få til.

Hvis du vet hva du vil så er det noe de fleste kunne ønske de viste på ditt punkt i livet.

[Emsal]

"historie har allerede skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det lenger", problemet er vel strengt tatt at historien gjentar seg fordi folk ikke kan nok historie.

Endret 31. mai 2019 av Emsal

[Reg2000]

Å være lege er mer en livsstil enn en jobb. Det er ikke en yrkesvei du bør velge om du ikke tror at det er noe som ligger hjertet nær. 

 

Det er altfor mange som velger det fordi det er et av få prestisjestudier som ikke egentlig forstår hva de går til.

 

Når det er sagt er det ikke akkurat lett å få jobb som historiker.

[Aiven]

 

Når det er sagt er det ikke akkurat lett å få jobb som historiker.

 

Jeg tenkte på det. Han bør vel stå på litt ekstra om han går den veien, er man dyktig ligger man vel bedre an?

[Reg2000]

Jeg tenkte på det. Han bør vel stå på litt ekstra om han går den veien, er man dyktig ligger man vel bedre an?

 

Har ikke akkurat full oversikt over det, men kjenner noen dyktige historikere med doktorgrad som har slitt veldig med å få jobb.

[Drogin]

Med noen få unntak er vel den eneste yrkesveien for historikere å bli historielærere på skolen? (og da må de ta pedagogikk i tillegg)

Endret 1. juni 2019 av Drogin

[Omnithunder]

Historie kan være tilleggsfag til mange studieretninger, men jeg ville nok aldri ha valgt det som hovedretning. Uansett er det ingenting i veien for å studere historie med realfag fra videregående. Hadde det vært meg, så hadde jeg valgt realfag på videregående. Det gir noe flere valgmuligheter senere, spesielt om en er usikker. 

[*NORGE*]

....Dette traff meg litt, og nå vurderer jeg å ta realfag, framfor samfunnsfag. Samtidig sier en del av meg at jeg skal følge hjertet mitt. Hva skal jeg gjøre??!

..

 

Du skal følge Ivar Aasens gamle gode regel: 

 

Gjer fyrst frå deg kva du bør 

Om imot det strikar

Sidan vert du betre før 

Til det som du likar. 

 

“Det du bør” vil jeg her si - som din ar er medisin, som all din utdannelse så langt er rettet mot, og som i høyeste grad gjør deg til "gangs menneskje om du utøver yrket med den etikk det bør utøves med. Så etablerer du deg der og er “betre før” (bedre forberedt) til å bruke tid på “det du likar”, altså å grave i historie - og så bruker du også en del av din tid til dette. 

 

Jeg arbeider selv med realfag (og bedriftsledelse) til daglig, jeg er selv så absolutt interessert i historie. Det ene som arbeid går fint å kombinere med det andre som hobby. En hel del annet også jeg kunne utdannet meg som og fått både hyggelige og velordnede arbeidsdager innen, men kan bare ikke favne alt. Da går det som de gamle sa: “Lær deg ni håndverk, så får du tiende på kjøpet - og det heter posen og (tigger)staven”. 

[Hardrocktarzan]

"historie har allerede skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det lenger", problemet er vel strengt tatt at historien gjentar seg fordi folk ikke kan nok historie.

Er du en av dem som tror at mongolske ryttere kommer til å ta over halve verden hvis folk glemmer historien om Genghis Khan?

[Reg2000]

Med noen få unntak er vel den eneste yrkesveien for historikere å bli historielærere på skolen? (og da må de ta pedagogikk i tillegg)

 

Det er dessverre ikke så lett i skolen heller, da historie er et lite fag i skolen og det er mange som kan undervise det. For å få jobb som lærer bør du ha en videre bakgrunn med flere fagområder.

Endret 1. juni 2019 av Reg2000

[€uropa]

“Det du bør” vil jeg her si - som din ar er medisin, som all din utdannelse så langt er rettet mot, og som i høyeste grad gjør deg til "gangs menneskje om du utøver yrket med den etikk det bør utøves med.

 

Trådstarter er foreløpig bare i vg1. Utdannelsen hans så langt er ikke rettet mer mot medisin enn mot for eksempel historie.

[Taurean]

 

Hei

 

Går vg1 og velger til høsten programfag jeg skal ha på vgs.

Planen var egentlig å ta realfag -noe alle vet (foreldre, lærere, osv.), men i det siste har ønsken om å ta samfunnsfag vokst. Foreldrene mine har lenge regnet med at jeg skulle studere medisin etter vgs, og jeg har selv ønsket det uten noen -tvang-. Nå har jeg lyst til å studere historie. 

 

I motsetning til mine søsken, har jeg vært en mer historie-person (elsker å lese om historie), men har ikke noe problemer med realfag heller. 

Nevnte til pappa at jeg muligens skulle ta samfunnsfag-linjen og senere bli historiker, og han ble litt sjokka og jeg kunne se at han ble litt irritert (han er lege selv og vil gjerne at jeg skulle bli det).

 

Senere på dagen snakket vi sammen rundt middagsbordet, hvor han sa at den beste utdanningen ville helst vært medisin eller noe realfaglig, ettersom "historie har allerede skjedd og vi kan ikke gjøre noe med det lenger", han sa også ting som at man vil få en god samvittighet av å hjelpe menneskeliv, og at man må være realistisk i denne verden.

 

Dette traff meg litt, og nå vurderer jeg å ta realfag, framfor samfunnsfag. Samtidig sier en del av meg at jeg skal følge hjertet mitt. Hva skal jeg gjøre??!

 

Anonymous poster hash: ba938...d1e

 

 

Man bør tenke litt på markedet for yrket man skal velge;

 

1) Hvor mye penger staten forvalter til yrkene.

 

2) Hvor mange arbeidsplasser det er til hvert av yrkene, og hvor mange søkere.

 

3) Hvor stort behovet blir i fremtiden.

 

 

Jeg er ikke markedsanalytiker, men jeg vil vel velge å påstå at det er bedre arbeidsmuligheter innen medisin og helse enn det er som historiker, eller ved å studere historie. Men noe finnes det vel alltid. Og er man lidenskapelig og får jobb innen det man er lidenskap for, så er det ingen tvil om at man får bedre livsvkalitet. Så det beste for deg ville kanskje vært å begynne å undersøke markedet der du bor og i nærkommuner om jobber du tror kan være aktuelle. Historiker, antikvar, slike yrker.

 

 

Jobbkompasset her er veldig nyttig i å avdekke yrkestitler:

 

https://utdanning.no/jobbkompasset/index.html

 

 

Under "Mennesker":

 

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/helsefagarbeider

 

 

Under "Kultur og idrett":

 

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/historiker

[heheszki]

Fint at du tenker gjennom det du vil bli og er bevisst på dette mens du går VG1.

 

Det er vanskelig å vite om du vil trives best med medisin eller historie. For å komme inn på medisin så trenger du forøvrig veldig gode karakterer, så jeg håper at du klarer det. 

 

Et tips kan være å lese bøker på universitetsbiblioteket. Sjekk hva som er pensum i historie og les litt gjennom de bøkene, så får du et visst innblikk i hvordan faget er.

 

Du kan gjøre det samme med medisin.

 

Jeg vill ikke valgt noe som foreldrene utelukkende vil at du skal studere. Uavhengig av studieretning trenger man indre motivasjon for å gjøre det bra i faget.

 

Mange sier "ikke velg x fordi det er vanskelig å få jobb". Men er du skikkelig god i det faget og har mye motivasjon så gjør du det så bra i faget at det å få jobb ikke blir noe problem.

[Mr.Duklain]

Historie kombineres som oftest med et fag to (fordi man må ha kompetanse i to fag for å undervise), så man er ikke stuck med bare historie. Det man da kan gjøre etter endt bachelor i historie er da å ta et år til og vips har man to bachelorer på fire år isteden for seks.

Gjør hva du har lyst til TS og drit i faren din.

Endret 6. juni 2019 av Mr.Duklain