Konkursbegjæring pga. manglende utbetalt lønn

[obergeru]

Hei,

 

Bistår en 19 år gammel gutt i en sak hvor han har jobbet i en kafe over 1.5 år.

Når han begynte å jobbe der fikk han en arbeidskontrakt mellom han selv og firma AS som tilkallingsvikar.

Denne er underskrevet av "daglig leder", person A. Denne personen er ikke daglig leder i brønøysundregisteret. 

 

Mangler utbetalt lønn for desember og januar totalt 11000 kr.

Varslet daglig leder oppført i Brønnøysundregisteret om betalingsoppfordring på dette beløpet.

Og forkynnet dette konkursvarselet via standard maler.

 

Mottar svar fra advokat:

 

"Kravet bestrides: Driften av Firma AS har vært drevet i regi av Person B fra 1.1.2017 - 31.1.2019. Det foreligger ikke en signert arbeidsavtale med deg og firmaet. Det ligger en avtale signert av Person A. Person A har ikke fullmakter til å signere arbeidsavtaler på vegne av Firma AS. Du må forholde deg til de som har engasjert deg, som i tilfelle er de som ikke har betalt din lønn under sin drift".

Under enhver omstendighet er ikke Firma AS insolvent, og kan ikke slås konkurs"

 

Men på alle lønnslippene er det Firma A som utbetaler lønn, på lønnslippen står det organisasjonsnummer. Er det ikke da ubestridt at Firma A er arbeidsgiver, uavhengig av hvem som har signert arbeidskontrakten? Det er heller ikke meldt endringer av styrets leder i Firma A i den bestridte avtaleperioden.

 

Hvem har bevisbyrde for insolvent i slike saker, og hvordan går man evt. videre med dette?

Endret 30. mai 2019 av obergeru

[obergeru]

Person C som er oppført i brreg som daglig leder ba Person A å skrive under kontrakten. Antakelig en bevisst handling.

Advokaten som sendte brevet jobber i gråsonen av det som er lovelig.

[krikkert]

Legg merke til at ved konkursbegjæring er det begrensninger i hvem som kan representere kreditor, jf. konkursloven § 149 annet ledd.

 

Her er det to forskjellige spørsmål man må ta stilling til. 1) Har kreditor et krav mot skyldner, og 2) er skyldner insolvent.

 

Når det gjelder spørsmål 1 er utgangspunktet at styret og daglig leder er de eneste som kan forplikte et aksjeselskap. Disse har fullmakt i kraft av lov og/eller vedtekter til å gjøre dette. Andre ansatte kan forplikte selskapet i kraft av stillingsfullmakt eller, i unntakstilfelle, etter regler om kombinasjonsfullmakter.

 

Et sentralt spørsmål her er hvilken rolle Person A har i Firma AS, herunder hvordan Firma AS forklarer at lønnsslippene som utstedes kommer med deres foretaksnavn og org.nr. Er Person A ansatt i en lederrolle under daglig leder kan man raskt komme til at avtalen er bindende for Firma AS likevel.

 

Har man ikke et krav mot foretaket vil man ha et krav mot Person A i kraft av avtaleloven § 25. Det kan også tenkes at man har et krav mot Person As arbeidsgiver i kraft av skadeserstatningsloven § 2-1 (også om denne arbeidsgiveren er foretaket).

 

Selv om man har et krav mot foretaket og har gått frem med forkynning av konkursvarsel etablerer dette kun det som kalles "insolvenspresumsjon", dvs. at domstolene antar at selskapet er insolvent med mindre selskapet kan motbevise det. Selskapet har full rett til å motbevise det. Selskapet kan også velge å bestride kravet -- for at et krav skal etablere konkurspresumsjon må kravet være "klart", dvs. at det må være rimelig sikkert at man har et krav mot selskapet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg skal ikke bestride det en advokat sier, men jeg ble litt nysgjerrig her:

 

- den ansatte har handlet i god tro ved inngåelse av avtale.

- den ansatte har tidligere måneder fått lønn basert på denne avtalen

 

Kan arbeidsgiver da plutselig bestemme seg for at kontrakten som er skrevet likevel ikke skal gjelde?

 

 

 

Anonymous poster hash: 8936c...26a

[heheszki]

Jeg antar du sikter til at fullmaktsgiver A har gitt fullmakt til fullmektigen B.

 

Hvis fullmektigen (B) handler i fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grense så stifter dette en rett og plikt for fullmaktsgiver (A). Dette følger av Avtaleloven §10 (1). Arbeidsgiveren må da forholde seg til kontrakten.

 

"fullmaktgiverens navn" viser til at man må gjøre det klart ovenfor tredjeparten © at man opptrer som fullmektig. Hvis ikke så kan man selv bli bundet av disposisjonen. Dette følger av Rt.1980 s1109.

 

Hva som utgjør "fullmaktens grense" kommer an på hvilken type fullmakt som er gitt. Fullmakten kan være styrt av lov, sedvane, instruks, frasagn.

 

Stillings og frasagnsfullmakter er selvstendige. Det vil si at fullmakten kommer til uttrykk uttad, enten ved at fullmektigen har en stilling som er synlig for C eller at fullmaktsgiveren har uttrykkelig og synlig for C frasagt seg fullmakten. Disse fullmaktene er bindende så fremt C er i god tro med tanke på de disposisjonene B gjør på vegne av A (og disse er innenfor fullmaktens grense, på tross av eventuelle instruksbrudd).

 

Oppdragsfullmakter er uselvstendige. En slik fullmakt er kun kommunisert mellom A og B. C vet i utgangspunktet ikke om A egentlig er bundet av B og må eventuelt stole kun på B sitt utsagn. Disse fullmaktene er ikke bindende for A hvis B foretar et instruksbrudd (fullmaktens grense er her sammenfallende med instruksen).

 

Avslutningsvis kan A bindes på ulovfestet grunnlag, dette følger av Rt.2011 s410. Spørsmålet her blir da om A har handlet på en slik måte at C har fått en rimelig grunn til å tro at han forhandlet med B. (Altså at B sine disposisjoner kunne binde A). Hvis C har fått rimelig grunn til å tro at B kan binde A, så er A bundet. 

 

Konsekvenser for B reguleres av Avtaleloven §25.

 

(Se forøvrig også asl 6-30 til 6-33)

 

Eventuelt må det hefte en sterk ugyldighetsgrunn ved avtalen for at arbeidsgiver skal kunne si seg ubundet, feks tvang etter Avtaleloven §28.

Endret 30. mai 2019 av heheszki

[obergeru]

Med hjelp av deres gode input har jeg laget dette svaret.

Er det riktig konklusjon for en ikke-jurist?

 

Deres referanse TE/

 

I deres tilsvar til konkursvarsel datert 27.05.2019 skriver du:

"Grunnlaget for kravet er påstått om til gode lønn, uten at perioden er angitt"

Lønnsperioden er tidligere oversent din klient, og bevist med timelister. dato.

 

Lønnsforholdet mellom (Firma A)  og  (Arbeidstaker Person C) er uomtvistelig, og beviselig gjennom gjentakende utbetalinger fra (Firma A) sin konto, og lønnslipper over en periode på 1.5 år. 

 

I ditt tilsvar skriver du at (person B) ikke har fullmakter til å signere på vegne av Firma A".

 

Oppdragsfullmakter er uselvstendige. En slik fullmakt er kun kommunisert mellom Firma A og Person B(delegert av Person D som har arbeidskontrakt som daglig leder).  Arbeidstaker C, vet i utgangspunktet ikke om Firma A egentlig er bundet av Person B (opererende daglig leder) og må  stole  på Person B sitt utsagn. Da det foreligger en driftsavtale mellom Firma A, og (Person B / Person D (arbeidskontrakt som daglig leder), og det kan ikke sees på et instruksbrudd å skrive under en slik arbeidsavtale. De gjentatte utbetalingene mellom Firma A og Arbeidstaker C beviser dette.. 

 

I tillegg bindes  Firma A til avtalen på  ulovfestet grunnlag, dette følger av Rt.2011 s410. Oppført daglig leder for (Firma A) har med fysisk daglig tilstedelseværelse på Firma A vært klar over Person B sin funksjon som daglig leder. Denne tilstedeværelsen, og hennes uttalte tilgang til kontoutsrifter fra Firma A som arbeidsgiver, gjør at hun har handlet på en slik måte at Arbeidstaker C har fått en rimelig grunn til å tro at han forhandlet med Person B. (Altså at Person B i  sine disposisjoner kunne binde Firma A). Arbeidstaker C har hatt rimelig grunn til å tro at Person B kan binde Firma A, så dermed er Firma A bundet.

 

Da  alt dette er uomtvistelig og bevist med vedlagt dokumentasjon, og dermed kravet  ubestridelig, vil  Firma A, hvis de ikke betaler beløpet som er forkynt være bevist insolvent, og konkursbegjæring vil sendes Namsretten.

 

vedlegg: 

timelister

lønsslipper

arbeidskontrakt for daglig leder

Endret 30. mai 2019 av obergeru

[Merko]

Uten at jeg har peiling, men er det ikke slik at dersom man jobber for et firma over flere måneder uten arbeidskontrakt, så blir man "fast ansatt"?

Så dersom de mener at arbeidskontrakten er ugyldig, så kan man vel bruke det mot dem?

[heheszki]

Person C som er oppført i brreg som daglig leder ba Person A å skrive under kontrakten. Antakelig en bevisst handling.

Advokaten som sendte brevet jobber i gråsonen av det som er lovelig.

 

Forstår jeg det riktig hvis daglig leder ba personen om å skrive under på kontrakten foran dere? Eventuelt at dette kom til uttrykk til dere gjennom annen kommunikasjon? 

 

I så fall vil jeg si at det er en frasagnsfullmakt.  Se avtaleloven §13, i et slikt tilfelle har daglig leder uttrykkelig uttalt til dere at B kunne skrive under kontrakten på vegne av han. Rent praktisk må du kunne bevise at fullmaktsgiver ga en slik erklæring til deg for å konstantere at fullmakt ble gitt på dette grunnlag. 

 

Et annet alternativ er at B viste fram et dokument som sa at A hadde gitt han fullmakt til å undertegne, dette faller inn under avtaleloven §16. 

 

Slik som du uttaler deg over, så forstår jeg saken slik at A ikke hadde sagt til dere at B kunne binde han, men at dere antok at B kunne gjøre det. Hvis det faktisk er slik at A aldri ga fullmakt til B (slik som beskrevet i avtaleloven §18), så kan ikke A bindes på grunnlag av oppdragsfullmakt.

 

A kan bindes på ulovfestet grunnlag, men dette avhenger av faktum.

 

Jeg lurer på, hva er egentlig rollen til B? Advokaten til Firma AS skriver "Du må forholde deg til de som har engasjert deg, som i tilfelle er de som ikke har betalt din lønn under sin drift". Er da B ansatt i et annet firma?

 

Det vil forøvrig være i B sin interesse å bevise at han hadde fullmakt ovenfor A for å unngå økonomisk ansvar etter avtaleloven §25

[obergeru]

Forholdet mellom A og B er for komplisert for meg å forstå, så det blir nesten en egen tråd.

Men det som har skjedd i ikke juridiske termer er.

 

B har arbeidskontrakt som daglig leder i Firma A.

B har lånt bort 500 000 kr til Firma A, "til evig tid", mot en opsjon til å innløse firmaet for ytterligere 500 000 kr.

Disse er så vidt jeg forstår innbetalt, men eierskapet er ikke overført til B.

A og B har på en måte vært foretningspartnere og felles disponert aktiva til firma A.

Så har de blitt uenige om noe, så har A stengt B ute fra kontoen, så B kan ikke betale ut lønn.

A skylder også B lønn, siden B var også ansatt i selskapet.

 

Så uansett tror jeg ikke det er noe å hente fra B, og en alt for komplisert sak å begi seg inn i, så mitt mål var å skå firma A konkurs, så lønnsgarantifondet kunne betale ut det Firma A skylder i lønninger.

[heheszki]

Basert på det du skriver vil jeg tro det er gode muligheter for at A er bundet på ulovfestet grunnlag. 

B er presentert som daglig leder (han skrev under)

Og B har, som du skriver, en arbeidskontrakt hvor det står at han er daglig leder.

Det er vanlig for daglig leder å stå for ansettelser.

 

Gitt at B er daglig leder (Et selskap kan ha flere enn èn, se §6-2 (1) ) gjelder også asl §6-33