Et deponi i Brevik kan gjennomføres uten fare for helse eller miljø

[Redaksjonen.]

Et deponi i Brevik kan gjennomføres uten fare for helse eller miljø

[Ayla B]

Så var det på'n igjen....

Vi synes det er påfallende at Frederic Hauge ser ut til å enten være uvitende om eller rett og slett ignorerer fakta om at grunnvannet over Dalen gruver er borte etter mange års gruvedrift. Andre får bedømme hvilket alternativ som er verst.

Dette gjør at gruvesystemet verken er tett mot luft eller vann. Han påstår at det vil være lav konduktivitet (ledningsevne/vanngjennomstrømming) i en etterdriftsfase og at det ikke spiller noen rolle om berget er tett, fordi avfallet vil være 'stabilt'.

I en eventuell etterdriftssituasjon som deponi for farlig avfall vil det skapes et utadrettet trykk fra gruvene, noe som så vil føre til at blandet salt- og ferskvann (brakkvann) vil strømme gjennom den vannløselige avfallsgipsen og føre med seg diverse gifter (tungmetaller, dioksiner + mulige kjemiske reaksjoner mellom de deponerte avfallsstoffene) ut i fjorden. Kjemiske reaksjoner mellom komponentene i avfallsgipsen vil også kunne gjøre at komplekse reaksjoner oppstår som fører til at både eksplosive og giftige gasser dannes. Disse vil det være fri utgang for til områdene over gruvene.

Vi stiller oss undrende til at Frederic Hauge er så bastant i sine påstander om sikkerheten ved et eventuelt deponi for befolkning og miljøet. Vi etterspør også - igjen - Bellonas gjennomgang av de 32 punktene på mangellappen i Bård Stranheim og Thor Kamfjords motrapport:

http://telemarksopplevelser.blogspot.com/2019/03/bellonas-deponirapport-til-stryk.html

noe som Frederic Hauge og Bellona har hatt 2 måneder på seg til å besvare....

Vi finner det også besynderlig at Frederic Hauge er så oppsatt på å fremme NOAHs planer i Brevik, mens det er merkelig stille fra NOAH selv.

For å besvare Frederic Hauges tilbakevendende påstand om at VoG og motstanderne tror at gjenvinning og resirkulering vil fjerne behovet for deponi: det har ALDRI blitt hevdet. Det vi derimot sier er at gjenvinning og resirkulering vil drastisk minske behovet for deponering, slik at små, regionale deponier i nærheten av der hvor avfallet oppstår kan etableres - i tråd med Baselkonvensjonens grunnsetninger. Hauge blir visst aldri ferdig med sine forsøk på å latterliggjøre kunnskapen til motstanderne, men vi tror at Hauge enten bør sette seg litt bedre inn i saken eller slutte å uttale seg så bombastisk.

Dersom det ikke vil være noen fare i en evt. etterdriftsfase, hvorfor har da NOAH en etterdriftsplan for Langøya, hvor det sies at hvis de ikke klarer å få utslippene ned på EQS nivåer, så kan det 'løses' med å flytte utslippspunktene ut på dypere vann med større vanngjennomstrømming for bedre og raskere spredning av giftstoffene. Dersom deponiplanene for Brevik er så trygge som Hauge hevder og avfallet er så stabilt i et evighetsperspektiv, så ber vi Hauge forklare hvorfor deponiet ikke kan legges hvor som helst.

[Bård Stranheim]

Her var du igjen, Frederic. Gjentagelser. Som ikke blir mer troverdig av å sies igjen og igjen. Du er utfordret på fag i en omfattende gjennomgang av Bellonas forsøk på friskmelding av Breviksløsningen. En 32 punkter lang mangellapp som du lettvint har karakterisert som «feil på feil på feil». Og lovet å svare ut. Det er kanskje en grunn til at du velger lettere skriveutfordringer: Du har rett og slett problemer med faktaene? Lenke til vår gjennomgang som fortsatt venter på svar finnes nederst i denne kommentaren.

 

Men la oss gi deg et punkt til du må svare ut: «Etter deponiet avsluttes vil gruven fylles med vann, noe rapporten som deponimotstanderne baserer kritikken sin på ikke ser ut til å ha fått med seg. Dette gjør at utlekking heller ikke da vil være noe problem, på grunn av lav vanngjennomstrømning». En sarkastisk tone på noe du i beste fall baserer deg på tro. I møte med regjeringspartiene 27/3 sier Noah det samme, både du og jeg var der for å gi innsikt. Når gruvene er fulle blir det lite gjennomstrømming. Jeg utfordrer Hartmann og sa at det er kun datamodellene deres han snakker om. Når gruvene er fylt med «gipskaker» synker dette sammen over tid og skaper kanaler og mye vanngjennomstrømming. Da hjelper det lite at modellen sa noe annet.

 

Likevel, du har ikke tatt konsekvensen av at det nå finnes et bedre alternativ med demokratisk godkjent plan, som henter ut ressursene av avfallsstrømmer og lagrer resten i tette gruver bygd for formålet langt fra folk. Selv om du skulle ha rett i risikobildet, tar du feil i strategien.

 

Men vi venter fortsatt på at du svarer ut de 32 punktene hvor vi mener du tar grundig feil. Farlig feil om farlig avfall.

 

http://telemarksopplevelser.blogspot.com/2019/03/bellonas-deponirapport-til-stryk.html?m=1

[VeronicaKoo]

Begynner å lure på om Hauge er helt stabil. Vanskelig å forstå har han i hvertfall

[DirekteDemokrati]

Forstår ikke Bellona helt her, er de økonomisk tilknyttet dette? For de ser ut til og ha skyggelappene på her...

 

Hvordan kan Brevik være bedre enn lengre inn i landet, der det nesten ikke bor noen og det er så mye fjell så langt øya kan se.

 

Må nok finnes tilsvarende berggrunn ett eller annet sted der ute...

 

Blir litt dyrere ja, men hvem bryr seg om små penger når det snakk om et deponi. Deponi må gjøres ordentlig. 

Grav en gruve tilpasset dette, eksisterende gruver har som regel befolkning rett oppå seg siden dette betydde jobber.

[Tor Hansen3]

Fredrik Hauge og Bellona er kjøpt og betalt av NOAH (https://bellona.no/naeringsliv).

 

Hauge har endt opp som en eks-aktivist med lite kunnskap om miljø (fullførte aldri videregående skole https://no.m.wikipedia.org/wiki/Frederic_Hauge), samtidig som han påstår at han vet mer enn folk med relevant høyere utdanning og doktorgrad. Nå kjemper Hauge for Bellonas sponsorer og egen lommebok. Miljøet og fakta bryr han seg lite om. Bellonas påstander vitner om en manglende forståelse av god ressursforvaltning, risiko og miljø. Anbefaler at Hauge leser det store antall høringsuttalelser på Klima- og Miljødepartementets nettsider for å skaffe seg en litt grunnleggende forståelse for saken.

 

Gjennom dette debattinnlegget på www.tu.no gråter altså Fredrik Hauge for sin syke sponsor, NOAH.

Endret 29. mai 2019 av TorEEE_1

[Håvard Solli Andreassen]

Det er vanskelig å forstå hvorfor Bellona fremmer en modell basert på bruk av en syre som kunne vært gjenvunnet, som samtidig krever massiv import av flyveaske som også kan gjenvinnes, der den oppstår?

 

Når denne modellen også har så lite fokus på gjenvinning, og samtidig genererer store negative miljøpåvirkninger, i form av "unødvendig" transport både av flyveaske og syre?

 

Avstander til befolkning, egnetheten til gruvene, tilførsel av forurensning til ett allerede hardt belastet område som er på vei opp, lokaldemokratiets klare entydige nei, fagekspertisens advarsler, Norcems konsesjon, ingen ting av dette er hensynstatt.

 

Hvordan Norsk Industri og Bellona fremmer en aktør hvis fokus er å fylle hullet på Langøya raskest mulig er for meg en gåte.

 

Hvordan det tillates at NOAH setter egen profitt før norske arbeidsplasser er også en gåte.

 

Bellona, en miljøorganisasjon? Svaret gir seg selv...

[Ivar Dahl Larsen]

Ivar Dahl Larsen

Det må være klinkende klart, sa en tilårsgammel dame for noen år siden. Og det er klinkende klart, at B.R.Gjelsten og hans Noah manipulerer klima og miljø departementet, miljødirektoratet, LO og Norsk Industri med hjelp av samarbeidspartner Fredric Hauge, Olaf Brastad og deres Bellona, til å tro at Gjelstens gigant import av flyve aske fra 2003 til nå, fra Europa, kun har vært en nasjonal oppgave og forankret i ideen om å ta vare på det farlige avfallet på en god måte og nøytralisere svovelsyren fra det amerikansk eide Kronos Titan i Fredrikstad.

Hadde staten og SFT i sin tid ikke bare krevd at syra fra Kronos Titan ble renset, men også fulgt opp, ville importen av flyve aske inneholdene tungmetaller og dioksiner og Gud vet hva, for miljødirektoratet vet det ikke, ref deres egne uttalelser, vært nødvendig i alle disse årene.

 

Nå presser altså disse organisasjonene på for at Gjelsten fortsatt skal kunne importere flyve aske ( toxic waste ) fra Europa for å nøytralisere ei syre som kan gjenvinnes eller sendes til moderselskapet i Tyskland for nettopp det. Tar vi vare på vårt eget avfall, kan vi brenne dette og få ut flyve aske i langt mindre målestokk enn importen til Gjelsten som han får usedvanlig mye penger for. Vi kan sogar spore tungmetallen for vi vet hvor de kommer fra og rense, gjenvinne og sirkulere. Mengden avfall vi muligens må deponere vil da bli minimalt.

Dette her dreier seg ikke om nasjonalt ansvar og behandling av vårt eget avfall, men store penger i internasjonalt farlig søppel. Hvis Gjelsten får sin vilje gjennom hos myndigheter som ikke har forstått alvoret ei heller konsekvensene på sikt, blir fjorder, hav og øvrig natur bli lagt død, forurenset av disse tungmetallene og dioksinene, siden Gjelstens planer tar sikte på å legge 800 000 tonn av dette farlige søppelet under bena på en by, i gruver som lekker og pumpes for 2000 kubikk meter vann i døgnet.

 

Det er hva det dreier seg om og som ingen vil nevne og ta tak i. Hvorfor tør ikke klima og miljø departementet erkjenne dette? Hvorfor gikk miljødirektoratet ut og fremsatte påstander om at Brevik var best egnet som deponi for farlig avfall, før noen undersøkelse var utført? Hvorfor fremla Ellen Hambro dette for storting, departement, journalister og folk flest, når hun ikke hadde bakgrunn for å si dette? Hvorfor tror dere at Eva Joly sa i Porsgrunn ; " at det er altfor tette bindinger i denne saken? ( Ref., Varden ).

Her er det mye skjulte agenda'er. Hvorfor kaller man ikke en spade for en spade i denne saken. Hvorfor er Norsk Industri så engasjert? Hvorfor er Bellona så engasjert? Det siste er åpenbart da de får sine penger av Gjelsten. Gjør de andre det?

 

Løsningen er å ta vare på vårt eget avfall. Bygge fjernvarme anlegg som i Sverige. Rense, gjenvinne og resirkulere vårt eget avfall. Da blir det ingen gevinst for Gjelsten, men derimot skaper vi mange flere arbeidsplasser enn det Gjelsten kan love med sine ca. 50 arbeidsplasser han trenger til sin virksomhet i Brevik. Porsgrunn kommune har sagt nei som planmyndighet, 18 andre kommuner har også sagt nei, ja hele Telemark fylke. Larvik kommune som også vil bli berørt av Gjelstens forsøppling av samfunnet, har også sagt nei.

Når skal myndighetene verne om menneskene som bor altfor nære mulige gasseksplosjoner og annen forurensing, verne om fjorden, ja kort sagt sjøen og havet og ikke minst livsgrunnlaget for fiskerne? Eller skal B.R. Gjelsten få ture frem som han vil?

Ivar Dahl Larsen, tidl.nestleder i Vern om Grenland - Nei til deponi.

[Jan Erik Parr]

Dette har passert en trist parodi nå.... Burde være unødvendig å bruke tid på alle Frederic Hauges leserbrev, men nå slår jussen inn også. Når man som han med knapt gjennomført ungdomsskole, vet bedre enn alle, åpenbart tror han er professor, psykiater, lege, geolog, kjemiker, jurist mm. Påstår å ha alle svar, og anser alle andre som kunnskapsløse og uintelligente, kan virkelig noen ta mannen på alvor da? Å lytte til fagekspertisen er viktig - også kritisk. Men går man mot denne, er dokumentasjon selvfølgelig påkrevet - denne mangler 100 prosent i alle Hauges lettvinte teorier, synsinger og føleri.

 

Ett eksempel:

NOAHs deponidirektør, Egil Solheim, uttrykker tydelig frykt for hydrogeneksplosjoner i Dalen gruver - dette i et folkemøte med nær 1000 tilhørere i Brevik tidlig i 2018. I sitt leserinnlegg her, fnyser og latterliggjør Hauge dette - og garanterer at så ikke kan skje. Ikke lite oppsiktsvekkende det, all den tid det er NOAH AS som betaler for Hauges promotering av deres deponiprosjekt. Innestår NOAH for Hauges garanti tro - indirekte gjør de jo nødvendigvis det, alle den tid de ikke dementerer eller har kontroll på skriveriene til Hauge. Dette må jo være "mat" for jurister i kommende søksmål dette? Desinformasjon av byråkrater, politikere og befolkningen, vel vitende om risiko og katastrofepotensiale...

[Jorunn Henriksen]

Forstår ikke Bellona helt her, er de økonomisk tilknyttet dette? For de ser ut til og ha skyggelappene på her...

 

Hvordan kan Brevik være bedre enn lengre inn i landet, der det nesten ikke bor noen og det er så mye fjell så langt øya kan se.

 

Må nok finnes tilsvarende berggrunn ett eller annet sted der ute...

 

Blir litt dyrere ja, men hvem bryr seg om små penger når det snakk om et deponi. Deponi må gjøres ordentlig. 

Grav en gruve tilpasset dette, eksisterende gruver har som regel befolkning rett oppå seg siden dette betydde jobber.

 

Bellona får millioner hvert år av Noah. I tillegg samarbeider dem om batteribedriften Beba AS. Så ja, Bellona har økonomiske interesser i at Brevik blir valgt.

[Jorunn Henriksen]

Nå må Teknisk Ukeblad slutte å være et talerør for Hauge, på tide at de tar tak med et skikkelig kritisk intervju med klare krav om at Hauge må svare for seg og dokumentere påstandene sine.

[NorsknRev]

Just asking: hvordan vil et deponi i Brevik påvirke husprisene i nærområdet?

[Ayla B]

Just asking: hvordan vil et deponi i Brevik påvirke husprisene i nærområdet?

Det er klart at huspriser vil bli påvirket negativt av å ha et evt. gigantisk giftdeponi liggende rett under hus og fjord. Hadde du ønsket å bo et sted der du fryktet for fremtiden? Spesielt når man vet at gruvene ikke er egnet til formålet og at det vil lekke til luft og fjord? Gjelsten trodde at noen av deponimotstanderne ville la seg kjøpe og tilbød å kjøpe hus i Brevik. Heldigvis har vi folk med integritet her, så de sa blankt nei. Vi kjemper for fremtidige generasjoners rett til et trygt og rent miljø:

https://www.nrk.no/norge/avfallsselskap_-vi-kjoper-gjerne-boliger-for-a-sikre-avfallsdeponi-1.12799710

Endret 30. mai 2019 av Ayla B