Trestein Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 (endret) Elektrisk fly er bare mulig på smått og medium fly. Da fysikken ikke tillater kjemper, grunnet batterivekt. Selv med teoretisk perfekte batterier med energitetthet lik TNT så er det aldri mulig at en kjempe som 737 og 747 etc er elektrisk. Selv med teoretisk perfekte batterier er 737 over sin maksimale takeoff vekt. Og hvertfall ingen plass til passasjerer eller cargo. At de flyene på 50 tallet brukte mye mer drivstoff er helt sikkert, derfor de kunne bare være oppe i luften en meget begrenset periode i forhold til i dag. De klarte da og lage allright thrust på den tiden, men det slukte drivstoff. Men for og gjøre fly så effektive at de kan bare ha med seg en håndfull batterier og kunne fly når det er størrelse på det er ganske så umulig. Hvertfall med dagens forståelse av kvantum mekanikk. Elektriske fly er sikkert fine til privat og noe lett flying innenlands. Men de vil aldri kunne bidra til og fly de uhorvelige massene på ferie osv. Er nok mest realistisk og gjøre disse grønne ved og bruke overskudds strøm og gjøre elektrolyse av vann. Og lage drivstoff av det. Men det er nok mange år i fremtiden før vi er der. Musk venter på at han kan lage sitt Tesla fly. Vi er vel halveis der, han trenger energitetthet ca dobbelt av hva vi har i dag. Da kan han lage et fly med ok størrelse og på batteri. Fin til innenlands fly. Men igjen, er nok ikke flyet som flyr deg til Spania eller Thailand Det gikk mange tiår med jet motorer før de kom ned på forbruk flyene hadde på 50 tallet. Fly med stempelmotorer fløy fint over Atlanteren. Vekt er viktig for fly og selv om gassturbiner hadde dårlig virkningsgrad valgte man dem pga vekt og kompleksitet. https://www.transportenvironment.org/sites/te/files/media/2005-12_nlr_aviation_fuel_efficiency.pdf Den samme problematikken vil nok komme for fly også. Øker vekten mye vil forbrenningsmotorer være best. Klarer man å senke vekta på batterier eller få god økonomi i å fly korte strekk har el fly noe for seg. Alle skjønner at om flyet blir så tungt at piloten må veie 50Kg for at flyet skal nå fram blir el fly bare en svært kostbar forflytting av batterier. Endret 30. mai 2019 av Trestein 1 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 (endret) Det gikk mange tiår med jet motorer før de kom ned på forbruk flyene hadde på 50 tallet. Fly med stempelmotorer fløy fint over Atlanteren. Vekt er viktig for fly og selv om gassturbiner hadde dårlig virkningsgrad valgte man dem pga vekt og kompleksitet. Den samme problematikken vil nok komme for fly også. Øker vekten mye vil forbrenningsmotorer være best. Klarer man å senke vekta på batterier eller få god økonomi i å fly korte strekk har el fly noe for seg. Alle skjønner at om flyet blir så tungt at piloten må veie 50Kg for at flyet skal nå fram blir el fly bare en svært kostbar forflytting av batterier. Om vi nå seier 737’n tar med 100 kg jet-fuel (parafin med tilsetninger) pr pasasjer for å fyke 6 000 km, og har 50% virkningsgrad får vi følgende: Litt over (ca 10 kWt/kg x 50% x 100 kg =>) 500 kWt utført arbeid pr pasasjer, av vekten er ca 1/4 er drivstoff og 1/4 pasasjer/gods. => 12 pasasjer km pr kWt Kansje vi i dag klarer 1 kWt pr 4 kilo batterier, og vi får følgende transportlengde ved samme vekt: 100kg / 4 kg x 12 km => 300 km Ta toget i stede seier eg, så slepp du kø ved insjekking og transport til og fra. Kansje en middagskvild på 2 timer. Hvor langt ville man komt med fly på den energien et Tesla batteri inneholder om det var bare 100 kilo og 100 kWt; (12 km/kWt x 100 kWt) jo ca 1 200 km i 850 km/t Men no er nå batteriet godt over 500 kg, og 737’n har maxvekt på ca 400 kilo pr person Batteriene må altså 80% ned i vekt for å klare 1/5 av distansen ved help av kullkraft i steden for Jett-fuel (parafin) Blir neppe “kommon sens” med SAS bonus og “0-utslepp” fanatikere, ikke i år vertfall da dette må utredes (kansje av Halleraker & Co). Endret 30. mai 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
Pirkko Rygh Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Hvordan harmonerer dette med dette? https://forskning.no/arkeologi-historie-klima/fimbulvinteren-er-ikke-en-myte/258233 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Hvordan harmonerer dette med dette? https://forskning.no/arkeologi-historie-klima/fimbulvinteren-er-ikke-en-myte/258233 I perioden etter krigen hadde vi reduksjon av innstrålt effekt til jorden. Dette førte til temperatur nedgang. Før krigen steg temperaturen raskt, helt uten hjelp fra mennesker. Nå er det mindre aske og aerosoler i atmosfæren og temperaturen øker. Vi har hatt få katastrofale vulkanutbrudd siste 100 år. Dette har nok gitt oss oppvarming. Et par kraftige så synker temperaturen igjen. Vi hadde ett på 90 tallet som ga dramatisk nedgang av utgående stråling, men dette varte knapt et år. Vi har nok hatt flere slike store svingninger siste 2000år. Vikingtiden var varm, så sank temperaturen frem mot 1700 tallet da plutselig havnivå og CO2 begynte å øke. Dette var lenge før vi brukte olje i noen særlig grad. Bensin kostet like mye som i dag på slutten av 1800 tallet og måtte kjøpes på apotek. På havet dominerte seilskuter. Allikevel steg CO2 nivå fra 260 ppm til over 300 ppm uten hjelp av oss. Lenke til kommentar
55GE57GD Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Elfly er framtida. Dei lagar ingen kondensstriper. Utviklinga går veldig fort no. Elfly er kanskje fremtiden. En eller annen gang, når eller hvis energitettheten i batteriene nærmer seg 30 ganger dagens nivå. Særlig hvis en også klarer å trylle bort eller nedfinne kondensstripene. Kanskje hvis en klarer å løfte flyene opp i 30 km høyde, hvor Concorde befant seg? Men det vil kreve ytterligere løft i batteriteknologien.Pål Jensen Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Elfly er kanskje fremtiden. En eller annen gang, når eller hvis energitettheten i batteriene nærmer seg 30 ganger dagens nivå. Særlig hvis en også klarer å trylle bort eller nedfinne kondensstripene. Kanskje hvis en klarer å løfte flyene opp i 30 km høyde, hvor Concorde befant seg? Men det vil kreve ytterligere løft i batteriteknologien. Pål Jensen Fløy ikke concorde ca 50 000 fot? Tror det bare var u2 Blackbird og russiske jagerfly som kunne komme opp i 30km høyde. Mulig jeg tar feil. Lenke til kommentar
Jan Kjetil Andersen Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Med andre ord, det kommer så mye ny kunnskap innen klima at en ikke kan mene annet enn at en tidligere ikke har hatt peiling på hva en har holdt på med. Dette at kondensstriper gir en ekstra klimaeffekt er ikke spesielt nytt, det har kommet flere rapporter på det helt siden 1990 tallet. For øvrig kommer det ny forskning hele tiden innen alle levende forskningsfelt. Dette gjelder også gamle vitenskaper som kjemi og fysikk. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Hvordan harmonerer dette med dette? https://forskning.no/arkeologi-historie-klima/fimbulvinteren-er-ikke-en-myte/258233 I perioden etter krigen hadde vi reduksjon av innstrålt effekt til jorden. Dette førte til temperatur nedgang. Før krigen steg temperaturen raskt, helt uten hjelp fra mennesker. Nå er det mindre aske og aerosoler i atmosfæren og temperaturen øker. Vi har hatt få katastrofale vulkanutbrudd siste 100 år. Dette har nok gitt oss oppvarming. Et par kraftige så synker temperaturen igjen. Vi hadde ett på 90 tallet som ga dramatisk nedgang av utgående stråling, men dette varte knapt et år. Vi har nok hatt flere slike store svingninger siste 2000år. Vikingtiden var varm, så sank temperaturen frem mot 1700 tallet da plutselig havnivå og CO2 begynte å øke. Dette var lenge før vi brukte olje i noen særlig grad. Bensin kostet like mye som i dag på slutten av 1800 tallet og måtte kjøpes på apotek. På havet dominerte seilskuter. Allikevel steg CO2 nivå fra 260 ppm til over 300 ppm uten hjelp av oss. Bensin hadde nok lite gjøre med CO2 utslipp annen halvdel på attenhundretallet. James Watt fant derimot opp dampmaskinen i 1791 og denne spredde seg som en farsott til landbruk, industri, tog og skip og mye annet og gjorde bruk av uhorvelige mengder av kull og alt annet brennbart. I tillegg økte befolkningen kraftig og det ble fyrt mye med kull (og mye annet). Så det er ikke vanskelig å finne en forklaring på at CO2 steg fra 260 til 300 ppm! Er det virkelig slik at du ikke var klar over hva som hendte på attenhundretallet med den industrielle revolusjon? 1 Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 (endret) Bensin hadde nok lite gjøre med CO2 utslipp annen halvdel på attenhundretallet. James Watt fant derimot opp dampmaskinen i 1791 og denne spredde seg som en farsott til landbruk, industri, tog og skip og mye annet og gjorde bruk av uhorvelige mengder av kull og alt annet brennbart. I tillegg økte befolkningen kraftig og det ble fyrt mye med kull (og mye annet). Så det er ikke vanskelig å finne en forklaring på at CO2 steg fra 260 til 300 ppm! Er det virkelig slik at du ikke var klar over hva som hendte på attenhundretallet med den industrielle revolusjon? Bare gi tallet med hvor mange gigatonn som må til for å øke nivået fra 270 til 300ppm. Dette kan du sammenligne med bokførte utslipp i perioden. Det står forresten her: https://skepticalscience.net/pdf/rebuttal/CO2-emissions-correlation-with-CO2-concentration-intermediate.pdf 30 ganger 7,8 gigatonn CO2. Vi var ikke over 5gigatonn før på 40 tallet. Hvor resten kom fra vet ikke jeg. Det var ikke kullforbrenning. Endret 30. mai 2019 av Trestein Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 Bensin hadde nok lite gjøre med CO2 utslipp annen halvdel på attenhundretallet. James Watt fant derimot opp dampmaskinen i 1791 og denne spredde seg som en farsott til landbruk, industri, tog og skip og mye annet og gjorde bruk av uhorvelige mengder av kull og alt annet brennbart. I tillegg økte befolkningen kraftig og det ble fyrt mye med kull (og mye annet). Så det er ikke vanskelig å finne en forklaring på at CO2 steg fra 260 til 300 ppm! Er det virkelig slik at du ikke var klar over hva som hendte på attenhundretallet med den industrielle revolusjon? Bare gi tallet med hvor mange gigatonn som må til for å øke nivået fra 270 til 300ppm. Dette kan du sammenligne med bokførte utslipp i perioden. Det står forresten her: https://skepticalscience.net/pdf/rebuttal/CO2-emissions-correlation-with-CO2-concentration-intermediate.pdf 30 ganger 7,8 gigatonn CO2. Vi var ikke over 5gigatonn før på 40 tallet. Hvor resten kom fra vet ikke jeg. Det var ikke kullforbrenning. I 1840 var nivået 285 ppm (se www.sealevel.info/co2_and_ch4c.html ). I 1910 var nivået 300 ppm. Altså har karbonet øket med 32 gigatonn på 70 år, eller ca 0,45 gt i snitt per år. (410 ppm i 2018 er ca 870 gigatonn).Hvis du vil kan jeg prøve å finne hvor mye kull, olje, tre etc ble brent disse 70 årene og se om det summerer seg til 32 gt? Det meste av en liter olje er karbon (og en del hydrogen). Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 30. mai 2019 Del Skrevet 30. mai 2019 (endret) I 1840 var nivået 285 ppm (se www.sealevel.info/co2_and_ch4c.html ). I 1910 var nivået 300 ppm. Altså har karbonet øket med 32 gigatonn på 70 år, eller ca 0,45 gt i snitt per år. (410 ppm i 2018 er ca 870 gigatonn).Hvis du vil kan jeg prøve å finne hvor mye kull, olje, tre etc ble brent disse 70 årene og se om det summerer seg til 32 gt? Det meste av en liter olje er karbon (og en del hydrogen).En ppm er 7,8 gigatonn. Det må du gange med 15. Det er mye mere en 32gtonn. Ingen her på forumet har kunnet dokumentere hvor dette kom fra. Tallet blir 1,7gigatonn årlig i perioden. Omtrent en gigatonn årlig fra 1750 til 1830 om starten var 275ppm. Vi var ikke oppe i et gigatonn Årlig før langt inn på 1900 tallet Endret 31. mai 2019 av Trestein Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 I 1840 var nivået 285 ppm (se www.sealevel.info/co2_and_ch4c.html ). I 1910 var nivået 300 ppm. Altså har karbonet øket med 32 gigatonn på 70 år, eller ca 0,45 gt i snitt per år. (410 ppm i 2018 er ca 870 gigatonn).Hvis du vil kan jeg prøve å finne hvor mye kull, olje, tre etc ble brent disse 70 årene og se om det summerer seg til 32 gt? Det meste av en liter olje er karbon (og en del hydrogen).En ppm er 7,8 gigatonn. Det må du gange med 15. Det er mye mere en 32gtonn. Ingen her på forumet har kunnet dokumentere hvor dette kom fra. Tallet blir 1,7gigatonn årlig i perioden. Omtrent en gigatonn årlig fra 1750 til 1830 om starten var 275ppm. Vi var ikke oppe i et gigatonn Årlig før langt inn på 1900 tallet Du må passe på å finne gode kilder. Du må kunne forstå/tolke kildene dine! De tallene jeg snakker om er rent karbon (uten oksygen). En ppm er ca 2,12 gt karbon. 15 ppm (fra 285 til 300) blir derved ca 32 gt. Det er lettere å relatere utslipp med rent karbon i atmosfæren i stedet for CO2. En liter diesel innholder for eksempel ca 720 g karbon. 1 Lenke til kommentar
Halvor Sølvberg- the MOV Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 (endret) Du må passe på å finne gode kilder. Du må kunne forstå/tolke kildene dine! De tallene jeg snakker om er rent karbon (uten oksygen). En ppm er ca 2,12 gt karbon. 15 ppm (fra 285 til 300) blir derved ca 32 gt. Det er lettere å relatere utslipp med rent karbon i atmosfæren i stedet for CO2. En liter diesel innholder for eksempel ca 720 g karbon.Kansje en lur tanke å rekne i REN CARBON, men.... Ta faktura; der er 3 viktige nummer som er Beløpet, Konto.nr for inbetaling og KID. Eg har til gode å se at dei ikke sparer på blekket hva angår dette og at det blir foretatt en oppstilling av KID på til dømes 4 og 4 siffer med mellomrom så det blir læslig. Og her snakker vi jo om “Regneskap” Likeledes kjøper eg bare “Q-Melk” med 4% fett, TINE’s 3,5% er jo ikkje heilmelk. Og TINE eig bøndene, for en skuffelse...! Kva så med innholdsfortegnelsen til Mat, viktigste opplysningene har også der fått minste skrift. Eg kjøper aldrig varer eg ikkje veit kva inneholder. 20% magrere er det samme som 80% innhold, det kjøper eg selvsagt aldrig. Hvem vil kjøpe en pakke med bare 80% av en telefon i. Joda, hullete bukser er mote og streikendes elever renner gatelangs i Keiserens Nye Klær Oppfordret av et bombardment fra produsent i MEDIA Max 700W støvsugereffekt direktivet fra EU kommer i et latterlig lys, og er beskrivende. Kampanjer er bra, men et faktisk og virkende innhold må man ikke utelukke. Endret 31. mai 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 Du må passe på å finne gode kilder. Du må kunne forstå/tolke kildene dine! De tallene jeg snakker om er rent karbon (uten oksygen). En ppm er ca 2,12 gt karbon. 15 ppm (fra 285 til 300) blir derved ca 32 gt. Det er lettere å relatere utslipp med rent karbon i atmosfæren i stedet for CO2. En liter diesel innholder for eksempel ca 720 g karbon. Rent karbon er verken en gass eller påvirker drivhuseffekt. Det jeg ikke finner er hvordan CO2 innhold i atmosfæren økte 30 ppm på 150 år fra 1750 til 1900. Da må utslippene ha vert et gigatonn i året. Alle kurver jeg har sett så var vi ikke oppe på det nivået før 1950. Det må du finne tall for! Dette er svært enkel matematikk. Atmosfæren inneholder 3000 gigatonn CO2 og dette er 400 ppm. En ppm er altså 7,5 gigatonn. De kurvene jeg har sett har vist tall som er nesten null fra 1750 til 1830 og så litt kullforbruk jevnt økende til ca 1 gigatonn årlig på midten av 1900 tallet. Husk å ta med i beregningen at naturen arbsorberer ca halvparten ac CO2 en vi slipper ut. Ergo må utslippene ha vert ca 2 gigatonn i året for å øke 30 ppm på 150 år. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 Du må passe på å finne gode kilder. Du må kunne forstå/tolke kildene dine! De tallene jeg snakker om er rent karbon (uten oksygen). En ppm er ca 2,12 gt karbon. 15 ppm (fra 285 til 300) blir derved ca 32 gt. Det er lettere å relatere utslipp med rent karbon i atmosfæren i stedet for CO2. En liter diesel innholder for eksempel ca 720 g karbon.Rent karbon er verken en gass eller påvirker drivhuseffekt. Det jeg ikke finner er hvordan CO2 innhold i atmosfæren økte 30 ppm på 150 år fra 1750 til 1900. Da må utslippene ha vert et gigatonn i året. Alle kurver jeg har sett så var vi ikke oppe på det nivået før 1950. Det må du finne tall for! Dette er svært enkel matematikk. Atmosfæren inneholder 3000 gigatonn CO2 og dette er 400 ppm. En ppm er altså 7,5 gigatonn. De kurvene jeg har sett har vist tall som er nesten null fra 1750 til 1830 og så litt kullforbruk jevnt økende til ca 1 gigatonn årlig på midten av 1900 tallet. Husk å ta med i beregningen at naturen arbsorberer ca halvparten ac CO2 en vi slipper ut. Ergo må utslippene ha vert ca 2 gigatonn i året for å øke 30 ppm på 150 år. Karbonet i CO2 veier utrolig nok bare en fjerdedel av CO2. Så ditt tall (inklusive O2) 7,5 gt stemmer ca med mitt (2,12 gt ren karbon). 0,46 gt som var årlig snittutslipp av karbon fra 1840 til 1910 (fra 285 ppm til 300 ppm, se min henvisning) tilsvarer halvparten av dagens karbonutslipp fra Tyskland (0,23 gt, se Energy Consumption in Germany, Wikipedia). Så at verden til sammen produserte 0,46 gt karbon per år, finner jeg troverdig. Til og med det dobbelte kan lett tenkes. En må huske at virkningsgraden i dampmaskinene var elendig til og begynne med og det skjedde en enorm avskoging i den vestlige verden for å ha brensel til en rakt stigende befolkning, landbruk og industri og transport. Om du vil kan jeg underbygge dette videre eller du kan motbevise det! 1 Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 (endret) Moderatormelding To innlegg fjernet grunnet personfokus/OT.Vennligst ikke kommenter andre brukere og fokuser heller på emnet i tråden. Reaksjoner tas som vanlig i en PM til meg. Endret 31. mai 2019 av Slettet-x7D6du0Hjb Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 31. mai 2019 Del Skrevet 31. mai 2019 (endret) Karbonet i CO2 veier utrolig nok bare en fjerdedel av CO2. Så ditt tall (inklusive O2) 7,5 gt stemmer ca med mitt (2,12 gt ren karbon). 0,46 gt som var årlig snittutslipp av karbon fra 1840 til 1910 (fra 285 ppm til 300 ppm, se min henvisning) tilsvarer halvparten av dagens karbonutslipp fra Tyskland (0,23 gt, se Energy Consumption in Germany, Wikipedia). Så at verden til sammen produserte 0,46 gt karbon per år, finner jeg troverdig. Til og med det dobbelte kan lett tenkes. En må huske at virkningsgraden i dampmaskinene var elendig til og begynne med og det skjedde en enorm avskoging i den vestlige verden for å ha brensel til en rakt stigende befolkning, landbruk og industri og transport. Om du vil kan jeg underbygge dette videre eller du kan motbevise det! Jeg kan nok starte. https://cdiac.ess-dive.lbl.gov/trends/emis/glo_2010.html Som sagt kurven skulle ha passert 100 gigatonn i 1850. Hvorfor gjør den ikke det. CO2 innhold steg ca 15ppm i perioden Endret 31. mai 2019 av Trestein Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 1. juni 2019 Del Skrevet 1. juni 2019 Karbonet i CO2 veier utrolig nok bare en fjerdedel av CO2. Så ditt tall (inklusive O2) 7,5 gt stemmer ca med mitt (2,12 gt ren karbon). 0,46 gt som var årlig snittutslipp av karbon fra 1840 til 1910 (fra 285 ppm til 300 ppm, se min henvisning) tilsvarer halvparten av dagens karbonutslipp fra Tyskland (0,23 gt, se Energy Consumption in Germany, Wikipedia). Så at verden til sammen produserte 0,46 gt karbon per år, finner jeg troverdig. Til og med det dobbelte kan lett tenkes. En må huske at virkningsgraden i dampmaskinene var elendig til og begynne med og det skjedde en enorm avskoging i den vestlige verden for å ha brensel til en rakt stigende befolkning, landbruk og industri og transport. Om du vil kan jeg underbygge dette videre eller du kan motbevise det! Jeg kan nok starte. https://cdiac.ess-dive.lbl.gov/trends/emis/glo_2010.html Som sagt kurven skulle ha passert 100 gigatonn i 1850. Hvorfor gjør den ikke det. CO2 innhold steg ca 15ppm i perioden "Som sagt kurven skulle ha passert 100 gigatonn i 1850. Hvorfor gjør den ikke det." Du må forklare hva du mener med denne setningen! "CO2 innhold steg ca 15ppm i perioden" Er det perioden 1840 til 1910 du tenker på og hvilket forhold har denne setningen til din foregående setning? Som nevnt tidligere kom dampmaskinen i 1791 og den foret man med alle mulige slags brensler til å begynne med. Det er vanlig å regne at ppm har ligget på 280 ppm fram til at nivået begynte å stige. Allerede i 1840 lå nivået på 285, hvilket tyder på utviklingen med økende CO2-innhold i atmosfæren startet noen tiår tidligere. Hvilket stemmer bra med den industrielle revolusjons begynnelse. Lenke til kommentar
Trestein Skrevet 1. juni 2019 Del Skrevet 1. juni 2019 "Som sagt kurven skulle ha passert 100 gigatonn i 1850. Hvorfor gjør den ikke det." Du må forklare hva du mener med denne setningen! "CO2 innhold steg ca 15ppm i perioden" Er det perioden 1840 til 1910 du tenker på og hvilket forhold har denne setningen til din foregående setning? Som nevnt tidligere kom dampmaskinen i 1791 og den foret man med alle mulige slags brensler til å begynne med. Det er vanlig å regne at ppm har ligget på 280 ppm fram til at nivået begynte å stige. Allerede i 1840 lå nivået på 285, hvilket tyder på utviklingen med økende CO2-innhold i atmosfæren startet noen tiår tidligere. Hvilket stemmer bra med den industrielle revolusjons begynnelse. For at CO2 nivå skal stige 1 ppm må vi tilføre 7,5 gigatonn CO2 til atmosfæren. I perioden 1750 til 1830 steg CO2 innhold ca 15ppm. For å klare det måtte vi tilført atmosfæren ca 2 gigatonn hvert år i perioden 1750 til 1830. På alle sider som viser verdens CO2 utslipp kom vi ikke opp i 2gigatonn hvert år før 1950. Spørsmålet er da hvor kom CO2 en fra som økte CO2 innhold i atmosfæren? På 1700 tallet var det ikke mye industri rundt om i verden Dampmaskiner ble ikke vanlig før utpå 1800 tallet. Som sagt vi var langt inne på 1900 tallet før vi klarte 2gigatonn hvert år. Ingen har hittil klart å vise til noe som kan sannsynliggjøre menneskeskapte utslipp på 1700 og 1800 tallet som er like stort som på midten av 1900 tallet. Legg gjerne til en link om du har dokumentasjon på dette. At dampmaskiner ikke var Sterling effektive vet vi men de hadde rimelig god kontroll på forbruk av kull på den tiden. De førte statestikker og hadde kontroll på det meste. Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen Skrevet 2. juni 2019 Del Skrevet 2. juni 2019 "Som sagt kurven skulle ha passert 100 gigatonn i 1850. Hvorfor gjør den ikke det." Du må forklare hva du mener med denne setningen! "CO2 innhold steg ca 15ppm i perioden" Er det perioden 1840 til 1910 du tenker på og hvilket forhold har denne setningen til din foregående setning? Som nevnt tidligere kom dampmaskinen i 1791 og den foret man med alle mulige slags brensler til å begynne med. Det er vanlig å regne at ppm har ligget på 280 ppm fram til at nivået begynte å stige. Allerede i 1840 lå nivået på 285, hvilket tyder på utviklingen med økende CO2-innhold i atmosfæren startet noen tiår tidligere. Hvilket stemmer bra med den industrielle revolusjons begynnelse. For at CO2 nivå skal stige 1 ppm må vi tilføre 7,5 gigatonn CO2 til atmosfæren. I perioden 1750 til 1830 steg CO2 innhold ca 15ppm. For å klare det måtte vi tilført atmosfæren ca 2 gigatonn hvert år i perioden 1750 til 1830. På alle sider som viser verdens CO2 utslipp kom vi ikke opp i 2gigatonn hvert år før 1950. Spørsmålet er da hvor kom CO2 en fra som økte CO2 innhold i atmosfæren? På 1700 tallet var det ikke mye industri rundt om i verden Dampmaskiner ble ikke vanlig før utpå 1800 tallet. Som sagt vi var langt inne på 1900 tallet før vi klarte 2gigatonn hvert år. Ingen har hittil klart å vise til noe som kan sannsynliggjøre menneskeskapte utslipp på 1700 og 1800 tallet som er like stort som på midten av 1900 tallet. Legg gjerne til en link om du har dokumentasjon på dette. At dampmaskiner ikke var Sterling effektive vet vi men de hadde rimelig god kontroll på forbruk av kull på den tiden. De førte statestikker og hadde kontroll på det meste. Din siste henvisning hadde forbrent karbon (karbonutslipp) som grunnlag (ikke CO2). Så jeg foreslår at vi heretter holder oss til kun karbon. Du hevder at utslipp av CO2 var i snitt 2 gt i perioden 1750 til 1830, det blir 0,5 gt rent karbon og er ikke langt fra de 0,46 gt karbon som jeg kom fram til i perioden 1840 til 1910. At innholdet av CO2 steg med 15 ppm fra 1750 til 1830 kan ikke være riktig! I følge min tidligere henvisning lå nivået på 285 ppm i 1840 og i årtusene fram til da lå nivået på ca 280 ppm, altså en oppgang på 5 ppm og ikke 15 som du påstår. Igjen må jeg minne deg på at kull var bare en av brenslene til dampmaskinene og virkningsgraden var svært lav til å begynne med og ble bare gradvis bedre. I dag er utslippet ca 9 gt karbon hvert år. Fra 2010 til 2014 økte karboninnholdet med 23,3 gt. Dersom karbonutslippet (via forbrenning) va 9 gt per år siste tiår, så ble ca 65% gjenværende i atmosfæren (23,3/36). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå