Hvilke banker kan gi meg høyest lån som ung?

[*NORGE*]

... Ingen har påstået det er en menneskerett, men det ville være positivt for samfunnet og miljøet om folk kan bo ikke så veldig langt fra hvor de nå engang må gå på skole eller jobb.....

 

Ingen "må" verken gå på skole eller ta arbeid i Oslo. Som for alle andre Norges 123456 steder er det et valg man gjør - og tar konsekvensen av. 

[Gjest mrpc]

Er dette ikke “godt nok” er problemet ditt ikke bankenes manglende utlånsvilje, men dine egne krav og mangeldne kontakt med virkelighetens verden! . Det er ingen menneskerett å bo i noe nybygget/nyrenovert innen gåavstand Aker Brygge! 

 

 

Useriøst, man får ikke en grei bolig til den prisen med pendleravstand til oslo overhode.

[*NORGE*]

Useriøst, man får ikke en grei bolig til den prisen med pendleravstand til oslo overhode.

 

Den konkrete linken viser det motsatte. 35 fotmnutter + kollektive minutter til Oslos mest sentrale deler er etter min vurdering godt innenfor "pendleravstand" og er boligen jeg viste til ikke "grei" vil jeg påstå man selv har totalt feil forståelse for "grei" i denne sammenhengen. 

[Gjest mrpc]

Prisene vil nok fortsatt opp siden det er drevet av befolkningsøkning generelt og store kommunale oppkjøp i oslo, men så snart østeuropeere ikke ser seg tent med å flytte til norge og en mer restriktiv europeisk flyktningspoleetikk(norske politikere er håpløse) så vil det raskt kollapse.

[Kajac]

Useriøst, man får ikke en grei bolig til den prisen med pendleravstand til oslo overhode.

 Jo det gjør man. Med mindre din definisjon av grei bolig er en svær villa i Oslo Sentrum

[tigerdyr]

Ingen "må" verken gå på skole eller ta arbeid i Oslo. Som for alle andre Norges 123456 steder er det et valg man gjør - og tar konsekvensen av. 

 

Folk kan selvfølgelig velge et liv på NAV istedet, men det er samfunnet ikke tjent med.

 

Der er hverken universiteter eller jobb overalt.  Det trenger ikke være Oslo; samme problem finnes alle andre steder også.  Selv i byer 45+ min fra Oslo med tog (f.eks. Jessheim) bygges og selges der knøttsmå leiligheter på 33 m2 for 2,1 million.  

[*NORGE*]

Ingen "må" verken gå på skole eller ta arbeid i Oslo. Som for alle andre Norges 123456 steder er det et valg man gjør - og tar konsekvensen av. 

 

Folk kan selvfølgelig velge et liv på NAV istedet, men det er samfunnet ikke tjent med.

 

Der er hverken universiteter eller jobb overalt.  Det trenger ikke være Oslo; samme problem finnes alle andre steder også.  Selv i byer 45+ min fra Oslo med tog (f.eks. Jessheim) bygges og selges der knøttsmå leiligheter på 33 m2 for 2,1 million.  

 

Folk kan selvfølgelig OGSÅ velge et mindre urbant liv uten fem minutter fotarbeid til nærmeste cafe. 

 

Neida, det er verken universiteter eller arbeid overalt, men Norge har i dag ikke mindre enn 10 universitet med enda flere campuser, og høyskoler som tilbyr bachelorutdanning har man enda flere av. To av de universitetene ligger i Oslo og det ene av dem er også rimelig spesialisert. 

 

Samme problem finnes IKKE "alle andre steder". Man kan f eks bosette seg helt utmerket ved å velge  https://dnbeiendom.no/api/v1/properties/8956f2c0-a370-42c5-0d77-08d6963eff34/prospect for en million kontant + 350000 kr fellesgjeld. Da bor man på 50 utmerkede kvadratmeter 25 kollektivte minutter eller 15 bilminutter fra hovedcampus til universitetet og ca fem fotmiutter fra hovedgaten av Norges sjuende største by. Men selvfølgelig: Man har et stykke til Aker Brygge... 

[AnonymDiskusjon]

På følgende måte:

 

1. Maksimal gjeldsgrad kan ikke overstige fem ganger bruttinntekt.

 

Du tjener 545.000 i året og har 400.000 i gjeld allerede. Da kan du maksimalt låne 2,325 millioner uten at banken bryter forskriften om gjeldsgrad.

 

2. Belåningsgrad skal ikke overstige 85% av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen.

 

Du sier du har 300.000 i EK. Si at du har rundet ned litt, eller klarer å spare opp litt til og har 350.000 når du er klar til å signere. Da vil du kunne kjøpe en bolig til maksimalt 2.333 millioner hvorav 350.000 er egenkapital. Du kan da maksimalt låne i underkant av 2 millioner uten at banken bryter forskriften om belåningsgrad.

 

Her kan du komme rundt om man kan stille kausjonist med nnen sikkerhet.

 

3. Betjeningevne skal beregnes, og der skal det legges til grunn fornuftig utgiftsnivå, og du skal kunne betjene alle lån du har, inkludert det nye, med 5% renteoppgang.

 

Det mest kompliserte kravet, men vi kan grovregne litt og komme frem til et greit estimat likevel. Gitt din årsinntekt vil du betale i overkant av 30% skatt, som vil si at du sitter igjen med 31.000 i måneden utbetalt.

 

Av disse går ca 2500,- til studielånet ditt (husk, 5% høyere rente legges til grunn), 9600,- til ditt forbruk og ca 5000 til boligutgifter (strøm, vann, forsikring, vedlikehold, eiendomskatt,  og evt. husleie og andre nødvendige tjenester,).

 

Du sitter da igjen med ca 14.000 til å betjene et boliglån.

 

Ved beregning av låneramme skal det også legges til grunn 5% renteoppgang, så de 14.000 vil da være nok til å betjene ca 2 millioner over 30 år uten at banken bryter forskriften om forsvarlig vurdering av betjeningsevne.

 

 

Så ved å gi deg noe vesentlig større lån enn 2 millioner vil banken måtte avvike ihvertfall to, sannsynligvis tre konkrete krav i boliglånsforskriften.

 

Når det er sagt så er det en mulighet å få din kausjonist med som medlåntaker i stedet for kausjonist. Da vil banken kunne regne denne personens inntekt også til grunn for pkt 1 og 3. Det er blitt en vanlig løsning etter forskriften trådte i kraft.

1. vil være det eneste, altså at jeg trenger lån større enn 5x inntekt. Som jeg skrev i åpningsinnlegget, så har jeg kausjonist. 

 

3. Regnestykket ditt er helt feil. Hvem er det som har et forbruk på 9600 mnd? Mitt forbruk ligger i snitt på 4000 det siste året (2500 på mat, 1500 på annet). 5000 er også feil. Leiligheten jeg leier nå har 1600 i felleskostnader, og jeg betaler rundt 400-700 i strøm hver mnd. Så det ville i dette tilfellet utgjøre litt over 2000, men for de leiligheten jeg sikter meg inn på så vil fellesutgifter ligge på rundt 2k. 

 

Som sagt, et lån på 2.7 mill gir meg et boliglån på samme sum jeg betaler husleie på i dag. Eneste forskjell vil være at felleutgifter kommer i tillegg, men det har jeg absolutt ikke noe problem med å håndtere. 

 

Og lønningen min kommer til å stige fortere enn renta. Har allerede gått opp 9% i løpet av de 1,5 årene jeg har jobbet. Å gi meg lån på 2.7 mill innebærer null risiko for banken, fordi jeg vil overhode ikke ha noe problemer med å betjene dette.

 

Anonymous poster hash: 3b464...735

[AnonymDiskusjon]

 

TS, slutt å sutre og begynne å virkelighetsorientere deg!  

 

Med et lån på 2,2 millioner + EK 300000 (etter mitt syn altfor mye lån i forhold til EK, men lar det ligge nå) kan du f eks satse på https://external.webmegler.no/wngetfile.ashx?/k196/apdokument/i4989405/pbbdfrhpqit (2,25 millioner + evt bud over prisantydning). Her bor du ene og alene på to værelser og 56 utmerkede kvadratmeter som er fullt beboelige i dag og renoveres etter hvert som økonomien tillater. 

 

Er dette ikke “godt nok” er problemet ditt ikke bankenes manglende utlånsvilje, men dine egne krav og mangeldne kontakt med virkelighetens verden! . Det er ingen menneskerett å bo i noe nybygget/nyrenovert innen gåavstand Aker Brygge! 

 

Ja, fordi gåavstand til Aker Brygge er absolutt det eneste jeg ser etter...

 

Å kjøpe seg bolig handler om å finne noe jeg selv ønsker å leve i (nei, det betyr ikke gåavstand til Aker Brygge), ikke bare kjøpe det aller billigste jeg finner fordi det er det jeg har råd til. Den boligen du linket til har jo et bad fra 70-tallet, så plutselig skjer det en vannlekkasje, og regninga på boligen blir mye høyere. 

 

Nå er det uansett ikke dette som var poenget med tråden. 

 

Anonymous poster hash: 3b464...735

[*NORGE*]

 

Ja, fordi gåavstand til Aker Brygge er absolutt det eneste jeg ser etter...

 

Å kjøpe seg bolig handler om å finne noe jeg selv ønsker å leve i (nei, det betyr ikke gåavstand til Aker Brygge), ikke bare kjøpe det aller billigste jeg finner fordi det er det jeg har råd til. Den boligen du linket til har jo et bad fra 70-tallet, så plutselig skjer det en vannlekkasje, og regninga på boligen blir mye høyere. 

 

Nå er det uansett ikke dette som var poenget med tråden. 

 

Anonymous poster hash: 3b464...735

 

 

Å kjøpe bolig hander om å kjøpe noe man ønsker å leve i og som matcher den økonomien man faktisk har. 

 

Stiller man på markedet med EK 200000 og total finansieringsmulighet 2,5 million kjøper man noe man ønsker å leve i innenfor den prisen. “Kan” man ikke det har man for høye ønsker til hva man ønsker å leve i og sørger for for å øke egenkapitalen sin før man kjøper bolig. Inntil da bruker man varianten “leie”, som i ditt tilfelle er utmerket: 

 

Du har - jfr #8 - leie på 11000 kr i dag. Legger vi til 9000 kr/mnd for andre utgifter snakker vi om 20000 kr/mnd. Med din inntekt 545000 kr/år har du brutto rundt 46000 kr/mnd i j gjennomsnitt når vi tar hensyn til feripenger og det betr en årlig skatt på rundt 150000 eller 12500 kr/mnd. Det betyr altså at du har et sparepotensiale på 160000 kr/år. Tre års sparing og du har EK på 700000, ikke 200000 kr. Joda, boligprisen har kanskje steget 10-20 %, men egenkapitalen din har steget 350 %.

 

Da er man klar for å gå inn i markedet for “noe man ønsker å leve i”. Inntil da gjelder “noe man har råd til å leve i”. 

 

“Kan” man ikke som enslig overleve i tre år for 9000 k/mnd r pluss husleie har man noe vesentlig å lære om basic økonomistyring. En student forventes å leve - mer enn tre år - for en inntekt på 11000 kr/mnd inkl rimelig husleie. 

 

Til din siste kommentar: Du har funnet de banker som gir deg mest mulig lån med mindre du eller dine nærmeste har spesielle kontakter å trekke på. Fortsett derfra! 

 

Ellers:Helt Imponerende godt gjort å ha en bolig med byggeår 1990 og "et bad fra 70-tallet". Øvelsen "å lese" kan sterkt anbefales før øvelsen "å sutre".  

Endret 28. mai 2019 av *NORGE*

[Frank Drebin]

før så fikk man en leilighet for et par mnd lønner nå med dagens priser blir man gjeldsslave for resten av livet..

 

Å? Når var dette?

[AnonymDiskusjon]

 

Å kjøpe bolig hander om å kjøpe noe man ønsker å leve i og som matcher den økonomien man faktisk har. 

 

Stiller man på markedet med EK 200000 og total finansieringsmulighet 2,5 million kjøper man noe man ønsker å leve i innenfor den prisen. “Kan” man ikke det har man for høye ønsker til hva man ønsker å leve i og sørger for for å øke egenkapitalen sin før man kjøper bolig. Inntil da bruker man varianten “leie”, som i ditt tilfelle er utmerket: 

 

Du har - jfr #8 - leie på 11000 kr i dag. Legger vi til 9000 kr/mnd for andre utgifter snakker vi om 20000 kr/mnd. Med din inntekt 545000 kr/år har du brutto rundt 46000 kr/mnd i j gjennomsnitt når vi tar hensyn til feripenger og det betr en årlig skatt på rundt 150000 eller 12500 kr/mnd. Det betyr altså at du har et sparepotensiale på 160000 kr/år. Tre års sparing og du har EK på 700000, ikke 200000 kr. Joda, boligprisen har kanskje steget 10-20 %, men egenkapitalen din har steget 350 %.

 

Da er man klar for å gå inn i markedet for “noe man ønsker å leve i”. Inntil da gjelder “noe man har råd til å leve i”. 

 

“Kan” man ikke som enslig overleve i tre år for 9000 k/mnd r pluss husleie har man noe vesentlig å lære om basic økonomistyring. En student forventes å leve - mer enn tre år - for en inntekt på 11000 kr/mnd inkl rimelig husleie. 

 

Til din siste kommentar: Du har funnet de banker som gir deg mest mulig lån med mindre du eller dine nærmeste har spesielle kontakter å trekke på. Fortsett derfra! 

 

Ellers:Helt Imponerende godt gjort å ha en bolig med byggeår 1990 og "et bad fra 70-tallet". Øvelsen "å lese" kan sterkt anbefales før øvelsen "å sutre".  

 

Igjen så forstår du virkelig ikke poenget. Dette handler om at jeg ikke har noe som helst problem med å håndtere et lån på 2.7 mill. Hvis jeg som har relativt god råd sammenlignet med mange andre skal begynne å sope inn de aller billigste boligene, hvordan skal de som tjener enda mindre enn meg få råd til å kjøpe noe? En 55kvm bolig på østkanten burde gå til familier med dårlig råd og som faktisk ikke har råd til å betjene et lån innenfor lånerammene, ikke en enslig fyr som ikke hadde hatt noe problem med å håndtere et lån for en 1-roms leilighet i Oslo by.

 

Men nå er jeg lei av den ovenfra-og-ned holdningen din, så du kan gjerne starte en egen tråd der du sutrer over folk som ikke får kjøpt bolig med gåavstand til Aker Brygge. Du har avsporet tråd nok.  

 

Anonymous poster hash: 3b464...735

[MailMan13]

 

3. Regnestykket ditt er helt feil. Hvem er det som har et forbruk på 9600 mnd? . Mitt forbruk ligger i snitt på 4000 det siste året (2500 på mat, 1500 på annet). 5000 er også feil. Leiligheten jeg leier nå har 1600 i felleskostnader, og jeg betaler rundt 400-700 i strøm hver mnd. Så det ville i dette tilfellet utgjøre litt over 2000, men for de leiligheten jeg sikter meg inn på så vil fellesutgifter ligge på rundt 2k.

 

 

Det er gjennomsnittssats som Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) beregner. Det er selvfølgelig mulig å leve for mindre, men når fianstilsynet ber banken dokumentere sin betjeningsevnevurdering bør den ikke avvike for mye fra det.

 

Boligutgifter varierer også utfra størrelse og satser for offentlige gebyrer og eiendomsskatt på stedet man bor. Men banken må legge et realistisk gjennomsnitt til grunn, ikke absolutt laveste oppnåelige, når dem gir finansieringsbevis.

 

Hvis du har så lave kostnader og så høy lønnsutvikling som du påstår så spare i vei i et år, så er problemet løst. Bør jo ha 14-15' til sparing hver måned og nærmere 600' i lønn hvis det du sier her stemmer.

Endret 29. mai 2019 av MailMan13

[*NORGE*]

 

Igjen så forstår du virkelig ikke poenget. Dette handler om at jeg ikke har noe som helst problem med å håndtere et lån på 2.7 mill. Hvis jeg som har relativt god råd sammenlignet med mange andre skal begynne å sope inn de aller billigste boligene, hvordan skal de som tjener enda mindre enn meg få råd til å kjøpe noe? En 55kvm bolig på østkanten burde gå til familier med dårlig råd og som faktisk ikke har råd til å betjene et lån innenfor lånerammene, ikke en enslig fyr som ikke hadde hatt noe problem med å håndtere et lån for en 1-roms leilighet i Oslo by.

 

Men nå er jeg lei av den ovenfra-og-ned holdningen din, så du kan gjerne starte en egen tråd der du sutrer over folk som ikke får kjøpt bolig med gåavstand til Aker Brygge. Du har avsporet tråd nok.  

 

 

Jeg forstår utmerket godt poenget: 

 

1. Du ønsker deg en bolig til 3 millionr med EK-andel 10 % (300000 kr) og mener du vedå skue på egen navle svært godt greier å håndtere det lånet.

 

2. Samtidig med 1 enten ønskerdu ikke eller makter du ikke spare opp en skikkelig EK, heller ikke forholde deg til dagens krav til EK er 15 % for ALLE som ønsker å kjøpe eller leie en bolig. 

 

3. Du starter ut med å hevde “..da har jeg knapt råd til garasjeplass” og når du får påvist at dette er påviselig feil (#17 og #20) og at du faktisk har rundt 50 boliger å velge mellom bare innenfor Oslo bysgrenser og flere utenfor skifter du fokus til “å kjøpe seg bolig handler om å finne noe jeg selv ønsker å leve i” - atltså åpenbart et øske som ikke er forenelig med 2. 

 

4. Du viser så liten kompetanse innen temaet “bolig og boligkjøp” at du presterer å identifisere “et bad fra 1970-tallet” i en bolig påviselig bygget 1989-1990  og du klarer også finne ut at du - ikke akkuat betryggende når din vurdering av begrep som felleskostnader 

 

5. Du lever på en illusjon - livsløgn om du vil - når du snakker om din “relativt gode inntekt”. Gjennomsnittlig lønnsintekt i Oslo i 2018 for heltidsansatte var 54050/mnd (kilde:SSBs statistikkbank), altså 648600 kr/år. Din inntekt iflg #1 er ett år senere 545000 kr, altså 16 % UNDER GJENNOMSNITT. Det er faktisk midt mellom gjennomsnittet for byen og gjennomsnittet for nederste 25 % av den (ca 456500 kr i 2018). 

 

6. Du har iflg deg selv inntekt på 545000 kr år eller rundt 48000 kr/mnd når vi tar hensyn til feriepengetillegget (#1), leieutgifter på 11000 kr (#8), andre boutgifter på 2000-2300 kr/mnd (#28) og ikke borelaterte utgifter på 5000 kr (#28). “Realisert skatt” for din inntekt er ca 12500 kr/mnd i gjennomsnitt pr år. Det betyr at du har et sparepotensiale på (48000-12500-11000-2300-5000 kr)/mnd altså 17200 kr/mnd eller 206000 kr/år. Altså: Du harenten spart mindre enn ett år for å skaffe deg den egenkapitalen du har eller er ute av stand til å gjøre rede for dine reelle utgifter. Er det siste riktig blir dette ikke spesielt betryggende når din egen navlebeskuende tilbakebetalingsevne skal vurderes av andre med sunnere dømmekraft om temaet, er det første riktig blir mitt spørsmål: Forventer du at fordi du har klart å spare i ett år skal bankene står klar og gjøre spesialunntak fra regelen som gjelder for alle andre bare fordi du både VIL være selveier og ikke kan leve i en av de boligene som er innenfor standard rammer for selveiere med din inntekt? Sett i gang og bevis det du har bevist i ett år i 2-4 år til og du har all EK du trenger til å kjøpe deg boligen du ønsker og “kan leve i”. 

 

Hvilket av punktene ovenfor er feil, og hvorfor? 

 

Ellers er etter mitt syn selv 15 % EK for lite den dagen boligmarkedet krasjer (noe det altså gjør med ujevne mellomrom, selv om folk under 25 år med fokus på Oslo så vidt jeg forstår aldri har sett det). I min egen ungdom en gang i den mørke middelalder var bankenes regler for utlån til bolig slik. a) Uten en systematisk og avtalt månedlig minimumssparing i minst fire år og helst fem år før søknad om boliglån ble levert ble ikke den søknaden så mye som sett på med mindre man hadde kausjonsiter med mer innskudd på konto enn boligen kostet og høy vilje til å binde innskuddet ti-tolv år. b) Etter en slik oppsparing i fem år + et forhold til lønnskontoen banken etter granskning var tilfreds med maks lån fire ganger oppspart sum, men aldri over 60 % av såkalt “lånetakst” (=kjøpspris eks alle omkostninger - selger og kjøper betalte da megler 50 % hver - redusert med 10-20 % etter hvor mørkt banken pt så på fremtiden, generelt og der bolige lå - generelt så alltid sparebankene dystrere på tingenn forretningsbankene, men tok også lavere boligrente. Man kunne få et 2. prioritetslån også, enten i banken selv eller i en eller annen institusjon banken samarbeidet med og som spesialiserte i slike lån, f eks “Den norske hypotekforening for annen prioritets pantelån” (favoritt å være på sentralbordet der...). Det dekket differansen mellom 60 % og 75-80 % av lånetaksten (etter bank, bankene med høyest lånerente strakte seg lengst), og det hadde gjerne 50 % høyere rente enn det vanlige lånet (1. prioritetslånet) og knapp avdragstid på 5-7 år - ti år mulig å få vurdert om man hadde sikkerhet på alle bauger og kanter i form av kausjonister. 

 

Klarte man ikke å oppfylle de vlkårene var man henvist til innretningen “Den norske stats husbank”, som gav folk med lav/middels inntekt lån til markedets laveste rente og lengste løpetid 30/15 år for 1./2. prioritet, men da var det absolutt null plass for både kvadreatmetersløsning (maks 85 kvm P-rom - 90 om en trapp forstyrret bildet - var lenge normen for familie på 3-5 personer) og unødvendig luksus: Her ble regulert ned til antall stikkkontakter pr rom, hvilken type stikkkontakter, hvilket gulvbelegg, hvilke lister og hvilken maling som var “godkjent for husbanken”, og var ikke de kravene oppfylt til siste komma når inspektøren kom på besøk for å godkjenne overgang fra bankens byggelån (til grisedyr rente) til husbankens lange og rimelige lån ble det ingen overgang. 

 

Utrolig nok fikk folk seg tak over hodet på slike vilkår også...