Gå til innhold

Dataspillavhengighet offisielt inkludert på WHOs liste over sykdommer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er slike artikler som avslører hvor uvitende noen er når man velger å la politikere bestemme på en måte ved å få kjøre på basert på :

 

1 Over hvor ofte man spiller og hvor lenge eller hvilken intensitet spillingen foregår med.

2 Videre er prioritering av spill fremfor andre interesser og aktiviteter et kjennetegn på avhengighet, spesielt dersom spillingen fortsetter på tross at den fører til negative konsekvenser.

 


Og her dukker problemet opp, hva med tv tittere som sitter hele dagen og ser på tv, vil du si at de er "avhengige" , altså rene tv slaver eller vil du si at de har en repetetiv adferd? De fleste tv tittere drar vel på jobb ( med mindre ufør ) , og bruker tven som medie for å slappe av.
Så kan man se på pc spillere, mange av dem spiller som regel igjen utifra et behov som dekkes, før i tiden hadde eksempelvis 15 åringene ( 99 ) et behov som ble dekt av alkohol ( 
https://www.fhi.no/nyheter/2017/stadig-farre-15-aringer-drikker/ ) nå er det behovet dekt av noe så enkelt som å kunne spille med venner og kolleger. Mange av spillerne bruker kanskje 2-4 timer på pcen og spiller, men de ser ikke på tv og møter vennene sine enten hjemme til dem eller ute og slår av en prat.

Ja, det kan alltids dukke opp individer som vil slite, men jeg er sikker på at om man får tatt tak i de underliggende problemene vil det ofte løse seg for dem også, men et fåtall av de som bruker "timer på spilling" vil trolig være avhengige...

Lenke til kommentar

Mennske kan bli avhengig av alt så si...

 

Ikke noe nytt. Ser jo folk bli avhengig av nesespray ffs... 

Porno..

Sosialemedier..

TV...

Mat...

 

Ganske enkelt, hjernen gir belønninger til oss når vi gjør forskjellige ting. Og vi kan fort bli avhengig av disse belønningene.

 

Kan jo se på enkelte og trening, de klarer jo ikke sitte i ro uten og få sin daglige belønning. Det er også en avhengighet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er bare dumt at sånna folk for bestemme sånt for det er bare sikkert folk som ikke ser noe bra i spill men bare negativitet. Så de kan nok tru at spilling er verre en dop.

Mener du at det ikke er noen som har et problematisk forhold til spilling?

Ingenting er forandret her fra tidligere. Det eneste er at det nå får en egen diagnosekode.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er både bra og dårlig at dette får sin egen diagnose. Personlig har jeg noe erfaring med problematiske forhold til spill og media. Både gjennom meg selv, og noen i tidligere omgangskrets. Men ihvertfall i mitt eget tilfelle var dette problematiske forholdet ikke noe som kom ifra at spillingen var det som trakk meg inn. Derimot var det en følelse av tilhørighet, og en virkelighetsflukt fra en vond hverdag som jeg ikke kunne dele med noen i det "virkelige liv".

 

Grunnen til at jeg synes dette er bra, er fordi det sikkert finnes de som trenger den støtten og hjelpen helsevesenet skal tilby ved en diagnose. Og jeg kan lett se for meg at dette vil kunne brukes til å ta tak i andre hverdagsproblemer som, selv om de bygger opp ett grunnlag for ett usunt forhold til spilling og andre media, ikke er nok til en egen diagnose i seg selv.

 

Om jeg går tilbake til mitt eget livsløp, så kan jeg si at jeg brukte en usunn mengde penger og tid på online spill i de tidlige 20-åra mine. Når jeg ikke jobbet eller studerte, så gikk tiden med på spilling. Jeg sto opp sent når jeg kunne, spilte til langt på natt, rinse and repeat. Men grunnen til dette var både enkel og vanskelig; og jeg velger den enkle forklaringen her: jeg var redd for å gå ut blandt mennesker.

 

Den lengre historien var at jeg hadde blitt utsatt for flere traumatiske hendelser som involverte dødsfall og trusler. Jeg turte ikke sove, gå ut når det var travelt i gatene, eller bli kjent med noen på grunn av dette. Spill ble redningen for det sosiale og er i det store og hele grunnen til at jeg er her idag. Min familie var ikke klar over de hendelsene jeg hadde opplevd, og på grunn av taushetsplikten trodde jeg ikke at jeg kunne dele noe med dem heller. De mente jeg var spillavhengig. Og ved en konfrontasjon husker jeg at jeg ble så opprørt at jeg utagerte. De underliggende problemene ble ikke sett, bare "spillavhengigheten".

 

Først 5 år senere fikk jeg diagnosen kronisk Post-Traumatisk Stress Lidelse.

 

Og det er dette som gjør meg bekymret for diagnosen. Jeg tror at de fleste som har en "utvendig" spillavhengighet, har ett underliggende problem som må tas opp før spillingen. Angst, frykt, ensomhet, tristhet, traumer. Virkeligheten kan være forferdelig for enkelte, og det er få ting som gir en like stor virkelighetsflukt enn spill. Og en feildiagnostikk hvor spillavhengighet blir en "lett løsning" er noe jeg er bekymret for. Det kan være en grunnløs bekymring, og de som får denne diagnosen "feil"; til slutt ender opp med å få hjelp med de underliggende problemene. Jeg beholder likevel skepsisen til dette blir prøvd ut i praksis.

 

Tl;dr: "Spillavhengighet" som diagnose er en bra ting som kan hjelpe de få med dette problemet. Men kan være farlig om diagnosen blir "misbrukt" som en enkel løsning på andre problemer.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Velger å bruke din kommentar da det er et greit eksempel på å ikke forstå hva denne diagnosen handler om.

 

Å få en diagnose som dataspillavhengig har ikke noe med om du bruker 3 eller 8 timer om dagen til å spille spill eller å se på TV. Det handler om når du velger å spille isteden for å ta deg en dusj, spise,gå på jobb/skole,være med venner. Når du legger på deg pga du sitter bare å spiller. Når din psyke blir ustabil pga du bare sitter å spiller og ikke gjør noen av punktene jeg har nevnt.

 

Du kan jobbe, ha et normalt sosialt forhold til mennesker rundt deg og spille 8 timer nesten hver dag uten å være dataspillavhengig. Det er idet du kutter ut normale hverdags aktiviteter pga du heller vil spille. Når du fysisk og psykisk begynner å gå i en nedover spiral at en glir inn i å kunne få en diagnose som dataspillavhengig.

 

Selv så har jeg erfaring med dette. Jeg startet å spille idet jeg stod opp. Spiste frokost/lunsj mens jeg spilte. Middag mens jeg spilte. Jobbet ikke, var ikke med venner lengre og var sjeldent ute. Jeg la på meg og fikk plager pga å sitte stille for mye og psyken fikk seg en knekk. Slik holdt jeg på i flere år før jeg kom ut av tåka.

 

Det er dataspillavhengighet. Min situasjon den gang er kanskje et mer ekstremt eksempel en hva som trengs for å få en slik diagnose. Men det er ikke noe å fnyse på nesa av det her. Dette er alvorlige greier og nå kan en sette et navn på det og det vil bli mer klarere handlingsplaner for helsevesen og ikke minst den det gjelder.

 

Så ta det med ro folkens. Hobbyen våres er ikke under angrep. Dette er noe som blir gjort for å hjelpe dem av oss som havner i en dårlig situasjon slik at dem kan fortere komme seg videre og gjøre spill om til noe positivt igjen.

 

:)

 

Vi har dette innlegget også har vi "de trenger bare et tupp i ræva" og "lol gaming en sykdom lissom" og "man kan også bli avhengig av andre ting".

 

Noe å tenke over.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...