Se video: Her slippes Elon Musks Internett-satellitter ut i rommet – skal gi lynraskt nett i hele verden

[AfterGlow]

Se video: Her slippes Elon Musks Internett-satellitter ut i rommet – skal gi lynraskt nett i hele verden

[robertaas]

Hvordan møter slike prosjekter omtrent samtlige regimers trang til å kontrollere og regulere innbyggernes aksess til Internett?

[Enceladus]

https://twitter.com/Marcin_Loboz/status/1132070509246652421?s=20

[Simen1]

Jeg er spent på:

- Vilkår

- åpningsdato

- pris

[robertaas]

Tenker ofte på denne når jeg hører om Space-X. Morsomt at Elon Musk spilte med.

 

[brbmay]

Kanskje stor båndbredde, men responstiden kommer til å være helt elendig.

[Simen1]

Kanskje stor båndbredde, men responstiden kommer til å være helt elendig.

Responstiden/latencyen, kommer til å bli svært bra sammenlignet med fiberbaserte nettverk på bakken, sjøkabler etc. Det er bare å lese seg opp på forskjellene og hvorfor det blir sånn. Egentlig ganske enkel fysikk, men regner med du vil lese om det fra skikkelige kilder i stedet for å bare ta min påstand.

[brbmay]

Responstiden/latencyen, kommer til å bli svært bra sammenlignet med fiberbaserte nettverk på bakken, sjøkabler etc. Det er bare å lese seg opp på forskjellene og hvorfor det blir sånn. Egentlig ganske enkel fysikk, men regner med du vil lese om det fra skikkelige kilder i stedet for å bare ta min påstand.

Begrensningen ligger i lyshastigheten, som er ganske treg. Det er større avstander hvis man må opp i luften først enn man kan få til nede på bakken.

[Simen1]

Begrensningen ligger i lyshastigheten, som er ganske treg.

 

 

Det er større avstander hvis man må opp i luften først enn man kan få til nede på bakken.

Første setning er riktig. Andre er feil. Nettlinjer på bakken og i sjøen går veldig sjeldent i luftlinje fra A til B. Mer direkte luftlinje er starlinks store fordel over fiber. En annen ting er at nett-trafikk sjeldent er kortreist. Veldig mye av nett-trafikken er global. De 550 km opp og ned blir ofte en mye mindre omvei enn sikksakk mellom ulike hovedstader, knutepunkter og sjøkabler.

[Darup]

 

Begrensningen ligger i lyshastigheten, som er ganske treg.

 

 

Det er større avstander hvis man må opp i luften først enn man kan få til nede på bakken.

Første setning er riktig. Andre er feil. Nettlinjer på bakken og i sjøen går veldig sjeldent i luftlinje fra A til B. Mer direkte luftlinje er starlinks store fordel over fiber. En annen ting er at nett-trafikk sjeldent er kortreist. Veldig mye av nett-trafikken er global. De 550 km opp og ned blir ofte en mye mindre omvei enn sikksakk mellom ulike hovedstader, knutepunkter og sjøkabler.

i tillegg er lydhastigheten omtrent 40% raskere i vakuum en i glass.

[Simen1]

Ja, i hvert fall lyshastigheten

[Darup]

Ja, i hvert fall lyshastigheten

 

Hehe, LYShastigheten ja :-)

[Gjest Slettet+987123849734]

Hvordan møter slike prosjekter omtrent samtlige regimers trang til å kontrollere og regulere innbyggernes aksess til Internett?

 

Så lenge de aller største aktørene sensurerer i henhold til det regimene ønsker, så tror jeg ikke dette blir særlig problematisk. YouTube, Facebook, Google mf har aller idag innarbeidet gode sensurrutiner for eksisterende Internett, så tviler på at det skal bli noe annerledes her.

[Zlatzman]

Jeg er spent på:

- Vilkår

- åpningsdato

- pris

Og om og når det blir tilgjengelig for privatpersoner. Foreløpig vil det vel være enklest å selge dette til nettleverandører, som igjen baker det inn i sin infrastruktur.

[sk0yern]

Første setning er riktig. Andre er feil. Nettlinjer på bakken og i sjøen går veldig sjeldent i luftlinje fra A til B. Mer direkte luftlinje er starlinks store fordel over fiber. En annen ting er at nett-trafikk sjeldent er kortreist. Veldig mye av nett-trafikken er global. De 550 km opp og ned blir ofte en mye mindre omvei enn sikksakk mellom ulike hovedstader, knutepunkter og sjøkabler.

 

At nett-trafikk sjelden er kortreist er nok en sannhet med visse modifikasjoner.

Pinging www.google.com [216.58.207.196] with 32 bytes of data:

Reply from 216.58.207.196: bytes=32 time=9ms TTL=53

Pinging star-mini.c10r.facebook.com [31.13.72.36] with 32 bytes of data:

Reply from 31.13.72.36: bytes=32 time=8ms TTL=54

Pinging 1.1.1.1 with 32 bytes of data:

Reply from 1.1.1.1: bytes=32 time=1ms TTL=59

 

Dette er responstider man kan se langt etter når ting går via satelitt.

Når det er sagt, så tåler mange tjenester høy responstid godt.

[RogerTH]

Astronomer og folk som liker å sjå på stjerner er bekymra. Disse satelittene er små men i lav bane og vil vere synlige på nattehimmelen. I områder utenfor byane men med lysforurensing, altså den beste nattehimmelen dei fleste av oss har tilgang til, kan ein sjå stjerner med lysstyrke "magnitude 5" eller sterkare. Over store delar av verda vil då vere fleire satelittar enn stjerner synleg på himmelen! Legg til OneWeb og Amazon så har vi ikkje lenger ein stjernehimmel men ein satelitthimmel.

[galasb]

Stråling fra rommet. Super lurt. Akkurat hva vi trenger.

Går lys saktere gjennom glass enn gjennom vakum? Hvorfor?
Og hva er det lyset skaper bølger i i vakum?

[Simen1]

Astronomer og folk som liker å sjå på stjerner er bekymra. Disse satelittene er små men i lav bane og vil vere synlige på nattehimmelen. I områder utenfor byane men med lysforurensing, altså den beste nattehimmelen dei fleste av oss har tilgang til, kan ein sjå stjerner med lysstyrke "magnitude 5" eller sterkare. Over store delar av verda vil då vere fleire satelittar enn stjerner synleg på himmelen! Legg til OneWeb og Amazon så har vi ikkje lenger ein stjernehimmel men ein satelitthimmel.

Jeg deler hobbastronomi-interessen, men bekymringen synes jeg er noe overdrevet. Jeg vil kategorisere problemet slik:

 

Visuelt vil man se satelitter og stjerner. Begge deler er spennende. De som beveger seg er satelitter og de tilsynelatende stillestående er stjernene. Vil man se kun stjernene må man bare vente til senere på natta. Ved ekvator er det sikkert tilstrekkelig å vente til 30 minutter etter solnedgang. I Norge kan man måtte vente lengre rundt vårjevndøgn og høstjevndøgn, men til gjengjeld har vi jo hele mørketida å glede oss til.

 

Ved astrofotografering og nordlysfoto med statisk stativ så vil man få stjerne-striper og satelitt-striper. Stripene vil være i ulike retninger så her er det absolutt muligheter for å filtrere bort enten stjernene eller satelittene ved hjelp av programvare. Også her gjelder problemet kun når sola er 0-10 grader under horisonten.

 

Ved fotografering med motorisert stjernesporing vil stjernene være punkter og satelittene streker med mye lavere lysstyrke. Disse skal også være lett å oppdage og fjerne med programvare. Om det ikke finnes automatisert programvare til det ennå så er det sikkert noen som tar seg tiden til å lage det.

 

De virkelig store teleskopene vil i verste fall få litt redusert observasjonstid nært soloppgang. De fleste av disse teleskopene har veldig smalt observasjonsfelt som også betyr at sannsynligheten for at en satelitt passerer observasjonsfeltet er lav. Også her vil det være lett å fjerne satelittene via programvare.

 

Meteorfotografering vil bli litt vanskeligere fordi noen av meteorene vil komme i samme retning som satelittene og dermed bli vanskelig å skille ut. Problemet er også her begrenset til når sola er 0-10 grader under horisonten.

[Simen1]

Stråling fra rommet. Super lurt. Akkurat hva vi trenger.

Går lys saktere gjennom glass enn gjennom vakum? Hvorfor?

Og hva er det lyset skaper bølger i i vakum?

Vi har en gigantisk super-skadelig strålingskilde i rommet fra før. Den ligger også såpass nært som 1 AU fra oss. Ta på deg foliehatten og solkrem, særlig sistnevnte for i sikre deg. Både strålingskildens skadelighet og solkremens beskyttende virkning er svært godt vitenskapelig dokumentert. Dette lærer man både på barneskolen, ungdomskolen og videregående skolen, med stadig større dybde, pluss at det med solkrem er folkekunnskap man normalt lærer av foreldre og av egeninteresse fra første gang man blir solbrent.

 

Satelittene gjør ikke noe til eller fra i denne sammenhengen. Man blir ikke solbrent av radiobølger.

 

Lys går saktere gjennom glass enn gjennom vakuum på grunn av brytningsindeksen. Dette er vitenskapelig dokumentert og vært kjent kunnskap i over 150 år. Dette med brytningsindeks lærer man normalt i fysikkfaget på videregående skole.

 

Lyset skaper ikke bølger i noe materiale i vakuum. Lys er bølger (og partikler). Dette lærer man også i fysikken på videregående skole.

 

Noen går dessverre gjennom videregående skole uten å ha fysikk i det hele tatt fordi det er valgfag. Jeg synes det burde vært obligatorisk, blant annet for å unngå oppblomstring av nyreligiøse myter om hva stråling er, ikke er og hvordan det virker og ikke virker. Det bør også være obligatorisk å lære om hva vitenskapelig metode er for noe, særlig i konteksten kildekritikk og sunn skepsis. Dette kan gjerne tas i samfunnsfaget siden det gjelder alt fra fake news til religion.

Endret 27. mai 2019 av Simen1

[Gjest Slettet-kZbtLvnJ]

eneste jeg er interessert i spec'en og pris.