Astrofysiker skal lage verdens største hydrogenlager i metallhydrid [Ekstra]

[Knut B]

Astrofysiker skal lage verdens største hydrogenlager i metallhydrid [Ekstra]

[aanundo]

"– Du kan lagre over 70 ganger mer energi i hydrogen i metallhydrid enn i et batteri på samme størrelse."

 

Som det fremgår av artikkelen er det meste gammel kunnskap, men at metallsammensetningen er blitt bedre med årene.

Litt merkelig at det er et privat initiativ som lager piloter på dette området, når vi som land bruker milliarder på rensing og lagring av CO2.

Dette er kanskje fremtiden når det grønne skiftet er gjennomført, mens fangst og lagring av CO2 kan vi lese om i historiebøkene.

Kanskje hadde Hydro sitt forsøk på Utsira fått et annet utfall, dersom metllhydrid var brukt som lagringsmedie, og ikke Equinor hadde kjøpt opp Hydro og skrinlagt hele prosjektet.

Vi var egentlig i gang med forsøk på dette området den gang, og kanskje så oljenæringen på fornybar energi fra havet som en trussel for deres økonomi.

"Follow the money" er et begrep som viser seg å stemme i de aller fleste tilfeller.

[Eivind Helle]

Det høres ut som den dyreste strømmen i Norge. Du installerer solceller som kan produsere 260-280 MWh i året. En god del av denne energien skal mellomlagres som hydrogen, med en virkningsgrad på under 50%. Så realistisk sett kan man anta at rundt 160-180 MWh blir igjen til forbruk. Levetiden på solcellene kan anslås til rundt 30 år. Da får man til sammen rundt 5000 MWh for en investering på 15 millioner. Det gir en pris på rundt 3 kroner pr. kWh.

 

Stiller meg også litt undrende til regnestykket  som sier at man kan lagre 70 ganger mer på samme volum sammenlignet med batterier. Om metallhydrid har 20% bedre tetthet enn flytende hydrogen innebærer det at man får lagret 70,8x1.2 kg H2 pr. kubikkmeter. Det tilsvarer en energitetthet på 2832 kWh pr. kubikkmeter eller 2,832kWh/liter. Altså anslår man her at batterier har en volumetrisk tetthet på 40.4 Wh/liter. Det stemmer dårlig med anslagene for lithium ione batterier, som er en volumetrisk tetthet på mellom 250 og 650 Wh/liter. Så i virkeligheten snakker vi om en faktor på mellom 4,35 og 11,33. Og da har vi ennå ikke tatt hensyn til energitap i brennselscellen.

Endret 24. mai 2019 av Eivind Helle

[aanundo]

Håper TU følger opp, slik at vi eventuelt får korrigert påstandene i denne artikkelen.

Stemmer tallene, så er det rart det ikke er mer i bruk.

Hvordan er det å få frigjort hydrogen som er bundet matllhydrid, er det en enkel prosess?

[Eivind Helle]

Håper TU følger opp, slik at vi eventuelt får korrigert påstandene i denne artikkelen.

Stemmer tallene, så er det rart det ikke er mer i bruk.

Hvordan er det å få frigjort hydrogen som er bundet matllhydrid, er det en enkel prosess?

 

Så vidt jeg har lest så utvikles det varme når hydrogen bindes til metallhydrid. For å frigjøre hydrogen må man varme opp metalhydriden. Så det skal ikke være noen komplisert prosess, men om man ikke tar vare på varmen så utgjør det ekstra tap i prosessen. Det er selvsagt en problemstilling at behovet for spillvarme er minst når sola skinner og man har strømoverskudd til å produsere hydrogen. Tilsvarende må man varme opp metallhydrid når sola ikke skinner og man trenger energi.

[Kahuna]

Det er ikke så farlig om strømmen er dyr hvis du ikke bruker mye av den.

 

Et av problemene jeg har med hydrogen er at jeg ikke har sett noen *gode* forslag på hvordan det kan brukes, så jeg har kokt opp mitt eget..

 

Problemet med sol- og vindkraft er at det er upålitelig. Det kan til en viss grad kompenseres ved å knytte sammen store områder, du kan også bygge veldig mye mer enn du trenger (en amerikansk rapport antydet 300% for hele USA) eller du kan bygge reservekraft. Si at reservekraftverket ditt skal dekke 21 dager med overskyet og vindstille. Utsira-prosjektet tapte vel 80% av energien ved å bruke hydrogen som lager? Det vil si at hydrogenreservekraftverket ditt trenger primærenergi tilsvarende 21/0,2=105 dager. Det vil igjen si at du må bygge ut fornybar kraft tilsvarende (365+105)/365= 128% av behovet, i stedet for 300% av behovet hvis du skal klare det uten hydrogenreservekraft.

[aanundo]

 

Håper TU følger opp, slik at vi eventuelt får korrigert påstandene i denne artikkelen.

Stemmer tallene, så er det rart det ikke er mer i bruk.

Hvordan er det å få frigjort hydrogen som er bundet matllhydrid, er det en enkel prosess?

 

Så vidt jeg har lest så utvikles det varme når hydrogen bindes til metallhydrid. For å frigjøre hydrogen må man varme opp metalhydriden. Så det skal ikke være noen komplisert prosess, men om man ikke tar vare på varmen så utgjør det ekstra tap i prosessen. Det er selvsagt en problemstilling at behovet for spillvarme er minst når sola skinner og man har strømoverskudd til å produsere hydrogen. Tilsvarende må man varme opp metallhydrid når sola ikke skinner og man trenger energi.

"– Du kan lagre over 70 ganger mer energi i hydrogen i metallhydrid enn i et batteri på samme størrelse."

 

Dersom denne påstanden i artikkelen stemmer, så burde matallhydrid vært lagringsmetoden i transportsektoren, men det er det ikke, så hva er forklaringen?

[Eivind Helle]

 

 

Håper TU følger opp, slik at vi eventuelt får korrigert påstandene i denne artikkelen.

Stemmer tallene, så er det rart det ikke er mer i bruk.

Hvordan er det å få frigjort hydrogen som er bundet matllhydrid, er det en enkel prosess?

Så vidt jeg har lest så utvikles det varme når hydrogen bindes til metallhydrid. For å frigjøre hydrogen må man varme opp metalhydriden. Så det skal ikke være noen komplisert prosess, men om man ikke tar vare på varmen så utgjør det ekstra tap i prosessen. Det er selvsagt en problemstilling at behovet for spillvarme er minst når sola skinner og man har strømoverskudd til å produsere hydrogen. Tilsvarende må man varme opp metallhydrid når sola ikke skinner og man trenger energi.

"– Du kan lagre over 70 ganger mer energi i hydrogen i metallhydrid enn i et batteri på samme størrelse."

 

Dersom denne påstanden i artikkelen stemmer, så burde matallhydrid vært lagringsmetoden i transportsektoren, men det er det ikke, så hva er forklaringen?

Det har vært prøvd. Mener Toyota brukte tanker med metalhydrid på sin første brenselscelle bil. Det er mer kompakt i forhold til volum, men er ikke like optimalt i forhold til vekt. I tillegg tar prosessen med å lagre og frigjøre hydrogen lenger tid, så det tar lang tid å fylle tanken. Det kan sikkert fungere for en båt, som ligger lenge ved kai og kan bruke tid på å fylle energi, men er lite egnet for bil. Og jeg vil også tro at det er mer utfordrende å lage en pålitelig tankmåler, som viser hvor mye hydrogen som er tilgjengelig i tanken til en hver tid.

Endret 26. mai 2019 av Eivind Helle

[aanundo]

Det har vært prøvd. Mener Toyota brukte tanker med metalhydrid på sin første brenselscelle bil. Det er mer kompakt i forhold til volum, men er ikke like optimalt i forhold til vekt. I tillegg tar prosessen med å lagre og frigjøre hydrogen lenger tid, så det tar lang tid å fylle tanken. Det kan sikkert fungere for en båt, som ligger lenge ved kai og kan bruke tid på å fylle energi, men er lite egnet for bil. Og jeg vil også tro at det er mer utfordrende å lage en pålitelig tankmåler, som viser hvor mye hydrogen som er tilgjengelig i tanken til en hver tid.

"Metalhydrid er faktisk så mye som 20 prosent mer kompakt enn flytende hydrogen, sier Benum."

 

Også noe oppsiktsvekkende, da det er enten hydrogen under trykk eller flytende hydrogen som er mest aktuelt i forsøkene med hydrogen i skip.

Skulle tro hydrogen lagret i metalhydrid var den sikreste lagringsformen, og dersom det bare er å varme opp metalhydrid for å løsrive hydrogen, så virker dette som den mest naturlige lagringsmetoden.

Slik er det ikke, og det hadde vært interessant med en artikkel i TU hvor en gikk i dybden på hvorfor metalhydrid ikke blir foretrukket.