Gå til innhold

Forsker advarer Norge: – Kull er lagt for hat. Naturgass er neste


Anbefalte innlegg

Europas forbruk av gass er 500 mrd kbm/år. Energiinholdet i denne gassen er 5000 TWh som er nesten dobbelt av samlet elkraftproduksjon i Europa. Gass brukes til koking og oppvarming over hele Europa, bare ikke i Norge, og med høy virkningsgrad. Å tro at Europa i løpet av en eller to generasjoner legger om hele sitt energisystem til vindmøller er ren fantasi. Når det i tillegg sies at gassnettene etter hvert vil stenges pga. mangel på gass så er det renspikket tøv - der finnes uhorvelige mengder gass rundt i verden. Kjente forekomster i Russland kan alene forsyne Europa i hundre år. Tror Mathiesen at tyskerne bygger Nord Stream 2 for å importere 50 mrd kbm/år russisk gass, eller at amerikanerne bygger ut enorm kapasitet for eksport av LNG, fordi de ser slutten på gass? Det at skolebarn er skremt til sterke meninger og mareritt, gjør ikke miljøhysteriet til sannhet.

Betyr det at vi bare kan resignere og la havet stige?

Du har vært med lenge på kommentarfeltet, og jeg tror det var du som som for 20 år siden mente at vindturbiner bare var for løer og uthus.

Den gang var vindturbinene under 1 MW og matematikk sa at vi måtte ha et uhorvelig antall for at det skulle monne.

Om noen år er vi kommet i gang på havet, og mengdene som skal til er der.

Vi produserer hydrogen dersom avstanden til land er for stor, og innblanding av hydrogen i eksisterende gassledningsnett er allerede i gang.

Selv om ikke all gassen er borte om 50 år, så må vi starte med det grønne skiftet nå.

Vi har vel egentlig ikke noe alternativ.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Svar til Simen1:

Du overser det enkle faktum at nesten all oppvarming av bolig, vann og til koking i verden skjer med gass, ikke med strøm. Det er bare i vårt land, med rikelig med vannkraft, at vi bruker en edel form for energi som elektrisitet til noe så primitivt som oppvarming. Dessuten koster 1 KWh gass energi til forbruker i Europa 50 øre, mens strøm koster 1,50 kr/KWh, og til oppvarming er gass omtrent like effektiv som elektrisitet. Før teknologi til å lagre enorme energimengder er tilgjengelig, er billig nok, og som kan brukes etter behov, er det umulig for sol og vind å erstatte fossil energi.

Godt poeng, men jeg synes du undervurderer AC, kjøling og frysing. Særlig AC utgjør en stor andel av effekt-toppene om sommeren nedover europa. AC kjøres på strøm, ikke gass. Denne lasten utgjør kanskje opp mot 50% av totaleffekten i kraftnettet midt på dagen rundt middelhavet om sommeren. AC-kulde kan fint magasineres med enkle og billige midler og dermed gi kraftig effektutjevning for en mye billigere penge enn Li-ion batteri-anlegg. Kunden må selvsagt ha et incentiv til å bruke penger og plass på effektutjevningen. Altså prisdifferanse mellom topper og bunner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er noe som kalles LENR og som visst skal fungere. Andrea Rossi har laget en heater som produserer 21900 watt med 380 watt inn. ( 80 watts reaktor og 300 watts vifte) Dette kan erstatte all varmeproduksjon i verden. Enheten er sjekket av mange professorer og eksperter

 

Når kommer denne på markedet?

Vil det noen gang skje, eller vil det bli en endeløs prosess med "må bare optimalisere den så den blir enda bedre" og andre unnskyldninger? Eller konspirasjonsteorier om at "big oil" betaler Rossi for å holde oppfinnelsen tilbake?

 

Det er mange professorer og eksperter som har sjekket verdens beste magikere også, uten å være i stand til å forstå hvordan de er blitt lurt.

Lenke til kommentar

 

Atomkraft driver vel de fleste og faser ut. Det er vel også mer kostbart enn sol pr kwh

 

Nix. Britene vil bygge et konvensjonelt atomkraftverk på Hinkley Point. Finnene holder fremdeles på med et stort kraftverk ved Helzinki.
Begge desse prosjekta er eldgamle. Straumen frå Hinkely Point C kostar ca 2 kroner/kWh. Dei kan ikkje konkurrere mot moderne vindkraft.

 

Det de fleste ser for seg er at det kommer modulære reaktorer basert på flytende salt i løpet av 10-20 år.

Eg trur du bør byte ut "de fleste" med "kjernekraftentusiastane".

 

Utfordringa er å klekke ut ein reaktor som er grisebillig å byggje og drive, som kan konkurrere mot sol og vind om 20-40 år, og som ikkje produserer avfall. Lukke til.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Utfordringa er å klekke ut ein reaktor som er grisebillig å byggje og drive, som kan konkurrere mot sol og vind om 20-40 år, og som ikkje produserer avfall. Lukke til.

 

I tillegg til de tekniske utfordringene (som er mange, men sannsynligvis ikke uoverkommelige), kommer prosessen med å få atomkraft til å bli "politisk akseptabelt" blant en tilstrekkelig stor del av befolkningen.

 

Man sliter allerede med lokal motstand mot vindturbiner; det blir nok ikke enklere når det skal fattes vedtak om lokalisering av atomkraftverk. (At Chernobyl går på HBO for tiden har nok en heller kortvarig innvirkning.)

Lenke til kommentar

.

 Dessuten koster 1 KWh gass energi til forbruker i Europa 50 øre, mens strøm koster 1,50 kr/KWh, og til oppvarming er gass omtrent like effektiv som elektrisitet. 

Med 70 dollar/fat for olje og 80% virkningsgrad blir det mellom 30 og 40 øre/kWh om en bruker olje.

Strømprisen på Nord Pool er også rundt 40 øre/kWh, så i markedet er prisen for olje og strøm ganske lik, dersom energien brukes til oppvarming.

Grunnen til at overgangen til strøm er mer realistisk enn det du tror ligger i at det til tider er for mye energi fra vind, sol og vannkraft.

Magasinene har overløp i snøsmeltingen og kommer det store lavtrykk har det vært eksempler på at vindkrafteierne betaler noen ører for å levere strøm, slik at de når i subsidiene.

Når de fornybare alternativene får enda større kapasitet ligger det en god mulighet for å produsere hydrogen dersom strømprisen faller under 20 øre/kWh f. eks., og lagring av hydrogen i metallhydrider kan være løsningen som får fart i hydrogensamfunnet.

Billig energi er det nok av på havet, og omformet til hydrogen kan energien leveres billigere enn pumpeprisen for bensin og diesel til transportsektoren.

Lenke til kommentar

Er det ingen grense for hvor mye sludder og pølsevev man blir servert i TU? Her er ett prakteksempel på en uttalelse som burde kontres av journalisten med kritiske spørsmål

 

"Man må forstå at naturgass er et fossilt brensel. Ordet «natur» endrer ikke på det."

 

Er det ingen av de ansatte som skjønner at ca 80 % av verdens energibehov dekkes av hydrokarboner -. som dere helt usaklig henger ut med det ladede "fossile brensler".

Dette er jo på ingen måte sludder eller pølsevev. Det er heilt reelt.

 

Fossile brensel er lada på grunn av dei alvorlege problema dei skapar. Det vert ikkje mindre lada om du kallar det noko anna. Bruken av dei er framleis årsak til alvorlege miljøproblem.

 

Den tidlegare kolbastionen Storbritannia er eit tydeleg døme på kva som no skjer. Dei siste tiåra har Storbritannia lagt ned (praktisk talt) all kolkraft. For eit par år sidan gjekk til og med solenergi forbi kolkraft i Storbritannia. I Noreg taut politikarane øyrene våre fulle av propaganda om korleis dei då kom til å verte avhengige av norsk gass, fordi dei måtte skifte ut kolkrafta med gasskraft. Det skjedde ikkje. Storbritannia produserer mindre gasskraft no enn før nedlegginga av kolkrafta starta. Dei har i staden skifta til fornybar energi.

 

Tyskland er eit anna døme. Her òg skulle Noreg komme inn og redde dei frå kolkrafta med norsk gass. Kva har skjedd? Installert gasskrafteffekt er nesten uendra dei siste åra. I 2012 fall gasskrafta ned til under 10% av kraftproduksjonen i Tyskland, og det nivået har dei ikkje komme over att. Samstundes går både kol- og kjernekraft nedover. Fornybar energi er det einaste som veks, og har stått for 47% av kraftproduksjonen i Tyskland til no i år, etter å ha passert 10% i 2004, 20% i 2012, 30% i 2015 og 40% i 2018. Fornybar energi veks fortare enn noko anna energikjelde i historia. Skal vi berre ignorere utviklinga, og investere formua vår som om det ikkje skjer? 3/4 av alle investeringar i norsk næringsliv ligg i olje- og gassindustrien. Det kan verte veldig dyrt for oss å ignorere den faktiske utviklinga ute i verda.

 

Sol og vind dekker ikke merr enn ca 3 % av verdens energibehov og dette kommer ikke til å øke vesentlig de neste 20-30 årene ifølge de som gjør analyser på verdens energibehov.

Jaudå, og det er det to grunnar til. Den eine er elektrifisering. Verda effektiviserer for å bruke mindre energi, og det medfører ein overgang frå fossil energi til elektrisk straum. Bruken av elektrisk kraft aukar voldsomt. Den einaste grunnen til at bruken av fossil energi aukar, men det varer ikkje lenge.

 

Sjølv bilparken vert elektrifisert. Salet av eksosbilar er på veg nedover. Elektriske bilar er det einaste som veks. Bilindustrien snur seg rundt for ikkje å risikere å sitje fast i ein sektor som berre går nedover. Det fører til mindre bruk av fossil energi, spesielt olje, og vi kjem til å sjå global effekt av det allereie om 5-6 år.

 

Her er frå eitt selskap som har mange års erfaring i å analysere verdas energiforbruk, og er tungt inne i olje og gass: https://www.bp.com/en/global/corporate/energy-economics/energy-outlook/demand-by-sector/power.html

 

Endringa kan godt skje fortare. I dag var 1,6 millionar ungdom ute i gatene i den største massedemonstrasjonen verda har sett. Gløym sinte gamlingar som kastar brustein og ramponerer butikkar i Paris. Dei er få. Den nye generasjonen får snart stemmerett, og er på full fart ut i utdanning og arbeidsliv dei kommande åra.

 

Sol og vind har de tilleggsutfordringene at de ikke dekker energibehovet når folk flest trenger energien, og at den balansekraften som trengs for å dekke energibehovet er nødt til å komme fra et sted som IKKE er sol og vind.

Den same utfordringa har kol- og kjernekraft. Dei er veldig trege å regulere, og treng både opp- og nedreguleringskapasitet. Difor har Tyskland hatt 6 GW installert pumpekraftkapasitet. No, med meir sol og vind og mindre kjernekraft, klarer dei seg med mindre pumpekraft. Difor er Tyskland nede i under 5 GW installert pumpekraft no.

 

For land som før har hatt mykje kol- og kjernekraft er ikkje denne reguleringa noko stort problem:

https://www.tagesspiegel.de/wirtschaft/energiewende-80-prozent-erneuerbare-sind-kein-problem/13688974.html

 

Med mindre TU-journalistene finner sin plass i tredemøllen så betyr det atomkraft eller olje, gass og kull som har det til felles at de resirkulerer CO2 tilbale til atmosfæren hvor det i geologisk skala er en kritisk mangel på denne livgivende gassen (antar da at noen av de TU-ansatte har en viss aning om at det eksisterer noe som heter fotosyntese hvor CO2 er råvare).

Haha. Nei, det er på ingen måte mangel på CO2 i atmosfæra. Korkje i geologisk skala eller for dei organismane som finst på kloden no. Tvert imot. Plantane klarer seg heilt fint.
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Useriøst av energiforsker. Så lenge forbruket av kull fortsatt øker, er gass miljøvennlig. Halvering av utslipp iforhold til kull er virkelig en god start. Så kommer bedre løsninger etterhvert!

Kolforbruket i verda nådde toppen i 2013. Det har svinga litt ned og opp sidan då, mest ned, men det vert feil å påstå at det "forsatt øker". Spesielt i Europa, som er den norske marknaden for gass. Skal vi eksportere LNG til Japan i konkurranse med Russland og USA, vert fortenestemarginen mykje dårlegare.

 

Uansett er det ikkje gass som kjem til å erstatte kol, det er fornybar energi.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Forsmark Kjernekraftverk i Sverige produserer strøm for 28 øre/kWh. I Norge kan du fint plassere et kraftverk inne i et fjell, men også dumpe avfallet ved virksomheten i dype brønner. Da er det også beskyttet mot angrep utenfra, dersom det skulle gå galt så ligger det godt beskyttet av fjellet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er fortsatt mineraler og energi som driver verdens industri. Det finnes mange mineraler, men når det gjelder energi er det såre enkelt. Tre ting betyr noe: olje, gass og kull.

 

Selv om olje har erstattet kull som viktigste energikilde, har bruk av kull gått opp med 3000% siden dengang. Om fornybar skulle ta over en gang i fremtiden, vil oljeproduksjonen likevel gå opp. Dette skjer på grunn av industrialisering, økonomisk vekst og befolkningsvekst. Så det er bare for Norge til å kjøre på. Selger ikke vi olje og gass, vil noen andre gjøre det.

Lenke til kommentar

India gjør ting litt annerledes, de har klart og ta bort motstanden i en generator og har økt produksjonen strøm med 200 ganger . Og diskutere en masse rundt og rundt burde man heller tenke nytt, som India.

 

Det må sannelig ha vært en pussig generator før de fiksa den.

Var sjamanen til ho Märtha involvert? Har du en link?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Europas forbruk av gass er 500 mrd kbm/år. Energiinholdet i denne gassen er 5000 TWh som er nesten dobbelt av samlet elkraftproduksjon i Europa. Gass brukes til koking og oppvarming over hele Europa, bare ikke i Norge, og med høy virkningsgrad. Å tro at Europa i løpet av en eller to generasjoner legger om hele sitt energisystem til vindmøller er ren fantasi. Når det i tillegg sies at gassnettene etter hvert vil stenges pga. mangel på gass så er det renspikket tøv - der finnes uhorvelige mengder gass rundt i verden. Kjente forekomster i Russland kan alene forsyne Europa i hundre år. Tror Mathiesen at tyskerne bygger Nord Stream 2 for å importere 50 mrd kbm/år russisk gass, eller at amerikanerne bygger ut enorm kapasitet for eksport av LNG, fordi de ser slutten på gass? Det at skolebarn er skremt til sterke meninger og mareritt, gjør ikke miljøhysteriet til sannhet.

Når du sier 5000TWh energiinnhold så snakker du om primærenergien i gassen. Brukt i en gassturbin for å generere elektrisitet vil du få et tap på minst 50%, brukt til oppvarming kan du få virkningsgrad over 90% men strøm fra en vindmølle som driver en varmepumpe klarer fint 2-300%. Til matlaging er det nok jevnere men jeg tror fortsatt en induksjonsovn vil ha (marginalt)bedre virkningsgrad enn et gassbluss.

 

Alt i alt? Hvor mye elektrisitet tror du vi *egentlig* trenger for å erstatte 5000TWh med gass? 2000TWh?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg skjønner at du mener internasjonale forhold og da skal jeg unngå å liste opp vannkraftmagasinene våre som kjempeløsning, men det finnes langt mer kostnadseffektive "batterier" som kan brukes ellers i verden. Det er bare å se litt på hvordan energien brukes. Veldig mye brukes til oppvarming (tappevann, bygg, industri etc) eller kjøling (AC, fryselagre, kjølelagre, kjøleskap etc). Disse tingene har en masse lagrer kulden eller varmen. Effektutjevning kan altså gjøres på forbrukssiden. Tradisjonelt tenker mange at det bare er produksjonssiden eller forsyningssiden som kan effektutjevnes. Den myten må falle snart. Forbrukssiden kan også effektutjevnes og dødmassen til et varmelager er en utrolig billig form for batteri.

 

Bare for å ta et illustrerende eksempel: En 300L varmtvannsbereder koster 5000 kr og kan inneholde 24 kWh varme. Et 24 kWh Li-ion batteri koster ~10x så mye. Man får til ganske mye last-utjevning med 24 kWh bare ved å slå av varmekolben når det er en tipp i effektbruken ellers. Tilsvarende med f.eks fryselager. Setter man det til -22 grader om natta så magasinerer det kulde (høy effekt når det er effektbunn i nettet) og til -20 grader om dagen (aggregatene slår seg av når det er effekttopp i nettet).

 

Omtrent halvparten av verdens elektriske energibruk brukes i form av varme eller kulde. Det finnes en masse forskjellige former for varmemagasiner og de fleste er veldig mye billigere enn li-ion batterier.

Jeg er enig i at det å styre forbruket vil kunne være et billig 'batteri' men hvor lang tidshorisont har du på det? Hva om du får vindstille og overskyet i 2 uker? Vil det ikke da lønne seg å ha et gammelt gasskraftverk i reserve? Det må nok finansieres på en annen type kontrakt enn 'vanlig' strømforsyning.
Lenke til kommentar

Jeg er enig i at det å styre forbruket vil kunne være et billig 'batteri' men hvor lang tidshorisont har du på det? Hva om du får vindstille og overskyet i 2 uker? Vil det ikke da lønne seg å ha et gammelt gasskraftverk i reserve? Det må nok finansieres på en annen type kontrakt enn 'vanlig' strømforsyning.

Lagringsbehovet avhenger av svingningene i produksjonen og forbruket. Det må egentlig en statistisk analyse til for å beregne hvordan hvert varmelager bør dimensjoneres.  Men joda, det kan være fornuftig med gasskraft. Eller rettere sagt, gasskraft er mye bedre enn kullkraften vi forsøker å fase ut. Kullkraft bør være absolutt siste last mile-backup. Så kan gasskraft være nest siste backup osv.

Lenke til kommentar

[...] resirkulerer CO2 tilbale til atmosfæren hvor det i geologisk skala er en kritisk mangel på denne livgivende gassen [...]

 

For er geolog er det kanskje naturlig å tenke i geologisk tidsskala. Andre dødlige bryr seg mer om livsmiljøet til barn og barnebarn, enn om hvordan mammuter og dinosaurer opplevde miljøet på deres tid.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...