Cambridge: Kunstige skyer fra autonome skip kan redde klimaet

[Redaksjonen.]

Cambridge: Kunstige skyer fra autonome skip kan redde klimaet

[LasseP]

Spoiler: Nedenfor kommer det til å komme sterke utfall mot "klimahysteri", samt innsiktsfulle teknologiske betraktninger.

[Trestein]

Å kjøle ned jorden går ann.

 

Spørsmålet er: vil verden bli enig i hvilken temperatur som er den rette?

 

Burde det være avstemming?

 

Tilbake til 1750 temperatur?

 

Bør flertall bestemme temperaturen?

[Fri diskusjon og kunnskap]

Å kjøle ned jorden går ann.

 

Spørsmålet er: vil verden bli enig i hvilken temperatur som er den rette?

 

Burde det være avstemming?

 

Tilbake til 1750 temperatur?

 

Bør flertall bestemme temperaturen?

 

Det er et "tipping point" ved  +2 grader visst. Så går det til helvete. Det er slått fast av komiteen, ved avstemming.

Då får vi kanskje 1-2  sikkergrøde-innhøsting i året ( I motsetning til land lengre syd som har 2-3) , og slipper å fryse av oss ballene.

For ikke å snakke om den dårlige samvittigheten vi får.

Endret 23. mai 2019 av Fri diskusjon og kunnskap

[Gjest Slettet+891348974]

Å i det hele tatt påstå at alt som gjøres de neste ti årene vil ha avgjørende betydning for de neste 10.000 er jo en klimaalarmists våte drøm. "Det var jeg som reddet jorden" type holdning.

De får forklare hvordan dette har seg, nå som vi er på full fart inn i solar minimum 26. med null solflekkaktivitet og en redusert innstråling fra solen. Mest sannsynlig vil årene 2020 til 2024 gi en "crop failure" innen flere av våre viktigste matslag i forbindelse med den ekstremt raske temperatur tilbakegangen. allerede nå er såingen fire uker forsinket i Canada og USA for mais, hvete og soya i 2020. Kan ikke heller TU bruke ressurser på EKTE nyheter som er etterprøvbare, slik som vekstsesonger og målte temperaturer. så kan vi konsentrere oss om MILJØ og ikke klimahysteriet

[Gavekort]

Moderatormelding

La oss holde debatten relevant til kunstige skyer og autonome skip. Alle kommentarer som diskuterer klimaendringer uten relasjon til topic vil bli fjernet.

Vil man diskutere globale klimaendringer så er dere velkommen hit: https://www.diskusjo...owtopic=1701901

Tilbakemelding tas via PM

[Gjest Slettet+891348974]

Å i det hele tatt påstå at alt som gjøres de neste ti årene vil ha avgjørende betydning for de neste 10.000 er jo en klimaalarmists våte drøm. "Det var jeg som reddet jorden" type holdning.

De får forklare hvordan dette har seg, nå som vi er på full fart inn i solar minimum 26. med null solflekkaktivitet og en redusert innstråling fra solen. Mest sannsynlig vil årene 2020 til 2024 gi en "crop failure" innen flere av våre viktigste matslag i forbindelse med den ekstremt raske temperatur tilbakegangen. allerede nå er såingen fire uker forsinket i Canada og USA for mais, hvete og soya i 2020. Kan ikke heller TU bruke ressurser på EKTE nyheter som er etterprøvbare, slik som vekstsesonger og målte temperaturer. så kan vi konsentrere oss om MILJØ og ikke klimahysteriet

 

Bomma på vekståret. selvfølgelig 2019 og tallene er fra 22 mai. Normal såing er mellom 2.5 og 3.5 uker forsinket. noen steder måtte man re-så

[djgudleif]

Dette er det mest gunstige løsningen så langt.

Ikke at det nødvendigvis fungerer, men det kan få funding som faen.

Folk er klimaskeptikere fordi de må redusere sin livskvalitet.

Og ingen relevante ledere fronter kampen mot klimakrisen fordi de ikke blir valgt av folket.

 

Men om noen autonome skip kan gjøre jobben FOR oss, så kan alle kjøre bil og fly så mye de vil, og folk vil åpne opp for klimatiltak etterhvert.

 

Så er det hele den der med overforbruk og søppel da. Vi får vel løse det på et vis...

[Emil]

Ja altså. Hvis det er sånn at plantene har godt av økt CO2 i atmosfæren, og vi kan motvirke varmeutvikling på jorda ved å blokke for sola så er det greit da? Mangler bare å fikse opp i lokal forurensning, overforbruk av naturressurser, og ivareta biologisk mangfold så er vi der. På papiret... Regner med det ikke vil ha nevneverdig effekt på solcellepanel om man blokker ut litt sol?

[Nautica]

#følge med#

[Betroz]

// ironi / sarkasme on //

Gjøre vann fra havet om til damp kan jo gjøre at havnivået ikke stiger så mye!! Genialt!

// ironi / sarkasme off //

 

Mennesker som leker gud med klimaet er aldri noe lurt...

[Nautica]

// ironi / sarkasme on //

Gjøre vann fra havet om til damp kan jo gjøre at havnivået ikke stiger så mye!! Genialt!

// ironi / sarkasme off //

 

Mennesker som leker gud med klimaet er aldri noe lurt...

Man skulle tru at jorden regulerte dette selv, jo varmere det blir jo mer damp stiger opp i atmosfæren og blir til skyer og kjøligere blir det sånn automatisk da, smør på flesket her er at jo mer damp jo lavere vannivå.

Endret 23. mai 2019 av Nautica

[keramikklampe]

 

// ironi / sarkasme on //

Gjøre vann fra havet om til damp kan jo gjøre at havnivået ikke stiger så mye!! Genialt!

// ironi / sarkasme off //

 

Mennesker som leker gud med klimaet er aldri noe lurt...

Man skulle tru at jorden regulerte dette selv, jo varmere det blir jo mer damp stiger opp i atmosfæren og blir til skyer og kjøligere blir det sånn automatisk da, smør på flesket her er at jo mer damp jo lavere vannivå.

Men slik jeg har forstått det, så er vanndamp den verste klimagassen, mange ganger verre enn CO2.

 

CO2 er bare med å på dytte denne balanserte reguleringen jordens atmosfære normalt sett har. Når balansen er først veltet, hjelper det ikke å kutte i CO2 utslipp, ettersom vanndampen tar over.

 

Tror ihvertfall det er slik jeg har blitt fortalt her på forumet...

 

Blir så klart litt forvirrret når jeg nå leser at vanndamp faktisk avkjøler kloden..... ;-/

[Nautica]

Wiki link

 

Vanndamp er en liten, men svært viktig del av atmosfæren, og det meste av dampen finner vi i troposfæren. Vanndamp står for det meste av Jordas naturlige drivhuseffekt, som varmer planeten. Hvor stor del av den naturlige drivhuseffekten som skyldes vanndamp, er riktignok vanskelig å fastslå – anslagene ligger mellom 35 og 70 %. Samtidig deltar vannet i atmosfæren i kompliserte tilbakekoplingsmekanismer, som gjør klimavirkningen usikker. Global oppvarming fører til mer fordamping og økt innhold av vanndamp i atmosfæren. Samtidig fører mer vann i atmosfæren til mer skyer og mindre innstråling til jordoverflata. Vanndamp kan derimot også kondensere til skyer, som både kan varme og kjøle ned jorda. Vann i atmosfæren og været er begge svært avhengige av, og påvirker, hverandre.

[keramikklampe]

Ok.... så.. da er jeg enda mer forvirret.. 

 

Jo mer jeg prøver å forstå "klimakrise" desto mer forstår jeg at jeg ikke forstår.. :-)

[Sturle S]

 

 

Men slik jeg har forstått det, så er vanndamp den verste klimagassen, mange ganger verre enn CO2.

Vassdamp er litt begge deler. Skyer reflekterer både innkommande sollys og utgåande varmestråling. Poenget her er å blåse opp saltkrystallar som fungerer som kondesasjonskjerner for dampen i atmosfæra, og dannar skyer. Det fører til at ein større del av vassdampen i atmosfæra vert til vassdråpar i staden (skyer) og skyene både reflekterer meir innkommande stråling og absorberer ein del stråling høgt oppe i atmosfæra, der varmen slepp ut att. På grunn av saltinnhaldet (havsalt er hygroskopisk) vil det pulveriserte havvatnet fange meir vassdamp frå atmosfæra enn det tilfører.

Ein annan fordel med å bruke salt som kondensasjonskjerner, er at det senkar frysepunktet bittelitt. Skyer av vassdråpar reflekterer sollys betre enn skyer av iskrystallar.

Skyer er vanskelege i klimamodellane. Høgare temperatur vil i teorien gjere at meir av skyene vert vassdråpar, som har ei nedkjølande effekt, som motverkar den varmande effekta av CO2. Men kor stor denne effekta er, og kva mekanismar som fører til at det vert danna iskrystallar (vassdråpar kan overleve fleire titals minusgrader utan å fryse) er ikkje fullt ut forstått. Dersom det ikkje vert ei endring i forholdet mellom vassdråpar og iskrystallar i skyene, som klimamodellane legg til grunn, kan temperaturen stige 1-1,5 grader meir enn dagens klimamodellar seier. Endret 23. mai 2019 av Sturle S

[Kahuna]

Selv om det gjøres mye bra med tanke på å redusere utslippene av klimagasser så frykter jeg at det går for sakte. Da vil løsninger som dette la oss kjøpe tid.

 

Dette ligner uansett litt på 'global dimming'. Altså at aerosoler fra forbrenningsmotorer, varmekraftverk, skogbranner osv reflekterer sollys og virker som 'solbriller' for kloden(men muligens har andre negative effekter).

 

 

Savner informasjon i artikkelen om hvor mye disse skipene vill koste og hvor langt tid det vil ta å bygge dem.

[keramikklampe]

Vassdamp er litt begge deler. Skyer reflekterer både innkommande sollys og utgåande varmestråling. Poenget her er å blåse opp saltkrystallar som fungerer som kondesasjonskjerner for dampen i atmosfæra, og dannar skyer. Det fører til at ein større del av vassdampen i atmosfæra vert til vassdråpar i staden (skyer) og skyene både reflekterer meir innkommande stråling og absorberer ein del stråling høgt oppe i atmosfæra, der varmen slepp ut att. På grunn av saltinnhaldet (havsalt er hygroskopisk) vil det pulveriserte havvatnet fange meir vassdamp frå atmosfæra enn det tilfører.

 

Ein annan fordel med å bruke salt som kondensasjonskjerner, er at det senkar frysepunktet bittelitt. Skyer av vassdråpar reflekterer sollys betre enn skyer av iskrystallar.

 

Skyer er vanskelege i klimamodellane. Høgare temperatur vil i teorien gjere at meir av skyene vert vassdråpar, som har ei nedkjølande effekt, som motverkar den varmande effekta av CO2. Men kor stor denne effekta er, og kva mekanismar som fører til at det vert danna iskrystallar (vassdråpar kan overleve fleire titals minusgrader utan å fryse) er ikkje fullt ut forstått. Dersom det ikkje vert ei endring i forholdet mellom vassdråpar og iskrystallar i skyene, som klimamodellane legg til grunn, kan temperaturen stige 1-1,5 grader meir enn dagens klimamodellar seier.

Takk for ytterlig forklaring.

 

Må bare beklage om at jeg ikke forstår meg helt på dette, men jeg er sikker på at det er av høyere verdi for smartere folk.

 

Hvis hovedpoenget her er å blåse opp saltkrystaller, som bidrar til å lage skyer ettersom det får fuktigheten rundt seg til å kondensere, vil ikke da skyene bli veldig lavt liggende? Er dette bra? Er det ikke kun skyene som er høyest i atmosfæren som har nedkjølende effekt? 

 

Er det ellers mulig å lage skyer av saltvann? Hva skjer når salt holdig havvann damp blir oppvarmet og fordamper? Vil kun H2O fordampe, mens NaCl vil falle ned igjen? 

 

Refleksjon er interessant da, om en kunne økt refleksjonen ved hjelp av skyer når solen steiker på dagen, også på en eller annen måte fjernet skyene på natten, slik at strålevarmen kan forlate jorden uten å bli absorbert i skyene.

 

Eller de kunne kanskje lagt ett lag "hvit eller høyt reflekterende for hele lys spekteret" skum over hele havet, slik at sollys som traff havet ble reflektert tilbake til atmosfæren. Skummet kunne vært laget av ett eller annet pulver, slik at bølgene ville lage mer skum når det ble engasjert. Det skulle også vært laget av ett materiale som var nedbrytende over lengre tid, slik at det naturlig forsvant etter en periode (feks som mat til havet eller noe sånt).

 

 

Men igjen, merker dette er "way above" mitt forståelse område..

[Beernuts]

 

Vassdamp er litt begge deler. Skyer reflekterer både innkommande sollys og utgåande varmestråling. Poenget her er å blåse opp saltkrystallar som fungerer som kondesasjonskjerner for dampen i atmosfæra, og dannar skyer. Det fører til at ein større del av vassdampen i atmosfæra vert til vassdråpar i staden (skyer) og skyene både reflekterer meir innkommande stråling og absorberer ein del stråling høgt oppe i atmosfæra, der varmen slepp ut att. På grunn av saltinnhaldet (havsalt er hygroskopisk) vil det pulveriserte havvatnet fange meir vassdamp frå atmosfæra enn det tilfører.

 

Ein annan fordel med å bruke salt som kondensasjonskjerner, er at det senkar frysepunktet bittelitt. Skyer av vassdråpar reflekterer sollys betre enn skyer av iskrystallar.

 

Skyer er vanskelege i klimamodellane. Høgare temperatur vil i teorien gjere at meir av skyene vert vassdråpar, som har ei nedkjølande effekt, som motverkar den varmande effekta av CO2. Men kor stor denne effekta er, og kva mekanismar som fører til at det vert danna iskrystallar (vassdråpar kan overleve fleire titals minusgrader utan å fryse) er ikkje fullt ut forstått. Dersom det ikkje vert ei endring i forholdet mellom vassdråpar og iskrystallar i skyene, som klimamodellane legg til grunn, kan temperaturen stige 1-1,5 grader meir enn dagens klimamodellar seier.

Takk for ytterlig forklaring.

 

Må bare beklage om at jeg ikke forstår meg helt på dette, men jeg er sikker på at det er av høyere verdi for smartere folk.

 

Hvis hovedpoenget her er å blåse opp saltkrystaller, som bidrar til å lage skyer ettersom det får fuktigheten rundt seg til å kondensere, vil ikke da skyene bli veldig lavt liggende? Er dette bra? Er det ikke kun skyene som er høyest i atmosfæren som har nedkjølende effekt? 

 

Er det ellers mulig å lage skyer av saltvann? Hva skjer når salt holdig havvann damp blir oppvarmet og fordamper? Vil kun H2O fordampe, mens NaCl vil falle ned igjen? 

 

Refleksjon er interessant da, om en kunne økt refleksjonen ved hjelp av skyer når solen steiker på dagen, også på en eller annen måte fjernet skyene på natten, slik at strålevarmen kan forlate jorden uten å bli absorbert i skyene.

 

Eller de kunne kanskje lagt ett lag "hvit eller høyt reflekterende for hele lys spekteret" skum over hele havet, slik at sollys som traff havet ble reflektert tilbake til atmosfæren. Skummet kunne vært laget av ett eller annet pulver, slik at bølgene ville lage mer skum når det ble engasjert. Det skulle også vært laget av ett materiale som var nedbrytende over lengre tid, slik at det naturlig forsvant etter en periode (feks som mat til havet eller noe sånt).

 

 

Men igjen, merker dette er "way above" mitt forståelse område..

Må ikke komme med argumenter og spørsmål som overprøver 'sannheten'..

Blir bare bråk av sånt.

[Sturle S]

Hvis hovedpoenget her er å blåse opp saltkrystaller, som bidrar til å lage skyer ettersom det får fuktigheten rundt seg til å kondensere, vil ikke da skyene bli veldig lavt liggende? Er dette bra? Er det ikke kun skyene som er høyest i atmosfæren som har nedkjølende effekt?

Kondensasjonskjerner i låg høgde har ingen effekt. Dei må opp i ei høgde der det er kaldare og lufttemperaturen er lågare enn doggpunktstemperaturen. Sidan metoden tilfører lufta ein del ekstra fukt, vil skyene truleg dannast litt lågare, men ikkje veldig lågt.

 

Er det ellers mulig å lage skyer av saltvann? Hva skjer når salt holdig havvann damp blir oppvarmet og fordamper? Vil kun H2O fordampe, mens NaCl vil falle ned igjen? 

Når salthaldig sjøvatn fordampar, vil berre H2O fordampe. Saltet vert att i havet. I dette opplegget skal havvatnet forstøvast. Resultatet er bittesmå saltpartiklar, mikropartiklar, som flyg med lufta og ikkje ramlar so lett ned. Omlag som luftforureining (men saltpartiklar er ufarlege). Av dei minste partiklane i forureina norsk luft stammar halvparten frå motorar og kraftverk på kontinentet.

 

Refleksjon er interessant da, om en kunne økt refleksjonen ved hjelp av skyer når solen steiker på dagen, også på en eller annen måte fjernet skyene på natten, slik at strålevarmen kan forlate jorden uten å bli absorbert i skyene.

Ein kan utnytte gunstige meteorologiske forhold til å lage ettermiddagsbyger, men eg veit ikkje om det er ein del av planen. (Det hadde nok norske bønder vore glade for i fjor sommar, so det er kanskje ikkje so dumt.)

 

Eller de kunne kanskje lagt ett lag "hvit eller høyt reflekterende for hele lys spekteret" skum over hele havet, slik at sollys som traff havet ble reflektert tilbake til atmosfæren. Skummet kunne vært laget av ett eller annet pulver, slik at bølgene ville lage mer skum når det ble engasjert. Det skulle også vært laget av ett materiale som var nedbrytende over lengre tid, slik at det naturlig forsvant etter en periode (feks som mat til havet eller noe sånt).

Sjøfuglar som stuper etter fisk under havflata vil sikkert ha lite sans for eit slikt opplegg. Skummet vil òg verke isolerande og hindre varme å gå frå havet til lufta.