Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Saksøkt i arvesak


Carlton

Anbefalte innlegg

Godt du skrev dette. Har ikke vært involvert i noe arveoppgjør tidligere. Vi har altså rett på en minimumsarv selv om det siste testamentet blir kjent  ugyldig? Saksøker er etter tidligere testament enearving står det i stevningen. Hvis vi da frasier oss arven nå for å unngå sakskostnadene frasier vi også retten til minimumsarven da?

Er dere livsarvinger - altså barn/barnebarn av avdøde? I så fall kan avdøde ikke testamentere bort pliktdelsarven:

 

Pliktdelsarv

I de tilfellene der avdøde (arvelater) har barn, vil barna, eller deres etterkommere hvis barna er døde, ha krav på en bestemt andel av arven. Utgangspunktet er barna deler 2/3 av formuen, men her er det beløpsmessige begrensninger.

Pliktdelsarven er forbeholdt livsarvingene. Livsarvinger vil si barna til arvelateren, herunder også adopterte barn. Dersom en livsarving selv er død, vil pliktdelsarven gå videre til dennes barn igjen.

2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1.000.000,-. Beløpsgrensen på kr 1.000.000,- gjelder for hvert barns linje

 

https://www.familierettsadvokater.no/arv/pliktdelsarv/

Arvelateren kan i utgangspunktet ikke skrive et testament som rokker ved pliktdelsarven. Da må det i så fall foreligge særskilt hjemmel for dette.

Pliktdelsarven har etter dette prioritet foran testament. Det innebærer at livsarvingene har krav på sin pliktdelsarv før de som er tilgodesett i testamentet får sin del.

Endret av toth
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Godt du skrev dette. Har ikke vært involvert i noe arveoppgjør tidligere. Vi har altså rett på en minimumsarv selv om det siste testamentet blir kjent  ugyldig? Saksøker er etter tidligere testament enearving står det i stevningen. Hvis vi da frasier oss arven nå for å unngå sakskostnadene frasier vi også retten til minimumsarven da?

Er dere ektefelle, samboer, barn, barnebarn eller oldebarn av avdøde? Hvis ikke har dere ikke krav på minstearv.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvor mye penger er det snakk om?

Undersøker det nå. Da det kom ut av det blå måtte jeg begynne på scratch. Jeg vil anta det er en eiendom i Oslo, 1 fritidseiendom pluss kontanter. Sikkert 4-5 millioner.

Lenke til kommentar

Vil dette gå videre fra Byfogdembete? Hvis det avgjøres der vil kanskje ikke sakskostnadene bli så stive.

 

Går det eventuelt videre til tingretten/lagmannsretten hvis ingen gir seg?

 

Det hadde vært veldig behjelpelig med et overblikk over hva en slik prosess kan koste.

Lenke til kommentar

Om du ikke har gjort det enda, kontakt advokat.

 

Det koster ikke mye for en advokat å sette seg inn i saken og komme med en anbefaling på hva du burde gjøre. Ville ikke gamblet med såpass mye penger basert på hva tilfeldige folk skriver på internett. En advokat vet også hvor mye en slik prosess vil kunne komme til å koste (prisoverslaget får du helt sikkert gratis).

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi er legalarvinger. Så da gjelder det vel ingen minimumssarv. Så da ender vi opp med svarteper hvis saksøker vinner.

Livsarving er også legalarving - hvis ikke du vil si hvilket familiært forhold du har til avdøde blir det veldig vanskelig å hjelpe..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Herr Brun (eller andre jurister) kan kanskje si noe om saksomkostninger i størrelsen 200.000 til 400.000 er sansynlig? Det er vel ikke sånn at man kan bruke vilkårlig mye på en sak og kreve det dekket?

En mye bedre løsning er nok å gå til en advokat som får litt mer innsyn i saken og selv har erfaring med slike saker for å få en vurdering av dette.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg tviler på at du vil bli idømt saksomkostninger, så lenge

1) saksøker ikke har sendt prosessvarsel (jf. tvisteloven § 5-2), og

2) du snarest aksepterer kravet.

 

Hvis saksøker ikke hadde noen god grunn til å saksøke deg vil du også i unntakstilfelle kunne kreve dekket omkostninger til din egen advokat selv om du taper, jf. tvisteloven § 20-4.

 

 

Forutsetningene for å anlegge sak er at det finnes en tvist. For at det skal finnes en tvist må det finnes en uenighet, som man ikke kan overkomme på noen annen måte enn å anlegge sak for domstolene. Norsk rett bygger på at hvis man først er i en slik tvist, så har man kommet så langt at taperen bør dekke omkostningene ved å nå frem, fordi han har hatt alle muligheter til å gi seg.

 

En arvesak med fire parter og medisinsk problematikk blir minst én dag i retten, kanskje to. Samlede advokatkostnader på begge sider blir fort i alle fall hundre høvdinger.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

en uenighet, som man ikke kan overkomme på noen annen måte enn å anlegge sak for domstolene.

Burde ikke idømmelse av saksomkostninger da i prinsippet fordre at saksøker har prøvd andre metoder? Her virker det jo som saksøker bruker søksmål som aller første forsøk på løsning..

Lenke til kommentar

I prinsippet, jo, og vi har da også en regel i tvisteloven § 20-2 tredje ledd bokstav b der tapende part kan fritas for saksomkostninger hvis den vinnende part kan bebreides for at det kom til sak (f.eks. ved å unnlate å følge varslingsreglene i kapittel 5) og tungtveiende grunner gjør dette resultatet rimelig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...