Familiemedlem ligger for døden. Hva gjør man?

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Fikk en tlf om at et familiemedlem ligger for døden. Hva gjør man? 

Jeg bor et stykke unna sykehuset, som er i en helt annen by. Bør man ta fri fra jobb å reise? 
Har ikke erfaring med familiemedlemmer som dør, før nå da

 

Takk

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

[Mr D]

Spørs hvor nærme familie det er, og ikke minst hva du føler for. Ta heller en tur for mye enn å angre på hva du ikke gjorde etterpå.

[AnonymDiskusjon]

Det er snakk om min mormor. Har ikke hatt særlig kontakt med hun siden jeg var barn, kun 1-2 ganger i året vi treffes.

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

[Corp Por]

Folk er forskjellige.

I noen familier bor barn og barnebarn på sykehuset og våker, hos andre er det kanskje bare barna som bytter.

 

Til nå er det bare min farfar som har dødd i min nære familie. Jeg reiste over (andre sida av landet) for å besøke ham på sykehuset, satt med ham og snakket sånn som vi alltid har gjort, gav ham en klem og sa jeg var glad i ham og var glad for å ha ham i mitt liv. Det var hjerneslag så han kunne ikke snakke.

Jeg tok meg fri fra jobb. Har jo ikke krav på fri siden det var en bestefar, men sjefen skjønte selvfølgelig at jeg dro.

Hadde han ikke skjønt det så hadde jeg selvfølgelig dratt uansett selv om firma holdt på å gå dukken og det hadde betydd sparken. Jeg hadde god kontakt med den døende så man bestemmer selv hvor viktig dette er. Du lar ikke andre bestemme. Det å dø er helt sikkert svært skremmende og alle er nok inneforstått med at man gjør det man må gjøre.

Jeg våket ikke. Jeg dro etter en dag og lot min far og hans bror være alene med pappaen sin den siste tiden ettersom det var hva som føltes riktig for oss.

 

Hos kjæresten min så var nesten hele familien på sykehuset inntil døden kom.

 

For min del så ser jeg for meg at jeg ikke ville hatt hele familien rundt meg. Jeg innbiller meg at jeg ville hatt ungene mine rundt meg og holdt på dem, men ikke andre da jeg er en veldig privat person som ikke er så stor fan av å uttrykke følelser for andre enn barna mine og kjæresten.

 

Spør de nærmeste. Hvis det er en besteforelder så spør din mor eller far hva den døende ønsker.

 

Det kan være tøft.

Min bestefar kunne ikke gjøre så mye så der var det tilsynelatende rolig, men for min kjæreste når hennes farmor døde så var det ille ettersom kroppen sviktet mens sinnet fortsatt ønsket å kjempe og sykehuset anså kampen som tapt.

Endret 22. mai 2019 av Invader Zim

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke besøkt familiemedlemmer som ligger for døden. Jeg vil ikke at det skal være det siste minnet jeg har av de ?

 

Anonymous poster hash: e8ed6...359

[zeebra]

Hei

 

Fikk en tlf om at et familiemedlem ligger for døden. Hva gjør man? 

Jeg bor et stykke unna sykehuset, som er i en helt annen by. Bør man ta fri fra jobb å reise? 

Har ikke erfaring med familiemedlemmer som dør, før nå da

 

Takk

Siden du spør om dette i det hele tatt er det vel rimelig trygt å anta at du ikke bør gjøre noe som helst.

[xaco]

Jeg angrer ikke på at jeg besøkte min mormor kvelden før hun døde.

[AnonymDiskusjon]

 

Hei

 

Fikk en tlf om at et familiemedlem ligger for døden. Hva gjør man?

Jeg bor et stykke unna sykehuset, som er i en helt annen by. Bør man ta fri fra jobb å reise?

Har ikke erfaring med familiemedlemmer som dør, før nå da

 

Takk

 

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

 

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

Avhengig av hvor du jobber kan det hende du får permisjon (og evt med lønn) for å dra.

 

Jeg har både deltatt og ikke deltatt. Da jeg ikke dro var jeg selv ganske langt nede. Akkurat da var det rett for meg, men i ettertid har jeg angret. Min bestemor, som jeg satt hos lenge natten før hun gikk bort, var dement. Det var forferdelig å sitte der å se døden bruke dager på å få henne med seg. Hun var redd, fortvilet og kjente ikke så mange igjen. Men hun husket fortsatt sanger fra barndommen og roet seg da vi sang og hold et henne. Selv om det var kjipt håper jeg det gjorde det lettere for henne. Men ja, å sitte med noen som ikke er forsonet med døden kan nok være en prøvelse...

 

Hva tror du familiemedlemmet ville ønsket?

 

Anonymous poster hash: 6eda1...18b

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke besøkt familiemedlemmer som ligger for døden. Jeg vil ikke at det skal være det siste minnet jeg har av de ?

 

Anonymous poster hash: e8ed6...359

Dette er en så trist holdning... De ligger for døden, og det siste de mister er hørselen. Om du har kjent et menneske hele livet og ser de på dødsleiet og husker dem kun for den de var når de døde, så må du gå litt i deg selv. Men folk er vell forskjellige. 

 

Har alltid besøkt familiemedlemmer som står meg nære når de ligger for døden. Har også sittet ved siden av min bestemor når hun døde. Men jeg hadde et nært forhold til henne, hadde jo ikke gjort det med noen jeg knapt kjente. 

 

Anonymous poster hash: 64b33...195

[Taurean]

Det vanlige er vel å ha de aller nærmeste 2-4 personer der. Eneste forskjell jeg tenker er 1) Hvis alle i familien har et nært bånd og gjør dette til en norm eller tradisjon, og 2) Hvis man har et nært bånd til personen, personlig.

 

Har man besøkt et litt mer perifért familiemedlem gjennom årene, og hatt et ok bånd, så tenker jeg at det nok ikke er helt nødvendig å reise fra jobb og ansvar, med mindre det er en veldig rolig dag og sykehuset og/eller situasjonen ikke er langt unna.

 

Nå har jeg ikke opplevd dette i livet enda. Jeg føler jeg vil være der så mye jeg har mulighet til.

Endret 9. juni 2019 av Taurean

[RRhoads]

Det er snakk om min mormor. Har ikke hatt særlig kontakt med hun siden jeg var barn, kun 1-2 ganger i året vi treffes.

 

 

Anonymous poster hash: 5950f...7b7

Hvis du har hatt kontakt med de som står henne nærme, som f.eks. dine foreldre, så er jeg sikker på at de setter pris på at du er der for dem.

[Dubious]

Mange planlegger hva de skal bruke arven til...

[Fasiten]

Besøk den døende og si at du takker for alt det fine dere har hatt sammen, det som ikke har vært så fint er tilgitt og glemt, som om det aldri hendte.

[Samara]

Ble det sjukehusvisitt på deg, ts?

 

Folk er definitivt forskjellige, og sorg og død vises og håndteres på veldig ulike måter.

 

Jeg tenker at det kan være lurt å tenke gjennom hvorvidt du tror du kommer til å angre dersom du valgte å ikke besøke den døende. Sannsynligvis vil man forhåpentligvis huske den døende både i form av minner fra tidligere, og som den du møter i sykehussenga. Å se en død person (syning) er det jo mange som velger å ikke gjøre, også.

Ellers kan det være fint å tenke på hva den døende muligens ønsker, samt hva de andre pårørende har behov for. Kanskje er det godt for din mor/foreldre (i dette tilfelle) at du kommer? Til sammenligning går jo mange i en begravelse hovedsakelig for å vise støtte til se pårørende, og ikke nødvendigvis fordi de kjente avdøde spesielt godt.

 

Men, til syvende og sist er det uansett ens eget valg. Jeg syns ikke noe om at noen skal tvinges til noe når det kommer til slike ting.

[AnonymDiskusjon]

Morgenen min bestefar gikk bort, så var vi der hele familien (Barn og barnebarn). Så vi var vel rundt 15 stk der.

 

Legene sa det var uvandt med så mange folk, men så har vi et godt samhold i familien vår.

Anonymous poster hash: dba8d...6ca