Når ene parten bidrar mer.

[AnonymDiskusjon]

Blir nok et liten syte tråd dette her, men skal prøve å formulere det best for å frem mitt poeng

 

Jeg har vært så heldig å fått en jobb i familiebedriften, riktignok ikke noe jeg utdannet i, men har de samme arbeidsoppgavene som alle andre ansatte.

 

Har idag 600k i årlig lønn. Fått beskjed om at hvis jeg egentlig bare gjør jobben min vil jeg kunne klatre 100k i året frem til 1Mill..Etter det går det bare på bonuser. Det som er greia idag er at jeg kun får utfakturert kunder for rundt 4-5 timer om dagen. Hadde jeg vært en "vanlig" ansatt ville kravet ligget på 7t.

 

Sjefen ( Altså min forelder ) Er klar over situasjonen min og forstår at det ikke er "drømmen" å jobbe der jeg jobber, og at motivasjonen faller litt kort til tider..Derav = Lønn etter arbeid.  Kan enkelt sies at jeg får den lønna jeg får inn til firmaet.. Det skal ikke koste firmaet noe å ha meg, samt de trenger ikke tjene penger på meg. = Heldig

 

Så jeg sitter på store økonomiske mulighete, men ja.

 

Om min kjære

Hun har fått samme mulighet som meg, om ikke bedre. Da hennes far driver en familiebedrift innenfor salg og der tjener allerede broren hennes 1m i året.Hun har fått tilbudt det samme, men grøsser av tanken å jobbe så nært og ofte med familien. Jeg skjønner jo hennes side, men samtidig så blir det til at jeg føler på urettferdighet rundt min og hennes familieholdning. Hun jobber idag med et lavtlønnet yrke, hun er heller ikke fornøyd her og gruer seg like mye til hver mandag. Men uten utdanning og liten motivasjon til å bytte jobb midt i det vi vurderer familieforøkelse innen de neste årene så holder hun ut.

 

Men resultatet blir at jeg står for kostnadene. Altså alle ekstra kostnader vell å merke, vi betaler likt på selve husholdningen, men uten meg hadde vi måtte tatt kreditt lån på vaskemaskinen som gikk istykker forrige måned, bilreparasjonen som måtte betales, Uforutsett kostnad ved en gravejobb ved å fjerne oljetank i bakken. Altså jeg bruker alle mine sparepenger på alt ekstra i husholdningen vår.

 

Jeg vil ikke virke gnien, men kostnaden med alt er oppi flere hundre tusen. Inkludert oppussing her å der.

 

Dette er noe vi begge vil så klart når det kommer til det. Og jeg har ikke så altfor mye imot det akkurat nå, jeg ser på det som en investering i forholdet og familien vår. MEN problemet blir vell hvordan det påvirker meg og min arbeidsinnsats.. Jeg vil gjerne ha mer penger å rutte med, men ikke på bekostning av at alt bare blir brukt på fellesting..Er en rar tankegang. Er klar over det,

 

Men føler litt på urettferdigheten ved at jeg skal jobbe i en jobb ikke spesielt liker, hun jobber også i en jobb hun ikke liker, men har muligheten til å tjene 4 ganger så mye i en annen jobb hun heller ikke liker.

 

Det er faktisk så enkelt i mitt hode at jeg vil tro hvis hun hadde vist en innsats for å tjene mer, så hadde jeg gjort det også. Sånn det er nå havner jeg ofte i en tankegang som sier : Gidder ikke du å gjøre en innsats, gidder ikke jeg.

 

Det er nok fordi jeg føler jeg har bidratt nok egentlig.

Hadde vi begge hatt nogenlunde lik lønn hadde jeg kunne kost meg ekstra med å investere i feks hytta, kanskje i en båt, opplevelser, ferier etc etc.

Men nå føler jeg bare at alt jeg tjener vil gå til å forbedre det på hjemmebane,,men med minimale ting.

 

Vil si at det egentlig er et luksusproblem. Vi sliter ikke ( enda ihvertfall ) økonomisk, og har det flott ellers, men når de dagene kommer så tenker jeg på at man kunne tjent så mye mer. Så sitter jeg å prøver å finne grunner for hvorfor jeg ikke gjør det...Og dette som jeg forklarer kommer frem hver gang, samt det at jeg er av en litt lat type også..

 

Noen som kan forstå min situasjon? Hvordan løste du det evt eller bare fortsatte du/dere i samme baner?

Anonymous poster hash: ddf6d...55a

[AnonymDiskusjon]

Skal sies at mye av frustrasjonen ligger jo i at hun klager på jobben sin fra før av, og klager over lite lønn, og hvor lite penger vi har igjen i slutten av måneden også..

 

 

 

Anonymous poster hash: ddf6d...55a

[AnonymDiskusjon]

Har ikke du laget en tråd før?

Anonymous poster hash: c1e1a...c43

[ilpostino]

Så lenge du tjener mer er det følgelig naturlig at du tar mer av utgiftene men men kan skjønne frustrasjonen din. Har du i det hele tatt snakket med henne om det?

[Corp Por]

Jeg anser det som langt ifra naturlig at den som har mest skal betale mest.

 

Man betaler like mye eller endrer på eierbrøker slik at man betaler det man har råd til og ikke eier mer enn man kan betjene.

 

Hvis hun ikke har råd til å betale på vaskemaskin f.eks så er den din. Altså alle bruker den likt selvfølgelig, men ryker forholdet så er det viktig å etablere rammer nå slik at alle er inneforstått med at dine eiendeler går med deg og hennes med henne.

Endret 22. mai 2019 av Invader Zim

[Zeph]

Investeringar i eigedom kan de prøva å dela noko lunde fornuftig ved å variere på eigarandel i bustaden. Enten ved å endre på fordelingen av lånet eller kor stor prosent den enkelte eig.

 

Andre, ordniære utgifter til mat og sånt kan de dele etter inntekt. Har ein person 1 million i inntekt og den andre 500k, så kan utgiftene delast 66/33%.

 

Det er ikkje så greitt med pengar og store forskjellar i eit forhold, men eg trur det beste er å diskutere dette nøye med dama og bli einige om noko. Det finnes mange måtar å få det til å gå opp på, men det viktigaste for forholdet sin del er at de blir einige i lag. Forklar dama alt det du skriv her og at du synest det blir urettferdig at du skal dekke alle større utgifter, samt korleis det kan løysast.