Hundrevis av nye lynladere skal rulles ut i Norge i år

[Nautica]

Denne tankegangen minner kommunisme og rasjonering.  Andre skal bestemme hvordan dine personlige behov skal løses.  Ikke bra 

Nei, men hva skal vi gjøre hvis klimamålene er overordnet alt annen politikk og blir klubbet igjennom i Europa ?

Endret 22. mai 2019 av Nautica

[sverreb]

Det er jeg enig i, så spørmålet er og vi skal la politikeren bestemme tidsperspektivet eller om klimaaktivister skal gjøre det.

De som bestemmer er pr. def politikerne. Om klimaaktivistene bestemmer er de blitt politikere, men det burde vel gå frem av hva jeg skriver at jeg har ikke troen på at de mest radikale klimaaktivistene vil komme med holdbare politiske løsninger.

[sverreb]

Nei, men hva skal vi gjøre hvis klimamålene er overordnet alt annen politikk og blir klubbet igjennom i Europa ?

Da er jeg redd klimakampen er tapt for en generasjon da opprøret mot en slik ekstrem politikk (Hvis den faktisk forsøkes gjennomført) vil komme fra krefter som er lite intresserte i klima.

Endret 22. mai 2019 av sverreb

[Nautica]

Da er jeg redd klimakampen er tapt for en generasjon da opprøret mot en slik ekstrem politikk (Hvis den faktisk forsøkes gjennomført) vil komme fra krefter som er lite intresserte i klima.

Opprøret vil nok komme fra meningmannen som vil få verre levekår og politikerne vil jenke seg for å ikke miste stemmene og klimaet vil bli skadelidende.

[sverreb]

Opprøret vil nok komme fra meningmannen som vil få verre levekår og politikerne vil jenke seg for å ikke miste stemmene og klimaet vil bli skadelidende.

Nettopp. Ergo må man komme med en politikk som berger klima og ikke rammer levestandarden. Det er utfordringen vi må møte.

[Simen1]

Hva jeg trenger er irrelevant og hva du har behov for er også like irrelevant, spørmålet er om vi skal gjøre vårt beste for og klare klimautfordringene som kommer eller ikke, da må vi forandre måten vi lever i dag på.

Ja, det er mye vi kan gjøre med forbruket.

 

Merk at sitatet om forbruk mest sannsynlig snakker om kollektivtransport som alternativ til eksosbiler. I den konteksten er jeg helt enig. Kollektivt kan være bedre for klimaet enn eksosbiler om det brukes på en god måte. Kall gjerne personbilisme vs kollektivt for X-aksen. Det finnes også en Y-akse: Elektrisk vs eksos. Elbussene er så sjeldne enhjørninger at vi kan se bort fra deres bidrag nå. Vi har altså eksosbiler vs eksosbusser vs elbiler. I rekkefølgen fra verst til best. Når elbusser en gang begynner å monne så forlenger det rekka. Når selvkjørende elbiler med smarte delingstjenester kommer så forlenger det rekka ytterligere og blir mer klimavennlig enn selv elbusser.

 

Poenget er at man ikke må kjempe mot bilisme generelt, men mot eksosbilismen. Vi bør også skalere opp elbuss-satsingen.

 

Du må også ta med hele CO2 kjeden ikke bare bruken, skal vi skifte ut ca. 2 milliarden privatbiler i løpe av 30 år skal det ganske mye nye fabrikker, produksjons-råstoffer, etc. til for og bytte ut den globale bilparken.

Norge er et av de landene med eldst bilpark. Her skroter vi bilene når de er i gjennomsnitt ca 19 år gamle. Omløpstiden er altså allerede høyere enn de 30 årene du skisserer som ambisiøst i global målestokk. Man trenger altså ikke løfte en finger for at den globale bilparken skal skiftes ut i løpet av 30 år.

 

Jeg tror også det er veldig mye mer å hente på å gå bredere ut på klimafronten. Industri, avskoging, kjøtt-forbruket, flytrafikk, shipping, kraftproduksjon etc.

[Simen1]

Takk for fint svar.

Jeg leter meg grønn på utvetydig dokumentasjon om at vindtimene virkelig har positiv effekt på magasinene så en link hadde vært fint. Det skal være finoppløst statistikk på timenivå over titalls år med korreksjoner for en mengde forstyrrende fenomener og ikke bare noen venstrehåndsoverslag på årsnivå uten eksplisitte tall på tap til standby, tapping, effektkjøring osv

 

Vi forstår alle at den våte drømmen er massiv styring av effekten som funksjon av den lokale tariffen. Rent teoretisk er dette en no-brainer men vi ettersøker empiri for at det faktisk er gjennomførbart: et driftet smartgrid over en populasjon som Oslo over 10 år feks. Slikt finns ikke - kommer det til å finnes ? Det er en bråte nye funksjoner som må fungere og ikke bare teorien. Svenska Kraftnät AB sa nylig at de IKKE ønsket påbud om solceller på alle nye bygg feks. De har sikkert gode grunner til det. En analogi er optimismen om syntetisk svingmasse. Robert Eriksson på Svenska Kraftnät har publisert visse simuleringer som kan tyde på vinster i visse driftssituasjoner men DETTE er ikke noe solid empirisk driftsstatistikk som kan fungere som beslutningsunderlag for vindoppgradering til FULL skala. Statnett holder på å omdefinere sin taktikk for balanseansvaret for tida. Det har ikke framkommet noe teknisk konkret på disse presentasjonene fra ledelsen som gir grunn til optimisme.

 

Når begeret blir fullt, kommer diskusjonen om rullerende utkoblinger på regionnivå eller ikke. Det påstås at prisingen på 10NOK/kWh i Trøndelag en vinter var vellykket dvs at prisen sørget selv for spontan lokal utkopling. Men det finns ingen uavhengig publikasjon av dette og det er dessuten bare et lokalt engangstilfelle.

Nå trenger vi heller ikke analysere de langsiktige konsekvensene i detalj på forhånd. Sol og vind kommer gradvis inn i kraftmiksen og vi har god tid til å høste erfaringer fortløpende mens det bygges ut. Norge er og vil alltid forbli et vannkraftdominert land så vi kommer ikke til å mangle regulerbarhet i tida framover heller. At hele kraftnettet vårt står på 96% én fot (vannkraften) er rimelig sårbart for svingninger i nedbøren. En viss andel vind og sol vil bidra til å redusere sårbarheten og gi en jevnere krafttilgang gjennom året. Distribusjonsmessig får vi også kraftproduksjon på steder som hittil ikke har vært aktuelle, noe som vil styrke den lokale forsyningssikkerheten og redusere behovet for å flytte energi over enorme avstander. Et tilskudd av mer kortreist kraft vil redusere tapet i nettet.

[Simen1]

Vi "Europa" burde kanskje kassere et større antall bensin/dieselbiler uavhengig om eierne er enige eller ikke for å få redusert mengde fossilbiler i Europa fort nok ?

Bilene varer i snitt 19 år i Norge, noe kortere i resten av Europa. Når salget av eksosbiler stopper opp så tar det altså noe under 19 år før eksosbiler blir en sjeldenhet på veiene. Nå kan vi jo bare spekulere i hvordan eksosbilandelen vil synke i praksis, men det er neppe noen som panter sine 2 år gamle eksosbiler for å kjøpe elbil. Da hadde de nok unngått å kjøpe eksosbilen i utgangspunktet eller kjøpt en gammel som nærmet seg sine 19 år for midlertidig bruk de to årene. Fult brukbare eksosbiler kan med fordel selges til land med skitten energimiks i kraftnettet.

 

Det er også et enormt fokus på skitten vs ren kraftmiks og kraftmarkedet er i endring/bedring.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Her var det mye rart:

- Personbilparken er på ca 2,77 millioner biler nå. Hva den blir når bilparken er fult elektrifisert kan vi jo bare spekulere i, men 1 mill hørtes veldig lite ut.

- 1GW * 24 timer * 365 dager er nok til å gi alle bilene 24 000 km rekkevidde per år. Gjennomsnittsbilen kjører ca 12 000 km/år og elbilistene lader i gjennomsnitt ca 80-90% av årlig kjørelengde hjemme.

- På sikt trebger vi 2,77 millioner biler * 12 000 km * 0,2 kWh/km * 20% hurtiglading = 1,33 TWh hurtigladekapasitet per år

- Spredt ut over året og døgnet gir 2,77 millioner biler et hurtigladebehov på 152 MW. Men jevn belastning er nok en kunstig forutsetning. La oss si vi må firedoble kapasiteten bare for å ha nok til alle tidspunkter og årstider. Da blir behovet litt i overkant av 600 MW.

- Dvs. at 4000 biler kan hurtiglade samtidig.

- Norge flyter over av regulerbar kraft. Det er altså ingen forutsetning at den nye kraften må være "forutsigbar" i betydningen 100% regulerbar. Ny kraft kan gjerne være vind, sol eller andre uforutsigbare kilder. Reguleringsevne har vi mer enn nok av.

- Du påstår vi ikke en gang har adressert konsekvensene av nettutbygging. Det stemmer ikke. NVE har to store rapporter på nettopp elbilenes betydning for nettubtygginger. I 2016 konkluderte de med at strømnettet er klart for elbilene. I 2019 publiserte de rapporten Strømforbruk mot 2040, med en lignende konklusjon.

 

 

Venner lar ikke venner tro på usannheter. De mytene du kommer med bør begraves her og nå og ikke gjenopptas. Les deg opp på fakta først så unngår du å bli en spreder av falske nyheter.

 

 

Ifølge Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE) kan det oppstå behov for investeringer i nettet på mellom 30 til 60 milliarder kroner dersom tiltak for å spre strømforbruket ikke lykkes.

https://www.side3.no/teknologi/elbiler-kan-sprenge-stromnettet-6695047

 

 

«Én av hodepinene foreningen peker på er at det flere steder ikke er lønnsomt å sette opp ladere, fordi det koster for mye å bygge ut ekstra kapasitet i kraftnettet, og fordi nettleien er skyhøy fordi laderne har høy effekt. «

https://e24.no/bil/elbil/fersk-rapport-fra-elbilforeningen-krever-8-000-hurtigladere-foer-2025/24575034

 

NAF har tidligere regnet ut at vi trenger hele 10.000 hurtigladepunkter innen 2026 for å møte veksten i antall elbiler. Elbilforeningen mener vi må ha enda flere.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0EAq9B/frykter-ladekaos-for-hundertusener-av-elbil-eiere

[Jens Kr. Kirkebø]

Energibruken pr. personkilometer er ca. det samme i en elektrisk bil som det er på t-bane og tog. Er det bedre at jeg bruker 0,15 kWh/km med å ta toget enn at jeg bruker samme energimengde på å kjøre bil? Biler som går på fossilt drivstoff bruker jo fort 0,5 - 1 kWh/km. Elektriske biler reduserer uansett energibruken med persontransport. Plasserer jeg to eller flere personer i en elektrisk bil bruker jeg mindre energi pr. kilometer enn om jeg tar t-bane eller tog.

 

Moderne tog bruker rundt 0,04Wh/pkm, ikke 0,15.

[Nautica]

Norge er et av de landene med eldst bilpark. Her skroter vi bilene når de er i gjennomsnitt ca 19 år gamle. Omløpstiden er altså allerede høyere enn de 30 årene du skisserer som ambisiøst i global målestokk. Man trenger altså ikke løfte en finger for at den globale bilparken skal skiftes ut i løpet av 30 år.

Om tredve år er det anbefalt og ha netto 0 CO2 utslipp, og har vi tid nok til og vente 19 år før vi fjerner fossilbiler, et av problemene er at biler må gå igjennom et økosystem før de blir skrotet med flere eiere. Kanskje sette opp vrakpanten til 50.000.- i en periode istedenfor ?

 

Jeg tror også det er veldig mye mer å hente på å gå bredere ut på klimafronten. Industri, avskoging, kjøtt-forbruket, flytrafikk, shipping, kraftproduksjon etc.

Kjøttforbruket har ingen betydning utenom litt fising og raping da, og kjøttproduksjonen her i Norge har minimal betydning på den globale oppvarmingen, den er faktisk meget miljøvennlig i forholdt til andre lands dyre-produksjoner. Kanskje her i Norge vil det heller gi negative konsekvenser med å slutte med husdyrhold ?

 

All slakteriavfall går til bla. kjæledyr-mat, kanskje vi skulle avlive alle katter/hunder også ?

Ca. 60% av grøntfôr-markene er ikke egnet for avling

Må produserer og brukes mer kjemikalier i gjødselbruken siden organisk gjødsel ikke blir og oppdrive.

Fosfor er en begrenset resurs som vil forsvinne etterhvert.

Beitemarker som står ubrukt fanger opp mindre CO2

Mangfoldet man får i grøntfôr/beiteområder "insekter/fugler" forsvinner i større grad.

Kjøtt må eventuell importeres hvis det ikke blir totalforbudt, noe som definitivt ikke er kortreist mat.

 

Det neste steget for vegetarene er og bli lufterianer

 

Uten sammenligning med deg, men dette er kanskje i kategorien forbi ekstrem veganer.

Endret 23. mai 2019 av Nautica