Å vite når å gripe inn og ikke gripe inn (analysere en situasjon)

[Taurean]

Vurderte å poste denne i off-topic, men føler det kan være viktig å få avklart det juridiske i noen situasjoner, som folk kan lære av.

 

Har tenkt på det her en stund nå. Det har vært noen situasjoner når jeg har vært ute og reist, hvor jeg har lurt på hva det riktige å gjøre er. Om man skal la være å gripe inn for å ikke risikere å eskalere situasjonen, mot å ikke støtte et medmenneske. Skal skrive et par av de situasjonene er og hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde.

 

Folk må gjerne poste situasjoner hvor de har vært usikre.

 

Jeg lurer også på hva jussen sier om det her, hva det riktige er å gjøre i følge loven, blant annet. Altså når det er -riktig- å gripe inn, og hva man skal gjøre er.

 

 

Så, situasjon 1)

 

Satt på tog fra Oslo til min hjemby. Satt meg i stillevognen, ca 6 seter bak, til venstre (mot kjøreretning). På sete 2 setter det seg en kvinne. Rett før toget går, kommer en litt sliten kar, virket litt sjanglete og kanskje beruset, og la oss si 1.85, og tung statur, inn og dumper ned i sete 1 rett foran kvinnen. Det var ca 7 andre personer spredt rundt bakover i vognen.

 

Konduktør kom for å ta billetter.

 

5-7 minutter etter togavgang begynner person i sete 1 å snakke i telefon. Kvinnen tar etter et minutts tid seg bryet med å prikke han på skulderen og si "dette er stillevogn", han snur seg brått og sier "HYSJ!" høyt til ho...

 

Så her ble jeg usikker på hva jeg skulle gjøre.Ting jeg vurderte:

 

A) Gå frem og si fra til personen, at "Dette er stillevogn, og hvis du ikke klarer å være stille, hadde jeg satt pris på om du kunne sette deg i et sete i en annen vogn".

 

B) Gå fremover i vognen, hente konduktøren, eller i hvert fall melde fra til kontrolløren.

 

C) Bli sittende og følge med på situasjonen, om det gjentok seg etc.

 

Bestemte meg for at C var det beste her.

 

Fyren ble pratende i 5 minutter, så ble det stille. Etter 10 minutter til, ringer telefonen igjen. Han blir pratende i 3-5 minutter til. Kontrolløren kom selvsagt ikke innom på denne tiden. Etter han var ferdig med å prate nå, gikk han på toalett. Da kom kontrolløren, men ikke inn i vognen, kun i "entréen" utenfor for å gå ut og signalisere tom perrong ved en stasjonsstopp.

 

Her vurderte jeg å gå ut og si fra til kontrollør. Men jeg tenkte, "En liten sak, skal jeg gidde å lage et oppstyr for dette"? Men jeg var helt på grensa til å reise meg og si fra.

 

Jeg vurderte også her å konsolidere kvinnen, si at jeg følger med, og hvis han er frekk eller gjør noe mer, så følger jeg med og er klar til å støtte. Men jeg lot selv det være, for dette er en typisk gråsone-situasjon.

 

Så, jeg ble sittende. Da typen kom ut av toalettet, spurte han kontrolløren om ett eller annet, Han kjøpte en kopp kaffe. Da han gikk inn i vognen, smilte han temmelig beroligende og vennlig til kvinnen i baksetet. Så jeg tenkte det var en vennlig og beklagende handling, at han forstod at han prata og forstyrra folk, og at han nå kom til å være stille resten av turen.

 

Men om ikke dette var nok, så ringer telefonen nok en gang og han prater 2-3 minutter til. Etter dette blir det stille resten av turen. Jeg valgte altså å være passiv gjennom hele seansen, men følte mye empati for kvinnen. Angrer en del på at jeg ikke sa noe, men tenkte ho er vel tøff nok til å håndtere det og håpet ho hadde bekjente som støtta ho litt. Jeg så heller ikke kontrolløren igjen, og det var liksom akkurat nok ork å gå gjennom 5 vogner for å lete etter kontrollør til at jeg så det nødvendig. Men det hadde kanskje vært det mest riktige å gjøre.

 

 

 

Situasjon 2)

 

Kan oppsummeres som generell køsniking. Dette opplever nok mange. Hva sier jussen?

 

Ett eksempel jeg kan ta, er på danskebåten, står i barkø på diskotek. En forfengelig bodybuilder-type slasker foran 5 personer og rett inn i køen med ca 10 personer i kø. "Køen starter bak!" småropte jeg. Så kommer han truende mot meg, jeg føler meg truet og forlater køen, går til en annen bar. Velger å ikke eskalere situasjon over noe så smålig.

 

Annet eksempel er matkø i generelle restauranter, som McDonald's. Handler ikke ofte der, men det har skjedd flere ganger at ungdommer og selv voksne bare labber forbi en svært synlig kø og presser seg frem så fort de roper ledig kasse.

 

Jeg har konkludert med at dette kommer ned til dårlig systematikk hos arrangør/eier. For eksempel få opp sperrebånd som ser litt estetisk riktig ut. Å ta krangler i køer hjelper generelt lite. Det er vanligvis folk med kort lunte og ekstremt stort ego som sniker i køer, og jeg har egentlig forsont meg med at å risikere en eskalering av en situasjon som kan ende med skader hos meg, snikeren og/eller andre, er ikke verdt belønningen om å spare 2 minutter. Men det er igjen på grensa, og veldig urettferdig mot 5-10 andre som venter.

 

Så, hva sier jussen om inngripen angående køsniking? Hvis jeg sier fra, det blir eskalering og personen slår seg helt vrang, flere blir skadet, og inventar også, kan -jeg- da bli erstatningsansvarlig fordi jeg var intiativtageren?

 

 

Kan ta en tredje situasjon for å runde av:

 

3) Jeg fikk sykkelen min stjålet for ca 5 år siden. Jeg anmeldte det til politiet. Fikk brev ca 1 uke etterpå med sak henlagt, regnet egentlig med det, jeg bare ville gjøre det juridisk riktig.

 

Ca 3 uker etter den ble stjålet, så jeg den igjen utenfor McDonald's. Til de som måtte tvile, vet jeg 100% sikkert at det var min sykkel, det var en 5 år gammel sykkel med masse merker og kjennetegn jeg vet jeg kjente igjen. Hadde fått lånt en annen sykkel i mellomtiden, denne parkerte jeg og låste rundt hjørnet. Så satt jeg meg og ventet på personen som eventuelt hadde stjålet sykkelen.

 

Jeg bestemte meg i hodet for at her er det ikke tid til å ringe politiet, og mest sannsynlig vil de ikke ha tid eller ressurser til å bistå en sånn fillesak. Jeg tenkte også på at jeg allerede hadde fått brev med saken henlagt. Så jeg tenkte at her må jeg konfrontere.

 

Så kom typen ut, med 2 andre medfølgere. Ikke en temmelig stor person, men at de var halvkriminelle, så jeg. Han var på vei til å sette seg over sykkelen, da reiste jeg meg, gikk bort og spurte hvor han hadde fått tak i den sykkelen? For å unngå å legge for mye press, sa jeg bare direkte at disse kjennemerkene, hvorpå jeg pekte på 5-6 forskjellige umiskjennelige kjennemerker, beviser at dette er min sykkel som ble stjålet for ca 3 uker siden.

 

Fyren sa ikke stort, han gikk bare rolig av sykkelen og sa "du får vel få den igjen, da". Jeg sa bare at "Det setter jeg veldig pris på, for den er jo min!". Det satt mange folk rundt og så på, og jeg var bekymret for at de tenkte at jeg var en bølle som stjal sykkelen. Jeg trillet jo av gårde med to sykler, så det føltes litt teit.

 

Jeg var klar for å forsvare meg og slåss hvis jeg måtte, i hvilken stor grad som helst, jeg hadde ikke latt de forsvinne med sykkelen. Da måtte de ha slått meg ut først. Jeg har ingen erfaring med slåssing og hadde antageligvis blitt et lett bytte, men likevel, ville gjort det jeg hadde kunnet. Var bekymret for knivstikking og alt mulig. Men hadde ikke brydd meg.

 

Har lenge lurt på om dette var riktig eller ikke, å være så innstilt på å bruke vold for å få igjen en stjålet sykkel? Det kunne jo endt ille for hvem som helst.

 

Jeg prøvde å tenke gjennom disse tre ukene, å prøve å finne empati for folka som stjal sykkelen. Det er folk som lever i fattigdom, som aldri har hatt noe bra oppvekst, er ressurssvake. Jeg hadde ikke god råd på den tiden, og hadde ikke råd til ny sykkel. Så jeg måtte ha spart for å kjøpe ny. Så jeg slet litt med å forsone meg med denne tanken. Likevel hadde jeg måtte gjøre det hvis denne situasjonen ikke oppstod. Har fremdeles sykkelen i dag.

 

 

 

Dette er slike gråsone-situasjoner som kan skje, som jeg blir veldig usikker på hva jeg skal gjøre i.

 

Hvordan ville dere reagert? Hvor lenge skal man tillate seg å være tålmodig på totalt manglende folkeskikk? Og når skal man la være å gripe inn for å unngå å risikere å eskalere en situasjon til noe unødvendig?

 

Beklager lengden, har bare lenge tenkt på det her og lurer på hva folk synes.

Endret 22. mai 2019 av Taurean

[Styrmann Smisk]

For meg handler det hele om gevinsten er verdt risikoen og konsekvensen.

[Taurean]

For meg handler det hele om gevinsten er verdt risikoen og konsekvensen.

 

Det er nettopp dette jeg prøver å kartlegge Hvor denne grensen går hos folk flest, og hva den er forankret i? Hvordan ville du reagert i de forskjellige situasjonene?

 

Jeg burde vel også nevnt at dagsform spiller også inn hos de fleste. Men det er noe som er likt for alle og man bare må regne med.

[Styrmann Smisk]

I dine eksempler ville jeg grepet inn i eksempel 1 og 3. I den første situasjonen hadde man lett kunne løst problemet og samtidig unngått konfrontasjon som du selv tenkte på.

 

Mens episoden på Danskebåten bare ikke er verdt det. Du vet jo selv hva som skjedde. Hadde vært noe annet om snikeren var en 18 år gammel fyrstikke.

 

Hendelser som med sykkelen er litt hit and miss. Er det mye folk rundt, hva skjer hvis det ender med fysisk konfrontasjon. En sykkel er jo og en såpass dyr og nødvendig ting at terskelen for å gjøre noe blir evig mye lavere. Men jeg hadde unngått å la han si i mot.

 

Du ser jo selv at jo høyere min personlige gevinst hadde blitt, desto mindre skulle til for å gjøre noe.

Endret 22. mai 2019 av Jokerjævel

[The Avatar]

Slike situasjonar er alltid litt utfordrande å løyse. 

 

Ideelt sett så burde ein gripe inn i betydninga av å seie ifrå oftare, men dersom ein alltid tenker at personen som bryt dei formelle eller uformelle reglane kjem til å ty til vold så forstår eg godt at folk beheld seg passive.

 

I eksempel 1 og 3 så burde du kunne gripe inn utan å sette deg i fare, dersom situasjonen hadde eskalert så hadde du hatt retrettmuligheit til å enten stikke av eller søke hjelp hos politi/kontrollør.

 

I barkø-eksempelet er det litt meir risikabelt sidan det å stå tett inntil ein rusa person med dårleg impulskontroll kan innebære litt risiko.

Beste måten å løyse slike situasjonar på er ofte å tipse vakta om at den personen er for full til å forstå køsystemet og bidrar til å lage dårleg stemning. Då vil personen i mange tilfeller bli kasta ut for å forhindre styggare situasjonar seinare utpå kvelden.

[Corp Por]

Om folk sniker i kø eller ikke klarer å oppføre seg som i togsituasjonen pleier jeg å være den første som gir klar beskjed til vedkommende. Jeg har kun ved en anledning fysisk tatt tak i en slik person og geleidet dem bak i køen hvor personen da bestemte seg for å gå. I en annen situasjon var det en restaurant som ba om hjelp til å bli kvitt en bråkmaker og jeg geleidet personen ut av lokalet og blokkerte døren mens en annen ringte politiet ettersom vedkommende forsøkte å yppe til slåsskamp for å komme seg inn igjen. Vedkommende bestemte seg for å gå når han hørte den som sto i telefonen begynte å gi adresse osv til politiet.

 

Normalt sett innretter alltid slike personer seg når noen med litt fysikk gir beskjed. Gjør de ikke det så gir jeg beskjed til betjening; "gidder dere å følge med på køen her, siden det er folk som bare turer frem?".

 

Ellers har jeg også sett folk som bare går rett frem til disk for å bestille eller betale foran et kvinnfolk eller en unge som ikke tør gi beskjed og betjeningen med en gang henvender seg til denne fordi de ikke så snikingen. Da har jeg gitt beskjed om at "hun/han var først" og betjeningen har da istedet henvendt seg til den rette.

 

Jeg mener at det hviler et visst ansvar på oss som er litt rørslige og jeg synes vi har en ganske god kultur på dette her i Norge.

Når jeg var i amerika så jeg det motsatte. Der hadde folk tilsynelatende null respekt for hverandre og det var liksom den sterkestes rett mentalitet hos alle så der var det håpløst når ikke forretningen hadde gode løsninger for kø.

 

Når det gjelder tyveri så har jeg tilnærmet null tiltro til politi og deres metoder mot småkriminelle så hvis jeg hadde vært i din situasjon med sykkelen ville jeg antagelig vært langt mer aggressiv - uten at det nødvendigvis er det rette å gjøre.

[Taurean]

Takk for svar. Så det er altså nærliggende å anta at å si fra litt oftere er innenfor normen.

 

Er litt usikker på hva dere mener med å gjøre noe i situasjon 1. Fyren virka jo ikke helt stabil, halvveis aggressiv, og det var jo på tog i fart. Er ikke bare å stikke av hvis han plutselig drar opp en kniv. Men, å forlate vogna og gå å si fra til kontrollør burde jeg ha gjort. Det hadde nok vært det beste. Man lever og lærer.

[Samara]

Noe off-topic, men jeg har noen ganger tatt meg selv i å lure på om jeg sniker i køen. Ikke fordi jeg har lyst eller behov for å gjøre det, men rett og slett fordi kø-«systemet» noen steder er så kaotisk at det er vanskelig å vite hvor man skal stå. Og som relativt konfliktsky ønsker jeg ikke å bidra til irritasjon for andre.

 

Til dine eksempler:

Ville muligens sagt fra i eksempel 1, spørs bl.a. på mitt humør fra før av. Men sånne ting er noe av det som virkelig irriterer meg grønn. Køsniking tar jeg i grunn ikke så tungt.

I eksempel 3 ville jeg heller tatt tilbake sykkelen og forsvunnet så fort jeg kunne, uten konfrontasjon.

(Er kvinne, om det har noe å si.)