Veien videre etter bachelor i økonomi og administrasjon

[usmaaan]

** Langt innlegg – men setter pris på noen fornuftige svar **.

Trenger litt hjelp med studieveien videre her.

Punkt 1:

 

Saken er at jeg har brukt litt lenger tid enn normert på bachelorgraden min i økonomi og administrasjon, og har per nå 155 studiepoeng fullført til sommeren. Snittet mitt er i dag på 2,75 – som ikke er kjempebra. Jeg har igjen 25 studiepoeng, og vil havne snittmessig på et sted mellom 2,75 og 2,95 når jeg nå fullfører til jul. Ikke særlig imponerende – ja, jeg vet.Det jeg vurderer er å ta opp fag, slik at jeg fullfører først til sommeren. Dette for å forbedre snittet mitt. Totalt er det snakk om emner på til sammen 35 studiepoeng i 6 fag (1 på 10, resten på 5). Ved å forbedre disse fagene med 1 karakter hver (noe jeg mener jeg bør klare), vil snittet mitt havne på 3,0 – 3,15.

Spørsmål 1: Er det verdt det? Er forskjellen på 2,85 vs 3,1 så veldig stor når jeg tenker å ta master i utlandet (se punkt 2 før dere svarer)?

 

Punkt 2:

 

Jeg føler jeg begynner å bli skolelei, og føler at hvis jeg påbegynner et masterstudie i Norge (kommer nok ikke inn på Oslo og omegn-skolene som BI, OsloMet, NMBU etc med mitt snitt) utenfor Oslo er det fort gjort at jeg bruker lenger tid/mister motivasjonen helt. Jobbmarkedet med bachelorgrad med C i snitt er ikke allverdens heller. Vurder derfor å ta et masterstudie i økonomi på et år i utlandet for å få en ny «giv», komme meg ut av komfortsonen, få utenlandserfaring og egentlig jobbe knallhardt det ene året med en spesialisering for å komme i mål (da jeg vet at det venter en gulrot i enden). Tidsperspektivet spiller også inn; å være helt ferdig om 1,5-2 år (0,5-1 år på bachelor + 1 år på master i utlandet) høres mer motiverende ut enn å være ferdig om 3 år med masteren (0,5-1 år på bachelor + 2 år på master i Norge utenfor Oslo).

 

Bacheloren i økonomi og administrasjon har gitt meg et veldig allsidig grunnlag, men veien videre er jeg usikker på. Det mest interessante for meg virker Business Intelligence-studier, da krysningspunktet mellom økonomi og IT (eller beslutningsstøtte med bakgrunn i Big Data) er noe jeg absolutt kunne tenke meg å ta en master i. Ellers vurderer jeg Supply Chain Management på masternivå, i tillegg til International Business og Business Administration/MBA. Men føler begge de to sistnevnte blir veldig "åpne" og allsidige, uten at jeg skiller meg ut i et eventuelt jobbmarked.

 

På bakgrunn av dette har jeg kommet meg frem til følgende Business Intelligence-studier jeg kunne tenkt meg å ta i utlandet: (det jeg egentlig har gjort er å tatt utgangspunkt i The Times ranking/andre rankinger, og tatt for meg studiesteder hvor jeg har sett på type master, lengde og økonomisk hvor mye jeg ender opp med å betale mtp studielån):

 

Msc i Digital Business:

- University of Witswatersrand, Sør Afrika (1-årig)

- University of Westminister, London (1-årig)

- University of Salford, Manchester (1-årig)

- Liverpool John Moores University (1-årig)

- Leonard de Vinci Group, Paris (1-årig)

 

Msc i Business Intelligence/Business Analytics:

- Maastricht University, Nederland (1-årig)

- Radboud University, Nederland (1-årig)

- Universiti Teknologi Malaysia, Malaysia (1-årig)

- Birmingham City University, Birmingham (1-årig)

- Cyprus International Institute of Management, Kypros (1-årig)

- Athens University of Economics and Business, Athen (1-årig)

 

Spørsmål 2: Hvordan er det å komme inn på noen av disse med 2,75 vs 3,15 i snitt? De nederlandske har jo selektiv "admission" (case-by-case vurdering av alle søknader til master), mens andre har "karakterkrav".

Spørsmål 3: Birmingham City University har f eks 2:2 Honours degree eller høyere som karaktergrense - hva vil det bli i norske karakterer?

 

 

Jeg har også lekt litt på tanken å jobbe i utlandet et par år etter fullført master (hvis jeg tar den i utlandet), da jeg tenker det er i startfasen av karrieren det er praktisk (økonomisk, livssituasjonsmessig etc etc) å få seg noen år fra utlandet i baken. Dette dytter også meg i retning av å ta master i utlandet.

 

Ble et skikkelig langt innlegg, men ja.. trenger litt hjelp her i forhold til å stake ut veien videre. Takker for alle svar.

[OJ Doe]

Stemmer for England eller annet engelskspråklig land, det kan være tungt å komme inn i miljøet når du ikke mestrer språket, og ikke har reell erfaring med kulturen. UK, US og NZ/Australia er nasjoner det er lettere å komme inn i. Engelsk er språket som snakkes,og kulturen er ikke helt ulik vår egen. En nordmann vil passe langt lettere inn i US enn i Tyskland eller Frankrike for eksempel, stort sett. 

 

Master er omtrent et minstekrav nå for tiden, så det synes jeg du bør gå for.

[The Avatar]

Ettersom at planen er masterutdanning så treng du ikkje betre karakterar på bachelorgraden enn at du får deg skuleplass på det universitetet som du vil studere på.

Du vil heilt sikkert finne deg skuleplass så lenge du har bestått, men det blir sjølvsagt mindre å velge mellom med dårleg snitt.

 

Personleg så ville eg ikkje brukt særleg med tid på å forbetre karakterar når snittet uansett er forholdsvis lavt og utfallet av ny eksamen realistisk sett er lik eller ein karakter betre.

Det året du bruker på å løfte snittet litt er betre brukt på å skaffe seg arbeidserfaring. Så dersom du skulle gå rett ut i jobb med bachelorgraden, og du får deg ein jobb så er det betre med eit år med inntekt og relevant erfaring enn eit år til med studielån. Ved neste jobb så vil du stort sett oppleve at det er referansen frå forrige jobb som er viktig og ikkje karakterane. Gode karakterar er ingen garanti for at ein er ein god arbeidar. Sjølv om kunnskapsnivået til ein kandidat med gode karakterar er høgare så kan det mangle på andre viktige eigenskapar som ikkje blir målt gjennom studiane slik som samarbeidsvilje, sosiale relasjonar og arbeidskapasitet.