Hva sitter en gjennomsnittlig familie på 4 igjen med i mnd?

[Theo343]

på 70-80 tallet hadde en del guttebarn ofte følgende greier:

 

- Sykkel. 

  Ofte billig sykkel som var litt for stor så den varte lenger.

- Alpinski

- Langrennski (mange måtte velge alpin eller langrenn)

- En fotball

- En tennisrakkert og noen baller

- Gjennomsnittsfamilien var på campingferie en plass i norge, kanskje danmark.

- Leker som lego, småbiler ol.

 

De som hadde litt bedre råd (ofte 2 foreldre som jobbet ems. bussjåfør+kassadame ol)

 

- ishockeyskøyter og tilbehør

- et lite stereoanlegg på rommet med en platespiller

- en liten bærbar stereospiller (noen hadde ghettoblaster)

- en walkman

- En fiskestang og kanskje en sovepose og et telt samt ryggsekk.

- en commodore 64/128

- bærbare spillkonsoller fra nintendo som "donkey kong" ol.

- Var medlem og aktive i idrettsklubber el.

- Ferier i skandinavia, påskeferie på fjellet osv.

 

De med veldig god råd

 

- dyre moteklær

- bunad

- 4 fots båt med liten påhengsmotor

- moped og lett motorsykkel

- vannski

- litt bedre stereoanlegg på rommet og kanskje TV på rommet.

- mer utstyr til commodore som diskettstasjon og monitor og kanskje flere typer TV spill som amstrad osv.

- Dyrere ferie til utlandet med foreldre. Typisk USA, Asia og Europa.

 

 

Unge jobbet også i mye større grad på den tiden og kjøpte ting som walkman ol. selv ofte med mindre man var i de 2 siste kategoriene. Man gikk som avisbud fra man var 12 år gammel, jobbet på gårder med innhøsting ol.

Endret 7. juni 2019 av Theo343

[0laf]

Foruten dette gjorde kommunen et stort innkjøp, med serviceavtale på det han yter, men vurderte ikke ham engang. ( til tross for at han er den eneste profesjonelle aktøren i området.) Kontrakten gikk til et multinasjonalt selskap, som krevde at vedkommende skulle stå for all vedlikehold i garantiperioden gratis, fordi han hadde en avtale med leverandøren.

For innkjøp over 100 000 gjelder Forskrift om Offentlige Anskaffelser, alle innkjøp en kommune gjør av noen betydning legges ut på Doffin, hvor hvem som helst kan konkurrere.

 

Generelt er det prisen som er avgjørende for hvem som vinner anbudet, det skal tungtveiende grunner til for at kommunen skal velge bort billigste pris.

 

At kommunen har gjort et større innkjøp uten å vurdere en aktør høres merkelig ut, gitt at vedkommende aktør leverte tilbud i henhold til anbudsreglene?

 

Kommunen betalte en grov overpris for både produktet og vedlikeholdsavtale.Om de hadde handlet lokalt med ham, så ville de har fått et langt bedre produkt, til en lavere pris, og en betydelig rimeligere vedlikeholdsavtale.

Igjen, med mindre totalsummen var svært lav, under 100 000, å ikke gikk under anskaffelsesforskriften, så høres det helt fullstendig usannsynlig ut at kommunen valgte en annen dyrere leverandør uten anbud?

 

Bedriften ligger i gangavstand fra kommunehuset. Denne kontrakten ville sikret driften og inntektene.

I slike tilfeller skulle man selvfølgelig ønske at sikring av lokale bedrifter var et kriterie ved valg av leverandør, men slik er det ikke, det er først og fremst pris som teller.

 

Nedleggelse skyldes ikke at han ikke har nok oppdrag. Jeg mistenker forøvrig kommunen for å ha begunstiget en nær slektning til en bestemt leder, men har ikke bevis eller dokumentasjon for min mistanke.

Sleng på litt korrupsjon og konspirasjonsteorier, så blir det enda bedre?

 

En mellomstor bedrift i kommunen forteller meg omtrent den samme historie på hvordan de blir tvunget å selge produkter til en fast pris, av importøren til et multinasjonalt (svensk)selskap.

Ikke uvanlig i det hele tatt, selskaper som Apple, Nintendo, Husqvarna med flere, har faste priser på produkter og deler, og på den måten unngår de at deres forhandlere har egne "tilbud" for å presse prisene, eller at en leverandør er billigere enn andre, de er alle pålagt å ta samme pris.

 

At det skulle være negativt for importøren kan kanskje være, men man har vel skrevet under på en avtale når man ble importør, som sier at det er slik, så det er neppe noen overraskelse?

 

Slik tror jeg det er for veldig mange i veldig mange kommuner. Innkjøpspolitikken mange kommuner har skader småbedrifter, og er svindyre.

Innkjøpspolitikken for alt over 100 000,- kroner følger altså Forskrift om Offentlige Anskaffelse og EØS-reglene?

 

 

Men jeg kan helt sikkert si at hans inntekt har ikke blitt 3.5 gang høyere. Han jobber fortsatt i samme jobb. Hans inntekt er vel kanskje dobbel i dag fra den var på slutten av 80 tallet. Men langt i fra 3.5 gang. Det meste havner hos dem rike.

Gjennomsnittsinntekten på slutten av åttitallet var rundt 160 000,- kroner.

Dersom din far nå tjener 320 000,- så har han doblet sin inntekt, det er dog noe under minstelønn som ufaglært i de fleste bransjer, så man får jo håpe din far tjener mer enn som så etter flere tiår i arbeidslivet.

 

Gjennomsnittsinntekten er dog på 550 000,- i dag, nesten nøyaktig 3.5 ganger høyere enn på slutten av åttitallet.

 

Lykke til og forsørge 2 voksne og 3 unger på en butikk selgers lønning i dag når du er nyetablert..

I følge SSB står "selgere (engros)" oppført med en gjennomsnittslønn på 625 200,- i 2018, nå finnes det jo andre selgere enn kun "engros", men det var det jeg fant i farten.

 

Det skulle vel være 36000,- etter skatt omtrent hver måned (med 30% skatt).

Dersom man ikke klarer å leve for det med et par barn, så er det noe galt, og det er neppe verre enn det var på åtti- eller nittitallet.

Endret 7. juni 2019 av 0laf

[Actibus]

Barnehage 6k, forsikring 2k, internett/tv 1k, strøm 2k, kommunale avgifter 1,5k, årsavgift 0,25k.

12k. Pluss bolig 11k er 23k. Pluss mat 8k er 31k. Studielån 2,5k.

Noe jeg mangler?

Forsikring er 6k (2 biler + personforsikring)

Du glemte 3k ekstra nedbetalingen

Strøm er ca 2.5k med oppi 6-7k på vinteren så trekker ekstra for det hver mnd.

Kommunale avgifter 2k

36k er beløpet vi trekker til felleskonto hver måned, det er litt margin så den aldri skal gå i minus.

Faktiske utgifter nå sist mnd var 35k da det var betaling av kommunale avgifter, en måned uten så kan du trekke fra 6k.

[DirekteDemokrati]

På 80-tallet hadde veldig få egen tv på rommet, man hadde ikke PC, måtte dele Nintendo med alle søsken, og ofte også naboer (siden de ikke hadde slikt leketøy, ingen mobiltelefon og varekstremt sjeldent i syden på ferie. Et spill kostet gjerne 500-700kr, som var majoriteten av de frie midlene som var igjen etter alle regningene. Så da fikk man kanskje ett eller to spill i året.

Tidene, og kostnadene,har forandret seg opp gjennom tiårene.

Jepp vi hadde mye mindre, men så var kravene i samfunnet mindre og. Når jeg kom på ungdomskolen og de første fikk sine første mobil telefoner. Så ble ingen mobbet feks om de ikke hadde.

 

Kunne bli mobbet om du ikke hadde de mote klærna men det vil vel aldri forandre seg.

 

I dag er det jo nesten er krav at du må utstyre ungene med telefon feks, de går i stykker. Og er ikke billige.

Og alt mulig annet surr. Som PC, noe unger som går på skolen må ha tilgang til osv. Internet etc

 

Ferie i syden var vi som regel 1-2 ganger per år da vi begynte på skolen og mor fant seg en jobb, da dette var noe de prioriterte. Og var heller litt sparsommmelige resten av året for og få råd til det.

 

Jeg var en som aldri fikk spill, så jeg bodde så si hos mine kompiser som var litt mer bortskjemt.

Men igjen, de dro ikke like ofte til syden/østen.

 

Også kan du slenge på utgifter som 2-3000 kr i måneden i bompenger osv.

 

Når man legger alle disse småtinga sammen blir det fort kroner av det

 

Vi hadde en TV i kjeller stua som var "barna" sin

Endret 7. juni 2019 av DirekteDemokrati

[DirekteDemokrati]

For innkjøp over 100 000 gjelder Forskrift om Offentlige Anskaffelser, alle innkjøp en kommune gjør av noen betydning legges ut på Doffin, hvor hvem som helst kan konkurrere.

 

Generelt er det prisen som er avgjørende for hvem som vinner anbudet, det skal tungtveiende grunner til for at kommunen skal velge bort billigste pris.

 

At kommunen har gjort et større innkjøp uten å vurdere en aktør høres merkelig ut, gitt at vedkommende aktør leverte tilbud i henhold til anbudsreglene?

 

 

Igjen, med mindre totalsummen var svært lav, under 100 000, å ikke gikk under anskaffelsesforskriften, så høres det helt fullstendig usannsynlig ut at kommunen valgte en annen dyrere leverandør uten anbud?

 

 

I slike tilfeller skulle man selvfølgelig ønske at sikring av lokale bedrifter var et kriterie ved valg av leverandør, men slik er det ikke, det er først og fremst pris som teller.

 

 

Sleng på litt korrupsjon og konspirasjonsteorier, så blir det enda bedre?

 

 

Ikke uvanlig i det hele tatt, selskaper som Apple, Nintendo, Husqvarna med flere, har faste priser på produkter og deler, og på den måten unngår de at deres forhandlere har egne "tilbud" for å presse prisene, eller at en leverandør er billigere enn andre, de er alle pålagt å ta samme pris.

 

At det skulle være negativt for importøren kan kanskje være, men man har vel skrevet under på en avtale når man ble importør, som sier at det er slik, så det er neppe noen overraskelse?

 

 

Innkjøpspolitikken for alt over 100 000,- kroner følger altså Forskrift om Offentlige Anskaffelse og EØS-reglene?

 

 

 

Gjennomsnittsinntekten på slutten av åttitallet var rundt 160 000,- kroner.

Dersom din far nå tjener 320 000,- så har han doblet sin inntekt, det er dog noe under minstelønn som ufaglært i de fleste bransjer, så man får jo håpe din far tjener mer enn som så etter flere tiår i arbeidslivet.

 

Gjennomsnittsinntekten er dog på 550 000,- i dag, nesten nøyaktig 3.5 ganger høyere enn på slutten av åttitallet.

 

 

I følge SSB står "selgere (engros)" oppført med en gjennomsnittslønn på 625 200,- i 2018, nå finnes det jo andre selgere enn kun "engros", men det var det jeg fant i farten.

 

Det skulle vel være 36000,- etter skatt omtrent hver måned (med 30% skatt).

Dersom man ikke klarer å leve for det med et par barn, så er det noe galt, og det er neppe verre enn det var på åtti- eller nittitallet.

 Han tjener ufattelig lite. Han lå nok over gjennomsnitte på 80 tallet, men under gjennomsnittet i dag. Samme jobb.

 

Han har nok akkurat doblet lønnen sin som jeg sa.

 

Og når tjener man 625000 kr i gjennomsnitt for og stå bak en disk og selge noe? Hvorfor i all verden tok jeg utdanning da.

 

Snakket med en som selger lamper her om dagen, hun tjente 175kr timen.

 

175x 1950 = 341 250 kr.

 

Så etter trygde avgift og skatt så er det ikke mye en sitter igjen med. Bare bom utgifter var vel nesten 10% av utbetalt lønning vekk for den stakar damen alene med 2 unger.

 

Vel er vel ikke helt samme jobb, han er sjefen i dag. Han var ikke sjef på 80 tallet. Men fortsatt så er betalingen laber.

Endret 7. juni 2019 av DirekteDemokrati

[Gjest mrpc]

På 80 og 90 tallet var det ikke akkurat vanskelig å få seg jobb, de ble bokstavelig talt kasta etter deg.

[newman221]

Forsikring er 6k (2 biler + personforsikring)

72'000 i året i forsikring? Hus, innbo og reise koster under 10k for en familie. 

Hva svarte er det du har av bil- og livsforsikringer? Og har du vurdert sannsynligheten for at du blir lurt av forsikringsselskapet..?

Jeg betaler under 3k i året i forsikring på bilen min

[Theo343]

For innkjøp over 100 000 gjelder Forskrift om Offentlige Anskaffelser, alle innkjøp en kommune gjør av noen betydning legges ut på Doffin, hvor hvem som helst kan konkurrere.

 

Generelt er det prisen som er avgjørende for hvem som vinner anbudet, det skal tungtveiende grunner til for at kommunen skal velge bort billigste pris.

 

At kommunen har gjort et større innkjøp uten å vurdere en aktør høres merkelig ut, gitt at vedkommende aktør leverte tilbud i henhold til anbudsreglene?

 

Igjen, med mindre totalsummen var svært lav, under 100 000, å ikke gikk under anskaffelsesforskriften, så høres det helt fullstendig usannsynlig ut at kommunen valgte en annen dyrere leverandør uten anbud?

 

I slike tilfeller skulle man selvfølgelig ønske at sikring av lokale bedrifter var et kriterie ved valg av leverandør, men slik er det ikke, det er først og fremst pris som teller.

 

Sleng på litt korrupsjon og konspirasjonsteorier, så blir det enda bedre?

 

Ikke uvanlig i det hele tatt, selskaper som Apple, Nintendo, Husqvarna med flere, har faste priser på produkter og deler, og på den måten unngår de at deres forhandlere har egne "tilbud" for å presse prisene, eller at en leverandør er billigere enn andre, de er alle pålagt å ta samme pris.

 

At det skulle være negativt for importøren kan kanskje være, men man har vel skrevet under på en avtale når man ble importør, som sier at det er slik, så det er neppe noen overraskelse?

 

Innkjøpspolitikken for alt over 100 000,- kroner følger altså Forskrift om Offentlige Anskaffelse og EØS-reglene?

 

 

Gjennomsnittsinntekten på slutten av åttitallet var rundt 160 000,- kroner.

Dersom din far nå tjener 320 000,- så har han doblet sin inntekt, det er dog noe under minstelønn som ufaglært i de fleste bransjer, så man får jo håpe din far tjener mer enn som så etter flere tiår i arbeidslivet.

 

Gjennomsnittsinntekten er dog på 550 000,- i dag, nesten nøyaktig 3.5 ganger høyere enn på slutten av åttitallet.

 

I følge SSB står "selgere (engros)" oppført med en gjennomsnittslønn på 625 200,- i 2018, nå finnes det jo andre selgere enn kun "engros", men det var det jeg fant i farten.

 

Det skulle vel være 36000,- etter skatt omtrent hver måned (med 30% skatt).

Dersom man ikke klarer å leve for det med et par barn, så er det noe galt, og det er neppe verre enn det var på åtti- eller nittitallet.

 

Ingen problem å få det slik at pris ikke er en avgjørende vekting i offentlige anskaffelser, heldigvis!  Det er jo veldig lett å manipulere priser i anbud.

Endret 7. juni 2019 av Theo343

[monitor]

For innkjøp over 100 000 gjelder Forskrift om Offentlige Anskaffelser, alle innkjøp en kommune gjør av noen betydning legges ut på Doffin, hvor hvem som helst kan konkurrere.

Generelt er det prisen som er avgjørende for hvem som vinner anbudet, det skal tungtveiende grunner til for at kommunen skal velge bort billigste pris.

At kommunen har gjort et større innkjøp uten å vurdere en aktør høres merkelig ut, gitt at vedkommende aktør leverte tilbud i henhold til anbudsreglene?

 

 

Igjen, med mindre totalsummen var svært lav, under 100 000, å ikke gikk under anskaffelsesforskriften, så høres det helt fullstendig usannsynlig ut at kommunen valgte en annen dyrere leverandør uten anbud?

 

 

I slike tilfeller skulle man selvfølgelig ønske at sikring av lokale bedrifter var et kriterie ved valg av leverandør, men slik er det ikke, det er først og fremst pris som teller.

 

 

Sleng på litt korrupsjon og konspirasjonsteorier, så blir det enda bedre?

 

 

Ikke uvanlig i det hele tatt, selskaper som Apple, Nintendo, Husqvarna med flere, har faste priser på produkter og deler, og på den måten unngår de at deres forhandlere har egne "tilbud" for å presse prisene, eller at en leverandør er billigere enn andre, de er alle pålagt å ta samme pris.

At det skulle være negativt for importøren kan kanskje være, men man har vel skrevet under på en avtale når man ble importør, som sier at det er slik, så det er neppe noen overraskelse?

 

 

Innkjøpspolitikken for alt over 100 000,- kroner følger altså Forskrift om Offentlige Anskaffelse og EØS-reglene?

 

 

Gjennomsnittsinntekten på slutten av åttitallet var rundt 160 000,- kroner.

Dersom din far nå tjener 320 000,- så har han doblet sin inntekt, det er dog noe under minstelønn som ufaglært i de fleste bransjer, så man får jo håpe din far tjener mer enn som så etter flere tiår i arbeidslivet.

Gjennomsnittsinntekten er dog på 550 000,- i dag, nesten nøyaktig 3.5 ganger høyere enn på slutten av åttitallet.

 

 

I følge SSB står "selgere (engros)" oppført med en gjennomsnittslønn på 625 200,- i 2018, nå finnes det jo andre selgere enn kun "engros", men det var det jeg fant i farten.

Det skulle vel være 36000,- etter skatt omtrent hver måned (med 30% skatt).

Dersom man ikke klarer å leve for det med et par barn, så er det noe galt, og det er neppe verre enn det var på åtti- eller nittitallet.

Jeg har ialt jobbet i 35 år i offentlig virksomhet( stat, kommune og fylke) på så å si alle nivåer, i 4 forskjellige byer, og kjenner godt til hvordan administrasjonen unngår lov- og regelverket. Jeg kunne gi deg mange eksempler, på omgåelse av regelverket, ansettelser av ikke kvalifiserte familiemedlemmer, vennetjenester/ smøring, osv.

 

En « avtale» om fast prising hindrer konkurranse, og det en stor skam at politikere tillater det. Og igjen...hvem sitter igjen med svarteper? Flott å ha regler, som gir inntrykk av at alt foregår slik det skal, men især i mange mindre kommuner er omgåelse fortsatt veldig vanlig. Den ryddigste kommunen er Oslo, utfra det jeg har erfart, men også de har sine rammeavtaler, og ansatte klager stadigvekk at de ikke får lov å kjøpe et produkt til halv pris, men må kjøpe fra en aktør.

 

Og ja: rammen var langt over 100.000. Jeg vet ikke om han leverte anbud, men vet at han visste om innkjøpet, og at han reagerte på utfallet. Så jeg går utifrå at han leverte anbud. Skal spørre ham neste gang jeg er hos ham.

Endret 7. juni 2019 av monitor

[Theo343]

Det viktigste er at man ender opp med det mest egnede produktet og ikke nødvendigvis det billigste.

[monitor]

Det viktigste er at man ender opp med det mest egnede produktet og ikke nødvendigvis det billigste.

I dette tilfellet endte kommunen opp med et produkt, som var dårligere, dyrere, og med større vedlikeholdskostnader og en kortere levetid, samt at det var lang vei til leverandør/ vedlikeholder. Og så var det dette med å ta være på de små bedriftene man har og som kommer nærmiljøet til gode, og sparer kommunen på andre områder. Kommunen har hatt meget stor butikkdød i forhold til andre kommuner ( tall fra Virke). Hårreisende politikk

[Theo343]

Trist å høre.

 

Alt du nevner her er ting som skal være med som vekting og vurderinger i anskaffelsen så det virker som veldig slett arbeid.

 

i "Det mest egnede produktet" ligger TCO og annet, ikke bare den tekniske oppgaven det skal løse.

Endret 7. juni 2019 av Theo343

[Skyggespilleren]

Det har nesten aldri vært billigere å leve i Norge, prisene på mat og klær har gått dramatisk ned siden 70-80 årene, i og med at stadig mer produseres billig i utlandet, fri flyt av varer osv.

 

Drivstoff har omtrent aldri vært billigere, og med elbiler er bilholdet nå nesten gratis.  

 

Nei, men vi trenger mye mer drivstoff enn før, da dagens samfunn krever mer kjøring. Dessuten utgjør avgiftene som skal til staten i 2018 ca 62% av bensinprisen. Fra 58% i 2013.

 

..og igjen, du baserer dette på vekst i gjennomsnittsinntekt. Det sier ingenting om hvordan høye drivstoffpriser påvirker de med lav inntekt – som har under halvparten av lønnsøkningen til de som allerede har god inntekt (45+).

 

Dessuten regner du ikke med alle de nye avgiftene og kravene som må regnes inn i det totalte bil-regnskapet.

 

Renten er historisk lav, og husholdningene har aldri hatt mer å rutte med.

 

Renten er historisk lav fordi den må være det. Grunnen til at renten er så lav er fordi økonomien er så skakkjørt at man nesten må gi folk penger for å få de til å investere i eiendom. Om noe sier disse rentene mer om hvor dårlig kjøpekraften har blitt blant boligkjøpere/nyetablerte. 

 

Dessuten har man flere nødvendige – i tillegg til pålagte – utgifter knyttet til husholdning i dag enn før. 

 

I "gamle dager" hadde Staten både Televerket, E-verket, Statsbanene, Vegvesenet med mer, den gangen landet ble styrt med blandingsøkonomi.

 

Dersom du tror staten tar mer av inntekten din i dag, og har et større ansvarsområde, tar du feil, i dag er jo nesten alt privatisert og konkurranseutsatt.

 

 

 

Om mange av de tidligere statlige virksomhetene har blitt privatisert (noe som "flyttet" ca. 70 000 statsansatte over til privat næring fra 1980), og om staten har et mindre ansvarsområde i dag enn før, hvorfor er vi da snart oppe igjen på samme antall ansatte i statlig virksomhet som når disse organene var underlagt det offentlige? 

 

Og om Staten har et mindre ansvarsområde enn før, hvorfor har det blitt nesten 100 000 flere ansatte i kommunal sektor siden 2008?

 

 

Før 1960 måtte man søke Staten om kjøpetillatelse for å kjøpe seg en bil, det var dyrt og tidkrevende, og ikke alle fikk.

 

Skulle man bygge nytt var det et strev å få kontrollører og andre kommuneansatte til å godkjenne hver eneste del av bygget.

Har du noen gang sett Norske Byggeklosser så kan du se litt om hva tidligere generasjoner hadde å slite med.

 

Slik var det før egenkontroll og forenklede byggeprosesser ble innført, nå kan man snart ordne alt selv på nettet, selv bestille ferdighuset er bare noen knappetrykk unna.

 

 

 

Og det faktum at det har blitt så mye "enklere" å betjene forespørsler forklarer den enorme økningen av ansatte i Stat og kommune, hvordan? Det du sier stemmer ikke overens med økningen i statlige utgifter og økningen av antall statlige ansatte.

 

De tallene er ikke medregnet inflasjon og annet, men ja, det er urovekkende.

 

Noen av årsakene er at folk lever lengre, pensjonerer seg tidligere osv. men økning i alderspensjon står kun for en liten del av økningen i Folketrygdens utgifter, det aller meste av økningen er andre stønader.

 

Det er riktig. Stønader som til syvende og sist må finansieres av skattebetalere. Uavhengig av om stønadsordningene er gode eller dårlige vil dette dra mer penger ut av det private og skyte det inn i det offentlige.

 

Hvilke trygdeordninger er dette, som på ene siden blir regnet som inntekt, men på andre siden bare er en utgift?

 

 

 

Vel, her ordla jeg meg litt feil. Inntekt er teknisk sett bare forbruk + formuetilvekst over en gitt periode. Poenget var uansett at "inntekt" er et veldig bredt begrep. F.eks. uføretrygd regnes som "inntekt", men det foretas ikke en naturlig, forhandlet verdiutveksling mellom to parter. Dette gjelder også bostøtte, barnebidrag, barnetrygd, overgangsstønad, kvalifiseringsstønad, arbeidsledighetstrygd og andre "faste" tilskudd som ikke nødvendigvis tar høyde for behov etc.

 

Så bra, dagens unge blir jo over 45 år en gang de også, det går fortere enn man tror, så i stedet for å klage over at de som har stått i jobb en del år har større inntektsøkning enn de som er yngre, burde man vel glede seg over at man om noen år selv får glede av den økningen.

 

 

Så bra, noen blir milliardærer, så hvorfor klage på at milliardærer har større inntektsøkning enn de som ikke er det?

 

Poenget er at inntektsveksten skjer hos de som har alt de trenger fra før, og som trenger inntektsvekst minst. Det er tydelig at du befinner deg i denne kategorien da du ikke har et realistisk syn på hvor krevende den økonomiske situasjonen til unge er i dag.

 

Det går helt fint å klare seg uten de nyeste duppedittene hver måned, og bruk av telefon, TV og internett har aldri vært billigere.

 

Ja, det går an. Men hvor lenge kan man ignorere nyutvikling? Man må uansett på et tidspunkt kjøpe ny TV, mobil, PC, etc. 

 

Dessuten gikk utviklingen saktere, så der man kanskje brukte 2000 kr på en mobiltelefon man hadde i årevis, må man i dag kjøpe ny telefon (eller batteri) etter et par år når batteriene ryker eller programvaren blir utdatert. 

 

Ja, internett er billig, men man MÅ ha det i motsetning til tidligere. Det blir som mye annet i 2019, en nødvendig utgift. Poenget er at man MÅ ha alle disse tingene for å fungere, enten man er arbeidstaker, arbeidsgiver, student eller pensjonist. 

 

For noen tiår siden hadde folk knapt råd til å ringe, utenlandssamtaler var grusomt dyre, og gamle modem tygde tellerskritt for hvert minutt man var på nettet, som med 56k var grusomt trege minutter.

 

Samtidig gidde det enorme fordeler for de som hadde råd til disse duppedittene. Å ha internett-tilgang på midten på 90-tallet var en investering som kunne gi god avkastning, i motsetning til å bli en nødvendighet som det er i dag.

 

Dessuten kunne man tjene på å være sparsom. Man brukte modem og telefon når man trengte det, og betalte dermed for tid brukt. Når det gjelder telefon og databruk var dette tidligere en utgift som ble delt på hele familien, fremfor X ulike mobilabonnement, og databrukere slik som i dag. 

 

Vi har ikke det slik i dag. Man kan nærmest ikke spare inn på noen ting, den norske strømregningen er ca 70-80% nettleie + avgifter, slik at det nesten ikke lønner seg å spare strøm. Samme med telefon, internett etc.

 

Du bør kanskje lese litt historie, det var jo økonomisk kollaps på slutten av åttitallet, svært mange mistet alt og litt til, det er jo poenget. På nittitallet var det nok en økonomisk krise, hvor mange måtte gå fra hjemmene sine.

 

 

 

At 5-7% av norske husholdninger fikk økonomiske problemer – hvor et fåtall fikk en alvorlig gjeldskrise? Her snakker vi om 200 000 - 300 000 med økonomiske problemer i varierende grad.

 

Vel, da kan jeg opplyse om at mer enn 500 000 (ca. 10%) lever med økonomiske problemer i Norge i 2018. Dette til tross en arbeidsledighet på 3,5% (begrenset tilgjengelighet ekstrainntekter), sammenlignet med 8% i det tidsrommet du refererer til.

 

Det har vært mange perioder som har vært langt vanskeligere enn den vi er inne i nå, det har faktisk nesten aldri vært så bra som akkurat nå, så en ny krise er sannsynligvis ikke langt unna.

 

I tredveårene kostet bolig nærmest bare hundrelapper, men sett i forhold til inntekt var boligprisene 4 ganger høyere enn i dag.

 

..Og på den tiden fungerte styringsverktøyene til myndighetene godt. Nå har vi ikke flere prosenter å gå på. Hvor lavere kan renten bli for å få flere inn på boligmarkedet? Hvor mye lavere kan arbeidsledigheten gå før folk som sliter økonomisk ikke har jobbtilbud i det hele tatt?

 

50% av alle under 35 år rapporterer at de trenger hjelp fra sine foreldre for å kjøpe bolig. Halvparten av boligkjøperne må altså tilby sikkerhet i foreldrene sine eiendeler for å betjene sitt boligkjøp. Tenk da på de uten foreldre.

 

For å oppsummere faktorene som forblir et problem for privatøkonomien:

• Statlige krav og avgifter fortsetter å øke, og spiser mer og mer av kaka av hver eneste transaksjon.
• Statlige ansatte fortsetter å vokse, til tross privatisering, digitalisering og løsninger som i et naturlig system hadde ført til det motsatte.
• Gjennomsnittsinntekten øker mest for de som trenger det minst, og minst for de som trenger det mest.
• Selv om produkt og tjenester blir "billigere" i henhold til nasjonal gjennomsnittsinntekt, blir de dyrere for de med lav inntekt.
• Det kreves flere produkter og tjenester for å fungere i dagens samfunn enn før: internett, mobiltelefon, 
• Det er vanskeligere å spare på forbruk enn før (internett, TV, strøm, underholdning, transport etc.)
• Norge har snart ikke flere økonomiske styringsverktøy å iverksette (renter, tilgjengelighet på arbeid etc.)
• En mer abonnementbasert økonomi gjør det vanskeligere å spare. Enten har man Netflix/HBO/Viaplay etc. til 200,-/mnd med tilgang på 20 000 filmer, eller så har man ingenting. 

Bare på morro kan jeg oppsummere her de faste utgiftene i mnd som deltidsarbeidende student:

• 2000,- strøm + nettleie + internett
• 2500,- husleie 40 kvm (delt på to, ekstremt heldig med prisen)
• 1500,- div nødvendige forsikringer
• 1500,- bensin, bil
• 2000,- statlige og kommunale avgifter etc./12mnd
• 2000,- underholdning, tlf, lisenser + div nødvendige abonnement
• 1000,- medisin, helse, treningssenter

Det er sikkert mer jeg ikke kommer på, men i min heldige situasjon ender jeg på rundt 12 000,- i mnd. Skjerper jeg meg ordentlig, kanskje 10 000,- i mnd. Før innkjøp av noe som helst av mat/klær etc.

 

Nå jobber jeg ikke fulltid, men om jeg hadde gjort det med en snittinntekt i kategorien "aleneboende under 30 år" kunne vi trekke fra ytterligere 8000 om jeg skulle betjene et "lite" boliglån på 2 millioner. Da sitter jeg igjen med mellom 2-4000 hver måned. Før mat/klær/sparing etc.

 

Om du virkelig mener dette er et levedyktig utgangspunkt for den kommende generasjon må du gjerne informere meg om hvordan du kan mene det.

[monitor]

Nei, men vi trenger mye mer drivstoff enn før, da dagens samfunn krever mer kjøring. Dessuten utgjør avgiftene som skal til staten i 2018 ca 62% av bensinprisen. Fra 58% i 2013.

 

..og igjen, du baserer dette på vekst i gjennomsnittsinntekt. Det sier ingenting om hvordan høye drivstoffpriser påvirker de med lav inntekt – som har under halvparten av lønnsøkningen til de som allerede har god inntekt (45+).

 

Dessuten regner du ikke med alle de nye avgiftene og kravene som må regnes inn i det totalte bil-regnskapet.

 

 

 

Renten er historisk lav fordi den må være det. Grunnen til at renten er så lav er fordi økonomien er så skakkjørt at man nesten må gi folk penger for å få de til å investere i eiendom. Om noe sier disse rentene mer om hvor dårlig kjøpekraften har blitt blant boligkjøpere/nyetablerte. 

 

Dessuten har man flere nødvendige – i tillegg til pålagte – utgifter knyttet til husholdning i dag enn før. 

 

 

 

 

Om mange av de tidligere statlige virksomhetene har blitt privatisert (noe som "flyttet" ca. 70 000 statsansatte over til privat næring fra 1980), og om staten har et mindre ansvarsområde i dag enn før, hvorfor er vi da snart oppe igjen på samme antall ansatte i statlig virksomhet som når disse organene var underlagt det offentlige? 

 

Og om Staten har et mindre ansvarsområde enn før, hvorfor har det blitt nesten 100 000 flere ansatte i kommunal sektor siden 2008?

 

 

 

 

Og det faktum at det har blitt så mye "enklere" å betjene forespørsler forklarer den enorme økningen av ansatte i Stat og kommune, hvordan? Det du sier stemmer ikke overens med økningen i statlige utgifter og økningen av antall statlige ansatte.

 

 

 

Det er riktig. Stønader som til syvende og sist må finansieres av skattebetalere. Uavhengig av om stønadsordningene er gode eller dårlige vil dette dra mer penger ut av det private og skyte det inn i det offentlige.

 

 

 

Vel, her ordla jeg meg litt feil. Inntekt er teknisk sett bare forbruk + formuetilvekst over en gitt periode. Poenget var uansett at "inntekt" er et veldig bredt begrep. F.eks. uføretrygd regnes som "inntekt", men det foretas ikke en naturlig, forhandlet verdiutveksling mellom to parter. Dette gjelder også bostøtte, barnebidrag, barnetrygd, overgangsstønad, kvalifiseringsstønad, arbeidsledighetstrygd og andre "faste" tilskudd som ikke nødvendigvis tar høyde for behov etc.

 

 

 

Så bra, noen blir milliardærer, så hvorfor klage på at milliardærer har større inntektsøkning enn de som ikke er det?

 

Poenget er at inntektsveksten skjer hos de som har alt de trenger fra før, og som trenger inntektsvekst minst. Det er tydelig at du befinner deg i denne kategorien da du ikke har et realistisk syn på hvor krevende den økonomiske situasjonen til unge er i dag.

 

 

 

Ja, det går an. Men hvor lenge kan man ignorere nyutvikling? Man må uansett på et tidspunkt kjøpe ny TV, mobil, PC, etc. 

 

Dessuten gikk utviklingen saktere, så der man kanskje brukte 2000 kr på en mobiltelefon man hadde i årevis, må man i dag kjøpe ny telefon (eller batteri) etter et par år når batteriene ryker eller programvaren blir utdatert. 

 

Ja, internett er billig, men man MÅ ha det i motsetning til tidligere. Det blir som mye annet i 2019, en nødvendig utgift. Poenget er at man MÅ ha alle disse tingene for å fungere, enten man er arbeidstaker, arbeidsgiver, student eller pensjonist. 

 

 

 

Samtidig gidde det enorme fordeler for de som hadde råd til disse duppedittene. Å ha internett-tilgang på midten på 90-tallet var en investering som kunne gi god avkastning, i motsetning til å bli en nødvendighet som det er i dag.

 

Dessuten kunne man tjene på å være sparsom. Man brukte modem og telefon når man trengte det, og betalte dermed for tid brukt. Når det gjelder telefon og databruk var dette tidligere en utgift som ble delt på hele familien, fremfor X ulike mobilabonnement, og databrukere slik som i dag. 

 

Vi har ikke det slik i dag. Man kan nærmest ikke spare inn på noen ting, den norske strømregningen er ca 70-80% nettleie + avgifter, slik at det nesten ikke lønner seg å spare strøm. Samme med telefon, internett etc.

 

 

 

At 5-7% av norske husholdninger fikk økonomiske problemer – hvor et fåtall fikk en alvorlig gjeldskrise? Her snakker vi om 200 000 - 300 000 med økonomiske problemer i varierende grad.

 

Vel, da kan jeg opplyse om at mer enn 500 000 (ca. 10%) lever med økonomiske problemer i Norge i 2018. Dette til tross en arbeidsledighet på 3,5% (begrenset tilgjengelighet ekstrainntekter), sammenlignet med 8% i det tidsrommet du refererer til.

 

 

 

..Og på den tiden fungerte styringsverktøyene til myndighetene godt. Nå har vi ikke flere prosenter å gå på. Hvor lavere kan renten bli for å få flere inn på boligmarkedet? Hvor mye lavere kan arbeidsledigheten gå før folk som sliter økonomisk ikke har jobbtilbud i det hele tatt?

 

50% av alle under 35 år rapporterer at de trenger hjelp fra sine foreldre for å kjøpe bolig. Halvparten av boligkjøperne må altså tilby sikkerhet i foreldrene sine eiendeler for å betjene sitt boligkjøp. Tenk da på de uten foreldre.

 

For å oppsummere faktorene som forblir et problem for privatøkonomien:

 

• Statlige krav og avgifter fortsetter å øke, og spiser mer og mer av kaka av hver eneste transaksjon.
• Statlige ansatte fortsetter å vokse, til tross privatisering, digitalisering og løsninger som i et naturlig system hadde ført til det motsatte.
• Gjennomsnittsinntekten øker mest for de som trenger det minst, og minst for de som trenger det mest.
• Selv om produkt og tjenester blir "billigere" i henhold til nasjonal gjennomsnittsinntekt, blir de dyrere for de med lav inntekt.
• Det kreves flere produkter og tjenester for å fungere i dagens samfunn enn før: internett, mobiltelefon, 
• Det er vanskeligere å spare på forbruk enn før (internett, TV, strøm, underholdning, transport etc.)
• Norge har snart ikke flere økonomiske styringsverktøy å iverksette (renter, tilgjengelighet på arbeid etc.)
• En mer abonnementbasert økonomi gjør det vanskeligere å spare. Enten har man Netflix/HBO/Viaplay etc. til 200,-/mnd med tilgang på 20 000 filmer, eller så har man ingenting. 

Bare på morro kan jeg oppsummere her de faste utgiftene i mnd som deltidsarbeidende student:

• 2000,- strøm + nettleie + internett
• 2500,- husleie 40 kvm (delt på to, ekstremt heldig med prisen)
• 1500,- div nødvendige forsikringer
• 1500,- bensin, bil
• 2000,- statlige og kommunale avgifter etc./12mnd
• 2000,- underholdning, tlf, lisenser + div nødvendige abonnement
• 1000,- medisin, helse, treningssenter

Det er sikkert mer jeg ikke kommer på, men i min heldige situasjon ender jeg på rundt 12 000,- i mnd. Skjerper jeg meg ordentlig, kanskje 10 000,- i mnd. Før innkjøp av noe som helst av mat/klær etc.

 

Nå jobber jeg ikke fulltid, men om jeg hadde gjort det med en snittinntekt i kategorien "aleneboende under 30 år" kunne vi trekke fra ytterligere 8000 om jeg skulle betjene et "lite" boliglån på 2 millioner. Da sitter jeg igjen med mellom 2-4000 hver måned. Før mat/klær/sparing etc.

 

Om du virkelig mener dette er et levedyktig utgangspunkt for den kommende generasjon må du gjerne informere meg om hvordan du kan mene det.

Balansert innlegg. Skulle gjerne visst om de dramatiske økninger i dårlig psykisk helse de siste årene har sammenheng med at alle partier sender sone regninger til folk flest. Skulle gjerne ha visst hvorfor SSB har sluttet å føre selvmordsstatistikk ( selvom en slik alvorlig parameter holder seg nokså konstant over tid). Så lurer jeg på hvorfor man kutter ut fattigdomsbegrepet, og hvorfor det er så utrolig vanskelig å finne god statistikk. Det siste jeg lurer på hvorfor alle politiske partier applauderer for å bruke pisk, straff og tvang overfor folk flest, noe som overhodet ikke er tilfelle for de samme innføringer i OECD.

Til slutt: statistikken som viste at hele Skandinavia betaler sine grunnskolelærere meget dårlig, især Norge sett ifht. kostnadsnivået er det ingen som har kommentert. Snart blir min kommune slått sammen med nabokommunen, og da blir all dårlig statistikk utvannet av nabokommunen. Jeg finner heller ikke lengre linken til den siden som viste i detalj hvordan hver kommune lå an på det område...Det jeg nå finner er rosenrød statistikk fra SSB isteden.

[monitor]

på 70-80 tallet hadde en del guttebarn ofte følgende greier:

 

- Sykkel.

Ofte billig sykkel som var litt for stor så den varte lenger.

- Alpinski

- Langrennski (mange måtte velge alpin eller langrenn)

- En fotball

- En tennisrakkert og noen baller

- Gjennomsnittsfamilien var på campingferie en plass i norge, kanskje danmark.

- Leker som lego, småbiler ol.

 

De som hadde litt bedre råd (ofte 2 foreldre som jobbet ems. bussjåfør+kassadame ol)

 

- ishockeyskøyter og tilbehør

- et lite stereoanlegg på rommet med en platespiller

- en liten bærbar stereospiller (noen hadde ghettoblaster)

- en walkman

- En fiskestang og kanskje en sovepose og et telt samt ryggsekk.

- en commodore 64/128

- bærbare spillkonsoller fra nintendo som "donkey kong" ol.

- Var medlem og aktive i idrettsklubber el.

- Ferier i skandinavia, påskeferie på fjellet osv.

 

De med veldig god råd

 

- dyre moteklær

- bunad

- 4 fots båt med liten påhengsmotor

- moped og lett motorsykkel

- vannski

- litt bedre stereoanlegg på rommet og kanskje TV på rommet.

- mer utstyr til commodore som diskettstasjon og monitor og kanskje flere typer TV spill som amstrad osv.

- Dyrere ferie til utlandet med foreldre. Typisk USA, Asia og Europa.

 

 

Unge jobbet også i mye større grad på den tiden og kjøpte ting som walkman ol. selv ofte med mindre man var i de 2 siste kategoriene. Man gikk som avisbud fra man var 12 år gammel, jobbet på gårder med innhøsting ol.

Jeg tilhører den kategorien, som ble utnyttet som avisbud, som kjøpte sin første stereoanlegg med den berømte Philips GA 212 platespilleren, sparte penger til konserter og kjøp av LP plater, og måtte levere hele lønningen til mine foreldre, som jeg fikk alt for lite lommepenger ifra. Jeg skjønner allikevel ikke hvordan det går an å sammenligne den tida med dagens tilstander.

Dessuten så er det de grådige aggressive baroner som stadigvekk presser stadig yngre barn til utgiftspress, under applaus fra politikere. Det er naturlig at foreldre ikke bør bære slikt ansvar alene. Når hele klassen har en mobil, en elektrisk sparkesykkel osv.osv., så er du i grunn maktesløs. Og det stopper jo ikke der. https://www.vg.no/rampelys/i/eb55R/barn-i-skjoennhetskonkurranse-blir-reality-tv

 

Norge er overmoden for en omfordeling av samfunnsgoder, og man må slutte med den fullstendig grenseløse, og stadig mer utspekulerte måter å stjele penger fra folk flest og gi de til de rikeste og store selskaper. For øyeblikket finnes et sånt parti ikke. Det har gått både sopp og råte i velferdssamfunnsideen.

Endret 11. juni 2019 av monitor

[0laf]

Bare på morro kan jeg oppsummere her de faste utgiftene i mnd som deltidsarbeidende student:

• 2000,- strøm + nettleie + internett
• 2500,- husleie 40 kvm (delt på to, ekstremt heldig med prisen)
• 1500,- div nødvendige forsikringer
• 1500,- bensin, bil
• 2000,- statlige og kommunale avgifter etc./12mnd
• 2000,- underholdning, tlf, lisenser + div nødvendige abonnement
• 1000,- medisin, helse, treningssenter.

 

Dersom du disponerer halvparten av en leilighet på 80m2, å betaler 2000,- per måned i strøm og internett, så gjør du noe feil.

Det samme dersom du betaler 18 000,- i året i forsikringer, og 12 000 for medisin, helse og trening.

 

Du bruker altså lite penger i forhold til de fleste, men ser fremdeles ut til å ha poster som er uforholdsmessig store.

 

Nå er det egentlig helt irrelevant for meg hva du bruker i måneden, eller hva du sitter igjen med per måned, mitt poeng var kun at det ikke var noe enklere før, enten man går 30 eller 50 år tilbake i tid.

 

Nordmenn har aldri hatt høyere forbruk, mer lønn, og lavere renter i dag.

 

Reallønnsveksten har vært omtrent like stor som veksten i boligprisene og konsumprisene.

 

Det betyr at de som kjøpte en enebolig for 30 år siden, som måtte låne til bolig, og slet seg gjennom perioder med nesten 20% boliglånsrente, hadde det verre enn dagens ungdom som kjøper eneboliger til flere millioner, med lav rente og høy inntekt, samtidig som de har nye biler, alt det nyeste av telefoner, datamaskiner, TV'er osv.

 

At det er mye gjeld blant folk er det liten tvil om, men gjeld er billig i dag, de som låner til en ny bolig betaler nesten ingenting for lånet, et lån som justert for veksten i økonomien er omtrent like stort som boliglån var den gangen folk betalte ågerrenter for boliglån å ikke hadde råd til dyre ferieturer og nye TV'er, biler og telefoner hvert eneste år.

Endret 11. juni 2019 av 0laf

[monitor]

Dersom du disponerer halvparten av en leilighet på 80m2, å betaler 2000,- per måned i strøm og internett, så gjør du noe feil.

Det samme dersom du betaler 18 000,- i året i forsikringer, og 12 000 for medisin, helse og trening.

 

Du bruker altså lite penger i forhold til de fleste, men ser fremdeles ut til å ha poster som er uforholdsmessig store.

 

Når er det egentlig helt irrelevant for meg hva du bruker i måneden, eller hva du sitter igjen med per måned, mitt poeng var kun at det ikke var noe enklere før, enten man går 30 eller 50 år tilbake i tid.

Nordmenn har aldri hatt høyere forbruk, mer lønn, og lavere renter i dag.

 

Reallønnsveksten har vært omtrent like stor som veksten i boligprisene og konsumprisene.

 

Det betyr at de som kjøpte en enebolig for 30 år siden, som måtte låne til bolig, og slet seg gjennom perioder med nesten 20% boliglånsrente, hadde det verre enn dagens ungdom som kjøper eneboliger til flere millioner, med lav rente og høy inntekt, samtidig som de har nye biler, alt det nyeste av telefoner, datamaskiner, TV'er osv.

 

At det er mye gjeld blant folk er det liten tvil om, men gjeld er billig i dag, de som låner til en ny bolig betaler nesten ingenting for lånet, et lån som justert for veksten i økonomien er omtrent like stort som boliglån var den gangen folk betalte ågerrenter for boliglån å ikke hadde råd til dyre ferieturer og nye TV'er, biler og telefoner hvert eneste år.

Og dette er jo direkte feil. Å generalisere ved at dagens ungdom besitter flotte boliger, dyre biler og det nyeste av det nyeste av dippedutter, og slenger rund seg med penger til dyre ferier gjelder noen få: de med rike foreldre eller en overbetalt jobb.

Kommenter følgende: en STOR yrkesgruppe er lærere, som får DÅRLIG betalt (OECD statistikk), har HØYEST studiegjeld med den desidert DÅRLIGSTE tilbakebetalingsordningen, møter utgifter og tjenester hele 43% over snittet i EU. Har de DÅRLIGSTE boliglånsbetingelser i OECD, og til slutt har alvorlige psykiske plager som overgår normalen i f.eks. Nederland med mer enn 6 ganger! Nesten hver tredde student sliter alvorlig psykisk, men tallet blant disse nederlenderne er 5%. Så kom med tall som motbeviser dette istedenfor en masse synsing og søppeltall hentet fra VG og Dagbladet!

 

Glemte å nevne at unge som vil etablere seg blir overlatt 100% til markedskreftene ( les: utbyggere stikker av med milliarder av kroner hvert år).I MANGE land har man byggeprogrammer for 1.gangskjøpere, altså en SOSIAL PROFIL. Det begrepet eksisterer jo ikke lengre i Norge.

 

Forøvrig: Det viser seg også at antall selvmord blant unge som er under helseomsorg har nesten doblet seg i samme periode, så det stemmer jo godt med den store undersøkelsen som foretas blant 50000 norske studenter med jevne mellomrom. Det store tema i Norge er bompenger ( enda en sånn idiottiltak mot folk flest), men de egentlige og STORE skyves under teppa.

 

Det er den samme strategien som arbeidsgivere brukte på 80 tallet: hvert år tok de opp smusspenger ( et timetillegg på under 2 kroner) ved å måtte diskutere dette i timesvis slapp man å diskutere lønn.

Endret 11. juni 2019 av monitor

[Gjest mrpc]

Det betyr at de som kjøpte en enebolig for 30 år siden, som måtte låne til bolig, og slet seg gjennom perioder med nesten 20% boliglånsrente, hadde det verre enn dagens ungdom som kjøper eneboliger til flere millioner, med lav rente og høy inntekt, samtidig som de har nye biler, alt det nyeste av telefoner, datamaskiner, TV'er osv.

 

Det er så bullshit

[0laf]

Og dette er jo direkte feil. Å generalisere ved at dagens ungdom besitter flotte boliger, dyre biler og det nyeste av det nyeste av dippedutter, og slenger rund seg med penger til dyre ferier gjelder noen få: de med rike foreldre eller en overbetalt jobb.

Så de fleste unge i dag har ikke råd til fin bolig, ny bil og det nyeste av duppeditter?

Det ser nemlig slik ut?

 

På 50-60-70-80-tallet hadde ungdommen som oftest ikke råd til hverken bil eller egen bolig, hva med å se på gamle filmer, særlig fra Norge dersom du finner noen, barn arvet klær og fikk hårklipp hjemme på kjøkkenet, de færreste hadde råd til ferie hvert år.

 

At noen tror de har det verre i dag enn det tidligere generasjoner har hatt, men den rikdommen som finnes i Norge, må bero på total kunnskapsløshet.

 

Kommenter følgende: en STOR yrkesgruppe er lærere, som får DÅRLIG betalt (OECD statistikk), har HØYEST studiegjeld med den desidert DÅRLIGSTE tilbakebetalingsordningen, møter utgifter og tjenester hele 43% over snittet i EU. Har de DÅRLIGSTE boliglånsbetingelser i OECD,

 

Norske lærere har en startlønn på over 500 000,- i året, å tjener bedre enn lærere i de fleste OECD land

 

 

 

Norge, Sverige og Danmark, er sammen med Mexico omtrent de eneste landene hvor høyere utdanning er gratis, andre steder må man betale for å gå på skole.

 

Men du har rett i at i Norge har studenter ofte høy gjeld etter endt utdanning, men høyere utdanning gir også noen av verdens høyeste lønninger i Norge.

 

Effektiv rente hos Staten Lånekasse er nå 2.2%, det er bedre enn boliglånsrente med sikkerhet i de fleste banker.

I tillegg gies det rentefritak, og svært hyggelige nedbetalingsordninger.

 

Studielån er blant de mest gunstige lånene man kan få i Norge, hva mener du burde endres?

 

 

...og til slutt har alvorlige psykiske plager som overgår normalen i f.eks. Nederland med mer enn 6 ganger! Nesten hver tredde student sliter alvorlig psykisk, men tallet blant disse nederlenderne er 5%. 

 

Det er en pussig statistikk jeg har sett tidligere, jeg vet ikke om tallene for studenter stemmer, men generelt har jo Norge, Sveits, Tyskland og noen andre land enormt mange som er psykisk syke, mens i land som Nederland, Vietnam, Irland og et par til, finnes det knapt psykisk syke.

 

Pussig nok har Norge en av verdens høyeste tettheter av psykiatrikere, uten at det er relevant?

[tigerdyr]

Men du har rett i at i Norge har studenter ofte høy gjeld etter endt utdanning, men høyere utdanning gir også noen av verdens høyeste lønninger i Norge.

 

Der er formentlig knapt et eneste ikke-diktaturisk land i verden der det lønner sig mindre å ta utdanning end i Norge.