Hva sitter en gjennomsnittlig familie på 4 igjen med i mnd?

[0laf]

Økt gjennomsnittsinntekt betyr bare at folk tjener mer totalt sett[/b] (og til liks med resten av samfunnet er det mest sannsynlig din generasjon som sitter igjen som vinnere). Det sier ingenting om kjøpekraften til lavtlønnede. Eller hvem som tjener mer.

Det har nesten aldri vært billigere å leve i Norge, prisene på mat og klær har gått dramatisk ned siden 70-80 årene, i og med at stadig mer produseres billig i utlandet, fri flyt av varer osv.

 

Drivstoff har omtrent aldri vært billigere, og med elbiler er bilholdet nå nesten gratis.

 

Renten er historisk lav, og husholdningene har aldri hatt mer å rutte med.

 

 

Utgifter pålagt av staten spiser mye mer av inntekten i dag enn før. Staten har et større ansvarsområde og dermed mye mer å finansiere enn før.

 

I "gamle dager" hadde Staten både Televerket, E-verket, Statsbanene, Vegvesenet med mer, den gangen landet ble styrt med blandingsøkonomi.

 

Dersom du tror staten tar mer av inntekten din i dag, og har et større ansvarsområde, tar du feil, i dag er jo nesten alt privatisert og konkurranseutsatt.

 

Flere avgifter på varer gjør at næringslivet (og dermed arbeidere i næringslivet) sitter igjen med mindre. Skal man f.eks. bygge hus er en vesentlig større del av utgiftene bundet til å imøtekomme krav og foreskrifter fra staten. For å ta et banalt eksempel er man pålagt å ha et gitt antall stikkontakter etter en viss standard, der man før kunne spare inn på småtterier som dette.

 

Før 1960 måtte man søke Staten om kjøpetillatelse for å kjøpe seg en bil, det var dyrt og tidkrevende, og ikke alle fikk.

 

Skulle man bygge nytt var det et strev å få kontrollører og andre kommuneansatte til å godkjenne hver eneste del av bygget.

Har du noen gang sett Norske Byggeklosser så kan du se litt om hva tidligere generasjoner hadde å slite med.

 

Slik var det før egenkontroll og forenklede byggeprosesser ble innført, nå kan man snart ordne alt selv på nettet, selv bestille ferdighuset er bare noen knappetrykk unna.

 

Folketrygdens utgifter har gått fra 175 milliarder til 450 milliarder de siste 10 årene. Folketrygden er nå 1/3 av statsbudsjettet, + pensjonsutgifter på 17%.

 

De tallene er ikke medregnet inflasjon og annet, men ja, det er urovekkende.

 

Noen av årsakene er at folk lever lengre, pensjonerer seg tidligere osv. men økning i alderspensjon står kun for en liten del av økningen i Folketrygdens utgifter, det aller meste av økningen er andre stønader.

 

SSB regner flere ting som inntekt i dag enn før. Trygdeordninger som egentlig er utgifter blir regnet som inntekt og roter til det reelle regnskapet.

Hvilke trygdeordninger er dette, som på ene siden blir regnet som inntekt, men på andre siden bare er en utgift?

 

Inntektene til de over 45 øker med det dobbelte (+ mer) enn de under 45.

Ser man på medianinntekt etter skatt for husholdninger er den største økningen hos de over 45. De ligger rundt 5% vs. de under 45 som knapt nok øker med 2%. Inntekten til par uten barn, og som er under 45 år har faktisk en nedgang på -3% fra 2012-2017.[]

Så bra, dagens unge blir jo over 45 år en gang de også, det går fortere enn man tror, så i stedet for å klage over at de som har stått i jobb en del år har større inntektsøkning enn de som er yngre, burde man vel glede seg over at man om noen år selv får glede av den økningen.

 

Det kreves flere investeringer i dag enn før; Mobiltelefon, PC, TV, internett, utallige abonnement, etc. Og satt på spissen er det nærmest umulig å fungere i noen som helst slags sammenheng uten disse verktøyene.

 

Det går helt fint å klare seg uten de nyeste duppedittene hver måned, og bruk av telefon, TV og internett har aldri vært billigere.

 

For noen tiår siden hadde folk knapt råd til å ringe, utenlandssamtaler var grusomt dyre, og gamle modem tygde tellerskritt for hvert minutt man var på nettet, som med 56k var grusomt trege minutter.

 

PS: det at rentene på lån var på 17%-20% før sier vel mer om hva folk flest var i stand til å betjene med inntekten sin den gang. Bare tenk om nyetablerte skulle betjene lån med samme prosent i dag. Det hadde blitt økonomisk kollaps.

 

Du bør kanskje lese litt historie, det var jo økonomisk kollaps på slutten av åttitallet, svært mange mistet alt og litt til, det er jo poenget. På nittitallet var det nok en økonomisk krise, hvor mange måtte gå fra hjemmene sine.

 

Det har vært mange perioder som har vært langt vanskeligere enn den vi er inne i nå, det har faktisk nesten aldri vært så bra som akkurat nå, så en ny krise er sannsynligvis ikke langt unna.

 

I tredveårene kostet bolig nærmest bare hundrelapper, men sett i forhold til inntekt var boligprisene 4 ganger høyere enn i dag.

Endret 6. juni 2019 av 0laf

[Theo343]

På midten av 70-tallet kostet en gjennomsnittlig 3-roms blokkleilighet på 75-80kvm2 ca. 25.000,-. Da kostet en slik leilighet 4mil utenfor Oslo sentrum omtrent det samme som en gjennomsnittlig arbeiderårslønn.

Endret 6. juni 2019 av Theo343

[0laf]

På midten av 70-tallet kostet en gjennomsnittlig 3-roms blokkleilighet på 75-80kvm2 ca. 25.000,-. 

 

 

 

 

https://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og-salg/boligpriser1/boligpriser-da-og-na

[monitor]

Dette er uforskammet simplifisert.

 

• Økt gjennomsnittsinntekt betyr bare at folk tjener mer totalt sett (og til liks med resten av samfunnet er det mest sannsynlig din generasjon som sitter igjen som vinnere). Det sier ingenting om kjøpekraften til lavtlønnede. Eller hvem som tjener mer.
• Utgifter pålagt av staten spiser mye mer av inntekten i dag enn før. Staten har et større ansvarsområde og dermed mye mer å finansiere enn før.
• Flere avgifter på varer gjør at næringslivet (og dermed arbeidere i næringslivet) sitter igjen med mindre. Skal man f.eks. bygge hus er en vesentlig større del av utgiftene bundet til å imøtekomme krav og foreskrifter fra staten. For å ta et banalt eksempel er man pålagt å ha et gitt antall stikkontakter etter en viss standard, der man før kunne spare inn på småtterier som dette.
• Folketrygdens utgifter har gått fra 175 milliarder til 450 milliarder de siste 10 årene. Folketrygden er nå 1/3 av statsbudsjettet, + pensjonsutgifter på 17%.
• SSB regner flere ting som inntekt i dag enn før. Trygdeordninger som egentlig er utgifter blir regnet som inntekt og roter til det reelle regnskapet.
• Inntektene til de over 45 øker med det dobbelte (+ mer) enn de under 45. Ser man på medianinntekt etter skatt for husholdninger er den største økningen hos de over 45. De ligger rundt 5% vs. de under 45 som knapt nok øker med 2%. Inntekten til par uten barn, og som er under 45 år har faktisk en nedgang på -3% fra 2012-2017.
• Det kreves flere investeringer i dag enn før; Mobiltelefon, PC, TV, internett, utallige abonnement, etc. Og satt på spissen er det nærmest umulig å fungere i noen som helst slags sammenheng uten disse verktøyene. 

The list goes on.

 

PS: det at rentene på lån var på 17%-20% før sier vel mer om hva folk flest var i stand til å betjene med inntekten sin den gang. Bare tenk om nyetablerte skulle betjene lån med samme prosent i dag. Det hadde blitt økonomisk kollaps.

Enig med deg. Vi klarte oss såvid under krisen for unge boligeiere på 90 tallet. Om vi hadde hørt på finansfolk så hadde vi blitt gjeldsslaver., men idag har vi det bra takket være at verdien på vår bolig har tilført oss penger. Men av en vanlig god lønn kommer vi ikke rund, og det er Norge alene om. Antall millionærer har økt betydelig, og trykket på vanlige lønnsmottagere er høyre enn noensinne. Samtlige partier sender regningen for sine satsinger til folk flest, og overføringer til de rike øker. Vi er en av de få land i verden som ikke har offentlig fattigdom grunnet oljeinntekter, men de blir ikke brukt på infrastruktur, og en opprettholdelse av velferden. Jeg tror at de færreste vet at en lærer i Norge har en inntekt som ligger langt under hva tyskere og hollendere betaler for dem. I tillegg sliter vi selvsagt med de tingene man sliter med worldwide. Det at den psykiske helsa blant studenter har økt dramatisk de siste årene er en direkte konsekvens av en samfunnsutvikling hvor trykket på den enkelte øker på alle områder. Det er utrolig frustrende at politikerne i alle etablerte partier skjuler seg bak misvisende tall, og ikke lengre tar ansvar for å øke livskvaliteten for folk flest. Jeg tror at mange har utviklet politikerforakt på grunn av økende misnøye. Det verste er at det er især høyrepopulistene som tjener på det, og de har kjappe twitterløsninger på komplekse problemer, som som oftest ikke gagner folk flest. Men jeg forstår det godt. Den enkeltes frihet har blitt betydelig redusert, mens store selskaper kan omtrent gjøre hva de vil, uten at det har konsekvenser. For samfunnet som helhet er det langt gunstigere å subsidiere små og mellomstore bedrifter på alle mulige måter, og unngå at det oppstår enda flere konglomerater. Det er overhodet ikke tilfelle, til og med på kommunenivå.

[Actibus]

Vi er 2 voksne og 2 barn i barnehage, samlet inntekt litt over 1 million, boliglån på 2.9m og studielån på ca 350k.

Faste utgifter inkl boliglånn og bil på ca 36000 + 8000 i mat/husholdning.

Det er inkludert strøm, forsikringer, alt utenom mat egentlig.

 

Sparer i fond + bank 7000 i mnd

 

Tilsammen sitter vi da igjen med ca 7000 til annet forbruk.

Endret 6. juni 2019 av Actibus

[monitor]

Vi er 2 voksne og 2 barn i barnehage, samlet inntekt litt over 1 million, boliglån på 2.9m og studielån på ca 350k.

Faste utgifter inkl boliglånn og bil på ca 36000 + 8000 i mat/husholdning.

Sparer i fond + bank 7000 i mnd

Tilsammen sitter vi da igjen med ca 7000 til annet forbruk.

Så bra! Dere eier da en bolig med en pris som ligger under landsgjennomsnittet, som er 3657000? Med de varslede renteøkninger, så må du regne med å måtte betale 32000 mer i renter på dine lån.

https://www.bnbolig.no/boligprisstatistikk-februar19

Endret 6. juni 2019 av monitor

[newman221]

Da må dere ha et ganske dyrt billån. Man betaler såvidt over 11k for et huslån på 2,9mill.

 

Og "Det at den psykiske helsa blant studenter har økt dramatisk de siste årene er en direkte konsekvens av en samfunnsutvikling hvor trykket på den enkelte øker på alle områder" tror jeg like gjerne kommer av at det ikke er noen skikkelige stor krise i det norske samfunnet... Unge folk henger seg opp i bagateller, og klarer ikke se ting litt i perspektiv

Endret 6. juni 2019 av newman221

[monitor]

Da må dere ha et ganske dyrt billån. Man betaler såvidt over 11k for et huslån på 2,9mill.

Og "Det at den psykiske helsa blant studenter har økt dramatisk de siste årene er en direkte konsekvens av en samfunnsutvikling hvor trykket på den enkelte øker på alle områder" tror jeg like gjerne kommer av at det ikke er noen skikkelige stor krise i det norske samfunnet... Unge folk henger seg opp i bagateller, og klarer ikke se ting litt i perspektiv

Så det må kriser til for at den psykiske helsa skal bli bedre? Har du sjekket ut hvordan den psykiske helsa er for folk som har opplevd de verste krisene? Den psykiske helsa er langt nede for både studenter og pensjonister..Mange pensjonister har vel opplevd diverse kriser, men allikevel øker selvmordet blant de betraktelig. Har ikke sjekket selvmordsstatistikken i Norge ennå, selvom den antagelig ikke er pålitelig. Mange kjører seg ihjel uten at det blir registrert som selvmord, og så finnes det eutanasi, så jeg antar at det er en underrapportering der.

I DN er man allerede iferd med å gi skylda for at en eventuell fall i boligprisene vil gi folk dårligere råd og økt arbeidsløshet. Jeg hater Trump som pesten, fordi han undergraver de siste restene av dets om er igjen av demokratiet, men å gi ham skylda for at vi har dårlig råd er å lyve til folk. OM det blir en krise der, så må jo ifølge deg den psykiske helsa til folk bli betraktelig bedre!

[Theo343]

 

 

 

https://dnbeiendom.no/altombolig/kjop-og-salg/boligpriser1/boligpriser-da-og-na

 

Hehe japp, mine foreldre kjøpte beskreven leilighet til 25.000. i 1975.

[monitor]

Artikkelen er jo full av faktafeil.Å sammenligne krisetida på 90 tallet, da renta lå på det verste på 22%, med renter og avdrag idag ( og attpåtil si at dette da er boligkostnader) er meningsløst. Vi har imens fått innført boligstraffen, strømprisene er historisk høye, og vedlikeholdskostnader/utbedringskostnader er mye større. Dessuten motsier de seg selv. En enebolig kostet gjerne inntil 2;5 ganger årsinntekt. Idag koster en liten byleilighet 3,5 ganger årsinntekt. Det ser veldig seriøst ut, men de fordreier fakta, altså er det fakenews, og en kjøpt og betalt artikkel....Også slikt er et stort problem. Mediaverden underbygger gamle myter utgått på dato.

[Actibus]

Da må dere ha et ganske dyrt billån. Man betaler såvidt over 11k for et huslån på 2,9mill.

 

Og "Det at den psykiske helsa blant studenter har økt dramatisk de siste årene er en direkte konsekvens av en samfunnsutvikling hvor trykket på den enkelte øker på alle områder" tror jeg like gjerne kommer av at det ikke er noen skikkelige stor krise i det norske samfunnet... Unge folk henger seg opp i bagateller, og klarer ikke se ting litt i perspektiv

11k for huslånet ja, billånet er på 3000, men det beløpet er jo alle faste utgifter, ikke bare lån.. Barnehage, forsikringer, Internett, tv, strøm, kommunale avgifter, årsavgift etc etc.

Det inkluderer forsåvidt også ekstra nedbetaling på lånet på 3000 kr.

Endret 6. juni 2019 av Actibus

[newman221]

Barnehage 6k, forsikring 2k, internett/tv 1k, strøm 2k, kommunale avgifter 1,5k, årsavgift 0,25k.

12k. Pluss bolig 11k er 23k. Pluss mat 8k er 31k. Studielån 2,5k.

Noe jeg mangler?

[0laf]

Artikkelen er jo full av faktafeil.Å sammenligne krisetida på 90 tallet, da renta lå på det verste på 22%, med renter og avdrag idag ( og attpåtil si at dette da er boligkostnader) er meningsløst.

Du mener altså at å ta med rentene i hva det koster å kjøpe eiendom er meningsløst?

Antar du da at alle betaler boligen sin uten lån?

 

Skal man sammenligne kostnaden på nittitallet og i dag, så bør man vel ta med at renten er historisk lav nå, og var særdeles høy da, det kan neppe bli mer relevant ?

 

 

Vi har imens fått innført boligstraffen, strømprisene er historisk høye, og vedlikeholdskostnader/utbedringskostnader er mye større.

Er det eiendomsskatt du mener her?

 

Norske strømpriser er blant verdens laveste, i et land med et av verdens høyeste inntektsnivå, så at strømprisene har gått noe opp utgjør ikke så stor forskjell, faktisk har norske strømpriser vært særdeles stabile de siste 50 årene.

 

Hvorfor er vedlikeholdskostnader høyere nå enn tidligere? Har prisene på ting som planker og maling gått opp mer enn lønnsveksten de siste tiårene?

 

 

Dessuten motsier de seg selv. En enebolig kostet gjerne inntil 2;5 ganger årsinntekt. Idag koster en liten byleilighet 3,5 ganger årsinntekt.

Alt er relativt, men basert på gjennomsnittslønn og gjennomsnitt av kvadratmeterpris, så er det ikke noe dyrere å kjøpe eiendom nå, enn det var tidligere, forskjellen er at tidligere var renten betydelig høyere slik at lånekostnaden var skyhøy, i dag får man penger nærmest gratis av banken.

 

Tar man med rentekostnaden, og andre relevante kostnader ved å eie eiendom, så var det minst like dyrt å kjøpe for noen tiår siden, med unntak av de som kanskje fikk regulerte BBL leiligheter på midten av syttitallet til en billig penge.

 

 

Dersom man tjener godt, å kjøper et utslitt hus i Finnmark, kan man sikkert få en enebolig for 10% av årsinntekten, mens jobber man på McDonalds å kjøper 2-roms leilighet på Majorstua, så koster det fort 10 ganger årsinntekten.

Endret 6. juni 2019 av 0laf

[tigerdyr]

Artikkelen er jo full av faktafeil.[...] Det ser veldig seriøst ut, men de fordreier fakta, altså er det fakenews, og en kjøpt og betalt artikkel....[...] Mediaverden underbygger gamle myter utgått på dato.

 

Ja men nå var det jo altså også noe både skrevet og publisert av en eiendomsmegler på sine egne sider.  Selvsagt er de interessert i å fortelle potensielle kjøpere at "neida priserne er egentlig lave de!"

 

Å publisere slikt tull og gi inntrykk av at det er seriøs artikkel er iøvrig et kunststykke som også brukes av andre grupper for å fremme egne særinteresser, bl.a. at "maten egentlig er kjempebillig!" foran hvert jordbrugsoppgjør.  

Endret 6. juni 2019 av tigerdyr

[monitor]

Du mener altså at å ta med rentene i hva det koster å kjøpe eiendom er meningsløst?Antar du da at alle betaler boligen sin uten lån?Skal man sammenligne kostnaden på nittitallet og i dag, så bør man vel ta med at renten er historisk lav nå, og var særdeles høy da, det kan neppe bli mer relevant ? Er det eiendomsskatt du mener her?Norske strømpriser er blant verdens laveste, i et land med et av verdens høyeste inntektsnivå, så at strømprisene har gått noe opp utgjør ikke så stor forskjell, faktisk har norske strømpriser vært særdeles stabile de siste 50 årene.Hvorfor er vedlikeholdskostnader høyere nå enn tidligere? Har prisene på ting som planker og maling gått opp mer enn lønnsveksten de siste tiårene? Alt er relativt, men basert på gjennomsnittslønn og gjennomsnitt av kvadratmeterpris, så er det ikke noe dyrere å kjøpe eiendom nå, enn det var tidligere, forskjellen er at tidligere var renten betydelig høyere slik at lånekostnaden var skyhøy, i dag får man penger nærmest gratis av banken.Tar man med rentekostnaden, og andre relevante kostnader ved å eie eiendom, så var det minst like dyrt å kjøpe for noen tiår siden, med unntak av de som kanskje fikk regulerte BBL leiligheter på midten av syttitallet til en billig penge.Dersom man tjener godt, å kjøper et utslitt hus i Finnmark, kan man sikkert få en enebolig for 10% av årsinntekten, mens jobber man på McDonalds å kjøper 2-roms leilighet på Majorstua, så koster det fort 10 ganger årsinntekten.

Lite interessant med hvis og om. Det er et faktum utfra all redelig statistikk og forskning, at mange store grupper i samfunnet ikke kan betale sine kostnader uten å få tilført noe mer enn lønn. Ta eksemplet med lærere i grunnskolen, som først må ut med et gedigent studielån, for deretter får en lønn som overhodet ikke står i forhold til hva lærere i OECD tjener. En gjennomsnittlig student i Nederland har nå også måtte ta opp studielån ( før klarte de seg på stipend), men allikevel så er den totale snittsummen de må betale tilbake over 35 år 250.000... Det er ikke snakk om å betale rentekostnader ( de er innbakt)

Her ser du et eksempel hvordan man gjør det i Norge: https://www.dn.no/utdannelse/talent/lanekassen/elise-marie-solsnes/stadig-flere-bikker-en-million-i-studielan/2-1-365715

Selvom en lærerutdanning koster bare 200.000 i lån, så skal det betales grove markedsrelaterte renter på de. Om du er så heldig og får 3% rente på disse pengene i en låneperioden på 30 år må du ut med 124000 kroner ekstra. Det er en skam. Og slike eksempler er jo normalen...

Når sentralbanksjefen hvert eneste år uttrykker sin bekymring for norske husholdningens låneopptak, så prøver han å legge skylda på lånetagere, mens det er den politikken som føres til enhver tid, som er den soleklare årsaken..Hele finansnæringen ler seg skakt ihjel. Folk gjør hva de kan for å beholde sin bolig så bankene tjener meget gode penger, når folk må låne mer. Dessuten er merprisen de tar på sine innlånte penger større enn noensinne på disse risikofrie lån.

Noe annet med næringslivet. Der er risikoen mange ganger skyhøy, og avansen lav.. boligeiere subsidiere indirekte bankenes tap på næringslivet. Også de sender regningene sine til den vanlige mann i gata, slik som staten/ kommunen gjør, strømselskapet, osv.

Så var det de lånene som misvisende kalles forbrukslån. Dette er lån uten sikkerhet til ågerrente., og begynner å bli et problem for flere og flere. Om man begrenser renten, til maks. 1% over boliglån, og innfører strenge regler på utlån og ikke minst tilbakebetaling ( slik at bankene sitter igjen med et langt større ansvar enn idag), så vil nok mesteparten av det som er et samfunnsproblem være løst. Det løser selvsagt ikke det underliggende problemet.

 

For bare 10 år siden var det ikke noe problem med det høye kostnadsnivået i Norge, men især fordi boligprisene har gallopert, og man har funnet nye avgifter, straffer, pålegg, regler osv.som blir tredd ned over huet til folk ( og små bedrifter), så har utviklingen for vanlige lønnsmottagere og småbedrifter vært veldig skadelige. Jeg kjenner mange som har måttet legge ned, selvom de har en bra bedrift. Andre sliter hardt og må jobbe mye mer enn andre for å få det til å gå rund.

Driver du franchise, så er det mafialignende tilstander. Strømpriser justert, og inkludert nettleie og avgifter og moms var kun høyere i 2010 og 2011. De nye strømmålere vil føre til enda høyre priser neste år, og 13 års erfaring med AMS verden rund, viser at strømforbruket IKKE går ned, så da har alle i Norge kun gitt strømselskapene tilgang til alt du gjør innenfor husets vegger..De kommer til bruke det til å stramme grepet, og øke sine fortjenester. Det har de gjort i mange andre land. Strømmåleren har kort levetid, og det må du også betale for...https://www.faktisk.no/artikler/z96/hvor-dyr-er-strommen-na-og-hva-betaler-du-egentlig-for

Endret 6. juni 2019 av monitor

[0laf]

Lite interessant med hvis og om. Det er et faktum utfra all redelig statistikk og forskning, at mange store grupper i samfunnet ikke kan betale sine kostnader uten å få tilført noe mer enn lønn.

Hvorvidt alle kan betale sine kostnader er vel helt irrelevant for hvorvidt bolig har blitt dyrere eller ikke i forhold til inntekt?

Aldri før har så mange nordmenn eid egen bolig, at mange av de kanskje har kjøpt mer enn de har råd til er tragisk, men helt irrelevant for boligprisene forøvrig.

 

Ta eksemplet med lærere i grunnskolen, som først må ut med et gedigent studielån, for deretter får en lønn som overhodet ikke står i forhold til hva lærere i OECD tjener.

 

Norske lærere har startlønn på rundt 500 000,- kroner i året, en lektor med noen få års erfaring bikker raskt 600 000,-

Det er fremdeles frivillig å bli lærer, man kunne helt fint valgt en annen karriere dersom penger var det viktigste.

Jeg vet ikke hvordan det er med ferier nå, men lærer har jo tradisjonelt hatt ganske gode forhold.

 

https://www.norsklektorlag.no/kommunalt-tariffomrade-ks/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-170.html

 

Jeg vet ikke hva en lærer ellers i OECD tjener, men jeg må innrømme at jeg ikke synes særlig synd på norske lærer som starter med en grunnlønn på en halv million kroner i året.

 

Selvom en lærerutdanning koster bare 200.000 i lån, så skal det betales grove markedsrelaterte renter på de.

Det er en skam. Og slike eksempler er jo normalen...

Statens Lånekasse har svært gunstige ordninger for lån og stipend, med generelt lave renter, artikkelen du viser til ser ut til å omhandle medisinerstudenter som utdanner seg utenlands, og ender opp med store lån?

 

Når sentralbanksjefen hvert eneste år uttrykker sin bekymring for norske husholdningens låneopptak, så prøver han å legge skylda på lånetagere, mens det er den politikken som føres til enhver tid, som er den soleklare årsaken..

 

Tja, det er ingen overraskelse at bankene vil tjene penger, i motsetning til hva mange ser ut til å tro er de ikke der for å hjelpe folk, men for å ... tjene penger.

 

For bare 10 år siden var det ikke noe problem med det høye kostnadsnivået i Norge, men især fordi boligprisene har gallopert, og man har funnet nye avgifter, straffer, pålegg, regler osv.som blir tredd ned over huet til folk ( og små bedrifter), så har utviklingen for vanlige lønnsmottagere og småbedrifter vært veldig skadelige.

 

Folk har aldri hatt høyere lønn ... eller høyere forbruk, enn nå.

De som tror det var bedre for noen tiår siden må være fullstendig desillusjonert.

 

At noen likevel klarer å bruke opp hundretusenvis av kroner på piss, og låner til bolig de ikke har råd til, betyr ikke at lønnsmottakere generelt har dårlige kår.

 

Jeg kjenner mange som har måttet legge ned, selvom de har en bra bedrift. Andre sliter hardt og må jobbe mye mer enn andre for å få det til å gå rund.

 

Gode bedrifter må sjelden legge ned, selv om man selvfølgelig kan bli utkonkurrert på et eller annet vis?

Jeg kan dog ikke se hvordan det er relevant her?

 

Dersom man har høyere forbruk enn det inntekten tilsier, må man nok jobbe mer for å få det til å gå rundt ja.

Livsoppholdssatsen i Norge ligger på rundt 8500,- kroner.

 

Det er altså hva de med lavest inntekt, og/eller utleggstrekk må klare seg på hver måned, til alle utgifter, telefon, tv, internet, mat, klær og annet. Minstepensjonister har rundt det samme, ofte mindre.

 

Når man ser folk som tjener godt over en halv million kroner i året klage på at de ikke klarer seg på 30 000,- i måneden til mat og klær, så kan man jo lure på hva problemet er. Kanskje på tide å være mer fornuftig, eventuelt finne en billigere bolig, ikke vet jeg, men det virker som om mange har et enormt forbruk, men det er kanskje bare meg som synes det, i og med at det stadig blir vanligere med et slikt forbruk?

 

Driver du franchise, så er det mafialignende tilstander.

 

Man ser jo ofte franchisetakere klage på forholdene, men det er jo helt frivillig å drive på den måten, og de har skrevet under på en avtale de hadde all verdens mulighet til å gå igjennom på forhånd.

 

 

Strømpriser justert, og inkludert nettleie og avgifter og moms var kun høyere i 2010 og 2011.

 

Det kan godt være, men i forhold til nesten alle andre land i Europa er det fremdeles svært lave strømpriser i Norge.

Rett over grensen, i Sverige, er strømmen omtrent dobbelt så dyr.

Endret 6. juni 2019 av 0laf

[monitor]

Hvorvidt alle kan betale sine kostnader er vel helt irrelevant for hvorvidt bolig har blitt dyrere eller ikke i forhold til inntekt?

Aldri før har så mange nordmenn eid egen bolig, at mange av de kanskje har kjøpt mer enn de har råd til er tragisk, men helt irrelevant for boligprisene forøvrig.

 

 

 

Norske lærere har startlønn på rundt 500 000,- kroner i året, en lektor med noen få års erfaring bikker raskt 600 000,-

Det er fremdeles frivillig å bli lærer, man kunne helt fint valgt en annen karriere dersom penger var det viktigste.

Jeg vet ikke hvordan det er med ferier nå, men lærer har jo tradisjonelt hatt ganske gode forhold.https://www.norsklektorlag.no/kommunalt-tariffomrade-ks/hva-skal-du-tjene-som-lektor-article476-170.html

Jeg vet ikke hva en lærer ellers i OECD tjener, men jeg må innrømme at jeg ikke synes særlig synd på norske lærer som starter med en grunnlønn på en halv million kroner i året.

 

 

Statens Lånekasse har svært gunstige ordninger for lån og stipend, med generelt lave renter, artikkelen du viser til ser ut til å omhandle medisinerstudenter som utdanner seg utenlands, og ender opp med store lån?

 

 

 

Tja, det er ingen overraskelse at bankene vil tjene penger, i motsetning til hva mange ser ut til å tro er de ikke der for å hjelpe folk, men for å ... tjene penger.

 

 

 

Folk har aldri hatt høyere lønn ... eller høyere forbruk, enn nå.

De som tror det var bedre for noen tiår siden må være fullstendig desillusjonert.

At noen likevel klarer å bruke opp hundretusenvis av kroner på piss, og låner til bolig de ikke har råd til, betyr ikke at lønnsmottakere generelt har dårlige kår.

 

 

 

Gode bedrifter må sjelden legge ned, selv om man selvfølgelig kan bli utkonkurrert på et eller annet vis?

Jeg kan dog ikke se hvordan det er relevant her?

Dersom man har høyere forbruk enn det inntekten tilsier, må man nok jobbe mer for å få det til å gå rundt ja.

Livsoppholdssatsen i Norge ligger på rundt 8500,- kroner.

Det er altså hva de med lavest inntekt, og/eller utleggstrekk må klare seg på hver måned, til alle utgifter, telefon, tv, internet, mat, klær og annet. Minstepensjonister har rundt det samme, ofte mindre.

Når man ser folk som tjener godt over en halv million kroner i året klage på at de ikke klarer seg på 30 000,- i måneden til mat og klær, så kan man jo lure på hva problemet er. Kanskje på tide å være mer fornuftig, eventuelt finne en billigere bolig, ikke vet jeg, men det virker som om mange har et enormt forbruk, men det er kanskje bare meg som synes det, i og med at det stadig blir vanligere med et slikt forbruk?

 

 

 

Man ser jo ofte franchisetakere klage på forholdene, men det er jo helt frivillig å drive på den måten, og de har skrevet under på en avtale de hadde all verdens mulighet til å gå igjennom på forhånd.

 

 

 

Det kan godt være, men i forhold til nesten alle andre land i Europa er det fremdeles svært lave strømpriser i Norge.

Rett over grensen, i Sverige, er strømmen omtrent dobbelt så dyr.

Hvor mange ganger vil du at jeg skal legge ut denne? https://www.datawrapper.de/_/sJaUY/

Mht. strømpriser, så glemmer du at vi i Norge bruker langt mer strøm enn i alle land mellom Norge og Italia. Våre utgifter til strøm er langt høyre enn i disse landene. Vi er storprodusent på energi, og allikevel har vi alt langt større utgifter til det.

Mht. relevans: vi snakker om inntekt og jeg nevner da at det ikke bare er vanlige lønnsmottagere som har blitt skadelidende, men også små og mellomstore bedrifter. Årsakene til det er selvsagt sammensatte, men det hjelper ikke at både Stat, kommune, produsenter og eierne bare lager problemer for de. Apple er paradeeksemplet på hvordan man tar full kontroll på både de som selger og de som kjøper produktene. De er et forbildet for alle andre aktører og pengesterke selskaper. Spillereglene har blitt endret, med enorme konsekvenser. Kynisme, maktmisbruk, og tvang har erstattet den tradisjonelle handelskodeksen.

[monitor]

Jeg kan gi et godt eksempel, men ønsker ikke å detaljere av personvernhensyn. En enmannsbedrift som har blitt en viktig bedrift i nærmiljøet fordi det finnes et stort miljø rund en bestemt aktivitet i kommunen, ble etablert for en god del år siden. De bruker kun ham fordi de ikke får samme kvalitet på hans arbeid og innsats noe annet sted. De siste årene har både leverandører og produsenter av merkevarer strammet inn på vilkårene. Dessuten så blir han nedprioritert av leverandører ( de sender ut varer for sent, eller ikke i det hele tatt, sender feil vare osv.); disse server de store aktørene og tar ikke en enmansbedrift alvorlig. Foruten dette gjorde kommunen et stort innkjøp, med serviceavtale på det han yter, men vurderte ikke ham engang. ( til tross for at han er den eneste profesjonelle aktøren i området.) Kontrakten gikk til et multinasjonalt selskap, som krevde at vedkommende skulle stå for all vedlikehold i garantiperioden gratis, fordi han hadde en avtale med leverandøren. Kommunen betalte en grov overpris for både produktet og vedlikeholdsavtale.Om de hadde handlet lokalt med ham, så ville de har fått et langt bedre produkt, til en lavere pris, og en betydelig rimeligere vedlikeholdsavtale. Bedriften ligger i gangavstand fra kommunehuset. Denne kontrakten ville sikret driften og inntektene. Fordi han ikke får varer til rett tid, fordi leverandører strammer inn på vilkår osv. kan han ikke utføre sin jobb i rett tid, og dette går selvsagt utover hans kundekrets og inntekter. Han har skiftet ut leverandøren som krevde at han skulle jobbe gratis for dem, men rammebetingelsene blir stadig forverret. Han vurderer å legge ned, og om det skjer vil ikke nærmiljøet kunne opprettholde sin aktivitet. Nedleggelse skyldes ikke at han ikke har nok oppdrag. Jeg mistenker forøvrig kommunen for å ha begunstiget en nær slektning til en bestemt leder, men har ikke bevis eller dokumentasjon for min mistanke.

En mellomstor bedrift i kommunen forteller meg omtrent den samme historie på hvordan de blir tvunget å selge produkter til en fast pris, av importøren til et multinasjonalt (svensk)selskap.

 

Slik tror jeg det er for veldig mange i veldig mange kommuner. Innkjøpspolitikken mange kommuner har skader småbedrifter, og er svindyre. Multinasjonale selskaper legger press på importørene som presser leverandører og de som sitter igjen med svarteper er små og mellomstore bedrifter

Endret 7. juni 2019 av monitor

[DirekteDemokrati]

På slutten av 80-tallet var det enda verre, det var mange som gikk på en smell både den gangen og på slutten av 90-tallet.

 

Boliger har gjennomsnittlig blitt 3.5 ganger dyrere siden 1990, men gjennomsnittsinntekten har økt tilsvarende, nesten nøyaktig, så at det var bedre før er nok en myte dagens ungdom ser ut til å tro på. Det har nesten aldri vært billigere å låne penger, enn nå.

Gjennomsnittet sier lite, da de øverste 20% får mesteparten.

 

Min far betjente lån på hus, forsørget kone og 3 barn med 1 inntekt som en selger i butikk. Med en vanvittig høy rente. Budsjettet var stramt. Men jeg kan helt sikkert si at hans inntekt har ikke blitt 3.5 gang høyere. Han jobber fortsatt i samme jobb. Hans inntekt er vel kanskje dobbel i dag fra den var på slutten av 80 tallet. Men langt i fra 3.5 gang. Det meste havner hos dem rike.

 

Lykke til og forsørge 2 voksne og 3 unger på en butikk selgers lønning i dag når du er nyetablert..

[newman221]

På 80-tallet hadde veldig få egen tv på rommet, man hadde ikke PC, måtte dele Nintendo med alle søsken, og ofte også naboer (siden de ikke hadde slikt leketøy, ingen mobiltelefon og varekstremt sjeldent i syden på ferie. Et spill kostet gjerne 500-700kr, som var majoriteten av de frie midlene som var igjen etter alle regningene. Så da fikk man kanskje ett eller to spill i året.

Tidene, og kostnadene,har forandret seg opp gjennom tiårene.