Hva sitter en gjennomsnittlig familie på 4 igjen med i mnd?

[Jarmo]

Nei, boliglånsrentene lå rundt 6% på slutten av 90-tallet så vidt jeg kan huske. 

 

https://www.ssb.no/300692/gjennomsnittlig-utlans-og-innskuddsrente-i-bankene.per-31.desember.prosent-sa-454

 

 

Jepp, skulle vært slutten av 80-tallet. Jeg som husker feil   Hadde de rentene en gang -87-88-89..

Endret 5. juni 2019 av Jarmo

[Theo343]

En viktig faktor for hvordan folk klarer seg økonomisk er:

 

- Hvilken økonomisk start fikk man på livet

- Har man foreldre eller svigerforeldre som bidrar økonomisk og i hverdagen

- Har man fått arv via besteforeldre eller arv fra foreldre. Får man forskudd på arv.

- Har man tilgang til å låne hytter og ferieleiligheter fra familie

 

og mye annet.

 

Man kan klare seg veldig godt på forholdsvis lav månedsinntekt om man setter et kryss i mange bokser som påvirker det. Det går ikke bare på "impulskjøp", "økonomisk teft" osv.

Endret 5. juni 2019 av Theo343

[monitor]

En viktig faktor for hvordan folk klarer seg økonomisk er:

 

- Hvilken økonomisk start fikk man på livet

- Har man foreldre eller svigerforeldre som bidrar økonomisk og i hverdagen

- Har man fått arv via besteforeldre eller arv fra foreldre. Får man forskudd på arv.

- Har man tilgang til å låne hytter og ferieleiligheter fra familie

 

og mye annet.

 

Man kan klare seg veldig godt på forholdsvis lav månedsinntekt om man setter et kryss i mange bokser som påvirker det. Det går ikke bare på "impulskjøp", "økonomisk teft" osv.

Helt riktig: fortell meg når du kjøpte din første bolig og så kan jeg fortelle deg om du er rik eller fattig..

Nå sentralbanksjefen hvert eneste år ytrer sin bekymring for det økende låneopptak i norske husholdninger, så bekrefter han at flere og flere må låne penger fordi de ikke klarer å betjene alle utgifter med sin lønn. Det er spesielt, at Norge er alene om det i hele OECD området. Så du må arve, har hatt aksjer som har steget osv. For å klare deg økonomisk. Er du ikke i den kategorien, så sliter du også økonomisk. Forskjellen har økt dramatisk, men en ting er 100% sikker: Det er de med medianinntekt som betaler regningene for de rike, de fattige og miljøtiltak. Boligkostnader sett i forhold til inntekt har aldri vært høyere, selvom renten historisk sett er lav. Og alle banker klør i fingrene for å øke rentenivået, slik at enda flere blir kvalt av den sinnsyke belastningen man pålegger vanlige lønnsmottagere.

[Jarmo]

En viktig faktor for hvordan folk klarer seg økonomisk er:

 

- Hvilken økonomisk start fikk man på livet

- Har man foreldre eller svigerforeldre som bidrar økonomisk og i hverdagen

- Har man fått arv via besteforeldre eller arv fra foreldre. Får man forskudd på arv.

- Har man tilgang til å låne hytter og ferieleiligheter fra familie

 

og mye annet.

 

Man kan klare seg veldig godt på forholdsvis lav månedsinntekt om man setter et kryss i mange bokser som påvirker det. Det går ikke bare på "impulskjøp", "økonomisk teft" osv.

 

 

Og eller hvordan man disponerer sin egen økonomi: https://e24.no/makro-og-politikk/forbrukslaan/bekymret-for-forbrukslaan-en-femtedel-av-gjelden-gaar-til-inkasso/24634540

 

https://e24.no/makro-og-politikk/forbrukslaan/nordmenns-forbruksgjeld-oeker-til-117-milliarder/24634321

Endret 5. juni 2019 av Jarmo

[newman221]

Helt riktig: fortell meg når du kjøpte din første bolig og så kan jeg fortelle deg om du er rik eller fattig..

Nå sentralbanksjefen hvert eneste år ytrer sin bekymring for det økende låneopptak i norske husholdninger, så bekrefter han at flere og flere må låne penger fordi de ikke klarer å betjene alle utgifter med sin lønn. Det er spesielt, at Norge er alene om det i hele OECD området. Så du må arve, har hatt aksjer som har steget osv. For å klare deg økonomisk. Er du ikke i den kategorien, så sliter du også økonomisk. Forskjellen har økt dramatisk, men en ting er 100% sikker: Det er de med medianinntekt som betaler regningene for de rike, de fattige og miljøtiltak. Boligkostnader sett i forhold til inntekt har aldri vært høyere, selvom renten historisk sett er lav. Og alle banker klør i fingrene for å øke rentenivået, slik at enda flere blir kvalt av den sinnsyke belastningen man pålegger vanlige lønnsmottagere.

Jeg kjøpte første bolig i 2010 - er jeg fattig eller rik? 

 

Folk generelt har ganske god råd. Det er ikke kun de rike som holder liv i alle kaffebutikkene i landet. Hver eneste lille bygd har en slik liten sjappe som selger en kaffekopp til 20-40kr stk. Det blir fort over 7000 i året bare på kaffe hvis man kjøper på vei til jobb. 

 

Har man ikke dekning på kontoen bør man ikke bestille sydenturen man har skikkelig lyst på. Eller kjøpe inn den nye Appletelefonen. Eller kjøpe dyrere bil enn man strengt tatt trenger. 

I Norge har vi et ganske høyt lønnsnivå, og at den gjennomsnittlige nordmannen ikke får ting til å gå rundt økonomisk må nesten handle om prioriteringer. Snittlønn for en 100% stilling iht. SSB er på nesten 550'000 brutto. Det bør kunne gå rundt. 

[monitor]

Gjennomsnittsinntekt er noe av det mest misvisende som er. Om jeg og Røkke skal beregne vår gjennomsnittsinntekt så blir det feil.

Mye bedre med medianinntekt.

https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner.

Varer og tjenester ligger 43% over EU, og lønna til en lærer i Norge? https://www.datawrapper.de/_/sJaUY/

I mine regnestykker er det disponibel inntekt etter skatt minus alle faste og obligatoriske utgifter som er med. Ikke impulskjøp, dyre ferier, gaver, og selv ikke nødvendige utgifter til å bytte ut ting som har blitt ødelagt. ( levetid på dingser blir stadig lavere, især gjennom planlagt redusert levetid..Mange dokumentasjoner på det, og selvsagt miljøsvineri)

Endret 5. juni 2019 av monitor

[newman221]

Disponibel inntekt etter skatt og alle obligatoriske utgifter? 

Hvordan kan du operere med slike tall? Skatt er progressiv, og obligatoriske utgifter er variabel med livssituasjon. Kan ikke sammenligne en barnløs lærer på 25 år og en 33-åring med to barn og et passe stort huslån. 

Førstnevnte kan fint leve i en liten leilighet og komme seg til og fra jobben på en el-sparkesykkel, mens barnefamilien har 3000kr i barnehageutgifter pr mnd pr unge. Hvis de i tillegg bor i feil kommune har de 2000kr i eiendomsskatt i tillegg. Pluss at de trenger en bil eller to. 

Hvordan vekter du behov og "obligatoriske kostnader"? 

[Theo343]

Helt riktig: fortell meg når du kjøpte din første bolig og så kan jeg fortelle deg om du er rik eller fattig..

Nå sentralbanksjefen hvert eneste år ytrer sin bekymring for det økende låneopptak i norske husholdninger, så bekrefter han at flere og flere må låne penger fordi de ikke klarer å betjene alle utgifter med sin lønn. Det er spesielt, at Norge er alene om det i hele OECD området. Så du må arve, har hatt aksjer som har steget osv. For å klare deg økonomisk. Er du ikke i den kategorien, så sliter du også økonomisk. Forskjellen har økt dramatisk, men en ting er 100% sikker: Det er de med medianinntekt som betaler regningene for de rike, de fattige og miljøtiltak. Boligkostnader sett i forhold til inntekt har aldri vært høyere, selvom renten historisk sett er lav. Og alle banker klør i fingrene for å øke rentenivået, slik at enda flere blir kvalt av den sinnsyke belastningen man pålegger vanlige lønnsmottagere.

 

Dette gjør det også ulevelig på en del arbeidsplasser hvor arbeidstakere blir satt opp mot hverandre fordi alle vil ha lønnspotten, forfremmelsen eller beholde stillingen ved nedskjæringer/"omstrukturering" for å overleve lånet. Slik har det forsåvidt alltid vært men nå går folk vesentlig lenger for å oppnå det da de har kniven mer på strupen ift. mengde gjeld etc.

 

Før var det veldig sjelden at man så ansatte under 30-35, og gjerne folk rett fra skole, ha tilnærmet samme lønn og goder som de med 10-20 år erfaring på feltet (da med kunnskap som konstant fornyes), men det blir stadig mer av dette nå.

 

Ett tegn i tiden.

Endret 5. juni 2019 av Theo343

[Theo343]

Og eller hvordan man disponerer sin egen økonomi: https://e24.no/makro-og-politikk/forbrukslaan/bekymret-for-forbrukslaan-en-femtedel-av-gjelden-gaar-til-inkasso/24634540

 

https://e24.no/makro-og-politikk/forbrukslaan/nordmenns-forbruksgjeld-oeker-til-117-milliarder/24634321

 

And you fail to see the point.

 

De som er uvøren med penger vil  være det uansett hvor pengesterk bakgrunn de har.

Endret 5. juni 2019 av Theo343

[monitor]

Disponibel inntekt etter skatt og alle obligatoriske utgifter?

Hvordan kan du operere med slike tall? Skatt er progressiv, og obligatoriske utgifter er variabel med livssituasjon. Kan ikke sammenligne en barnløs lærer på 25 år og en 33-åring med to barn og et passe stort huslån.

Førstnevnte kan fint leve i en liten leilighet og komme seg til og fra jobben på en el-sparkesykkel, mens barnefamilien har 3000kr i barnehageutgifter pr mnd pr unge. Hvis de i tillegg bor i feil kommune har de 2000kr i eiendomsskatt i tillegg. Pluss at de trenger en bil eller to.

Hvordan vekter du behov og "obligatoriske kostnader"?

 

Ja, det er helt umulig å finne god statistikk, fakta for å kunne beskrive hvordan vanlige folk i ulike livssituasjoner klarer seg økonomisk. Det er heller ikke et mål for meg. Derfor tok jeg ifjor bryderiet med å analysere vår egen situasjon, og til min store forbauselse så er vår vanlige medianlønn ikke tilstrekkelig til å dekke alt man må ut med på tross av f.eks. Kun 50% belånt bolig, kun en bil, og uten å medregne ferier, gaver og nyinnkjøp av f.eks en mobiltelefon, en TV eller en vaskemaskin som har tatt kvelden. I vårt tilfelle klarer vi oss fint fordi vi har vært boligeiere siden 1992.

 

Mange prøver jo feilaktig å legge skylda for de enorme låneopptak av norske husholdninger på ekstravaganse, dårlig økonomisk forståelse osv. De fleste vil også forstå at en lærer, som tjener mindre enn en de fleste andre land, og som møter et kostnadsnivå 43% over snittet i de samme landene, i utgangspunktet stiller betydelig dårlige enn i OECD forøvrig.

De store utviklingstrekkene ( vanlig folk betaler «alle» regninger) skjer worldwide og er godt dokumentert. Også der et Norge verstingen i OECD området.

Det er mye belegg for at økende forskjeller og økende økonomiske belastninger har konsekvenser for den psykiske og fysiske helsa.( derfor nevnte jeg et sted at min kommune, med dårlig råd også har scorer meget dårlig på undersøkelser om skolekvalitet til elever. Dårligere fysisk og psykisk helse, høyre skolefravær osv.). Man gjennomfører også en stor undersøkelse blant 50000 studenter som viser at prosentandelen med store psykiske problemer har økt fra 15% til 25% i løpet av 8 år..helse og økonomi henger godt sammen..Og slik kan jeg jo bare fortsette. Google er et flott undertrykkemde medium, hvor uavhengige undersøkelser ofte er godt gjemt. Så er den uavhengige undersøkelsen om hvordan elever har det på skolen fjernet fra internet. Der finne du kun statens undersøkelsen, hvor formuleringene er slik at de fleste parametre slett ikke er verst...Til og med fattigdomsbegrepet er politisk avskaffet i Norge!

Endret 5. juni 2019 av monitor

[Dubious]

Jeg kjøpte første bolig i 2010 - er jeg fattig eller rik? 

 

 

Kommer an på området

Får boliger til under millionen om en flytter ut på landet

[monitor]

Kommer an på området

Får boliger til under millionen om en flytter ut på landet

https://www.krogsveen.no/prisstatistikk

[monitor]

Kommer an på området

Får boliger til under millionen om en flytter ut på landet

https://www.krogsveen.no/prisstatistikk

[monitor]

Dette gjør det også ulevelig på en del arbeidsplasser hvor arbeidstakere blir satt opp mot hverandre fordi alle vil ha lønnspotten, forfremmelsen eller beholde stillingen ved nedskjæringer/"omstrukturering" for å overleve lånet. Slik har det forsåvidt alltid vært men nå går folk vesentlig lengre for å oppnå det da de har kniven mer på strupen ift. mengde gjeld etc.

Haha, ja du har nok rett i mye her. Mentaliten endre seg især om man øker de store forskjellene, og når folk flest må slåss om restene. Jeg er heller ikke glad for så mye søppel TV , søppel nyheter, fakenews, samt å løse utfordrende problemer med en tweet, Den digitale revolusjonen har mange sider, og mye av det gagner oss ikke lengre. Og ja: kynismen og egotripping når stadig nye høyder.

[newman221]

... De fleste vil også forstå at en lærer, som tjener mindre enn en de fleste andre land, og som møter et kostnadsnivå 43% over snittet i de samme landene, i utgangspunktet stiller betydelig dårlige enn i OECD forøvrig.

 

... Google er et flott undertrykkemde medium, hvor uavhengige undersøkelser ofte er godt gjemt. Så er den uavhengige undersøkelsen om hvordan elever har det på skolen fjernet fra internet. Der finne du kun statens undersøkelsen, hvor formuleringene er slik at de fleste parametre slett ikke er verst...

 

...Til og med fattigdomsbegrepet er politisk avskaffet i Norge!

Norge har ikke særlig fattigdom i klassisk forstand. Vi har husholdninger med vedvarende lav inntekt. De familiene har sånn ca 60 av medianlønn etter hva jeg husker.

 

Lærere tjener da ikke såå ille. En lærer på VGS har rundt 540'000 i årslønn, og en ganske bra pensjon, sikker jobb og en meget god ferieordning. Så å synes veldig synd på den er litt uforståelig.

 

Hva du blander google inn i sensurering av internett for skjønner jeg ikke. Tror ikke de har noen egeninteresse av den slags

[monitor]

Norge har ikke særlig fattigdom i klassisk forstand. Vi har husholdninger med vedvarende lav inntekt. De familiene har sånn ca 60 av medianlønn etter hva jeg husker.

 

Lærere tjener da ikke såå ille. En lærer på VGS har rundt 540'000 i årslønn, og en ganske bra pensjon, sikker jobb og en meget god ferieordning. Så å synes veldig synd på den er litt uforståelig.

 

Hva du blander google inn i sensurering av internett for skjønner jeg ikke. Tror ikke de har noen egeninteresse av den slags

https://www.datawrapper.de/_/sJaUY/

Dette er fakta.. Finnes flere sammenlignings-tabeller, men denne er enklest å forstå. Jeg sa ikke at Google hadde fjernet den, slikt gjør de ikke. Det andre jeg sa betyr at de er flinke til la de som betaler penger til dem komme på første side. Den store internasjonale årlige anerkjente undersøkelse om fattigdom og fordeling fra Oxfam finner du ikke på de første sidene, selvom den er fullstendig uavhengig og ikke kjøpt og betalt forskning

[newman221]

Hva er greia med den tabellen du drar frem hele tiden?

Tar den hensyn til gratis helsevesen, ekstremt gode sykelønnsordninger, permisjon ved fødsel, pensjon, osv osv?

 

Kan ikke sammenligne rent lønnsnivå mellom land uten å ha noe informasjon om grunnlagsdata eller andre forutsetninger

Endret 5. juni 2019 av newman221

[monitor]

Du misliker fakta? Bra at vi betaler vår helseforsikring via skatteseddelen ( vi som betaler skatt), men ikke bra at f.eks. 25% mot 15% for få år siden av studentene har store psykiske plager. Og om de vil ha hjelp må de stå i lang tid på ventelister. Mht.studenter: mange steder i OECD så er offentlig transport gratis, og andelen på lån i Lånekassen er 0 eller lav. Renten er heller ikke tilpasset grådige finansaktører, som her, og skal du kose deg med en pils så koster en Kasse Grolsch 90 kroner. Samme kasse koster her 720 kroner..Det offentlige bygger betalbare leiligheter for studenter, og husleien er strengt regulert. Tannlege er mange steder gratis, forutsatt at du møter opp på dine årlige kontroller.

https://www.numbeo.com/cost-of-living/compare_cities.jsp?country1=Norway&country2=Netherlands&city1=Oslo&city2=Amsterdam

Du tro fortsatt på myten om at alle er rike i Norge, at elektronikk er billig, og at den store gjeldsgraden for husholdninger skyldes ekstravaganse og dyre ferier? Om man bare leser søppelaviser, og tror på alt politikere server har noe for seg, så er eneste vei å finne ut av «realitetene» harde fakta.. Leiter man så finner man.

Endret 5. juni 2019 av monitor

[Skyggespilleren]

På slutten av 80-tallet var det enda verre, det var mange som gikk på en smell både den gangen og på slutten av 90-tallet.

 

Boliger har gjennomsnittlig blitt 3.5 ganger dyrere siden 1990, men gjennomsnittsinntekten har økt tilsvarende, nesten nøyaktig, så at det var bedre før er nok en myte dagens ungdom ser ut til å tro på. Det har nesten aldri vært billigere å låne penger, enn nå.

 

Dette er uforskammet simplifisert.

1. Økt gjennomsnittsinntekt betyr bare at folk tjener mer totalt sett (og til liks med resten av samfunnet er det mest sannsynlig din generasjon som sitter igjen som vinnere). Det sier ingenting om kjøpekraften til lavtlønnede. Eller hvem som tjener mer.
2. Utgifter pålagt av staten spiser mye mer av inntekten i dag enn før. Staten har et større ansvarsområde og dermed mye mer å finansiere enn før.
3. Flere avgifter på varer gjør at næringslivet (og dermed arbeidere i næringslivet) sitter igjen med mindre. Skal man f.eks. bygge hus er en vesentlig større del av utgiftene bundet til å imøtekomme krav og foreskrifter fra staten. For å ta et banalt eksempel er man pålagt å ha et gitt antall stikkontakter etter en viss standard, der man før kunne spare inn på småtterier som dette.
4. Folketrygdens utgifter har gått fra 175 milliarder til 450 milliarder de siste 10 årene. Folketrygden er nå 1/3 av statsbudsjettet, + pensjonsutgifter på 17%.
5. SSB regner flere ting som inntekt i dag enn før. Trygdeordninger som egentlig er utgifter blir regnet som inntekt og roter til det reelle regnskapet.
6. Inntektene til de over 45 øker med det dobbelte (+ mer) enn de under 45. Ser man på medianinntekt etter skatt for husholdninger er den største økningen hos de over 45. De ligger rundt 5% vs. de under 45 som knapt nok øker med 2%. Inntekten til par uten barn, og som er under 45 år har faktisk en nedgang på -3% fra 2012-2017.
7. Det kreves flere investeringer i dag enn før; Mobiltelefon, PC, TV, internett, utallige abonnement, etc. Og satt på spissen er det nærmest umulig å fungere i noen som helst slags sammenheng uten disse verktøyene. 

The list goes on.

 

PS: det at rentene på lån var på 17%-20% før sier vel mer om hva folk flest var i stand til å betjene med inntekten sin den gang. Bare tenk om nyetablerte skulle betjene lån med samme prosent i dag. Det hadde blitt økonomisk kollaps. 

[Theo343]

Jeg sverger til et godt gammelt kaffeslaberas avtalt via SMS fra 1970 tallet. Eller morsomme lapper i postkassa.

Endret 6. juni 2019 av Theo343