Skolepolitikk: for mye av faget "norsk" i videregående ?

[DjSlayer]

Det hjelper deg med å utvikle ditt eget ordforråd. Henrik Johan Ibsen har skrevet mange gripende verk som var forut sin tid, og er like relevante i dag som da. Derfor lærer man om Ibsen. 

Nei, man lærer om Ibsen på grunn av "Ett dukkehjem", som er en politisk apell til følelser, i USA (muligens fler land som UK) så har man "A handmaids tale", som er en veldig dårlig dystopisk historie uten realisme, dystopiske historier er bedre jo mer realistiske de er og "A handmaids tale" er ikke realistisk for fem flate.

 

Skal man dyrke leseglede hos gutter må det selvfølgelig gjøres fra barnsben av og med historier som appelerer til gutter.

[Snikpellik]

Vil si dette beskrev meg godt i skole årene. Verste hjemmeleksen vi kunne få var og lese en bok og analysere dette.

 

Akkurat som og sitte stille og gjøre lekser i timesvis ikke var kjedelig nok for en aktiv guttunge, nå skulle jeg "kaste" bort tiden min med og lese ei bok og. Jeg vet at jeg fikk et dårlig forhold til norsk faget. Og når vi kom på ungdoms skolen og skulle skrive 2-3 sider stil så satt jeg og lurte på hva jeg skulle skrive om etter en halv side. Tror jeg aldri leverte en stil på over en side. Brukte teknikker om større mellomrom mellom ord etc for og få til 1 side på undomsskolen når lærerene hadde satt det som minumums krav.

 

Jeg var aldri en som sa "hvorfor i allverden lærer jeg dette på skolen" men det gjorde jeg når det gjald norsk faget. Jeg så på det som bortkasta tid og lære og analysere en nyhetsartikkel eller en bok.

 

Skal jeg være ærlig så var jeg godt over 20 før jeg nøt en god bok, eller analyserte en nyhetsartikkel. Rettskrivinga er fortsatt dårlig

 

Når jeg tok allmenn påbygg i voksen alder og måtte ha nynorsk (WHY??????????) så måtte jeg analysere vikingtekster.. Da kjente jeg den "omg lær meg noe mer ubrukelig a please" 

 

Det er for spesielt interesserte og burde ikke være endel av pensum.... Jeg er en som syntes rim er bare irriterende, jeg liker tall og formler.

 

Kanskje det hadde gått bedre med rettskrivinga mi om de skilte litteratur fra norsk For jeg HATET norsk, skulket det jeg kunne av norsk timer på videregående og fortsatt få karakter. Målet var og bestå, selv om jeg kunne skryte av 4-5-6 i resten av mine karakterer.

 

Så nektet jeg tilogmed og prøve på norsk. Hatet var stort.

 

Stod du?

[Skatteflyktning]

Indoktrinering.

Nasjonalistisk sådann

[Henrik™]

Stod du?

Her er det nok en som burde fulgt bedre med i timen ja. Men jeg tror ikke det ville blitt så mye bedre av å lese Ibsen, for å si det sånn. Her må det skrivetrening til. Læreren vår kunne bruke 20 sekunder av en time på slikt ("det heter den gang da, og hver gang når"), og så bruke resten på å dra alle mulige metaforer ut av et eldgammelt literært verk som ingen skjønte noen ting av.

 

Da synes jeg det var mye bedre å lære om ironi ved å gå gjennom "Jul i Gamle dager" av Ingvar Moe. For det er noe mange gutter under 20 år faktisk kan skjønne.

[Kovalevskaja]

Skjønnlitteratur kan bygge gode personlighetstrekk; https://forskning.no/sosiale-relasjoner-psykologi/skjonnlitteratur-kan-gjore-oss-mer-empatiske/406453. Norskfaget burde (og gjør?) bygge opp gode lese- og skriveferdigheter gjennom barne- og ungdomsskolen, videregående er en god arena for å bringe inn litteraturhistorie (gjør det kanskje tidligere også) - for å gi elevene felles dannelse og referanser. (https://www.utdanningsnytt.no/magasin/2016/september/norskfaget-i-spenn-mellom-dannelse-og-redskap/). Slik jeg erfarte det på vgs så ble det brukt alt for mye tid på banal rettskrivning og grammatikk, som egentlig burde sittet inne fra før av..

 

Mulig jeg misforstår her, men tror ikke det trengs opplæring i hvordan man tolker en bruksanvisning? Slik jeg husker det så fikk vi grei gjennomgang av å gå gjennom tekniske tekster i naturfags- og biologitimene. (Vet ikke helt hva du mener med tekniske tekster, dog. Riktigere, for min del, å si fagtekster, eller forskningsartikler).

 

 

Pluss; grunnskolen skal ikke kun lære deg ting som er nyttige, ting som DU synes er gøy. Noe veldig typisk med den norske skolen er jo at den stort sett passer til "A4-eleven", for i utgangspunktet skulle den jo være en transformasjon for at alle skal få like muligheter, like referanser, og en bred allmennutdannelse, uansett hva slags familie de kommer fra. Samt at slik det er blitt nå med at man gjerne skal videre, særlig hvis man velger allmenn, så skal skolen være et redskap som lærer deg å lære. Studieteknikker burde skolene også fokusere mer på å få inn i læreplanen.

Og, noe du aldri vil komme unna uansett hva slags utdanning du velger; er å lese. Og hvordan blir man bedre til å lese? Jo, ved å lese. Ofte ser man ikke nytten i det man gjør, men det ligger gjerne en tanke bak tingene man blir lært. Feks. så kan jeg synes at komplekse tall virker svært fjernt og ubrukelig nå (selv om det jo er stilig), men jeg vet at om noen år så får jeg bruk for det i reguleringsteknikk (selv om det "vet jeg ikke" nå).

 

Jeg kan være enig i at utvalget kanskje burde være mer tilpasset, men en må huske at lærere kun har så og så mange ressurser. Men slik jeg husker det så fikk vi ofte velge egne bøker, helt fra vi ble introdusert til biblioteket på barneskolen.

 

Er du spesielt interessert i nytten og hvorfor skjønnlitteraturen har plass i norskfaget kan du se på denne: https://docplayer.me/24498084-Skjonnlitteraturens-nytteverdi.html

kan også være interessant https://www.utdanningsnytt.no/magasin/2016/september/norskfaget-i-spenn-mellom-dannelse-og-redskap/

 

Men ja, har sett hvordan "leseglede" skal tennes i barneskolen (feks ved å lese en side flere ganger), så er absolutt nødt til å bli gjort noe. Noe det også blir, da det er nye læreplaner i utforming, får bare håpe de går i riktig retning..

 

(litteratur er også på vei ut av læreplanen; http://www.periskop.no/sammenhengen-skjonnlitteratur-empati/)

Endret 15. mai 2019 av Kovalevskaja

[Camlon]

Skjønnlitteratur kan bygge gode personlighetstrekk; https://forskning.no/sosiale-relasjoner-psykologi/skjonnlitteratur-kan-gjore-oss-mer-empatiske/406453. Norskfaget burde (og gjør?) bygge opp gode lese- og skriveferdigheter gjennom barne- og ungdomsskolen, videregående er en god arena for å bringe inn litteraturhistorie (gjør det kanskje tidligere også) - for å gi elevene felles dannelse og referanser. (https://www.utdanningsnytt.no/magasin/2016/september/norskfaget-i-spenn-mellom-dannelse-og-redskap/). Slik jeg erfarte det på vgs så ble det brukt alt for mye tid på banal rettskrivning og grammatikk, som egentlig burde sittet inne fra før av..

 

Det er de færreste som skriver perfekt, og en del skriver svært dårlig. Rettskriving, grammatikk og struktur er fortsatt svært viktig på videregående.

 

Hvor mange er det i Norge som klarer å lese tekniske tekster, og hvor mange er det som kan skrive en god søknad? Ikke særlig mange. Å lese bøker øker leseforståelsen, men norsk handler om mye mer enn det.

[Ingeniør]

Norskfaget burde fokusere på skrive og leseferdigheter. Litteraturhistorie kan godt være med på læreplanen, men som eget fag.

Husker godt at leseferdighetene blant flere var begredelige. Ibsen og Vesaas er ikke helt rett plassen å starte når man skal lære seg å lese sammenhengende og flytende, de kan være utfordrende for de som leser godt.

Ingen ferdigheter som er viktigere I et moderne demokrati enn lesing og skriving.

[Kovalevskaja]

Det er de færreste som skriver perfekt, og en del skriver svært dårlig. Rettskriving, grammatikk og struktur er fortsatt svært viktig på videregående.

 

Hvor mange er det i Norge som klarer å lese tekniske tekster, og hvor mange er det som kan skrive en god søknad? Ikke særlig mange. Å lese bøker øker leseforståelsen, men norsk handler om mye mer enn det.

 

Ja, og det burde jo leses som at noe burde gjøres. Finnes folk som feks. tar språkkurs og kommer opp på B-nivå i løpet av ~3 måneder, mens C-nivå jo kan ta en del lenger tid, men fullt mulig innen en 2-årig ramme. Mens her på berget bruker vi flere år på vårt eget morsmål, og oppnår fortsatt at den gjengse elev kun har middelmådig kontroll på språket!

 

Man kan lære å skrive en søknad ved å google "hvordan skrive søknad, hvordan ser en [...]søknad ut". Akkurat slik man lærer dikt- og andre "ubrukelige" analyser/tekstsjangere i grunnskolen - ved å følge maler, og så ved å skrive og skrive. Men det må man faktisk gjøre selv.

 

(lese bøker gir også større ordforråd, bedre forståelse av hvordan man bygger opp setninger, øker konsentrasjonen... men ja, er enig i at norsk er mye mer enn det!)

[Kovalevskaja]

Norskfaget burde fokusere på skrive og leseferdigheter. Litteraturhistorie kan godt være med på læreplanen, men som eget fag.

Husker godt at leseferdighetene blant flere var begredelige. Ibsen og Vesaas er ikke helt rett plassen å starte når man skal lære seg å lese sammenhengende og flytende, de kan være utfordrende for de som leser godt.

Ingen ferdigheter som er viktigere I et moderne demokrati enn lesing og skriving.

 

Ja, men hva mener du at man skal bruke for å øve på det? Bruksanvisninger fra IKEA?

 

Slik jeg har forstått det, så er ikke litteraturhistorien i norskfaget ment for at elevene skal bli gode på "de fire store", men heller som et middel man bruker for å øve på nevnte ferdigheter.

 

Man starter vel ikke akkurat med Ibsen og Vesaas heller, tror ikke lillesøsteren min har vært borti de engang, men heller en god del bedrøvelige tekster - som en god stund ga henne oppfatningen om at hun ikke liker å lese. Men når hun selv har fått velge bok, eller, i hvert fall med hjelp fra biblioteket, så har jeg sett at hun har kost seg med lesingen - ja, attpåtil fått en favorittforfatter! (Selv om hun på fritiden heller foretrekker fotball, trampolinehopping eller TV, så noe varig begeistring har det ikke vært, enda).

 

Tror heller aldri at vi måtte lese noe helt verk av nevnte forfattere, eller andre som kan oppfattes som vanskelige, kun utdrag. Og da gjerne i plenum, slik at det ble nøye gjennomgått.. Men! Er jo ulike undervisningpraksiser, så godt mulig det er gjort annerledes ved andre skoler.

[Camlon]

Ja, og det burde jo leses som at noe burde gjøres. Finnes folk som feks. tar språkkurs og kommer opp på B-nivå i løpet av ~3 måneder, mens C-nivå jo kan ta en del lenger tid, men fullt mulig innen en 2-årig ramme. Mens her på berget bruker vi flere år på vårt eget morsmål, og oppnår fortsatt at den gjengse elev kun har middelmådig kontroll på språket!

 

Man kan lære å skrive en søknad ved å google "hvordan skrive søknad, hvordan ser en [...]søknad ut". Akkurat slik man lærer dikt- og andre "ubrukelige" analyser/tekstsjangere i grunnskolen - ved å følge maler, og så ved å skrive og skrive. Men det må man faktisk gjøre selv.

 

(lese bøker gir også større ordforråd, bedre forståelse av hvordan man bygger opp setninger, øker konsentrasjonen... men ja, er enig i at norsk er mye mer enn det!)

 

Så istedenfor å lære på skolen hvordan man skriver en god søknad, så skal elevene google? Hvordan skal de få tilbakemelding?

 

Høres ut som en oppskrift for å gi den norske befolkningen dårlige norskkunnskaper.

[Kovalevskaja]

Så istedenfor å lære på skolen hvordan man skriver en god søknad, så skal elevene google? Hvordan skal de få tilbakemelding?

 

Høres ut som en oppskrift for å gi den norske befolkningen dårlige norskkunnskaper.

Prøvde mer å illustrere hvordan skrivingen i norskfaget - eller, undervisning generelt - gir et grunnlag for at man selv kan klare å lære ting på egenhånd. Fordi man altså lærer å lære.

 

Er dessuten i læreplanen at man skal lære å skrive søknader; https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-til-lp/utdanningsvalg-veiledning/eksempler-pa-undervisningsopplegg/tverrfaglig-arbeid/.

[Camlon]

Prøvde mer å illustrere hvordan skrivingen i norskfaget - eller, undervisning generelt - gir et grunnlag for at man selv kan klare å lære ting på egenhånd. Fordi man altså lærer å lære.

 

Er dessuten i læreplanen at man skal lære å skrive søknader; https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-til-lp/utdanningsvalg-veiledning/eksempler-pa-undervisningsopplegg/tverrfaglig-arbeid/.

 

Fra det jeg husker hadde vi svært lite undervisning relatert til hvordan man lærer ting på egenhånd og svært lite undervisning relatert til å skrive søknader. Problemet var at det ble brukt altfor mye tid på litteratur, og da ble det lite tid til andre ting.

 

Jeg har også gått et år på skole i USA og der brukte man mye mer tid på rettskriving, gramatikk og struktur. 

[Skatteflyktning]

Norskfaget var i min tid hovedsaklig orientert mot skjønnliteratur, hvilket kan være nyttig om man skal bli forfatter eller noe annet som baserer seg på fri fantasi.

 

Alt jeg har gjort siden jeg ble ferdig med min utdanning har "fri fantasi" ingen plass overhode, men norskopplæringen i grunnskolen-gymnases lærer man ikke hvordan man skal skrive basert på virkeligheten i norsktimene ... det lærte man litt om i naturfag.

Endret 15. mai 2019 av Skatteflyktning

[N o r e n g]

Ja, men hva mener du at man skal bruke for å øve på det? Bruksanvisninger fra IKEA?

 

Slik jeg har forstått det, så er ikke litteraturhistorien i norskfaget ment for at elevene skal bli gode på "de fire store", men heller som et middel man bruker for å øve på nevnte ferdigheter.

 

Man starter vel ikke akkurat med Ibsen og Vesaas heller, tror ikke lillesøsteren min har vært borti de engang, men heller en god del bedrøvelige tekster - som en god stund ga henne oppfatningen om at hun ikke liker å lese. Men når hun selv har fått velge bok, eller, i hvert fall med hjelp fra biblioteket, så har jeg sett at hun har kost seg med lesingen - ja, attpåtil fått en favorittforfatter! (Selv om hun på fritiden heller foretrekker fotball, trampolinehopping eller TV, så noe varig begeistring har det ikke vært, enda).

 

Tror heller aldri at vi måtte lese noe helt verk av nevnte forfattere, eller andre som kan oppfattes som vanskelige, kun utdrag. Og da gjerne i plenum, slik at det ble nøye gjennomgått.. Men! Er jo ulike undervisningpraksiser, så godt mulig det er gjort annerledes ved andre skoler.

 

Du blir ikke god til å skrive av å lese hva andre har skrevet. Skriveferdigheter bygges av at man skriver tekster, og så får klare og tydelige tilbakemeldinger på hva som mangler, kunne vært formulert bedre, eller rett og slett ikke gir mening. Det kan selvfølgelig være fint å lese andre har skrevet for å få en idé om hva som kan fungere, men den virkelige læringen tror jeg ikke skjer før man tar inn over seg andres kritikk (som ofte kan være ubehagelig).

 

Det hjelper heller ikke at man trekkes svært lite for skrivefeil i norskfaget etter min (subjektive) oppfatning, men heller trekkes for svak oppbygning og struktur av teksten som man aldri får forklart av lærer eller pensum hvordan man skal bygge opp. Jeg kan tydelig huske at jeg fikk tilbake stiler på videregående der læreren ikke hadde markert en eneste setning med rødt, men likevel gitt meg en 3+

 

Personlig kan jeg tydelig huske at hver enkelt person måtte lese hver sin bok tildelt av læreren på VG3 og så skrive en "kort analyse av et selvvalgt kapittel i boka", og etter å ha lest "Sult" av Hamsun må jeg innrømme at min toleranse for norskfaget var totalt oppbrukt.

Endret 15. mai 2019 av N o r e n g

[DirekteDemokrati]

Stod du?

Ja, da kravene var vel det samme som 10 klasse ungdom skole når det gjalt norsk pensum. Da det ikke er relevant for mitt yrke.

 

Ingen som står på et laboratorium og plutselig får lysten til og analysere en viking tekst...

Er helt andre ting vi analyserer der.

 

Og du kan fint skrive en del feil og bestå 10 klasse.

 

Hjalp ikke at norsk læreren var fra Stavanger.....

Endret 15. mai 2019 av DirekteDemokrati

[lada1]

Du blir ikke god til å skrive av å lese hva andre har skrevet. Skriveferdigheter bygges av at man skriver tekster, og så får klare og tydelige tilbakemeldinger på hva som mangler, kunne vært formulert bedre, eller rett og slett ikke gir mening. Det kan selvfølgelig være fint å lese andre har skrevet for å få en idé om hva som kan fungere, men den virkelige læringen tror jeg ikke skjer før man tar inn over seg andres kritikk (som ofte kan være ubehagelig).

 

Det hjelper heller ikke at man trekkes svært lite for skrivefeil i norskfaget etter min (subjektive) oppfatning, men heller trekkes for svak oppbygning og struktur av teksten som man aldri får forklart av lærer eller pensum hvordan man skal bygge opp. Jeg kan tydelig huske at jeg fikk tilbake stiler på videregående der læreren ikke hadde markert en eneste setning med rødt, men likevel gitt meg en 3+

 

Personlig kan jeg tydelig huske at hver enkelt person måtte lese hver sin bok tildelt av læreren på VG3 og så skrive en "kort analyse av et selvvalgt kapittel i boka", og etter å ha lest "Sult" av Hamsun må jeg innrømme at min toleranse for norskfaget var totalt oppbrukt.

 

Jeg lærte nok ikke å skrive teknisk før jeg måtte skrive teknisk norsk/engelsk først som 30-åring :-)  Poenget må være at man skriver godt nok (innenfor rimelige grenser). Ut over dette så bør man ikke få poeng for å være "ekstra god" i språk. Tilsvarende som bilsertifikat. 

Endret 15. mai 2019 av lada1

[Åsgårdsreia]

Nasjonalistisk sådann

Ikke den eneste -ismen vi kan tillegge doktrinen, men noen annet enn nasjonalisme kan vi neppe forvente fra en statlig skole i en stat som ikke arbeider for selvutslettelse.

[Madame Butterfly]

Klart det er viktig å kunne grammatikk, å uttrykke seg korrekt.

Klart det er viktig å ha god setningsoppbygg, og et presist språk.

Det skrives i de fleste jobber, i alle fall i de stillinger som krever en høyere grad. Vi utreder, analyserer, rapporterer, refererer. Det gjelder også i de fleste andre stillinger, hvor det ikke kreves høyere utdanning.

 

Klart det er viktig å kunne dra essensen ut av både en tekst, og en situasjon. Det å foreta en analyse. Det er praktisk logikk.

 

Klart det er viktig å ha kunnskap om kommunikasjon, både for å forstå, så vel som å selv kunne kommunisere.

 

Tenk på alt hva vi lærer av skjønnlitteratur, man lærer refleksjon, empati, moral, etikk, man lærer om livet. Det er ikke slik at det bare er kvinner som leser skjønnlitteratur, eller jenter som gjør det bra i norsk faget.

 

Klart det er viktig å lære om språket, hvordan det er bygget opp. Å kunne foreta en setningsanalyse, kjenne ordklassene. Det gjør det lettere å tilegne seg fremmedspråk.

 

Jeg var ikke spesielt flink i norsk, fikk 4 på gymnaset. Jeg er ikke spesielt flink i norsk nå heller, men ser allikevel verdien av faget.

 

Jeg forstår ikke denne motviljen mot kunnskap som her kommer til uttrykk. Språk er viktig. ?

[herzeleid]

Jeg husker norsk-faget som en ganske rar blanding der jeg føler en brukte mye tid på faget, samtidig som det spriket i såpass mange retninger at veldig mye forsvant rett ut av hodet. Å lære seg å lese og skrive skikkelig er jeg enig i at er viktig, men jeg stusset på at faget ble en så stor blanding av norsk (litteratur) historie, sjangerlære, tekstanalyse osv. mens eksamensformen stort sett lot en slippe unna med å skrive en fortelling. Jeg tror nok det ville vært en del å hente på å knytte fagene nærmere sammen, slik at eksempelvis norsk og historie i større grad bidra til å gi hverandre kontekst, på samme tid. 

[Skatteflyktning]

 

Klart det er viktig å kunne grammatikk, å uttrykke seg korrekt.

Klart det er viktig å ha god setningsoppbygg, og et presist språk.

Det skrives i de fleste jobber, i alle fall i de stillinger som krever en høyere grad. Vi utreder, analyserer, rapporterer, refererer. Det gjelder også i de fleste andre stillinger, hvor det ikke kreves høyere utdanning.

 

Klart det er viktig å kunne dra essensen ut av både en tekst, og en situasjon. Det å foreta en analyse. Det er praktisk logikk.

 

Klart det er viktig å ha kunnskap om kommunikasjon, både for å forstå, så vel som å selv kunne kommunisere.

 

Tenk på alt hva vi lærer av skjønnlitteratur, man lærer refleksjon, empati, moral, etikk, man lærer om livet. Det er ikke slik at det bare er kvinner som leser skjønnlitteratur, eller jenter som gjør det bra i norsk faget.

 

Klart det er viktig å lære om språket, hvordan det er bygget opp. Å kunne foreta en setningsanalyse, kjenne ordklassene. Det gjør det lettere å tilegne seg fremmedspråk.

Lærte du noe av dette på skolen?

 

Jeg var ikke spesielt flink i norsk, fikk 4 på gymnaset. Jeg er ikke spesielt flink i norsk nå heller, men ser allikevel verdien av faget.

 

Jeg forstår ikke denne motviljen mot kunnskap som her kommer til uttrykk. Språk er viktig. ?

Jupp, altfor viktig til å overlate til det offentlige