Jeg tror ikke solen vil sluke jorden en dag

[G]

Hei, dere vet folk sier at jorden vil bli slukt av solen en gang, me dette stemmer ikke, når solen blir større og mindre tett, så vil gravitiasjonen bli mindre også, så jorden vil faktisk drives vekk i fra solen, de miskalkulerer gravitasjonseffekten sånn som de gjør ellers i rommet og det er også grunnen til at forskere idag tror at mørk materie finnes, noe det ikke gjør, og når planeten vår drives vekk i fra solen så vil den en gang i fremtiden slynges rundt en ny sol igjen siden vi driver med ganske stor hastighet igjennom rommet, så livet på jorden er uendelig kan man si eller det er det fordi sorte hull, når sorte hull får nok energi/masse i seg så skaper de i en ny sol igjen, slik går rundgangen, dette er min teori da

 

Og dersom den gjorde det så ville du fryse ræva av deg i noen billioner år først 

 

Er det så viktig å ha rett her. Man er død i løpet av noen tiår likevel.

[Simen1]

Du legger for mye vekt på praktiske beviser. Teoretiske beviser er også beviser. Forklaringsmodeller, observasjoner av kjemisk sammensetning av hav, atmosfæren og avleiringer er også beviser som forteller noe om tidsperspektiv og reproduserbarhet. Det er to hovedteorier, der ingen er reprodusert i praksis, men begge er sannsynlige.

 

Det som IKKE er sannsynlig er troen på at en eller annen skjeggete menneskelignende magiker skal ha tryllet fram liv på jorda for 6000 år siden og plantet dinosaursjeletter og geologiske spor for å villede menneskeheten. Det er jo bare oldtids-fantasi i mangel av reell kunnskap og metoder for å finne reell kunnskap.

[Simen1]

Og dersom den gjorde det så ville du fryse ræva av deg i noen billioner år først 

 

Er det så viktig å ha rett her. Man er død i løpet av noen tiår likevel.

En jord som er slynget vekk fra sola fryser nok til rimelig raskt. Foruten at det blir veldig mørkt tror jeg alle verdenshavene fryser til i løpet av en uke og en uke senere er nok isen så tykk at man bare kan glemme å bore gjennom den for isfisking. Samtidig strekker ikke lengre til for å holde varmen i vanlige hus. I dype bunkere kan man nok i teorien overleve i årevis, men bare om man har luft, vann og mat nok. Atmosfæren kondenserer og ramler nok ned etter noen få måneder. Overflaten dekkes av et ca 100 meter tykt lag av nitrogen-snø og oksygen-snø. I det hele tatt rimelig utrivelige forhold og lite livsvennlige. Så kan man begynne å fundere på hvilken stjerne som fanger inn denne planeten om noen milliarder år. Kanskje styrter den rett i en stjerne? Eller havner i en bane langt unna og forblir frossen. Eller har usannsynlig flaks og havner i det grønne beltet. I så fall vil den nok tine sakte opp, men vi vet jo fortsatt ikke om stjerna er særlig egnet. Selv i den grønne sonen er man ikke sikker. Blå stjerner har mye røntgenstråling og UV, mens røde dverger har massive solutbrudd. Støvskyer kan gi ekstreme meteoritt-bombardement. Jord-døgnet kan bli noe helt annet enn 24 timer og året noe helt annet enn 356 dager.

[SeaLion]

Hei Sea Leone

Teorien din om at biogenesis prosessen kan akjedd flere ganger, at livet har oppstått flere ganger, tåler ikke motforestillingene:

1) Det ville sannsynligvis tatt laaaang tid å utbre livet over hele kloden. I denne tiden var ingen konkurranse der det første livet hadde oppstått og etablert seg.

2) I laboratoriet kan forskere skape et konkurransfritt miljø. Allikevel er alle eksperimenter og resultater hittil livløse.

Hm, kanskje jeg må forandre nick, slik at dine "sitater" fungerer, Tora 46? ;-)

 

1) Det best tilpassede livet utkonkurrerer annet liv. Hvis biogenesis skjedde (og skjer) flere ganger, så ville dette sikre at det livet som vant "verdensherredømmet" var det best tilpassede. Kanskje var det ikke det første livet som vant, men det tjueførste eller det tohundredesøttifjerde. Det finnes lite spor av protolivet på jorda, og vi har ingen muligheter til å sjekke om det var flere "stammer" i starten fordi RNA og DNA blir veldig lett nedbrutt. Den eneste måten å finne ut om denne hypotesen kan ha noe for seg er om man finner livsformer som ikke er i slekt med andre livsformer på jorda, eller om det oppstår flere livsformer uavhengig av hverandre i forsøk.

 

Men igjen, da kan Simen1s poeng med den begrensa mengden "suppe" man kan få til i et forsøk spille inn. Og Simen1s svar besvarer dermed 2-punktet ditt.

[tore1946]

"Det best tilpassede livet ville fått verdensherredømme" ,??? og, hallo,

de med de lengste årene ville rodd raskest? Du fremstår som intelligent-ikke skusle det bort!! Og ikke hopp så lettvint over det faktum, dobbelte faktum at ingen forsker kan starte liv, slik de hevder det begynte.

Vi, du med, må bare konstantere at vi ikke forstår hvordan det skjedde. Vi vet jo alle at det har skjedd, men ikke hvordan, enig?

Men skal vi ta utviklingslæren på fullt alvor, kan jeg bruke den som et motargument også: Her ser vi at alle livsformer er avhengengige av hverandre, vi spiser hverandre, men utryddet ikke hverandre likevel. Det finnes nesten alltid noen som overlever, ikke sant?

,

Endret 1. juni 2019 av tore1946

[madammim]

 

"Det best tilpassede livet ville fått verdensherredømme" ,??? og, hallo,

de med de lengste årene ville rodd raskest? Du fremstår som intelligent-ikke skusle det bort!! Og ikke hopp så lettvint over det faktum, dobbelte faktum at ingen forsker kan starte liv, slik de hevder det begynte. 

Vi, du med, må bare konstantere at vi ikke forstår hvordan det skjedde. Vi vet jo alle at det har skjedd, men ikke hvordan, enig?

Men skal vi ta utviklingslæren på fullt alvor, kan jeg bruke den som et motargument også: Her ser vi at alle livsformer er avhengengige av hverandre, vi spiser hverandre, men utryddet ikke hverandre likevel. Det finnes nesten alltid noen som overlever, ikke sant?

,

Balansen ble fullkommen på det 275. forsøket, kan man si (for å bruke eksemplet du egentlig skulle sitert). Altså det slektstreet vi er en del av ble så bra at vi har utryddet slekter før og etter oss. Jeg forstår ikke hvorfor dette skal være så vanskelig å forstå  Jeg sier/mener ikke at det har skjedd akkurat slik, men at dette er en plausibel forklaring på "problemet".

 

Jeg har også tenkt på at livet som vi er en del av har omformet jorden gjennom O2-produksjon, og kanskje gjort det vanskeligere for konkurrenter å utvikle seg. Kanskje før giftgassen O2 ble utbredt så fantes det flere slekter av liv, men så satte den ene de andre i sjekk matt.

 

Det er nå bra du har såpass stor tiltro til forskerne at du mener de burde greie å starte liv. Problemet deres er jo at de må gjette en del av parametrene, de vet jo ikke 100% alle forhold som var til stedet.

I tillegg så er det jo slik at bålet sjelden tennes på første gnist. Alle vet jo at det skal brenne, men man må kanskje skrape 100 ganger på tennstålet før det tar fyr.

Hadde man da vært usikker på et eller flere av parametrene, feks om neveren skal være tørr eller våt, eller om man skal bruke never i det hele tatt, osv, så vanskeliggjør dette prosessen veldig. Da kan man enten gi opp (etter 100 år) og si at dette er umulig, eller fortsette å prøve med litt forskjellige parametre til det plutselig brenner. Det er der forskerne er i dag. De gir nå heldigvis ikke opp 

[tore1946]

Det er vel ikke vi mennesker som har utryddet flest dyrearter, kanskje, men utryddelse eller ei, likefullt finnes det millioner av livsformer som overlever.

Jeg begynner også å undre på hva er poenget med å forsøke en forklaring at livet kan ha oppstått maaaange ganger, men kun den beste seiret og videreførte livet. Sånn skjer ikke med mellom alle de livsformene som stammer fra den ene seirende amøben.

Og ennå en gang, jeg stoler på vitenskapen Alt i kosmos kan forklares vitenskapelig, men foreløbig mangler vi masse kunnskap. Problemet er at vi har ingen vitenskapelig forklaring på livets tilblivelse ennå. Vi forstår mye av hva ensellede og komplekse legemer består av, men ikke helhetelig hvordan dette blir liv. Det blir for meg for snevert og uvitenskapelig å trekke konklusjoner ut sannsynligheter. Tror vi sterkt nok, tror vi det hele ble skapt på 7 dager. Er troen sterk nok, kan du flytte fjell og, eller gå på vannet.

Og, enda en gang: Så lenge forskere ikke forstår og ikke makter å skape livet de påstår ordnet seg selv, så fremstår disse som falske og dere andre som religiøse overtroende.

Endret 1. juni 2019 av tore1946

[SeaLion]

"Det best tilpassede livet ville fått verdensherredømme" ,??? og, hallo, de med de lengste årene ville rodd raskest?

Ja, det er jo sånn evolusjonen fungerer.

 

Du fremstår som intelligent - ikke skusle det bort!!

Takk!

 

Og ikke hopp så lettvint over det faktum, dobbelte faktum at ingen forsker kan starte liv, slik de hevder det begynte.

Vi, du med, må bare konstantere at vi ikke forstår hvordan det skjedde. Vi vet jo alle at det har skjedd, men ikke hvordan, enig?

Det er det fine med hypoteser, de er bare (sannsynlige) forslag til hva som har skjedd, ikke "sannheten". For å finne "sannheten" må man vite hva man leter etter, man må teste ulike hypoteser. Man kan ikke bare lage en "urjord" og så sette seg ned og vente.

 

Hvis "multibiogenesis" skulle vise seg å stemme (noe som jeg synes høres sannsynlig ut), så vil livsformer relativt lett kunne oppstå mange steder i universet, ved ulike forhold. Hvis livet kun har oppstått én gang, så kunne det like gjerne ikke ha oppstått, eller kanskje dødd ut igjen før det rakk å etablere seg. Og da hadde det kanskje ikke vært noe liv på jorda, fordi den eneste muligheten mislyktes. Eller like skremmende: jorda er den eneste planeten i universet med livsformer.

 

Men skal vi ta utviklingslæren på fullt alvor, kan jeg bruke den som et motargument også: Her ser vi at alle livsformer er avhengengige av hverandre, vi spiser hverandre, men utryddet ikke hverandre likevel. Det finnes nesten alltid noen som overlever, ikke sant?

Joda, evolusjonen har utryddet arter. Noen arter har blitt så suksessrike at de har utryddet andre arter i sitt leveområde. Evolusjonen har jo ingen mål, verken om økobalanse, gjensidig respekt, størrelse eller økt intelligens.

 

F.eks vil en populasjon av en art som blir isolert på ei øy kunne bli både mindre og dummere, fordi dette gjør arten mer levedyktig i et miljø med begrenset mattilgang. Det å bli dummere betyr at hvert individ bruker mindre energi på hjernen og det å bli mindre vil bety at arten øker sin overlevelse ved at flere individer kan leve av den samme matmengden: flere individer i en populasjon betyr mindre fare for innavlskader.

[SeaLion]

Jeg begynner også å undre på hva er poenget med å forsøke en forklaring at livet kan ha oppstått maaaange ganger, men kun den beste seiret og videreførte livet.

Min "multibiogenesis"-hypotese stemmer med virkeligheten på dette punktet, DNA-analyser viser at alt livet på jorda er i slekt, både bakterier, alger, planter, sopp, dyr og mennesker. Vi har alle en felles DNA-frekvens som noen kaller "jordas signatur". Selv de største virusene har denne "signaturen".

 

Hvis man finner en livsform uten denne sekvensen, så regnes dette som et godt indisie på at denne livsformen ikke er i slekt med noe annet liv på jorda. Foreløpig er det ikke funnet noen slike livsformer, men hvis man finner en sånn art må det bety at livet virkelig har oppstått flere ganger.

[tore1946]

Da ser det ut som t vi nærmer iss hverandre. Jeg mener ikke bastant at livet ikke har startet av seg selv, men synes det virker usannsynlig, og i og med at vi ikke har faktiske bevis for hypotesen, virker det fullstendig ulogisk at suppen skulle bli så innviklet at vi ikke evner å forstå selve starten, da suppen ble til liv.

Min bakgrunn for dette henger sammen med min oppfatning av tid og rom som også bryter fullstendig med Big-Bang som er en annen vedtatt sannhet.

[tore1946]

Hvordan livet oppsto vet vi bare ikke. Om det er liv andre steder i kosmos, er vel så ganske sannsynelig. Jeg tenker meg vel at livet ikke har oppstått, men snarere at det alltid har eksistert og at tid og rom er uendelig. Jeg ser for meg at summen av energi og masse er konstant, og dermed åpner for synlig og usynlig materie. Og ser ikke bort fra at det finnes skapninger som er langt mer intelligente enn oss i kosmos, i det uendelige rom.

Ser ikke bort fra at livet er plantet her på jorden. Arkeologiske funn av rester etter byggverk som viser en høy teknisk kvalitet vi i noen tilfeller ikke behersker den dag forundrer meg. Enda vanskeligere blir det å forstå at offisiell lære forklarer at mennesket var huleboere på den tiden byggverkene stammer fra for flere tusen år siden.

Kan ikke trekke bastante konklusjoner ut av dette, tenker vel at vi kanskje har hatt besøk.

[madammim]

Da ser det ut som t vi nærmer iss hverandre. Jeg mener ikke bastant at livet ikke har startet av seg selv, men synes det virker usannsynlig, og i og med at vi ikke har faktiske bevis for hypotesen, virker det fullstendig ulogisk at suppen skulle bli så innviklet at vi ikke evner å forstå selve starten, da suppen ble til liv.

Min bakgrunn for dette henger sammen med min oppfatning av tid og rom som også bryter fullstendig med Big-Bang som er en annen vedtatt sannhet.

Feilen du gjør er å se på vitenskaplige teorier som vedtatte sannheter, som du skriver om Big Bang. Det finnes seriøse forskere som er uenig i deler av, eller hele Big Bang. I dag er Big Bang den mest anerkjente teorien om hvordan universet ble skapt, men ikke den eneste. Jeg er helt sikker på at selv om forskerne skulle være i stand til å observere et annet univers bli skapt gjennom sitt Big Bang, så ville "vårt" Big Bang fortsatt bare vært en teori, dog litt styrket, men ikke en vedtatt sannhet. Vi var jo ikke til stedet og så vårt univers bli skapt.

 

Det samme gjelder liv. Selv om forskerne skulle være i stand til å skape liv i et laboratorium så er det jo ikke bevist at det var akkurat slik vårt liv ble skapt. Det vil styrke teorien, men den vil ikke bli oppgradert til en "vedtatt sannhet". De har jo bare funnet bevis for at deres teori virker, men det er fritt frem for andre å prøve å bevise sin teori (hva nå det enn måtte være).

 

Dette er et av områdene vitenskap skiller seg markant fra religion. I de fleste religioner skal man underkaste seg vedtatte sannheter, en høyere makt har fortalt dette og det skal ikke stilles spørsmål om det heller. Heldigvis så har det skjedd en viss oppmykning av slike tankeganger i enkelte religiøse samfunn.

[SeaLion]

Min bakgrunn for dette henger sammen med min oppfatning av tid og rom som også bryter fullstendig med Big-Bang som er en annen vedtatt sannhet.

 

Min oppfatning, det sansene mine forteller meg, er at jorda er flat, men jeg stoler på forskerne som sier at den er rund, og at grunnen til at jeg ikke oppfatter den som rund er at mine sanser ikke er dimensjonert for å oppfatte at jorda er rund. Målingene og satelittbilder viser at jorda er rund, og da stoler jeg på at det er sånn.

 

Målingene av rommet og tiden stemmer så bra med den generelle relativitetsteorien at jeg velger å stole på at den er den beste modellen av hvordan universet fungerer. Sansene mine tilsier at stjerner bare er lysprikker på himmelen, sansene mine er ikke dimensjonert for å oppfatte de som soler i et 3-dimensjonalt rom og enda mindre som soler i en 4-dimensjonal romtid. Likevel viser forskningens målinger at 4-dimensjonal romtid-modellen stemmer bedre med virkeligheten enn andre modeller. Det at GPS-systemet fungerer som det gjør regnes som et et av de beste hverdagsbevisene på at krummet romtid er et reelt fenomen, selv mine sanser ikke klarer å oppfatte det.

 

Poenget mitt er: Hvis vi kun skal måle universet med vårt eget sanseapparat, vår oppfattelse, da vil selv et et univers være umulig, enten det er endelig eller uendelig. Så ærlig talt gir jeg en diger beng i hva din oppfatning av tid og rom er, fordi jeg ikke tror dine sanser er noen bedre enn mine, og slett ikke bedre enn de vitenskaplige målingene av universet som er gjort de siste tiårene.

[SeaLion]

For å illustrere hvor ufattelig digert universet er, så kan vi skalere våre "nære" omgivelser:

 

Hvis jorda hadde vært på størrelse med en fotball (21,6 cm diameter) ville sola vært ei kule på 23,6 meter i diameter (lengen på et digert vogntog) som lå 2,5 km unna. I denne målestokken ville lyset bevegd seg ca 5 meter i sekundet og ett lysår ville vært litt over 160.000 km.

Kilde: http://www.exploratorium.edu/ronh/solar_system/

[tore1946]

Du er inne på noe der med sansene og hva vi oppfatter. Selv oppfattet jeg ganske tidlig at havflaten krumme seg. Når vi unger badet oppdaget vi at skip ved kaia på den andre siden av fjorden, ca. 10km fra oss, forsvant under "vannflaten", at bare overskipe var synlig når vi hadde øynene i vannflaten. Men om man ikke reflekterer over sånne observasjoner som eksempelet fra min tidlige barndom, vil endel mennesker tenke at jorda er flat.

Tid, rom og dimensjoner er et ganske omfattende tema jeg ikke har tid til å diskutere nå, men håper vi kan ta en gjennomgang senere