Vindkraftstriden: Fylkesmannen opphever Frøyas vedtak

[1J7HHBGW]

Jeg har lest artikkelen. Jeg ser at jeg må endre min antagelse om at artikkelforfatteren forsto rapporten, det virker ikke sånn. Artikkelen later som de gjennomførte prosjektene er representativt for alle norske kraftverk. Jeg ser ingen ting som kan underbygge den antagelsen.

Det må nesten du eller NTNU (om de mener seg feilsitert/misforstått) ta med DN og ikke med meg :o)

 

Artikkelen inneholder tydelige forbehold, b.la ved at den sier at de eldste kraftverkene allerede er oppgradert og at oppgradering av flere ikke nødvendigvis har like stor effekt som allerede utførte oppgraderinger. Men den omtaler altså et potensiale i form av mer effekt fra kraftverk som ennå ikke er modernisert. Hvor stort potensiale det går an å hente ut må nesten andre enn meg svare på selv om artikkelen sier noe om det.

[Kahuna]

Det må nesten du eller NTNU (om de mener seg feilsitert/misforstått) ta med DN og ikke med meg :o)

 

Artikkelen inneholder tydelige forbehold, b.la ved at den sier at de eldste kraftverkene allerede er oppgradert og at oppgradering av flere ikke nødvendigvis har like stor effekt som allerede utførte oppgraderinger. Men den omtaler altså et potensiale i form av mer effekt fra kraftverk som ennå ikke er modernisert. Hvor stort potensiale det går an å hente ut må nesten andre enn meg svare på selv om artikkelen sier noe om det.

Problemet med den artikkelen, (og flere andre artikler om samme emne) er at de som sagt antar at de gjennomførte prosjektene er representative for alle norske kraftverk. Jeg har ikke lest noe som tyder på at det er tilfelle.

 

Jeg har googlet litt og denne her er interessant:

https://zero.no/zero-frokost-mer-strom-fra-gammel-vannkraft/

"Konsensus etter frokostseminaret er at potensialet for ren opprusting av gammel vannkraft er lite 1-3 (maks 5) TWh, men at noe vil utløses uansett når gamle kraftverk må oppgraderes, men en del er veldig dyrt. Utvidelse byr på et mye større potensiale, 15-20 TWh, men da må man altså ta inn mer vann og det kan bety alt fra små til store miljøkonsekvenser, avslutter Wilhelmsen. "

 

3TWh uten særlig miljøkonsekvenser altså. For å nå 20TWh må vi regne med til dels store miljøkonsekvenser.

[Sturle S]

 

Oppgradering av eksisterande vasskraft treng ikkje vere meir miljøvennleg heller. Ofte inkluderer det fleire bekkeinntak med meir tørrlegging og ikkje minst meir effektkøyring med raskare variasjonar i vassnivå i magasina og i vassdraget etter kraftverket.

 

Til ein viss grad medfører vindkraft attendeføring til naturen. Sidan vinden bles best frå september til mars, når nedtappinga av magasina pågår for fullt, kan vi redusere nedtappinga om vinteren. Med mindre variasjonar i vasstanden, kjem botnplantane og dermed både fisk, fugl og insekt attende. Det er absolutt positivt for miljøet og det bilogiske mangfaldet rundt vasskraftverka.

 

Jaudå, energisparing er viktig, men då må vi leggje store avgifter på energibruk for at det skal løne seg. Her i landet vert det jo ramaskrik berre straumprisen når 50 øre/kWh.

 

Kraftforbruket aukar av andre grunnar. Datasenter og oljeproduksjon er to sektorar som er venta å auke forbruket kraftig framover.

Jeg registrerer at noen tror at det blir mindre nedtapning på vinteren. Etter mitt syn er dette fishbait som anvendes for å legitmere vindmølleparker på land. Jeg anser det for å være svært lite sannsynlig at kraftindustrien kommer til å anvende vannmagasinene på en måte som ikke gir maksimal profitt. Jeg registrerer også at alle eksportlinjer mm ikke har noe med eksport av kraft å gjøre.

Ehm, dette forstår eg lite av. Om vinteren er nesten alltid straumprisen i Noreg høgare enn i nabolanda, spesielt Danmark. Dermed importerer vi maksimalt gjennom det du kallar "eksportlinjer". Du tenkjer kanskje motsett, at det er dei linjene utlandet brukar til å eksportere sitt overskot til Noreg? Vi brukar dei til eksport under snøsmeltinga om sommaren.

 

Sjølvsagt kjem vasskraftverka til å drive med maksimal profitt, men den profitten vert lågare når det kjem meir annan produksjon inn om vinteren. Akkurat som kablane til utlandet har redusert profitten deira om vinteren, men auka profitten om sommaren når dei får eksportert kraft det elles ikkje hadde vore bruk for. Vindkraftverk vil påverke sommarprisen i mindre grad

 

I fjellet og på vestkysten av norge blåser det en god del stort sett hele året - selvsagt med sesongvariasjon.

Det bles litt heile tida, men sesongvariasjonen er likevel ganske stor. I alle fall på kysten. Ta ein tur innom verstatistikken på yr og sjå sjølv.

 

Jeg kan ikke huske sist jeg endte opp med en pris på 50 øre pr KWt. Folk bryr seg katta i kraftledd osv. Det de ser på er hva de faktisk betaler pr KWh de forbruker.

Straumprisen + mva utgjer ein stor del av prisen til forbrukar, og det er den delen som varierer mest. Det var veldig mykje klaging her i kommentarfeltet då prisen var høg i fjor.

 

Oljeproduksjon basert på landstrøm er vel det mest meningsløse av alt. Det er å sminke grisen. Den oljen/kondesatet/gassen som ikke blir brukt på feltene blir istedet (i den grad det er mulig ettersom f.eks det ikke nødvendigvis er ønskelig med for mye kondesat i tungoljen - en hel del av oljen fra nordsjøen er rimelig "tynn" og blandes med kvaliteter fra andre områder for å få rett spec i de forskjellige raffineriene).

 

Gassen som ikke brukes til kraftproduksjon på platformen vil gå inn i eksportsystemene slik at det vil påvirke pris/tilgjengelighet i større eller mindre grad. Derfor kan en ikke si at en bare kan ta ut klimaeffekten ved å stanse gassdrevet kraftproduksjon på anleggene.

Kraftproduksjon på plattformene i Nordsjøen er veldig ineffektivt. Det er klårt meir klimavennleg å bruke straum frå land, og sende gassen til forbrukarar på land. Det beste er at meir og billigare fornybar kraft gjer det mogeleg å erstatte mykje olje og gass med fornybar energi. Dermed vert det ikkje like mykje bruk for oljen, oljeprisen går ned og oljeproduksjonen fylgjer etter.

 

Når det gjelder datasentre blir reklameringen for "miljøvennlig" kraft temmelig ironisk med tanke på naturen som ødelegges OVER HELE LANDET.

Det er jo veldig lite natur som vert øydelagt, samanlikna med vasskraft, oljeindustri eller nesten alle andre måtar å produsere kraft på. Folk har ein tendens til å tru at naturen berre er det dei ser, og får panikk av vindturbinar som er godt synlege. Men fotavtrykket til ein vindturbin er veldig lite samanlikna med kraftproduksjonen, og påverknaden på naturen rundt er òg svært liten. Naturen er nesten upåverka.

[1J7HHBGW]

Problemet med den artikkelen, (og flere andre artikler om samme emne) er at de som sagt antar at de gjennomførte prosjektene er representative for alle norske kraftverk. Jeg har ikke lest noe som tyder på at det er tilfelle.

 

Jeg har googlet litt og denne her er interessant:

https://zero.no/zero-frokost-mer-strom-fra-gammel-vannkraft/

"Konsensus etter frokostseminaret er at potensialet for ren opprusting av gammel vannkraft er lite 1-3 (maks 5) TWh, men at noe vil utløses uansett når gamle kraftverk må oppgraderes, men en del er veldig dyrt. Utvidelse byr på et mye større potensiale, 15-20 TWh, men da må man altså ta inn mer vann og det kan bety alt fra små til store miljøkonsekvenser, avslutter Wilhelmsen. "

 

3TWh uten særlig miljøkonsekvenser altså. For å nå 20TWh må vi regne med til dels store miljøkonsekvenser.

Artikkelen presiserer jo at de gjennomførte prosjektene IKKE nødvendigvis er representative for effekten av fremtidige prosjekter. Det kommenterte jeg til og med i den posten du besvarer her!

[Kahuna]

Artikkelen presiserer jo at de gjennomførte prosjektene IKKE nødvendigvis er representative for effekten av fremtidige prosjekter. Det kommenterte jeg til og med i den posten du besvarer her!

Artikkelen presiserer vel at noen av de eldste kraftverkene allerede er tatt..

[1J7HHBGW]

Ehm, dette forstår eg lite av. Om vinteren er nesten alltid straumprisen i Noreg høgare enn i nabolanda, spesielt Danmark. Dermed importerer vi maksimalt gjennom det du kallar "eksportlinjer". Du tenkjer kanskje motsett, at det er dei linjene utlandet brukar til å eksportere sitt overskot til Noreg? Vi brukar dei til eksport under snøsmeltinga om sommaren.

 

Sjølvsagt kjem vasskraftverka til å drive med maksimal profitt, men den profitten vert lågare når det kjem meir annan produksjon inn om vinteren. Akkurat som kablane til utlandet har redusert profitten deira om vinteren, men auka profitten om sommaren når dei får eksportert kraft det elles ikkje hadde vore bruk for. Vindkraftverk vil påverke sommarprisen i mindre grad

 

Det bles litt heile tida, men sesongvariasjonen er likevel ganske stor. I alle fall på kysten. Ta ein tur innom verstatistikken på yr og sjå sjølv.

 

Straumprisen + mva utgjer ein stor del av prisen til forbrukar, og det er den delen som varierer mest. Det var veldig mykje klaging her i kommentarfeltet då prisen var høg i fjor.

 

Kraftproduksjon på plattformene i Nordsjøen er veldig ineffektivt. Det er klårt meir klimavennleg å bruke straum frå land, og sende gassen til forbrukarar på land. Det beste er at meir og billigare fornybar kraft gjer det mogeleg å erstatte mykje olje og gass med fornybar energi. Dermed vert det ikkje like mykje bruk for oljen, oljeprisen går ned og oljeproduksjonen fylgjer etter.

 

Det er jo veldig lite natur som vert øydelagt, samanlikna med vasskraft, oljeindustri eller nesten alle andre måtar å produsere kraft på. Folk har ein tendens til å tru at naturen berre er det dei ser, og får panikk av vindturbinar som er godt synlege. Men fotavtrykket til ein vindturbin er veldig lite samanlikna med kraftproduksjonen, og påverknaden på naturen rundt er òg svært liten. Naturen er nesten upåverka.

Strømmen går dit prisen er høyest. Velkjent. Nå er det slik at desto mindre strøm en bruker desto høyere er totalprisen pr kwh en bruker. Er du sparsom med strømmen så betaler du mer pr kwh.

 

Kraftproduksjon på rigger gir definitiv ikke høy energiutnyttelse. Flytt gjerne gasskraftverkemne fra platformene og samle de til større enheter på land.

 

Landbaserte vindkraftverk beslaglegger og ødelegger store områder, å påstå noe annet er tøys.  Vil du/de ha vindkraft - legg anleggene til langt havs - utenfor horisonten, eller plasser de i konsumentlandenes territorialfarvann.

[1J7HHBGW]

Artikkelen presiserer vel at noen av de eldste kraftverkene allerede er tatt..

Det er jo det jeg har sagt jo.

[Nautica]

Der er kun 12% uberørt villmarksnatur igjen i Norge.

 

Edit: det var i 2013 når er det ca. 10% igjen.

 

 

De siste fem årene viser direktoratets oversikt at mer enn 1000 kvadratkilometer inngrepsfri natur har blitt borte.

 

Små – og mikrokraftverk, nye kraftlinjer, vindkraftutbygginger og annen aktivitet knyttet til energisektoren har tatt over som den største enkeltfaktoren som reduserer de inngrepsfrie arealene i Norge, med jord- og skogbruksnæringen på andre plass, bekrefter Nyvoll.

Endret 12. mai 2019 av Nautica

[Sturle S]

Strømmen går dit prisen er høyest. Velkjent. Nå er det slik at desto mindre strøm en bruker desto høyere er totalprisen pr kwh en bruker. Er du sparsom med strømmen så betaler du mer pr kwh.

Pga fastleddet? Jadå, men det gjer det ikkje billigare å bruke meir straum.

 

Kraftproduksjon på rigger gir definitiv ikke høy energiutnyttelse. Flytt gjerne gasskraftverkemne fra platformene og samle de til større enheter på land.

Eller til vindkraftverk på land. Målet må vere å minimere skadane på miljøet, og vindkraftverk er klårt mindre miljøskadelege enn gasskraftverk.

 

Landbaserte vindkraftverk beslaglegger og ødelegger store områder, å påstå noe annet er tøys.  Vil du/de ha vindkraft - legg anleggene til langt havs - utenfor horisonten, eller plasser de i konsumentlandenes territorialfarvann.

Noreg er eit stort konsumentland.

 

Vindkraftverk på land treng ikkje vere i konflikt med annan bruk av området. I Finnmark vert det same området brukt til reinbeite og i Sør-Noreg til vanleg utmarksbeite. I andre land byggjer ein gjerne vindturbinar på eksisterande jordbruksland for å utnytte arealet dobbelt. Vindturbinane tek fyrst og framst stort volum, og kan vere hinder for fulgar (dei unngår vindturbinar) og luftfarty, men på bakken tek dei lite plass. Til sjøs kan dei vere farlege for skipsfart og fiske, so det er ikkje enkelt å finne gode område der heller.

[Sturle S]

Der er kun 12% uberørt villmarksnatur igjen i Norge.

 

Edit: det var i 2013 når er det ca. 10% igjen "2016"

 

Det må vere etter ein veldig snever definisjon av villmarksnatur. Då er det ikkje der vindturbinane kjem.

[1J7HHBGW]

Der er kun 12% uberørt villmarksnatur igjen i Norge.

 

Det kommer nok litt an på hvordan de regner (er vel 5 km fra vei eller no'?) men jeg tror ikke de ekskluderer utmarksbeite, og jeg regner ihvertfall ikke sauebeitedistrikter og reinbeitedistrikter som villmark :o)

[1J7HHBGW]

Pga fastleddet? Jadå, men det gjer det ikkje billigare å bruke meir straum.

 

Eller til vindkraftverk på land. Målet må vere å minimere skadane på miljøet, og vindkraftverk er klårt mindre miljøskadelege enn gasskraftverk.

 

Noreg er eit stort konsumentland.

 

Vindkraftverk på land treng ikkje vere i konflikt med annan bruk av området. I Finnmark vert det same området brukt til reinbeite og i Sør-Noreg til vanleg utmarksbeite. I andre land byggjer ein gjerne vindturbinar på eksisterande jordbruksland for å utnytte arealet dobbelt. Vindturbinane tek fyrst og framst stort volum, og kan vere hinder for fulgar (dei unngår vindturbinar) og luftfarty, men på bakken tek dei lite plass. Til sjøs kan dei vere farlege for skipsfart og fiske, so det er ikkje enkelt å finne gode område der heller.

Du forveksler klima med miljø.

 

Om du ønsker vindkraft så sterkt, lei deg en moderne en og flytt inn ;o)

Endret 12. mai 2019 av 1J7HHBGW

[Nautica]

Det kommer nok litt an på hvordan de regner (er vel 5 km fra vei eller no'?) men jeg tror ikke de ekskluderer utmarksbeite, og jeg regner ihvertfall ikke sauebeitedistrikter og reinbeitedistrikter som villmark :o)

Villmarksnatur er natur som er 5km fra større installasjoner.

[1J7HHBGW]

Det må vere etter ein veldig snever definisjon av villmarksnatur. Då er det ikkje der vindturbinane kjem.

 

Villmarksnatur er natur som er 5km fra større installasjoner.

Det var omtrent i den retningen det jeg mente at den offisielle definisjonen var ja, men at et område faller utenfor det offisielle begrepet for villmark betyr jo ikke at det ikke er natur :o) Så vindmøller ødelegger natur også der det ikke blir karakterisert som villmark.

 

Jeg tenker vel at skal en oppleve "ekte villmark" så er nok Sarek det nærmeste på den skandinaviske halvøya.

[Sturle S]

Du forveksler klima med miljø.

Nei. Klima og miljø er uløyseleg knytt saman. Ingenting fører til større endringar i naturen globalt enn klimaendringane.

[Nautica]

Nei. Klima og miljø er uløyseleg knytt saman. Ingenting fører til større endringar i naturen globalt enn klimaendringane.

Kan du definere klima og miljø, og hvorfor de er uadskillelige ?

Endret 12. mai 2019 av Nautica

[1J7HHBGW]

Nei. Klima og miljø er uløyseleg knytt saman. Ingenting fører til større endringar i naturen globalt enn klimaendringane.

Klima og miljø er ikke synonymer. Har aldri vært det og kommer heller aldri til å bli det.

[DirekteDemokrati]

Det er jo slik det alltid har vore her i landet. Vi har eit progressivt skattesystem.

Bare vei-infrastrukturen fungerer omvendt av progressiv skatt.. Altså de fattige betale en større andel av sin inntekt enn de rike...

 

Ulf med 20 mill i året betaler samme pris som Kari som er minstepensjonist for og passere bommen.

[Trestein]

Definer 'uberørt' er du snill. Ha gjerne i bakhodet at de globale klimaendringene er nettopp det, globale.

http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart

[Sturle S]

 

Nei. Klima og miljø er uløyseleg knytt saman. Ingenting fører til større endringar i naturen globalt enn klimaendringane.

Klima og miljø er ikke synonymer. Har aldri vært det og kommer heller aldri til å bli det.

Klimaendringar er i alle fall veldig mykje verre en vindturbinar. Det er stor skilnad på ta opp nokre kvadratmeter land mellombels, og å øydeleggje miljøet på heile kloden.