KOMMENTAR: Viktige avklaringer mangler før vi kan gjøre data til gull

[Redaksjonen.]

For å realisere det fulle potensialet må vi ha en tydeligere plan, mener skattedirektøren.

KOMMENTAR: Viktige avklaringer mangler før vi kan gjøre data til gull

[Kjetil Hustveit]

Jeg synes det er veldig oppløftende og se at det offentlige tar fremtiden vår på alvor og har, etter hva jeg opplever, en god forståelse for problematikken vi står fremfor. Og jeg må si at det jobbes mye og bra med dette hos NAV, Brønnøysund registrene, Difi, ymse kommuner og her fra Skattedirektøren. Selv mener jeg at "borger først" varianten av «kun én gang» prinsippet bør ligge som fundament og la alle løsninger bygge over dette og la en nøytral organisasjon forvalte en slik løsning. Og jeg håper at vi, borgerne som utgjør nasjonen, tar en like ansvarlig holdning til dette og samler oss for å lage en felles digital fremtid som ivaretar individet og er tilgjengelig for alle.

[Kim Jensen]

Glimrende kommentar! Det samfunnsmessige effektiviseringspotensialet av riktig datadeling og bedre, digitalisert dataflyt kan gi en ubegripelig høy nytteverdi. Men før det kan realiseres er det en jobb som må gjøres med å forbedre datakvaliteten og øke tilgjengeligheten. Praktisk bruk viser f.eks. at utenlandsadresser fra Folkeregisteret, som er speilet til matrikkelen, er registrert på en måte så det er svært vanskelig å verifisere kvaliteten når de skal brukes til utsendelse av dokumenter gjennom Posten, til mottakere som ikke kan nås elektronisk via Altinn. Forhåpentlig vil innføring av ny Folkeregisterløsning - over tid - føre til at kvalitet og anvendelighet økes. I en digitalisert forvaltning, en digitalisert og integrert saksbehandling, er god datakvalitet og korrekt begrepsmessig bruk alfa og omega for å levere gode tjenester til personer og foretak og mellom offentlige instanser.

[oppat]

Dette virker bra, men jeg er kritisk til antagelsen som går igjen og igjen om at det offentlige bare kan "hente ut" data fra forskjellige registre.

All deling i det offentlige må være samtykkebasert. Det kan være noen ventiler, men for eksempel en borger som er vant med digitale tjenester, bruker digitale tjenester hos Skatteetaten eller Altinn, er også en borger som er lett å få tak i, og som kan gi samtykke.

 

Det finnes nå så mange plattformer hvor man kan kommunisere digitalt med brukeren at det ikke lenger går å argumentere med grunnlag i at det er vanskelig å nå brukeren i tide eller lignende.

 

Det er f.eks. teknisk mulig å advare brukeren 7 dager i forveien om at data vil bli delt, for hvilken hensikt, og når det vil bli slettet.  Brukeren kan da enkelt motsette seg slik deling.  Dette er grunnleggende krav som følger fra GDPR og Staten burde følge minst like strenge krav til personvern som de vi har i det private næringsliv.

 

Istedet virker det som Staten er lat og innvilger seg selv unntak og "direktetilgang" til våre data.  Det er ikke bra nok!  Hvis Staten er redd for at borgerne vil motsette seg deling i stor skala så er det direkte skremmende.

Jeg liker svært lite at individets kontroll over egne data ikke nevnes i denne artikkelen, bortsett i forbindelse med samtykkebasert utveksling med bankene.

Endret 11. mai 2019 av oppat

[Kim Jensen]

Jeg tar det egentlig for gitt at offentlig forvaltning ikke gjør noen former for deling av data eller andre integrasjoner uten at de rettighetene, vi som borgere og registrerte har etter Personopplysningsloven er hensyntatt samt at offentlige myndigheter er ansvarlige i omgangen med informasjonen, slik det kreves hva enten man er behandlingsansvarlig eller databehandler. Inntil konsekvensene av POL/GDPR får festet seg, så er det kanskje litt naivt?