Gå til innhold

NVE: Flere elbiler vil ikke gi noen stor oppgang i forbruket av strøm i Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Som f.eks at en helelektrisk bilpark dramatisk vil senke oljeindustriens store strømforbruk.

Vi vil muligens gå i pluss.

Tror du virkelig på det ? Hvor mye av oljen som produserer går til eksport ? Elektrifisering av oljeindustrien er i økning så du får ingen hjelp fra dem.
Trenden internasjonalt er akkurat den same som i Noreg. Resten av verda ligg berre fem år bak. I 2040 har mange land og territorium hatt forbod mot sal av eksosbilar lenge: https://en.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_fossil_fuel_vehicles

 

I tillegg kjem det stadig fleire restriksjonar på plast, so eg ser ikkje heilt korleis oljeindustrien skal kunne halde fram med å vekse veldig mykje lenger. Når vi får global overproduksjon av olje, er det berre den billigaste produksjonen som løner seg. I Nordsjøen er produksjonen relativt dyr.

Lenke til kommentar

Trenden internasjonalt er akkurat den same som i Noreg. Resten av verda ligg berre fem år bak. I 2040 har mange land og territorium hatt forbod mot sal av eksosbilar lenge: https://en.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_fossil_fuel_vehicles

I tillegg kjem det stadig fleire restriksjonar på plast, so eg ser ikkje heilt korleis oljeindustrien skal kunne halde fram med å vekse veldig mykje lenger. Når vi får global overproduksjon av olje, er det berre den billigaste produksjonen som løner seg. I Nordsjøen er produksjonen relativt dyr.

Trur ikkje du skal bekjymre deg for oljeindustrien. Tusenvis av skip går med redusert fart pga høge oljepriser.

 

Går oljepriser ned vil desse sette opp farten, Husker godt då oljeprisen låg på 10 dollar PR fat. Då holdt vi det gående i Nordsjøen og kontainer skip gjekk med 25 til 30 knop.

Lenke til kommentar

påbud om v2g i elbiler vil jo kunne løse hele utfordringen med effekttopper pluss balansere ut stabil solkraft.

Ja, for DC hurtigladere som støtter dette er jo veldig "billig" (ca 500 tusen for en 50 kW ladestasjon)

Dedikerte batteribanker i nettet er nok heller løsningen, àla Australia som hadde en løsning.

Lenke til kommentar

 

Dine beregninger er enkle og korrekte. Tilsvarende kan vi forvente en reduksjon 6,5 millioner tonn CO2-utslipp når vi har bare elbiler. Det er betydelig og utgjør ca 13% av Norges utslipp (som inkluderer olje og offshore).

 

At NVE ar angitt en elektrisk (oerson)bilpark medfører 60-70 TWh må du gå langt ut på landet med (eller i det minste dokumentere). NVE bruker slike tall for total transport, men da må alle busser, lastebiler, skip og fly konverteres til elektrisk fremdrift. Og enda er tallet alt for høyt!

 

Svar til KJ:

Når du sier at utslipp fra personbiler på 6,5 mill tonn CO2 (som er riktig), utgjør 13 % av våre CO2-utslipp, så vet du godt at det ikke er helt riktig. Våre CO2-utslipp er på 44 mill tonn (ikke 50 mill tonn som 6,5 utgjør 13 % av), resten (8 mill tonn CO2-ekvivalenter) er metan og andre potente klimagasser som bl.a. kommer fra industri, landbruk og skog. Så når våre myndigheter setter mål for klimagassreduksjoner bør de ta utgangspunkt i virkeligheten, siden redusert biltrafikk har liten påvirkning på utslipp av tarmgass fra kyr.

 

Stortingpolitiker Tom-Christer Nilsen (H), hadde et innlegg i BT sist søndag hvor disse tallene ble oppgitt. Han sa det ikke klart, men han mente nok som du sier, all trafikk, ikke bare personbiler slik jeg med vilje, og litt provoserende antyder. Men det gjenstår likevel for han å forklare hvordan 60-70 TWh med vindmøllekraft skal erstatte tilsvarende energimengde i dagens petroleumsbaserte drivstoff for tung transport, anleggsmaskiner, skip og luftfart. Det kan godt være at utviklingen på lang sikt går i en slik retning, gjerne via hydrogen, men man starter ikke den utviklingen med å bygge ut 60-70 TWh sterkt subsidiert vindkraft. Vi har nok med en politikerdrevet "Månelanding". Enig?

Lenke til kommentar

 

Trenden internasjonalt er akkurat den same som i Noreg. Resten av verda ligg berre fem år bak. I 2040 har mange land og territorium hatt forbod mot sal av eksosbilar lenge: https://en.wikipedia.org/wiki/Phase-out_of_fossil_fuel_vehicles

I tillegg kjem det stadig fleire restriksjonar på plast, so eg ser ikkje heilt korleis oljeindustrien skal kunne halde fram med å vekse veldig mykje lenger. Når vi får global overproduksjon av olje, er det berre den billigaste produksjonen som løner seg. I Nordsjøen er produksjonen relativt dyr.

Trur ikkje du skal bekjymre deg for oljeindustrien. Tusenvis av skip går med redusert fart pga høge oljepriser.

 

Går oljepriser ned vil desse sette opp farten, Husker godt då oljeprisen låg på 10 dollar PR fat. Då holdt vi det gående i Nordsjøen og kontainer skip gjekk med 25 til 30 knop.

LOL! Nei, raskare skip kjem ikkje til å påverke etterspurnaden etter olje vesentleg. Drivstoff og olje til skip og båtar står totalt for 5% av verdas oljeforbruk. I tillegg er skipsfarten i ferd med å effektivisere og skifte drivstoff. IMO har vedteke krav om utsleppsreduksjon på 50% innan 2050 (frå 2008-nivå) og Maersk skal eliminiere fossile drivstoff heilt til sine skip innan 2050. Dei har neppe tenkt å byrje på dette arbeidet i 2040. Ergo kjem sjølv oljeforbruket til skipsfart til å gå ned før 2040.

 

Slow steaming var forresten ein respons på overskapasitet og låge fraktrater, ikkje høg oljepris, sjølv om oljeprisen sjølvsagt er ein faktor.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

hva mener du er en forbrukstopp da?

Det forklarer litt seg selv. Kulde f.eks kan gi en forbrukstopp. Utfartsdager som påskeferien gir forbrukstopper. Da hjelper det lite med å si at man lader hjemme over natta. Det er ikke onsdagene i hverdagen man straffer nettet og er på kanten av hva den kan klare. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

LOL! Nei, raskare skip kjem ikkje til å påverke etterspurnaden etter olje vesentleg. Drivstoff og olje til skip og båtar står totalt for 5% av verdas oljeforbruk. I tillegg er skipsfarten i ferd med å effektivisere og skifte drivstoff. IMO har vedteke krav om utsleppsreduksjon på 50% innan 2050 (frå 2008-nivå) og Maersk skal eliminiere fossile drivstoff heilt til sine skip innan 2050. Dei har neppe tenkt å byrje på dette arbeidet i 2040. Ergo kjem sjølv oljeforbruket til skipsfart til å gå ned før 2040.

Slow steaming var forresten ein respons på overskapasitet og låge fraktrater, ikkje høg oljepris, sjølv om oljeprisen sjølvsagt er ein faktor.

Synker oljeprisen vil transport bli billigere. Det er da fare for at lavere priser på flyfrakt,skipsfrakt osv vil gjøre det enda billigere å frakte biler fra USA til Europa og varer fra Asia billigere. Å redusere utslipp 50% med samme antall forflyttede tonn er en stor utfordring.

 

Videre vil mange kraftstasjoner fyre opp om oljeprisen synker. Eg er redd for at dette blir den aller største utfordringen for å redusere globale utslipp. Tror det blir vanskelig å fase ut olje om den blir gratis. Tror det er enklere å forby produksjon og dermed gi høyere olje pris. Spørsmålet er hvilket land som har råd til å stenge kranene.

Lenke til kommentar

Dine beregninger er enkle og korrekte. Tilsvarende kan vi forvente en reduksjon 6,5 millioner tonn CO2-utslipp når vi har bare elbiler. Det er betydelig og utgjør ca 13% av Norges utslipp (som inkluderer olje og offshore).

 

At NVE ar angitt en elektrisk (oerson)bilpark medfører 60-70 TWh må du gå langt ut på landet med (eller i det minste dokumentere). NVE bruker slike tall for total transport, men da må alle busser, lastebiler, skip og fly konverteres til elektrisk fremdrift. Og enda er tallet alt for høyt!

 

Svar til KJ:

Når du sier at utslipp fra personbiler på 6,5 mill tonn CO2 (som er riktig), utgjør 13 % av våre CO2-utslipp, så vet du godt at det ikke er helt riktig. Våre CO2-utslipp er på 44 mill tonn (ikke 50 mill tonn som 6,5 utgjør 13 % av), resten (8 mill tonn CO2-ekvivalenter) er metan og andre potente klimagasser som bl.a. kommer fra industri, landbruk og skog. Så når våre myndigheter setter mål for klimagassreduksjoner bør de ta utgangspunkt i virkeligheten, siden redusert biltrafikk har liten påvirkning på utslipp av tarmgass fra kyr.

 

Stortingpolitiker Tom-Christer Nilsen (H), hadde et innlegg i BT sist søndag hvor disse tallene ble oppgitt. Han sa det ikke klart, men han mente nok som du sier, all trafikk, ikke bare personbiler slik jeg med vilje, og litt provoserende antyder. Men det gjenstår likevel for han å forklare hvordan 60-70 TWh med vindmøllekraft skal erstatte tilsvarende energimengde i dagens petroleumsbaserte drivstoff for tung transport, anleggsmaskiner, skip og luftfart. Det kan godt være at utviklingen på lang sikt går i en slik retning, gjerne via hydrogen, men man starter ikke den utviklingen med å bygge ut 60-70 TWh sterkt subsidiert vindkraft. Vi har nok med en politikerdrevet "Månelanding". Enig?

 

Vi må nok få til en månelanding til, med å fjerne all bruk av fossile brensler til transport, elektrisitet, oppvarming og industri! Vi er godt i gang med personelbiler og busser og lastebiler og ferjer følger snart (basert på batterier) og hydrogen til tung og langtransport (vesentlig skip og fly). Alt dette burde kunne innfases i Norge innen ca 2030 og da vil vi trenge en del mer elektrisitet som vi må få fra vindkraft og solceller. Vindkraft med priser for utbygging på 30 øre per kWh (parker i norske fjell) behøver ikke subsidier og solceller er vel snart på samme nivå (prisen fra Nord Pool ligger disse dager på 36 til 48 øre per kWh). Så vi kan vel være enig om at vindkraft i Norge ikke behøver subsidier (i motsetning til kull, olje, gass og atomkraft)? For å få nok strøm til alt dette (null CO2-utslipp i 2030) behøves ca 70 TWh ny kraft i Norge.

 

En ny studie fra Energy Watch Group og det finske universitetet LUT har utarbeidet en studie der hele verden er fri for CO2-utslipp i 2050. Se energywatchgroup.org/wp-content/uploads/EWG_LUT_100RE_All_Sectors_Global_Report_2019.pdf

 

De ser for seg at energibehovet er 125.000 TWh i 2015 og stigende til 150.300 TWh i 2050. Energi i 2015 omfatter alle former for energi som kull, olje, gass, atom, vindkraft, sol og hydro, bio etc. I 2050 vil en bare basere seg på sol og vind. De tenker seg syntetiske brensler basert på strøm, vann og CO2 trukket ut av lufta (ved hjelp av strøm). De syntetiske brenslene kan drive fly og skip og lagres for senere drift av elkraftverk som produserer strøm når ikke vind og sol produserer tilstrekkelig. De ser også for seg direkte bruk av hydrogen til disse anvendelsene (min foretrukne løsning). I tillegg ser de for seg storstilt lagring av termisk energi (for eksempel svært varmt vann til fjernvarme, lagret fra sommer til vinter).

 

 

De forventer en pris på flytende hydrogen på 64 øre per kWh i 2050, mot ca 50 øre per kWh for diesel og jetfuel i dag.

 

 

En konklusjon er også at prisen på energien vil være lavere i 2050 enn i dag. Jeg tror hele prosjektet deres er meget realistisk! Hva mener du?

Lenke til kommentar

Ja, for DC hurtigladere som støtter dette er jo veldig "billig" (ca 500 tusen for en 50 kW ladestasjon)

Dedikerte batteribanker i nettet er nok heller løsningen, àla Australia som hadde en løsning.

Hvorfor trenger man en 50kW ladestasjon for v2g?

 

Jeg ser ikke de store tekniske hindrene i å lage v2g løsninger. Zoe har allerede 22kW ombordlader og de aller fleste biler lager jo allerede 3-fas AC for å drive motoren med vesentlig høyere effekt enn som så. Ting ligger altså teknisk til rette for 2-veis effektflyt mellom bil og nett opp til 22kW per bil.

 

Jeg tror at det største hinderet er økonomisk, at med mindre fabrikantene kan bevise at batterislitasjen er cirka null hvis batteriet sykles i området 45-55% så vil bileiere være skeptiske til å stille batteriet til rådighet. Jeg er enig i at batteribanker i nettet kommer til å ta oppgavene med å levere effekt+energi tilbake til nettet. Også kommer selve bilene til å nøye seg med å justere ladefart etter tilgjengelig effekt.

Lenke til kommentar

Beklager m\tt negative inntrykk av rapport og artikkel

Skumleste rapporten fra NVE og kortutgaven.

Dette er ufokusert og minner om et politisk kompromiss med formål å tåkelegge problemstillingen og hvem som skal betale regningen og festen

Få fakta diskutert , nye begreper introdusert som " FastlandsNorge ", få konklusjoner og lite konkrete og velbegrunnede løsninger/ problemstillinger kondensert inn i Sammendrag..

Forbruk / Marked bør følge de tidligere grupper med Husholdninger, Industri basert på pris og takstregimer.

Videre bør Offshore opprettes som egen ny gruppe og Import/ import dekkes spesielt.

Elbiler privat er privat konsum og bør skattelegges tilsvarende, bidrar vesentlig til økningen i forbruk og følgelig reduksjon av mulig eksport...

Her har TU redaksjonen en jobb å gjøre som godt teknisk tidsskrift med høg kredibillitet. .

Rapporten Bør sendes i retur til NVE. Ompuss.

TUs dekning i inneværende artikkel får samme karakter.

Jeg beklager min skuffelse over TU i denne sammenhengen.

Vi har ingen Riksdekkende Aviser med relevant kompetanse og er helt avhengige av TU som en god formidler av tekniskk /Øko /samfunnsmessige problemstyillnger på en nøktern og upartisk måte.

Likeledes å slå ned på politisk og markerdsmessig skjønnmaling.

Summen av kardemummen er at strømforbrulet i Norge forventes stige, spesielt grunnet El biler og OFF shore..

Prisene stiger grunnet kobling til EU og skatteregime for kullkraft, hva det måtte ha med vannkraftproduksjon å gjøre , teknisk sett..

Teknisk sett har dette ikke noe med Norsk rene vannkrafft å gjøre, men er brukt som et dårlig skjult skalkeskjul for en betydelig behov for nett utbygging grunnet vindkraft på land og en skjult måte å lime kostnadene på husholdningene som tross alt kun står for 40TWH av et totalkforbruk på 145-156 twh.

Håper Forbrukerrådet er seg sin oppgave bevisst. og skaffer seg relevant kompetanse for deltagelse i samfunnsdebatten. ( Ref dagens seir i Lagmannsretten over DNB for overfakturering)...

Lenke til kommentar

Hvorfor trenger man en 50kW ladestasjon for v2g?

 

Jeg ser ikke de store tekniske hindrene i å lage v2g løsninger. Zoe har allerede 22kW ombordlader og de aller fleste biler lager jo allerede 3-fas AC for å drive motoren med vesentlig høyere effekt enn som så. Ting ligger altså teknisk til rette for 2-veis effektflyt mellom bil og nett opp til 22kW per bil.

 

Jeg tror at det største hinderet er økonomisk, at med mindre fabrikantene kan bevise at batterislitasjen er cirka null hvis batteriet sykles i området 45-55% så vil bileiere være skeptiske til å stille batteriet til rådighet. Jeg er enig i at batteribanker i nettet kommer til å ta oppgavene med å levere effekt+energi tilbake til nettet. Også kommer selve bilene til å nøye seg med å justere ladefart etter tilgjengelig effekt.

det er jo veldig rart at man ikke kan bruke frekvensomformeren til motoren som er dimensjonert for flere hundre kW til å lade bilen fra AC litt radigere enn 7.5 kW
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...