FORSKNING: Ny metode for å lagre sol og vind

[Redaksjonen.]

FORSKNING: Ny metode for å lagre sol og vind

[Simen1]

En ting er energitettheten i selve legeringen, men når det skal pakkes inn i grafitt-digler som igjen pakkes inn i sand som igjen pakkes inn på et vis i en eller annen beholder, hva blir da den resulterende energitettheten? Er det verd innsatsen og prisen kontra å bruke mer volum på samme energimengde? Går vi ennå lengre ned, til under ca 120 grader så begynner det også å åpne seg muligheter for å doble den inngående energien via varmepumper, og under ca 80 grader kan man tredoble energien.

 

Det er sikkert en skaleringsfaktor her også, men hva er disse myntet på? Størrelsen må jo stå i stil til den tiltenkte bruken.

 

Er varmen tenkt brukt til høytemperatur industrielle prosesser, matlaging, oppvarming av bygg eller snøsmelting?

Endret 8. mai 2019 av Simen1

[aanundo]

Ikke mye konkret informasjon i denne artikkelen, men en sitter igjen med flere spørsmål.

Pris er et nøkkelspørsmål, så hvordan er prisutsiktene for å lagre 1 TWh i en uke?

Et pumpekraftverk vill gjort denne jobben billig i Norge, og et pumpekraftverk på rett sted ville fått mer energi ut enn vi puttet inn.

Det mest naturlige å sammenligne med er elektrolyse, og lagring av hydrogen.

Så hvordan er utsiktene i konkurranse med dette alternativet?

Lagring ved å varme opp vann ville også være en naturlig sammenligning.

[G]

 

 

Du får igjen energi både fra lyset fra det smeltede materialet og fra varmen som avgis, altså både fotoner og elektroner.

 

Noen som kan forklare sistnevnte prosess?

[JM1ORBHF]

Historien gjentar seg?

Normenn finner opp noe genialt, svensker lager et produkt, amerikanerene lager et gigantisk firma. Normenn får ingenting igjen.

[toratb]

Lagring av energi i Norge er da ingen rubiks kube; pumpekrafrverk

[Simen1]

Lagring av energi i Norge er da ingen rubiks kube; pumpekrafrverk

Illustrerende eksempel: Hvorfor pumpe 10 MW opp samtidig som man produserer 100 MW? Det er jo mye enklere og bedre virkningsgrad å bare strupe produksjonen fra 100 til 90 MW.

 

Så vidt jeg vet har aldri Norge hatt lavere effektforbruk enn kapasiteten på import/eksport-kablene. Med andre ord har alltid struping av produksjon vært nok for å kunne øke importen.

 

Pumpekraftverk har sin nytte i en ganske annerledes sammenheng: Knytte nedlagsfelt sammen.

Endret 9. mai 2019 av Simen1

[Mikkel_E_S]

Lagring av energi i Norge er da ingen rubiks kube; pumpekrafrverk

 

Det er vel det de skriver her også da, at Norge kan regulere vannkraften. Men det er det mange andre land som ikke kan.

[Proton1]

Dette var en lite opplysende artikkel. Siden mye tyder på at fremtidens energibærere vil være batterier og hydrogen, er det vanskelig å skjønne nytteverdien av en glødende Si-masse. Alle stoffer som varmes opp, vil avgi samme varmengde når de kjøles ned, i så måte er ikke Si spesiell. Å hevde at et stoff er mindre effektivt om det bare kan varmes opp til 600 grader heller enn 1400, er jo litt tøvet. Om lite volum er det eneste kriterium, så er det høy temperatur og faseoverganger viktig, men det er vanskelig å skjønne at det i den virkelige verden overskygger andre hensyn som pris, sikkerhet, kompleksitet, behov for utvikling etc. Det viktigste spørsmålet blir likevel: Hva skal energien i en glødende SI-masse brukes til?

[trikola]

Det viktigste spørsmålet blir likevel: Hva skal energien i en glødende SI-masse brukes til?

 

Kanskje drive en varmekraftmaskin med 20-30 % virkningsgrad 

[Nautica]

Pumpekraftverk har sin nytte i en ganske annerledes sammenheng: Knytte nedlagsfelt sammen.

Hva med periodevis overskuddstrøm som vi vil få etterhvert som vindturbinene popper opp som sopphatter.

[Simen1]

Joda, jeg ser ikke bort i fra at det kan skje i framtida.

[Lodium]

Hvorfor gjøre lagringen så vanskelig?

Her er en enkel metode :

De fleste Norske hus er av en viss høyde

Så man kan lagre energi ved å løfte ett lodd opp i takhøyde ved hjelp av sol eller vind og tau eller kjetting.

Når det da ikke blåser eller er sol så kan tyngdekraft drive en genrator koblet til en motor. Vips så får du energi ved at loddet sakte men sikert beveger seg mot bakken.

[Hårek]

Pumpekraftverk har sin nytte i en ganske annerledes sammenheng: Knytte nedlagsfelt sammen.

Det er ett bruksområde. Et annet er effektkjøring - pumpe når kraftprisen er lav, produsere når prisen er høy.

Eksempel på kortids lagring er Electric Mountain i Wales.

[Simen1]

Ja, det er mulig, men ikke hensiktsmessig i Norge nå. Kanskje en gang i framtida hvis vi bygger ut veldig mye vindkraft.

[uname -i]

Hvorfor gjøre lagringen så vanskelig?

Her er en enkel metode :

De fleste Norske hus er av en viss høyde

Så man kan lagre energi ved å løfte ett lodd opp i takhøyde ved hjelp av sol eller vind og tau eller kjetting.

Når det da ikke blåser eller er sol så kan tyngdekraft drive en genrator koblet til en motor. Vips så får du energi ved at loddet sakte men sikert beveger seg mot bakken.

 

Har du regnet på hvor tungt og dyrt det blir å for eksempel lagre 1 kWh på denne måten?

[Lodium]

 

Hvorfor gjøre lagringen så vanskelig?

Her er en enkel metode :

De fleste Norske hus er av en viss høyde

Så man kan lagre energi ved å løfte ett lodd opp i takhøyde ved hjelp av sol eller vind og tau eller kjetting.

Når det da ikke blåser eller er sol så kan tyngdekraft drive en genrator koblet til en motor. Vips så får du energi ved at loddet sakte men sikert beveger seg mot bakken.

 

Har du regnet på hvor tungt og dyrt det blir å for eksempel lagre 1 kWh på denne måten?

Dyrt? Loddet kan være av stein, man kan også benytte seg av flere lodd. 2 på hver kortside av ett hus på det høyeste punktet. Nå er jeg ikke sikker på hvor mye kraft dette lagrer men det er i hverfall billigere enn å ha en brannsikker beholder stående i kjelleren hvor du av og til må bruke energi på å varme opp silisium til 1400 grader. Lodd og generator motor er en engangsinvistering. Oppvarming av silisium er ikke det. Alternativt så kan man også legge til noen batterier for ekstra lagring av energi hvis ikke fire lodd holder. Og det trenger heller ikke være så tungt. Jordas tyngdekraft gjør jo det meste av jobbben når loddene beveger seg mot bakken.

[Simen1]

<..> Nå er jeg ikke sikker på hvor mye kraft dette lagrer men <..> Og det trenger heller ikke være så tungt. <..>

Da bør du regne på det. Sett opp to ting med samme energikapasitet og ta noen vurderinger på hva det vil koste. Jeg tror du vil bli overrasket over vekt/løftehøyde som kreves for å erstatte en varmebeholder. Ta f.eks et døgnbehov på 50 kWh som utgangspunkt for nødvendig lagringskapasitet.

[Nautica]

Lodd og generator motor er en engangsinvistering.

Er det det ? jeg har erfart at ting som beveger seg blir utslitt etter en periode.

[Lodium]

 

Lodd og generator motor er en engangsinvistering.

Er det det ? jeg har erfart at ting som beveger seg blir utslitt etter en periode.

Vel, En bilmotor kan vare rundt 30-40 år hvis en er flink å vedlikeholde den.

Skulle tro det samme gjelder for genratormotorer.

Mer en nok for den personen som kjøper den. Svert få lever til de er 100 år uansett

og noe slikt er jo ikke det første man kjøper

Hvis vi snakker om flere genrasjoner så har du nok rett. Da må man nok bytte motoren med tid og stunder.