Nå er prisen på Mercedes-elbilen klar

[sverreb]

Du påstod lette biler hadde en ubetydlig vegslitasje i forhold til tungtransport, så eg tengte det var greit å vise til at Du muligens ikke kjøpte mer en 5 000 kg i året (1/4 lass på en US klasse 8 bil)

Resten er for å bygge og vedlikeholde veg, trafoer og det må jo anføres personbilvekten som er noen lunde linær med vegslitasje.

 

Joda, en ringmur veg noen kilo, men å få næringen til å bruke 6 aksler på en 36 tons bil burde gå greit.

Da forstår jeg hva du spør om. Antagelsen din om et lineært forhold mellom vekt og slitasje er imidlertid ikke noen god modell. Fra hva jeg kan finne er denne sammenhengen nærere fjerdepotens. Så en dobling av akselvekt gir 16 ganger så høy slitasje. Se f.eks: http://www.nvfnorden.org/lisalib/getfile.aspx?itemid=601

 

Når så veier er lagd for å tåle tunge kjøretøy blir det raskt slik at de lette kjøretøyene i forhold gjør så lite at erosjon p.g.a. vær og vind gjerne er mer vesentlig. Noen hundre kilo fra eller till på en personbil blir dermed helt ubetydelig.

 

Hadde man delt lasten i de tunge kjøretøyene opp i mange små ville veislitasjen m.a.o. blitt langt mindre. (Vi ville også fått enormt med trafikk og kø, så noen praktisk løsning er det jo ikke)

Endret 7. mai 2019 av sverreb

[3FKY9EYR]

 

Når ble S og 3 en SUV? Ikke alle som liker å sitte 50 cm over veien. Denne bilen konkurrerer med Tesla X og Audi eTron.

Nei, er en klasse eller to ned fra Model X og e-tron.

 

Nærmeste konkurrent til EQC i dag blir vel i-Pace. I fremtiden kommer Tesla Model Y og BMW iX3, som også blir ganske direkte konkurrenter.

iPace er lav og kan neppe kalles en SUV. Model X med manglende takboks er SUV-minus, men er SUV på andre områder. Tesla Y er mer Crossover.

[Espen Hugaas Andersen]

iPace er lav og kan neppe kalles en SUV.

Crossover og SUV brukes en del om hverandre. Om man skal være purister er det kun biler bygget på lastebilramme som er SUV - da selges det nesten bare crossover, inkludert EQC, i-Pace, e-tron og Model X.

 

i-Pace er litt mindre enn EQC utvendig, men den har til gjengjeld mer plass innvendig. Dette er mulig ved å skyve hjulene ut i hjørnene av bilen, slik at man får størst mulig kupee. EQC er bygget på en fossil plattform, noe som resulterer i en del kompromisser.

 

Model X med manglende takboks er SUV-minus, men er SUV på andre områder.

Den mangler mulighet for takboks, ja, men det er på ingen måte definerende for SUV begrepet. Skal man ha størst mulig elektrisk SUV så er det Model X som gjelder.

 

Vi får se om f.eks Rivian kan endre på det, om noen år.

Tesla Y er mer Crossover.

Model Y er større enn i-Pace og EQC, både utvendig og innvendig. Den er nok i nærheten av e-tron. Endret 7. mai 2019 av Espen Hugaas Andersen

[PanserJohan]

Synes denne så ganske strøken ut på innsiden, kanskje litt intetsigende på utsiden? Kunne lett forveksles med E-tron? Litt samme designuttrykk. Det blir en smakssak. Selv har jeg kjøpt meg i-Pace, og er fornøyd med det valget. Synes utseende var tøffere, plassen er god nok, og interiøret er fenomenalt. Satt lenge og telte på knappene ift TMX med 75kw, men syntes (helt subjektivt, så slapp av) at Jaggen var penere/tøffere så jeg kjøpte den.

[uname -i]

Model Y er større enn i-Pace og EQC, både utvendig og innvendig. Den er nok i nærheten av e-tron.

Hvor gode er terrengegenskapene disse bilene i mellom? Det teller en del i SUV-kategorien.

[Espen Hugaas Andersen]

Hvor gode er terrengegenskapene disse bilene i mellom? Det teller en del i SUV-kategorien.

i-Pace er nok den beste. Den har spesifisert vadedybde og litt slikt. De andre er vel noenlunde likeverdig. De er ment å kjøres på vei.

[3FKY9EYR]

 

Model Y er større enn i-Pace og EQC, både utvendig og innvendig. Den er nok i nærheten av e-tron.

Hvor gode er terrengegenskapene disse bilene i mellom? Det teller en del i SUV-kategorien.

Minner om at SUV står for Sports Utility Vehicle, altså nyttekjøretøy for sportsutstyr. Selv Tesla X stryker her mht. skiboks.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Da forstår jeg hva du spør om. Antagelsen din om et lineært forhold mellom vekt og slitasje er imidlertid ikke noen god modell. Fra hva jeg kan finne er denne sammenhengen nærere fjerdepotens. Så en dobling av akselvekt gir 16 ganger så høy slitasje. Se f.eks: http://www.nvfnorden.org/lisalib/getfile.aspx?itemid=601Når så veier er lagd for å tåle tunge kjøretøy blir det raskt slik at de lette kjøretøyene i forhold gjør så lite at erosjon p.g.a. vær og vind gjerne er mer vesentlig. Noen hundre kilo fra eller till på en personbil blir dermed helt ubetydelig.Hadde man delt lasten i de tunge kjøretøyene opp i mange små ville veislitasjen m.a.o. blitt langt mindre. (Vi ville også fått enormt med trafikk og kø, så noen praktisk løsning er det jo ikke)

Du må skille mellom slitasje i overflaten (støv og dritt som blir produsert) og skader dypere i vegens fundament/bærelag.

Joda, fra 6 til 12 tonn aksellast stemme det vel slik ca med 16 ganger så mykje skader I bærelaget, men regnestykket er ikke relevant ute for dette spekter.

 

Å argumentere for at vekt ikkje påvirker slitasje i øvre lag er som å si at å vektlegge pussemaskinen ikke gjør noen forskjell på slipehastigheten. Og som ved et press en god del høgre blir selve strukturen i sandpapiret øydelagt.

 

Seier vi 20 tonn nyttelast ved 6 tonn aksellast og 56 tonn nyttelast ved 12 tonn aksellast får vi følgende:

56/20 = > 2,8 ganger nytte ved å øydelegge bærelaget 16 ganger så mykje.

Litt utenfor formlens rekkevidde og en noe tungt lastet bil.

 

Men som eg viser til, kjøper Du mer en 5 000 kg i året, 1/4 lass eller runt 200 km med en fraktebil á 6 tonn aksellast.

Vel, er bare en piss I havet å argumentere her når Vegdirektoratet uansett ikke gjør jobben sin.

[sverreb]

Du må skille mellom slitasje i overflaten (støv og dritt som blir produsert) og skader dypere i vegens fundament/bærelag.

Leste du linken jeg ga deg?

 

Ett utdrag:

 

It must be understood that the fourth power law includes all distress modes. The most important at the AASHO road test were rutting (caused by subgrade deformation) and roughness (unevenness) of the road. Cracking had a minor effect and deformation of bituminous mixtures was not important.

(Min uthev)

 

Jeg ser ingen videre grunn til å tro at din sandpapiranalogi innebærer noen spesiell innsikt utover det som later til å være etablert forståelse av hva som innebærer slitasje på en vei*, men kom gjerne med forskning som underbygger din hypotese.

 

Å argumentere for at vekt ikkje påvirker slitasje i øvre lag

Tvert i mot er argumentet at vekt har en svært stor betydning. Så stor at den er totalt dominert av de tunge kjøretøyene. Lette kjøretøy på bare en håndfull tonn er uten betydning i forhold. En SUV på 2.5 tonn har kanske teoretisk sett 20x så stor slitasje som en lett sportsbil på rundt ett tonn, men en enkelt tungbil har mange tusen ganger så stor effekt som det igjen så det er uten betydning i forhold. En vei bygd for å kunne overleve mer enn et par passeringer med tungbiler vil få så lite slitasje fra personbiler at vær og vind gjerne sliter mer.

 

Seier vi 20 tonn nyttelast ved 6 tonn aksellast og 56 tonn nyttelast ved 12 tonn aksellast får vi følgende:

56/20 = > 2,8 ganger nytte ved å øydelegge bærelaget 16 ganger så mykje.

Personbiler har ikke 6 tonn aksellast, de ligger på 0.5-1.3 tonn sånn ca. Da er slitasjen fra 12 tonn aksellast over 4000 ganger høyere.

 

Her er noen fler relevante sitat:

 

"Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Bare tungtransport bryter ned"

--Arild Ragnøy, Statens vegvesen.

 

"Alle analyser jeg har sett viser at all slitasje kommer av de tunge bilene, null fra privatbiler"

--Harald Tune Larsen, Transportøkonomisk institutt (TØI).

 

Kilde: https://www.aftenposten.no/norge/i/nxE5/Bare-de-tunge-kjoretoyene-odelegger-norske-veier

 

*) Bruk av piggdekk har imidlertid betydning for topplaget også for lette biler, men det er alt hensyntatt.

Endret 7. mai 2019 av sverreb

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Leste du linken jeg ga deg?Ett utdrag: (Min uthev)Jeg ser ingen videre grunn til å tro at din sandpapiranalogi innebærer noen spesiell innsikt utover det som later til å være etablert forståelse av hva som innebærer slitasje på en vei*, men kom gjerne med forskning som underbygger din hypotese. Tvert i mot er argumentet at vekt har en svært stor betydning. Så stor at den er totalt dominert av de tunge kjøretøyene. Lette kjøretøy på bare en håndfull tonn er uten betydning i forhold. En SUV på 2.5 tonn har kanske teoretisk sett 20x så stor slitasje som en lett sportsbil på rundt ett tonn, men en enkelt tungbil har mange tusen ganger så stor effekt som det igjen så det er uten betydning i forhold. En vei bygd for å kunne overleve mer enn et par passeringer med tungbiler vil få så lite slitasje fra personbiler at vær og vind gjerne sliter mer.Personbiler har ikke 6 tonn aksellast, de ligger på 0.5-1.3 tonn sånn ca. Da er slitasjen fra 12 tonn aksellast over 4000 ganger høyere.Her er noen fler relevante sitat:"Det spiller ingen rolle hvor mange personbiler som kjører på veiene. Bare tungtransport bryter ned"--Arild Ragnøy, Statens vegvesen."Alle analyser jeg har sett viser at all slitasje kommer av de tunge bilene, null fra privatbiler"--Harald Tune Larsen, Transportøkonomisk institutt (TØI).Kilde: https://www.aftenposten.no/norge/i/nxE5/Bare-de-tunge-kjoretoyene-odelegger-norske-veier*) Bruk av piggdekk har imidlertid betydning for topplaget også for lette biler, men det er alt hensyntatt.

Les grundigere det De selv refererer til:

 

“Mange vil svare som landets nye samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen (Frp), da vi på hans første dag som statsråd ba ham spontant fordele skyld for veislitasje, mellom personbiler og tungtransport.

 

— Jeg har trodd at ett vogntog tilsvarer ca. 50 personbiler, sa Solvik-Olsen.

 

Bare de tunge

Han er i nærheten, om man kun ser på piggdekkslitasje, på veienes aller øverste lag. Men når det kommer til fysisk ødeleggelse, nedbryting av veiene, ned gjennom lagene, er svaret et annet:”

 

Semantikken om “0-utslips” bilen “100% effektivitet” o.l. lar eg ligge, selv om her finst “venner” av det også i TU for De trengende. 3´de hånds sitat og inkognitoer blir for tøvete å forholde seg til.

Endret 12. mai 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV