Nå blir det plikt for borettslag til å montere ladeplasser for elbil

[Simen1]

En rekkevidde på 1000 km vil vel for de fleste holde et par uker.

Gjennomsnittlig kjørelengde for norske personbiler er ca 12 000 km per år. Det er 12 måneder i året. 12000/12 = 1000 km. Det holder altså i teorien en måned for gjennomsnittet.

 

En annen ting er at hva skal du med det? Sover du 5 minutter hver natt? - Neivel, så hvorfor i alle dager vil du lade 1000 km på 5 minutter om natta? Det kommer neppe til å bli aktuelt noen sinne med hundrevis av kW ladeeffekt på en enkelt hjemmelader. Kabeldimmensjonene er og vil forbli avhengig av antall elbiler.

 

Dimmensjonerer man et større anlegg til borettslag så bør man regne slik:

Effektbehov i kW = Antall biler som skal lades i løpet av natta * gjennomsnittlig årlig kjørelengde i km / 365 * gjennomsnittlig forbruk i kWh per km / antall timer nattelading. F.eks

30 biler * 12000 km/år / 365 * 0,2 kWh/km / 10 timer nattelading = ca 20 kW. Da tar vi høyde for at alle lader samtidig, ingen på dagtid, ingen lading på hurtigladere, selv ikke i ferien. Med andre ord kan én stk 32A-kurs 400V 3-fase forsyne 30 elbiler. I praksis må slike anlegg lastdeles. Hovedfordelinger i blokker med 30 boenheter har som regel mer enn nok kapasitet til å kunne utvide med én 32A 3-fase 400V kurs.

 

Ettersom bilene blir mer effektive vil nok energibehovet synke litt. 0,2 kWh/km er nok å ta godt i hvis dette dimmensjoneres for det antall elbiler man ser for seg kanskje om ti år.

Endret 6. mai 2019 av Simen1

[hekomo]

Da synes jeg virkelig borettslagene, slik du altså ser disse for deg, også bør ta på seg å sørge bedre for beboere uten bil. F.eks pensjonistenes drosjeturer til dagsentre/sykehus og studentenes kollektivbiletter. Kanskje fast sjåførtjeneste passer inn i budsjettet ?

 

Eller evt spandere bil på de som ikke har råd til slik selv, slik at de bedre kan nytte parkeringsplassen de må betale for i husleien ?

Nei, og dette har du fått svar på alt. Parkeringsplassen er en del av borettslagets eller sameiets eiendom. De har ansvaret for dette. De har ikke ansvaret for transport av beboerne.

 

Ja, faktisk. Det handler om at laget eier byggningsmassen og dermed har drifts- og vedlikholdsansvar for denne.

Tekniske installasjoner til energi/oppvarming, brannvarsling/slukking, heis, ventilasjon, vann/avløp etc. er naturlig del av bygningsmassens drift. På lik linje med renovasjon, gressklipping, snømåking etc. Jo mer komplekse installasjoner en har jo større blir gjerne kostnaden.

Her motsier du deg selv. Først sier du at det bare skal handle om et fast sted å bo, og så sier du at det skal handle om mye mer også.

 

P-plasser/garasjedrift er utmerket å skille ut slik at kostnaden for drift av slike faller på de som faktisk benytter dem.

Slik er det altså ikke. Parkeringsplasser er en del av mange sameier og borettslag, og jeg tviler på at de kommer til å kvitte seg med disse bare fordi en fyr på internett har fått en fiks (og lite gjennomtenkt) ide.

[hekomo]

Jeg sykler til jobb og synes det er bittelittegrann urimelig å betale mer i husleie slik at den bælfeite, udugelige naboen min skal kunne frakte seg og matpakka si i en 2 tonns elbil til jobb.

Og de som bor i 1. etasje eller velger å ikke bruke heisen skal slippe å betale heis til alle de andre.

 

Og de som ikke bruker bakgården skal slippe å delta på dugnad og betale vedlikehold av denne.

 

Og man betaler kun for oppussing av akkurat den delen av fasaden som er for egen leilighet. Hvis det vedtas at hele fasaden må pusses opp så må hver enkelt beboer velge om de vil betale for vedlikehold av den delen av fasaden som dekker akkurat deres leilighet, slik at man kan velge å ikke gjøre det og dermed spare penger.

 

Og så videre.

 

Du er så smart!

[hekomo]

Tja, man slipper jo å betale en lader til 20 000 og evt oppgradere strømkurs.  De fleste kjører vel heller ikke avgårde ens ærend for å kjøpe bensin, man tar det jo på vei til/fra jobb/hytte.  En rekkevidde på 1000 km vil vel for de fleste holde et par uker.   Miljømessig er det langt mer logisk å kunne lade på noen relativt sett få punkt enn hva ladepunkt på absolutt alle boliger/p-plasser vil koste i form av søppel (utdaterte ladere som må byttes over tid, kasting av gamle kabler med for lite tverrsnitt, osv).

Nå vil flere og flere sameier og borettslag uansett oppgradere anleggene sine, og bekvemmeligheten med å bare plugge i bilen når man kommer hjem fra jobb vil gjøre at forslaget ditt ikke vil få gjennomslag. Folk vil ønske å lade hjemme.

 

Kostnaden ved å sette opp lader står også opp mot det at det vil være dyrere å lade hos kommersielle aktører. Så du kan ikke bare trekke frem at en lader koster 20.000 uten å tenke på at å ikke lade hjemme vil bli mye dyrere.

[Rune_says]

Ifølge spesifikasjoner for mode 3 er 6 A laveste mulige ladestrøm. En bil kan ikke lades med mindre enn ca 1,4 kW. Ved 14 kW (ikke kWH) tilgjengelig for 14 biler vil styringen av anlegget lade bilene sekvensielt.

OK, takk for korreksjon.  Da betyr det at ca 10 biler som lades samtidig er mer realistisk maks antall med lastbalansering på en strømkurs med 63A.   M.a.o. vil behovet for flere strømkurser/høyere A per strømkurs komme ganske raskt om infrastrukturen i utgangspunktet er lavt dimensjonert.

Endret 6. mai 2019 av Rune_says

[Espen Hugaas Andersen]

OK, takk for korreksjon.  Da betyr det at ca 10 biler som lades samtidig er mer realistisk maks antall med lastbalansering på en strømkurs med 63A.   M.a.o. vil behovet for flere strømkurser/høyere A per strømkurs komme ganske raskt om infrastrukturen i utgangspunktet er lavt dimensjonert.

Du kan ha mer enn 10 biler, de vil bare lades sekvensielt. 63A 230V enfase gir 14,5 kW. Når en bil som kjøres 13.000 km/år i snitt trenger rundt 10 kWh per døgn, så er en slik kurs nok til ca 17 biler, om man antar 12 timers effektiv lading per døgn.

[rm84]

Slutt å tull, dette har du ikke tenkt gjennom. Hver av elbileierne setter sin bil til lading om kvelden og kommer til ferdig ladet bil om morgenen. Det er sånn det må fungere. Så tar det tekniske anlegget seg av fordeling av effekt, ID, kWh-måling og fakturering osv. uten at folk trenger å tenke på det tekniske. Er man nysgjerrig kan man selvsagt logge seg inn og sin egen bils status.

Det er helt sikkert, at det er billigere å sette opp et par hurtigladepunkter enn hundrevis av lastbalanserende ladere til enhver parkeringsplass hvis bare 1/100 har elbil. Ikke tar det noe mer effekt heller. Dette vil være et regnestykke som endrer seg når andelen med elbiler blir høyere, og på sikt er sikkert det du tror helt riktig. Men det er en stor sjanse for at vi slutter å ha biler før vi er der. Bilene svirrer rundt av seg selv og tar med passasjerer ved behov, og lader på sentrale plasser ved behov. Frk. Hansen er desverre blitt alvorlig syk og fratatt førerkortet uansett, men hun setter pris på den nye ordningen.

[Theo343]

P-plasser/garasjedrift er utmerket å skille ut slik at kostnaden for drift av slike faller på de som faktisk benytter dem.

 

Er det slik at man da også kun skal betale for snømåking i de antall meter man selv benytter til og fra garasjen og at de som går noen meter lenger betaler mer? Han som har dobbelt så langt å gå bør jo da betale en del mer sant?

 

Det er jo bare rett og rimelig at jeg ikke skal betale for snømåking lenger enn det jeg går - i følge din logikk.

Nå bor ikke jeg i et borettslag, sameie ol. men det slår meg at mange som bor i disse burde kjøpt en villa/enebolig.

 

En annen ting er at en ladeplass tilhørende din leilighet også har verdiøkende betydning ved evt. salg. Jeg ville i dag aldri kjøpt en leilighet uten et godt ladeopplegg på parkeringsplass. Noe som da utelukker stadig fler fra en evt. budrunde.

Endret 6. mai 2019 av Theo343

[uname -i]

Og de som bor i 1. etasje eller velger å ikke bruke heisen skal slippe å betale heis til alle de andre.

Jeg har valgt å ha bil og synes ikke de uten bil i sameiet skal være med å spleise på min parkeringsplass. Viser hvor galt av sted man har kommet når denne typen holdninger brer om seg.

[Theo343]

Jeg har valgt å ha bil og synes ikke de uten bil i sameiet skal være med å spleise på min parkeringsplass. Viser hvor galt av sted man har kommet når denne typen holdninger brer om seg.

Betyr det at jeg ikke skal behøve å bidra til å betale for heis og vedlikehold av denne siden jeg ikke er dårlig til beins, eller rampe for barnevogner og rullestoler? Ikke ser jeg dårlig heller så jeg trenger ikke så mye lys over alt i fellesarealer.

 

Jeg tenker at når man bosetter seg i et borettslag/sameie så er det fordi man forstår at det er et spleiselag som skal legge til rette for alle beboerne.

Endret 6. mai 2019 av Theo343

[uname -i]

Betyr det at jeg ikke skal behøve å bidra til å betale for heis og vedlikehold av denne siden jeg ikke er dårlig til beins, eller rampe for barnevogner og rullestoler? Ikke ser jeg dårlig heller så jeg trenger ikke så mye lys over alt i fellesarealer.

 

Jeg tenker at når man bosetter seg i et borettslag/sameie så er det fordi man forstår at det er et spleiselag som skal legge til rette for alle beboerne.

Så du mener at de som ikke har bil skal betale for at sameiet finansierer dine private parkeringsplasser til 500k per stykk?

[uname -i]

Er det slik at man da også kun skal betale for snømåking i de antall meter man selv benytter til og fra garasjen og at de som går noen meter lenger betaler mer? Han som har dobbelt så langt å gå bør jo da betale en del mer sant?

Ser ut til at du er veldig fornøyd med denne sammenlikningen så tar utgangspunkt i den. Hvis jeg krevde min egen private vei som bare jeg kunne benytte så ville det vært rimelig å betale for den selv inkludert snømåking. Samme som at det er rimelig at jeg betaler for min helt egne private parkeringsplass.

[sverreb]

Gjennomsnittlig kjørelengde for norske personbiler er ca 12 000 km per år. Det er 12 måneder i året. 12000/12 = 1000 km. Det holder altså i teorien en måned for gjennomsnittet.

Dette er feil bruk av gjennomsnitt. Dimensjonerende rekkevidde er ikke gjennomsnittlig kjørelengde men maksimal kjørelengde. I.e. hva er den lengste reisen du ønsker å foreta (uten lading).

 

Hadde gjennomsnittet vært dimensjonerende hadde de fleste ikke hatt behov for mer enn 20-30km rekkevidde, noe man åpenbart ser blir feil.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Nei, og dette har du fått svar på alt. Parkeringsplassen er en del av borettslagets eller sameiets eiendom. De har ansvaret for dette. De har ikke ansvaret for transport av beboerne.

...

Slik er det altså ikke. Parkeringsplasser er en del av mange sameier og borettslag, og jeg tviler på at de kommer til å kvitte seg med disse bare fordi en fyr på internett har fått en fiks (og lite gjennomtenkt) ide.

Jeg foreslår du påtar deg styreverv i noen borettslag/sameier før du uttaler deg ytterligere.

 

Her motsier du deg selv. Først sier du at det bare skal handle om et fast sted å bo, og så sier du at det skal handle om mye mer også.

Alt handler om ansvaret for bygningsmassen (boligene). Urskog rundt bygget vil påvirke vedlikeholdskost, det samme gjelder dårlig ventilasjon (soppvekst), etc.

 

Dessuten kan flertallet i generalforsamling/sameiemøte vedta ønskede installasjoner- som heis med kino, idrettsanlegg i kjelleren, tehus i hagen, parseller på plenen - eller whatnot. Andelseiere har da ved avstemming godkjent påslag på husleie for dekke kostnadene ved installasjonen(e).

 

Men en bør altså, i den grad det er praktisk mulig ved slike tilleggs installasjoner, legge kostnad på faktiske brukere. Mht parkering er dette som regel mulig. Det blir ryddigere økonomisk om det styres av et eget lag (festkomite,miljøgruppe,garasjelag,parkeringslag etc).

 

Er det slik at man da også kun skal betale for snømåking i de antall meter man selv benytter til og fra garasjen og at de som går noen meter lenger betaler mer? Han som har dobbelt så langt å gå bør jo da betale en del mer sant?

 

Det er jo bare rett og rimelig at jeg ikke skal betale for snømåking lenger enn det jeg går - i følge din logikk.

Nå bor ikke jeg i et borettslag, sameie ol. men det slår meg at mange som bor i disse burde kjøpt en villa/enebolig.

 

Måking/gressklipping settes som regel til et minimum.

 

Både måkekart og klippekart bør godkjennes av generalforsamling/sameiemøte. Jo større områder en skal dekke jo høyere blir husleien.

 

Styret (borettslaget) har ansvar for bygningsmassen. Så måking må utføres slik at ikke snøen skader bygninger, f.eks fra tak. Hvor store områder snø ellers fjernes fra avgøres altså av generalforsamling / sameiemøte.

 

Og om noen har særinterresser, f.eks. måking til skøytebane- bør dette finansieres av faktiske brukere gjennom et lag. Dersom da ikke  flertallet i generalforsamling/sameiemøte vedtar måking av området.

 

 

En annen ting er at en ladeplass tilhørende din leilighet også har verdiøkende betydning ved evt. salg. Jeg ville i dag aldri kjøpt en leilighet uten et godt ladeopplegg på parkeringsplass. Noe som da utelukker stadig fler fra en evt. budrunde.

For borettslaget, altså eier av bygningsmassen, er borettsverdien totalt uvesentlig. Eiendommen skal aldri selges og borettslaget får aldri inntekter ved salg/kjøp av borett. (Som andelseier i et borettslag eier du ikke leiligheten, men kun retten til å bo i den.)

Endret 6. mai 2019 av Slettet-Pqy3rC

[hekomo]

Det er helt sikkert, at det er billigere å sette opp et par hurtigladepunkter enn hundrevis av lastbalanserende ladere til enhver parkeringsplass hvis bare 1/100 har elbil. Ikke tar det noe mer effekt heller. Dette vil være et regnestykke som endrer seg når andelen med elbiler blir høyere, og på sikt er sikkert det du tror helt riktig. Men det er en stor sjanse for at vi slutter å ha biler før vi er der. Bilene svirrer rundt av seg selv og tar med passasjerer ved behov, og lader på sentrale plasser ved behov. Frk. Hansen er desverre blitt alvorlig syk og fratatt førerkortet uansett, men hun setter pris på den nye ordningen.

Man trenger ikke å montere ladestasjon på de parkeringsplassene der det ikke er behov for lading i dag. Ladestasjoner kan monteres i ettertid, etter hvert som behoved melder seg.

 

Nei, hurtigladepunkter blir ikke billigere i det hele tatt.

[hekomo]

Jeg har valgt å ha bil og synes ikke de uten bil i sameiet skal være med å spleise på min parkeringsplass. Viser hvor galt av sted man har kommet når denne typen holdninger brer om seg.

I stedet for denne selvforherligelsen din, hva med å svare på det som faktisk er poenget i det jeg skriver? Poenget er at det er mange ting man må betale for i et sameie eller borettslag, og det er selv om man personlig ikke bruker det eller har bruk for det (eller ønsker det).

 

Du klipper selvsagt bort hele poenget for å komme med billig selvforherligelse, men reelle motargumenter er det verre med.

[hekomo]

Så du mener at de som ikke har bil skal betale for at sameiet finansierer dine private parkeringsplasser til 500k per stykk?

Hvilke parkeringsplasser, og hvordan skal de finansiere dem?

[Vertical^]

Syns denne er litt interessant. Bor i et sameie hvor jeg har min egen bil på privat parkering i garasje. Har sett i tidligere årsmøter at diskusjonen har vært oppe. Det er svært få elbiler i garasjen, men jeg regner med at det vil meget fort endre seg om ladere kommer på plass. Er sikkert mange som ikke ønsker å ta steget nettopp fordi de ikke kan lade hjemme.

 

Selv har jeg ingen interesse av elbil, men det spørs jo om jeg ikke også burde få montert opp en lader hvis det blir aktuelt og prisen ikke er hinsides. Vil vel kanskje øke både prisen men også interessen på min egen leilighet hvis jeg skal selge i fremtiden? 

[Simen1]

Det er helt sikkert, at det er billigere å sette opp et par hurtigladepunkter enn hundrevis av lastbalanserende ladere til enhver parkeringsplass hvis bare 1/100 har elbil. Ikke tar det noe mer effekt heller. Dette vil være et regnestykke som endrer seg når andelen med elbiler blir høyere, og på sikt er sikkert det du tror helt riktig. Men det er en stor sjanse for at vi slutter å ha biler før vi er der. Bilene svirrer rundt av seg selv og tar med passasjerer ved behov, og lader på sentrale plasser ved behov. Frk. Hansen er desverre blitt alvorlig syk og fratatt førerkortet uansett, men hun setter pris på den nye ordningen.

Dette har du fortsatt ikke tenkt gjennom. En hurtiglader på 50 kW trekker 50 kW effekt + tap i laderen = ca 60 kW. En AC ladeboks kan typisk levere inntil 22 kW for et fåtall typer biler. Det er 22 kW før tap i laderen. Påstår du at 22 kW = 60 kW?

 

Samme regnestykke har vi om det er et felles anlegg til 30 elbiler. Dette krever som jeg viste lengre opp her, 3-fase 400V 63A = 43 kW. Har man 30 biler må man antagelig opp med minst 4 stk hurtigladere, totalt 240 kW. Påstår du at 43 kW = 240 kW?

 

Det er fullstendig idiotisk å satse på hurtiglading hjemme, også i borettslag!

 

Det er like gyldig nå som når bilene blir selvkjørende. Behovet for selvkjørende biler er lavere om natta en om dagen. De må altså parkere ett eller annet sted om natta. Eksisterende parkeringsplasser kan tilby nettopp det + lading med et billig AC lastbalansert anlegg.

 

PS. AC/DC-boksen, det som egentlig er laderen, er en dyr komponent. Det sitter normalt en AC/DC på 3,6-22 kW i bilen. Vanlige ladebokser i borettslag er egentlig ikke en lader, det er bare et AC-uttak med noe styreelektronikk og vern. Hurtigladere har en dyr og kraftig AC/DC-boks innebygget. Bilen får DC gjennom kabelen i stedet for AC som i borettslag. DC gir f.eks 50 kW ladeeffekt, men trekker en del mer fra nettet pga tap internt i laderen.

[Simen1]

Dette er feil bruk av gjennomsnitt. Dimensjonerende rekkevidde er ikke gjennomsnittlig kjørelengde men maksimal kjørelengde. I.e. hva er den lengste reisen du ønsker å foreta (uten lading).

 

Hadde gjennomsnittet vært dimensjonerende hadde de fleste ikke hatt behov for mer enn 20-30km rekkevidde, noe man åpenbart ser blir feil.

Nei det er ikke feil bruk av gjennomsnitt. Når man har et statistisk utvalg på 30 personer i et felles ladeanlegg så blir variansen ganske liten. Skal man dimensjonere lader til én elbil ved eneboligen så dimmensjonerer man etter maksimalbehovet, eller bare runder opp til nærmeste prakiske grense og tilpasser ladetiden sin deretter.

 

Jeg har valgt å ha bil og synes ikke de uten bil i sameiet skal være med å spleise på min parkeringsplass. Viser hvor galt av sted man har kommet når denne typen holdninger brer om seg.

Det gjør de ikke heller. Private oppstillingsplasser er noe man kjøper med leiligheta. Vil man ikke ha det så kjøper man enten en leilighet uten eller selger plassen til noen andre i borettslaget. Et felles ladeanlegg er noe annet. Omtrent som lys i fellesarealer.