Sexløst forhold?

[AnonymDiskusjon]

 

1) Lite er jo greit og sikkert normalt. Vi var gjennom den perioden også. Men nå er vi vel i praksis rundt null.

 

2) Jeg gjør ikke noe spesielt, men er i mitt livs form, aktiv, ambisiøs, dusjer 1-2 ganger per dag, god hygiene, velstelt, osv.

 

Tenker du at det er noe spesielt man bør gjøre for at partneren skulle ønske sex?

 

For min del er sex relativt ukomplisert, men det er også et ønske om intimitet og å komme nærmere partneren sin. Uttrykke følelser. Kjærlighet. Som Invader Zim snakket om. Sex er ikke bare sex i et forhold.

 

For meg føler jeg det blir litt unaturlig om jeg skal begynne å gjøre en hel rekke ting bare for å ha et normalt sexliv. Selvsagt er det sikkert ting man kan gjøre for at ting skal bli mer spennende. Men jeg mener det kommer i tillegg og ikke burde være nødvendig i utgangspunktet.

 

Men jeg er naturligvis veldig åpen for forslag rundt dette

 

Mest interessant er det jo med innspill fra andre som har vært i en lignende situasjon og på en eller annen måte løst det.

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Sex er åpenbart ikke så ukomplisert som du tror ettersom, vel, du ikke har sex.

 

Kanskje du må revurdere fremgangsmåten din. Eksen min pleide å legge hånda på låret mitt og si «pule?» med et glis, og ble veldig overrasket over at det ikke gjorde meg våt instantly. Dette skulle liksom forføre meg. Jeg slo opp for tre år siden og han har vært singel siden.

 

Anonymous poster hash: 59f70...935

[Corp Por]

 

Interessant. Mistenker nok at det ikke hadde falt i god jord her.

 

Men det er klart at det gir jo lite mening å forplikte seg til et monogamt forhold hvis det involverer å ikke ha sex. Det blir jo som et fengsel. Så noe må jo gjøres. 

 

Noe av grunnen til at jeg har synes det har vært greit er fordi jeg selv har jobbet mye det siste året og dermed hatt mindre overskudd/tid/lyst. Men kjenner at det endrer seg nå.

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

 

 

Jeg anser meg selv som ganske heldig.

Jeg fant ei jente som er veldig rasjonell. I min erfaring har kvinner somregel hatt et tankemønster som gjør slike samtaler veldig vanskelige å gjennomføre. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg falt for henne. Vi kan ha en samtale hvor hun er uenig med meg, men hvis vi snakker om det så kan hun endre mening om hun synes jeg kommer med argumenter som gir mening.

Ganske unikt for en kvinne

 

Vi har jo også snakket om dette som en løsning. Hun skjønner at det kan være en løsning som fungerer men hun innrømmer at hun blir redd for at det skulle vært springbrettet som førte til at vi går fra hverandre da hun er redd for at jeg da skal bli "forelsket" i en sexpartner fordi sexpartneren gjør det "bedre".  Så for oss er det ikke enda aktuelt, men det er iallefall viktig at man kan snakke om det.

 

For min del ser jeg det ikke på samme måten.

Jeg har et klart skille på sex og kjærlighet. Jeg har, som mange andre, hatt flere FWB forhold hvor vi bare nyter hverandre seksuelt uten noen form for romantisk interesse som sådan. Jeg har ingen problemer med å ha sex bare for sexen sin skyld.

Klart sex er aller best med den du er glad i. Jeg ville valgt sex med min kjæreste foran sex med ei annen hver gang, men når behovet eller ønsket ikke er der så er det lite man får gjort. Da er det veldig trist å være "fanget" i et forhold som ellers er veldig bra.

 

Jeg har alltid hatt bra seksuell selvtillit så jeg har ingen problemer med trekanter med begge kjønn, utlån eller partnerbytte.

Jeg vet uansett at jeg kan gi min kjæreste en bedre opplevelse enn noen annen mann fordi jeg kjenner henne intimt. Jeg vet hvor alle knappene hennes er og alt hun liker. Da er det ikke så mye for meg å frykte. For meg er det derfor rart å ikke klare å tillate partneren å fylle sine behov hos andre - men jeg skjønner jo at for mange så er det slik. Man har bygget sex opp til en magisk disney-ting som utelukkende kan skje mellom to som har lovet hverandre XYZ foran en religiøs viktigper. Sånn er det ikke.

 

Det egoistiske er jo ikke å ønske sex - det egoistiske er jo å nekte den andre personen å ha sex fordi man selv ikke vil.

man mister jo personen før eller siden stort sett uansett dersom man stenger krana og forventer at partneren bare skal gå å tørste resten av livet. Det tar bare lenger tid før man endelig bestemmer seg for enten å avslutte forholdet eller basere seg på utroskap.

 

men ja. 

Det er jo egentlig ganske meningsløst å forplikte seg til et monogamt forhold når man VET at vi ikke er monogame av natur.

Kjønnene er jo ikke like og vi forandrer oss alle etter som tiden går og situasjoner endrer seg. Som sagt; Hvis en ikke har barn så ser jeg ikke helt poenget med å "jobbe" med en slik sak dersom man anser det som dødfødt å ta opp i det hele tatt. Det er plenty med damer som gjerne vil ta hennes plass og da blir hun nødt til å dra fram dåsa igjen og lokke en ny mann inn i samme felle uansett =)

[AnonymDiskusjon]

Sex er åpenbart ikke så ukomplisert som du tror ettersom, vel, du ikke har sex.

 

Kanskje du må revurdere fremgangsmåten din. Eksen min pleide å legge hånda på låret mitt og si «pule?» med et glis, og ble veldig overrasket over at det ikke gjorde meg våt instantly. Dette skulle liksom forføre meg. Jeg slo opp for tre år siden og han har vært singel siden.

 

Anonymous poster hash: 59f70...935

Vel, det har vært ukomplisert hittil i mitt liv og de nesten 2 første årene av dette

 

Hva slags fremgangsmåte foreslår du? Er det noe spesielt jeg bør gjøre?

 

Fremgangsmåten til eksen din ligner ikke på noe jeg tidligere har gjort.

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

[AnonymDiskusjon]

Interessante tanker, Invader Zim!

 

Jeg anser meg selv som ganske heldig.

Jeg fant ei jente som er veldig rasjonell. I min erfaring har kvinner somregel hatt et tankemønster som gjør slike samtaler veldig vanskelige å gjennomføre. Dette er en av hovedgrunnene til at jeg falt for henne. Vi kan ha en samtale hvor hun er uenig med meg, men hvis vi snakker om det så kan hun endre mening om hun synes jeg kommer med argumenter som gir mening.

Ganske unikt for en kvinne

 

Vi har jo også snakket om dette som en løsning. Hun skjønner at det kan være en løsning som fungerer men hun innrømmer at hun blir redd for at det skulle vært springbrettet som førte til at vi går fra hverandre da hun er redd for at jeg da skal bli "forelsket" i en sexpartner fordi sexpartneren gjør det "bedre".  Så for oss er det ikke enda aktuelt, men det er iallefall viktig at man kan snakke om det.

 

For min del ser jeg det ikke på samme måten.

Jeg har et klart skille på sex og kjærlighet. Jeg har, som mange andre, hatt flere FWB forhold hvor vi bare nyter hverandre seksuelt uten noen form for romantisk interesse som sådan. Jeg har ingen problemer med å ha sex bare for sexen sin skyld.

Klart sex er aller best med den du er glad i. Jeg ville valgt sex med min kjæreste foran sex med ei annen hver gang, men når behovet eller ønsket ikke er der så er det lite man får gjort. Da er det veldig trist å være "fanget" i et forhold som ellers er veldig bra.

 

Jeg har alltid hatt bra seksuell selvtillit så jeg har ingen problemer med trekanter med begge kjønn, utlån eller partnerbytte.

Jeg vet uansett at jeg kan gi min kjæreste en bedre opplevelse enn noen annen mann fordi jeg kjenner henne intimt. Jeg vet hvor alle knappene hennes er og alt hun liker. Da er det ikke så mye for meg å frykte. For meg er det derfor rart å ikke klare å tillate partneren å fylle sine behov hos andre - men jeg skjønner jo at for mange så er det slik. Man har bygget sex opp til en magisk disney-ting som utelukkende kan skje mellom to som har lovet hverandre XYZ foran en religiøs viktigper. Sånn er det ikke.

 

Det egoistiske er jo ikke å ønske sex - det egoistiske er jo å nekte den andre personen å ha sex fordi man selv ikke vil.

man mister jo personen før eller siden stort sett uansett dersom man stenger krana og forventer at partneren bare skal gå å tørste resten av livet. Det tar bare lenger tid før man endelig bestemmer seg for enten å avslutte forholdet eller basere seg på utroskap.

 

men ja. 

Det er jo egentlig ganske meningsløst å forplikte seg til et monogamt forhold når man VET at vi ikke er monogame av natur.

Kjønnene er jo ikke like og vi forandrer oss alle etter som tiden går og situasjoner endrer seg. Som sagt; Hvis en ikke har barn så ser jeg ikke helt poenget med å "jobbe" med en slik sak dersom man anser det som dødfødt å ta opp i det hele tatt. Det er plenty med damer som gjerne vil ta hennes plass og da blir hun nødt til å dra fram dåsa igjen og lokke en ny mann inn i samme felle uansett =)

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

[AnonymDiskusjon]

Etter utallige egne erfaringer med både venner og meg selv her.. 

 

Så syntes hun nok forholdet står stille og det er kjedelig. Dere gjør nok ikke mye på fritiden sammen? Hun vil kanskje ha barn også?

 

Fruen sine venninner er på den andre siden av de opplever. ( stor gjeng, så mange forskjellige personligheter og situasjoner )

 

De fleste har vært sammen i rundt 2 år +

Jeg og dama har vært ilag 6/7 år og har et aktivt sexliv med småbarn og hele den duren. Så vi har blitt det "naturlige" psykolog-paret vennene våre går til med slike problemer du opplyser om.

 

Og da er det som jeg nevner over.. At det går litt trått.. Mannen min vil ofte vente litt med barn, karriere osv er viktig å få på plass etc etc.

Det skjer lite på fritiden grunnet ingen like interesser e.l

 og listen fortsetter.

 

De fleste har for seg at de prater om problemene sine bare fordi de adresserer de og har en kort samtale med partneren slik at de er "informert"  Men det hjelper lite hvis man fortsetter i samme bane og ikke gjør noe for å endre det som trengs å endre.

 

Jeg og min partner feks: Jeg har mange hobby interesser, dama har ingen. Vi liker ikke samme filmer, serier osv osv. Hu tilbringer kvelden foran blogger og youtube influencere, mens jeg gamer eller driver med mine hobbyer ( som byttes ut hver andre måned :S )

Fortsatt så setter vi av begge tid til å ta hensyn til den andre parten sine behov.. Om det er å se på en film motparten liker og bare kose seg med det, eller at det er å gjøre en aktivitet eller bare noe den andre vil uten at du selv vil.  ( shopping-reise-bake etc etc )

 

Det handler bare om finne en gjensidig balanse. Blir det til at ene parten tar mer enn man gir så havner man fort på kjøret!

 

 

Lykke til   Anbefaler å kanskje prate litt om fremtiden og hva planene deres er,, evt hvor ser dere selv om 5 år osv osv. Det kan hjelpe mye

 

Hva er planen om kanskje 20 år også

 

Jeg vet hva jeg vil når jeg blir pensjonist feks.. Der er dama helt med meg. ( enn så lenge )

 

Anonymous poster hash: 6040a...a14