Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Sexløst forhold?


Anbefalte innlegg

Jeg er i et forhold som har utviklet seg fra det vanlige ha-sex-som-kaniner i starten og til langt på natt selv om man skal på jobb til å være så godt som ikke-eksisterende. Kan telle på 1 hånd de siste 12 månedene.

 

Noen andre som har opplevd? Er det vanlig? Noen råd eller løsninger?

 

Det gikk vel fra å bli mer sjeldent enn i starten til å bare bli sjeldnere og sjeldnere til det plutselig hadde gått måneder. 



Anonymous poster hash: 0f753...bc3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er i akkurat samme situasjon. Ble mindre og mindre etterhvert da jeg fikk som argument at det aldri passa pga. en eller annen grunn som at det var for seint eller for sliten. Eller etterhvert at det ikke frista siden det må ha vært en foranledning (som typ i date night eller noe annet romantisk e.l. som gir et påskudd). Til nå hvor det ikke har blitt noe action på 4 mnd omtrent

 

Gått fra at det skjedde automatisk omtrent flere ganger om dagen, til at jeg spurte rett ut (hun spurte aldri og hadde alltid en unnskyldning som nevnt) til at jeg bare har gitt opp og nå er det flere mnd siden sist.

 

Kjenner ikke din situasjon, men for vår del er det en god kombinasjon av barn (som tross alt drar mye energi og tid ut av oss), økende dårlig form og blitt tjukk, (som i seg selv kan være grunn nok) og at man generelt etter mange år ikke er like gira på hverandre og vi er blitt mer venner som bor sammen egentlig.

 

Har dessverre ingen konkret løsning da jeg sitter midt i det selv akkurat nå, jeg for min del har lyst til å prøve å løse det, og jeg tror mye sitter i økende vekt/dårlig selvbilde på oss begge, og at en endring i livsstil og påfølgende vektnedgang vil hjelpe på. Men tror nok for vår del at gnisten rett og slett er borte og at nok er nok etterhvert. Holder nok mye samme pga. ungene og det blir jo feil for alle det også (uten at vi har noe veldig mye krangling elns, så ungene merker det nok ikke negativt på den måten, heller fraværende kjemi osv.) Men samtidig lyst til å gi det et siste forsøk for alles del.

 

Sorry, kanskje ikke veldig nye relevant eller behjelpelig i denne posten, men kjente meg veldig igjen i det du skrev.

 

Anonymous poster hash: ce05e...17f

Lenke til kommentar

Dere passer kanskje ikke sammen og det er på tide å finne noen andre?

 

Du skriver lite om omstendighetene. Hvor lenge har dere vært sammen? Har dere barn? Skjønner partneren problemet?

Snakker dere om det?

Kommuniserer dere godt generelt?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har ikke barn. Begge er i midten av tyveårene og rimelig aktive og slanke. Har vært sammen i 2 1/2 år.

Føler vi snakker bra sammen og vi er veldig glad i hverandre. Koser, klemmer, kysser og kjærtegner hverandre. Krangler forholdsvis lite (men har vært noen perioder med litt mer krangling). Men det seksuelle uteblir nå om dagen...

 

Jeg har tatt det opp ved flere anledninger.

 

Partneren min virker nesten helt uinteressert i sex. I starten kan jeg huske at det kunne være motsatt. jeg kunne være sliten eller ikke ha lyst, men merket at partneren ble skuffet og hadde lyst. 

 

Den siste tiden har det vært motsatt. Jeg føler jeg har forsøkt å ta initiativ, men har som regel blitt møtt med unnskyldninger. Det fører til en ond spiral hvor i hvert fall jeg ikke føler for å ta mer initiativ - særlig når jeg føler at den andre ikke vil. Det gir meg nemlig lite glede å ha sex med noen som ikke virkelig vil, uansett om det er frivillig.

 

 



Anonymous poster hash: 0f753...bc3
Lenke til kommentar

Ro ned litt. Prøv å vær fornøyd med at dere har et stabilt og fast forhold. Sex er ikke alt, mener jeg ikke skal tvinges, det skal være naturlig for begge to.

 

Hvis du klarer å være fornøyd med ting som det er -nå-, så letter det litt på presset for begge to, og dét kan åpne opp for lettere kommunikasjon og situasjoner som innbyder til sterkere romantikk igjen.

 

Alle forhold går i bølgedaler. Det er et tegn på at det er liv der.

 

Men, hvis du er åpen og ærlig om det til partneren, og du ikke får -noen- rasjonelle svar på hvorfor, da mener også jeg at det er belastende og slitsomt. Det er jo den ene tingen (ofte blant andre, da) man er tillitsfull og betroende om til én partner, og da er det veldig rimelig å forvente å få svar på hvorfor lysten er borte. Det kan bare være at lysten ikke er så sterk som før, og dét er jo naturlig. Men hvis du etter lang tid ikke får klare svar, uten å ha presset, og det plager deg veldig, at du ikke får uttrykket din kjærlighet til partneren, så kan det være verdt å snakke med psykolog/sexolog. Enten for deg selv eller som par.

 

Men husk at det er et langt liv. Ting går opp og ned. Synd å kaste et så solid og sterkt forhold på havet bare pga litt labert sexliv i en periode. Livet har mer å by på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har nesten motsatt innstilling.

Dette er, som du selv nevner, et veldig ømfintlig tema hvor man raskt kan havne i tankene om at en evt bedring kun er pliktsex - men da er det også litt viktig å innse at sex er viktig i et forhold. Du skal ikke nødvendigvis godta at du ikke får det du vil ha. Sex er ikke bare sex i et forhold; det er en måte å kommunisere på. Mange av oss føler oss elsket og kommuniserer vår egen kjærlighet med å føle oss ettertraktet og vise fysisk attraksjon.
Dette er forskjellen på one night stands og ordentlige forhold.

Det er viktig at dere innser at dette er noe dere kan ha behov for på samme måte som at dere må dele på pliktene, godsnakket og spandering. Man vil føle at man betyr noe for den andre. Det vil på en måte si at sex ikke skal forhelliges mer enn noen andre måter å vise kjærlighet. Hun må forstå at å møte deg i døra når du kommer hjem fra jobb og rive buksene av deg kanskje oppleves akkurat likt for deg som det hun opplever når hun kommer hjem til at du har tatt huset og satt i stand romantisk middag med levende lys - og vi må også forstå at det er mye det samme.
Når en ser på det på den måten så skal det veldig innsats til for å blidgjøre oss.

Jeg vil anbefale, som jeg har gjort mange ganger på dette forumet, at dere leser boken "kjærlighetens fem språk" og innser sammen at dette er et like gyldig savn som ethvert annet.

Nå er vårt forhold også i en dal og jeg kjenner mye på det samme, men vi prøver å jobbe med hverandre og være obs på hverandres språk. For vår del kommer det nok av at vi har småbarn og baby som er fysisk og psykisk utmattende og vi reagerer på hvert vårt vis. Jeg for min del har ikke mistet sexlysten mens min samboer har vist veldig lite initiativ helt siden førstemann kom. Vi snakker om det og jeg krysser fingrene for at dette vil ta seg opp igjen når barna krever mindre av oss og vi får mer tid for oss selv - men som oss må dere ikke ignorere problemet; ikke la det bli en vane og bare "bli sånn".

Det sagt - for meg, personlig, så hadde jeg ikke tatt denne "jobben" om vi ikke hadde barn. I et forhold uten barn ville jeg tatt det som et tydelig signal om at man trenger å gå videre.

Endret av Invader Zim
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kanskje hun hadde gått med på å la deg ha ei på si? Du vil bli overrasket over hvor mange som kunne sagt ja til det. Dette kommer selvsagt ann på hvordan person du er også.

 

Uansett: Du må rett og slett bare veie opp hvor mye forholdet er verdt. Er du klar for et liv uten sex? Er hun en så bra person ellers at det er verdt det?

 

Er svaret nei så gjør du dere begge en tjeneste med å avslutte forholdet så fort som mulig. Dere har ingen barn, og er i fremdeles i tjueårene. Dette er faktisk ikke så vanskelig.

Lenke til kommentar

Vi har ikke barn. Begge er i midten av tyveårene og rimelig aktive og slanke. Har vært sammen i 2 1/2 år.

Føler vi snakker bra sammen og vi er veldig glad i hverandre. Koser, klemmer, kysser og kjærtegner hverandre. Krangler forholdsvis lite (men har vært noen perioder med litt mer krangling). Men det seksuelle uteblir nå om dagen...

Du er gutt og hun er jente?

 

Du må skape litt spenning, for det gir tenning. I verste fall kan du gjøre henne sjalu/kjenne på at hun kan miste deg. Men det kan være risiko, og det er ikke pent å spille et slikt spill.

Lenke til kommentar

Ville nå først ha snakket om det med hun, og si at det plager deg.

Hos oss er det motsatt.

 

Jeg var den som var hypp hele tiden i begynnelsen nå er det hun som er det.

Jeg er bare blitt gammel og lat, sex er ikke så viktig for meg.

 

I alle forhold er i begynnelsen hormoner og med tiden opphører "rusen" og man er i hverdagen.

Hva den består av er det so som må bli enige om.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hun må forstå at å møte deg i døra når du kommer hjem fra jobb og rive buksene av deg ...

 

Jeg vil anbefale, som jeg har gjort mange ganger på dette forumet, at dere leser boken "kjærlighetens fem språk" og innser sammen at dette er et like gyldig savn som ethvert annet.

 

Gode innspill! :) 

 

Det i uthevet skrift har jeg aldri opplevd. Selv om jeg mener at mannen er naturlig dominant og den som helst skal ta initiativ (og selv er komfortabel med den rollen) så synes jeg det bør gå litt begge veier. Opplevde riktignok mye mer velvilje og gjensidig interesse/lyst i starten. 

 

Tar i mot boktipset :) 

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Lenke til kommentar

Kanskje hun hadde gått med på å la deg ha ei på si? Du vil bli overrasket over hvor mange som kunne sagt ja til det. Dette kommer selvsagt ann på hvordan person du er også.

 

Jeg hadde blitt veldig overrasket, ja. Har du erfaring med dette selv? :)

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Lenke til kommentar

Du er gutt og hun er jente?

 

Du må skape litt spenning, for det gir tenning. I verste fall kan du gjøre henne sjalu/kjenne på at hun kan miste deg. Men det kan være risiko, og det er ikke pent å spille et slikt spill.

 

Stemmer. 

 

Jo, jeg hører hva du sier og er ikke uenig. Samtidig er det litt stress om man faktisk må gå inn og jobbe for å gjøre noe som normalt går på auto-pilot. 

 

Ville nå først ha snakket om det med hun, og si at det plager deg.

Hos oss er det motsatt.

 

Jeg var den som var hypp hele tiden i begynnelsen nå er det hun som er det.

Jeg er bare blitt gammel og lat, sex er ikke så viktig for meg.

 

I alle forhold er i begynnelsen hormoner og med tiden opphører "rusen" og man er i hverdagen.

Hva den består av er det so som må bli enige om.

Vi har snakket om det og på en måte blitt enige om at vi skal komme oss i gang igjen, men ingenting har skjedd enda. Selv har jeg mistet litt interessen for å ta initiativ på grunn av at det ble mye avvist sist jeg forsøkte og at jeg ikke ønsker at noen skal ha pliktsex med meg.

 

Kjipt å høre for deres del da, men virker ikke som det er noen plage for deg? 

 

Dessverre er det vel ganske vanlig at sexlivet dabber av, men det virker som det finnes noen som holder koken år etter år. 

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Lenke til kommentar

Jeg hadde blitt veldig overrasket, ja. Har du erfaring med dette selv? :)

Ikke personlig. Det har aldri vært av interesse for meg.

 

Men det er flere bekjente av meg som får lov av kona å pule rundt (om det er gjensidig vet jeg ikke). Eller som tar med damer hjem fra byen hvor kona venter for en trekant, slike ting.

Lenke til kommentar

jeg kjenner også til eksempler hvor han for lov til det samme.

For min egen del hadde jeg også akseptert det dersom det var andre veien.

Personlig skjønner ikke jeg hvorfor en person skal være nødt til å ufrivillig avstå fra sex bare fordi den andre selv ikke har noe behov.

Hvis man ikke vil ha sex uansett så ser jeg ikke problemet med at typen eller dama bruker noen andre for å utfylle behovet en selv ikke ønsker å fylle hos sin partner.

Lenke til kommentar

Ikke personlig. Det har aldri vært av interesse for meg.

 

Men det er flere bekjente av meg som får lov av kona å pule rundt (om det er gjensidig vet jeg ikke). Eller som tar med damer hjem fra byen hvor kona venter for en trekant, slike ting.

 

 

jeg kjenner også til eksempler hvor han for lov til det samme.

For min egen del hadde jeg også akseptert det dersom det var andre veien.

Personlig skjønner ikke jeg hvorfor en person skal være nødt til å ufrivillig avstå fra sex bare fordi den andre selv ikke har noe behov.

Hvis man ikke vil ha sex uansett så ser jeg ikke problemet med at typen eller dama bruker noen andre for å utfylle behovet en selv ikke ønsker å fylle hos sin partner.

 

Interessant. Mistenker nok at det ikke hadde falt i god jord her.

 

Men det er klart at det gir jo lite mening å forplikte seg til et monogamt forhold hvis det involverer å ikke ha sex. Det blir jo som et fengsel. Så noe må jo gjøres. 

 

Noe av grunnen til at jeg har synes det har vært greit er fordi jeg selv har jobbet mye det siste året og dermed hatt mindre overskudd/tid/lyst. Men kjenner at det endrer seg nå.

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Lenke til kommentar

1) Dette er helt vanlig og nesten alle forhold opplever pedioder med lite sex

2) Hva gjør du for at hun skal ha lyst til å sex med deg?

 

Anonymous poster hash: 59f70...935

 

1) Lite er jo greit og sikkert normalt. Vi var gjennom den perioden også. Men nå er vi vel i praksis rundt null.

 

2) Jeg gjør ikke noe spesielt, men er i mitt livs form, aktiv, ambisiøs, dusjer 1-2 ganger per dag, god hygiene, velstelt, osv. 

 

Tenker du at det er noe spesielt man bør gjøre for at partneren skulle ønske sex? 

 

For min del er sex relativt ukomplisert, men det er også et ønske om intimitet og å komme nærmere partneren sin. Uttrykke følelser. Kjærlighet. Som Invader Zim snakket om. Sex er ikke bare sex i et forhold.

 

For meg føler jeg det blir litt unaturlig om jeg skal begynne å gjøre en hel rekke ting bare for å ha et normalt sexliv. Selvsagt er det sikkert ting man kan gjøre for at ting skal bli mer spennende. Men jeg mener det kommer i tillegg og ikke burde være nødvendig i utgangspunktet. 

 

Men jeg er naturligvis veldig åpen for forslag rundt dette :) 

 

Mest interessant er det jo med innspill fra andre som har vært i en lignende situasjon og på en eller annen måte løst det.

 

Anonymous poster hash: 0f753...bc3

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...