Blir etter planen gjeldfri om 2,5 år, tenker på det å jobbe mindre

[AnonymDiskusjon]

Jeg har kommet i en litt unik situasjon nå, ettersom jeg mottok en betydelig sum penger av mine foreldre på et par 100 000 (salg av næring), i tillegg til at jeg har vært flink til å betale ned på mitt boliglån. BSUen min er nå så og si makset (nær 300 000), og jeg har nå økt mine månedlige avdrag til banken atter en gang.

 

I følge mine estimater blir jeg kvitt mitt boliglån rett etter at jeg bikker 35 år, noe som er relativt tidlig i denne sammenhengen.

 

Jeg er ingen materialist; jeg bryr meg lite om flotte, dyre biler, dyre vaner, dyre reiser osv. Den dagen jeg blir gjeldsfri (i følge mine estimater), vil jeg med min 100% stilling ha sikkert over 15 000 kr igjen på konto etter en vanlig måned (regner med at skatten går opp litt når jeg blir gjeldfri).

 

Jeg tenker da på om det har noen hensikt å selge 8 timer av mitt liv hele 5 dager i uken lengre til en arbeidsgiver, og heller om mulig gå litt ned i stilling?

 

Jeg finner få artikler på nettet så tar for seg denne litt unike problemstillingen; det å bli tidlig gjeldri og dermed ønske om å jobbe mindre.

Jeg har inntrykk av at "normalen" er å eventuelt gå opp i boligstandard, skaffe seg nyere bil og/eller lage til dyrere vaner hvis økonomien tillater det.

 

Jeg trives godt i jobben min, men jeg kunne godt tenke meg å være mer hjemme hvis økonomien tillater det. Dette kommer selvsagt på hva min arbeidsgiver sier når den tid kommer, men dette er en tanke jeg har hatt i det siste.

 

Jeg er klar over at dette kan gå en del ut over min fremtidige pensjon, men grovt estimert vil mine utgifter per måned etter lån er nedbetalt med matbudsjett inkludert bikke ca 8000 kr. Da har jeg ikke lagt til eventuelle verkstedregninger på bil eller kommunale avgifter og renovasjonsavgiftene (som kommer et par ganger årlig).

 

Noen tanker om slike situasjoner? Noen andre som også har tenkt tanken på å jobbe mindre dagen man blir gjeldfri? Som sagt sliter jeg med å finne lesestoff på nettet om folk i tilsvarende situasjoner.

 

Anonymous poster hash: 8784c...69e

[Maxopp]

Det er avhengig av dine ønsker hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg solgt alt kjøpt en seilbåt og reist på jordomseiling.

 

Når du ligger å spreller på dødsleiet hva vill du angre på at du ikke gjorde, jordomseiling (eller noe du drømmer om) eller kjøpe en rusthaug (bil) som var bra for 40 år siden.

[AnonymDiskusjon]

Det er akkurat den tanken jeg også har angående dødsleiet; hvem er det som sier til seg selv da "hmm, jeg skulle ønske at jeg jobbet mer og hadde mindre fritid/tid til familie/tid til venner som yrkesaktiv"?

 

Jeg skal inrømme at det frister å bytte ut bil med buss for en periode hvis den skaper seg stort fra neste år av (øker veldig på avdragene mine neste år, og buss har blitt kriminelt billig hvor jeg bor nå).

Anonymous poster hash: 8784c...69e

[AnonymDiskusjon]

Har du barn eller lyst på i fremtiden? Sett opp sparekonto til dem.

 

Anonymous poster hash: 1484e...357

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ingen barn, men ser ikke vekk fra at jeg ender opp med barn på sikt. Sparekonto med høy rente har jeg allerede fikset, for uansett om jeg går ned i stilling på sikt eller ikke, kommer jeg sansynligvis til å ende opp med mer penger enn det har hensikt å ha liggende på en vanlig brukskonto.

Anonymous poster hash: 8784c...69e

[AnonymDiskusjon]

Hvis hypotetisk muligheten kommer hvor jeg kan velge å gå ned i stilling, tenker jeg å maks gå ned til 80%. Stort mer enn dette vil muligens gå for mye utover en eventuell fremtidig pensjon.

Anonymous poster hash: 8784c...69e

[AnonymDiskusjon]

Hvem faen bryr seg om hva man tenker når man er rett ved å dø? Jeesus fuck for en trist måte å tenke på.

 

 

Har du tenkt tanken på å pensjonere deg tidlig ? er du gjeldfri som 35, så skal det nok ikke mange årene med jobb før du har jobbet en betydelig sum du kan legge i fond og leve av avkastningen. Deretter leve etter beste evne slik du selv ønsker?

 

Mine foreldre pensjonerte seg som 45 åringer og de har ikke angret siden. Nå legger de bak seg ca 40 helgeturer i året med bobilen og får sett verden..Akkurat som de selv ønsker og har jobbet for.

 

De er idag 58 og 62.

 

 

 

Anonymous poster hash: 08d77...75f

[The Avatar]

Planen din er godt gjennomførbar. Største ulempen med å jobbe mindre er at sparer deg opp mindre i pensjon samt at du får mindre i dagpengar dersom du blir arbeidsledig, men med lavt forbruk og god formue/sparing så skal ikkje det føre til særleg praktiske utfordringar.

 

Spørsmåla som du må stille deg er:

-Når i livet vil du ha mest pengar til rådigheit?

-Og vil du prioritere å ha mykje fritid i kvardagen, utan særleg til økonomi til reiser/opplevelser. Eller vil du ha lite fritid i kvardagen, men oppsparte midlar til reise og opplevelsar?

 

Det er ikkje noke rett eller gale svar her.

Når det gjeld det fyrste spørsmålet så er det grovt sett tre alternativ:

-Starte å jobbe utan utdanning for å få fort inntekt, når fort lønnstaket men får fullt opparbeida pensjon og kan gå alderdommen trygt i møte.

-Ta utdanning før ein jobbar, må leve som fattig student og har lån til du bikkar 40 år, men får til gjengjeld då veldig god økonomi, og har pensjonoppsparing nok til å gå alderdommen trygt i møte.

-Eller ditt alternativ med å kun jobbe når du treng pengar, og ta deg fri når du har nok. Mange nytter sjangsen til å jobbe for å spare seg opp mest mulig på sparekontoen, men det er ikkje nødvendig så lenge du har økonomi til å bruke tida slik som du vil.

 

Det andre spørsmålet er eit reint verdispørsmål der det er eit spørsmål om kva du draumer om å oppleve. Er draumen jordomseiling, eksotiske feriar og raske bilar, så må du ofre det meste av fritid i kvardagen for å tene nok pengar til å realisere draumane.

Men om du er fornøgd med å besøke vennar/famile, turar i skog og mark, og andre ting som ikkje kostar så mykje, så er eg heilt enig i at det er viktigare å skaffe seg fritid til å gjere dette no medan du er frisk nok til å bruke fritida.

Det hjelp lite å ofre alt no for å ha verdens beste pensjonistplanar, dersom du etter å ha levd eit sparsommeleg liv stryk med som 50 åring med kontoen full av ubrukte pengar.

[Mag ne]

Ts du bør gjøre akkurat som du vil og jobbe redusert. Samfunnet klarer dessverre å oppdra de fleste av oss til å bli nyttige idioter som bruker 110% av lønna på nødvendige og unødvendige ting og jobber fullt og gjerne overtid, og som gjeldsslaver.

[tigerdyr]

Jeg er ingen materialist; jeg bryr meg lite om flotte, dyre biler, dyre vaner, dyre reiser osv. Den dagen jeg blir gjeldsfri (i følge mine estimater), vil jeg med min 100% stilling ha sikkert over 15 000 kr igjen på konto etter en vanlig måned (regner med at skatten går opp litt når jeg blir gjeldfri).

 

[...]

 

Jeg finner få artikler på nettet så tar for seg denne litt unike problemstillingen; det å bli tidlig gjeldri og dermed ønske om å jobbe mindre.

Jeg har inntrykk av at "normalen" er å eventuelt gå opp i boligstandard, skaffe seg nyere bil og/eller lage til dyrere vaner hvis økonomien tillater det.

 

[..]

 

Noen tanker om slike situasjoner? Noen andre som også har tenkt tanken på å jobbe mindre dagen man blir gjeldfri? Som sagt sliter jeg med å finne lesestoff på nettet om folk i tilsvarende situasjoner.

 

Der er veldig mange, ikke mindst på youtube, som skriver/prater om disse emnene.  Søk f.eks. på FIRE, financial independence retire early.  

 

Personlig syns jeg 15.000 til overs om måneden er lite og det vil jo bli enda mindre om du går ned i stilling og husk at kostnadene temmelig sikkert vil gå opp med mer fritid da du får mer tid til å gjøre ting som sandsynligvis koster penger... 

 

Du har formentlig mange år igjen og det er ikke sikkert det er gøy å leve spartansk resten av livet.  På et eller annet tidspunkt vil kanskje boligen måtte rehabiliteres og bilen skiftes ut osv... og da er det veldig greit å faktisk ha pengene til det.  

 

Hvor mye som trengs for å kunne pensjonere seg tidlig i Norge og fortsat leve greit er det sikkert delte meninger om, men personlig vil jeg mene at man trenger rundt 9-10M i investerte midler for å kunne leve greit nok på forrentningen alene. 

[newman221]

Man får også vesentlig redusert pensjon ved å ikke jobbe full stilling, og/eller hvis man går av med pensjon tidlig. 

I tillegg er man ikke garantert at dagens ordning holdes tilsvarende i fremtiden. Politikerne har allerede tuklet godt med pensjonsordningen til private. LO sin er vel fortsatt relativt urørt pga. surmuling fra fagforeningene, men endringer og kutt kommer nok dit også en gang. 

[Taurean]

Gjør noe for andre. Start forretning med å hjelpe økonomisk vanskeligstilte, men solide, med veien til å eie sitt eget hjem.

[w1I3bmv7PRFfKNkpTOlmGVrzkvXvbA5lcIelI/X9]

Du gjør akkurat som du vil, jobbe 80%, 60%, alt ettersom hva du kan leve av. Kanskje starte å jobbe med noe du elsker til og med, med mindre det er situasjonen i dag.

 

Personlig hadde jeg nok fortsatt i 100% stilling og satt en del av pengene til side for å gi nevøer, nieser, barn til søskenbarn osv så de kan få en helt ok start på livet etter konfirmasjon evt 18-årsdagen.

[Gjest Slettet+6132]

Istedet for å gå inn i en permanent redusert stillingsbrøk kan man heller jobbe fulltid og ta permisjon som man feks. kan bruke på ekstra lange ferier/fri i perioder av året. Dette åpner for endel muligheter man ikke har om man følger vanlig ferieturnus.

Ofte blir det til at man ser sparekontoen vokser og er fornøyd med det. Man tenker gjerne at man kan kose seg litt ekstra i fremtiden.

Selv har jeg forsøkt flere alternativ og liker best dette med lengre permisjon om arbeidsgiver tillater. Om man vet at arbeidsgiver ikke er gira på dette kan man forsøke å legge tilrette ved å være litt i forkant å bytte arbeidsgiver.

Forøvrig er det ingen grunn til å vente med å starte eventyret selv om man har gjeld - den blir ikke borte av seg selv så det er fullt mulig å sette lånet på hold å legge ut på reise dersom man får innvilget permisjon.